46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene og sortene har et betydelig høyere avlings- og kvalitetspotensial enn det som oppnås i praksis i norsk korndyrking Kunnskap, rådgivning og lønnsomhet er nøkkelfaktorer med hensyn til optimalisering av dyrkinga Grunnlaget for en bedre utnyttelse av kornartenes potensial er forbedringer knyttet til vokseplassen, det vil si å sikre at jorda er i god hevd gjennom blant annet tilstrekkelig dreneringstilstand, gunstig jordstruktur og næringstilstand Sammen med en rekke naturgitte faktorer er disse forholdene bestemmende for det enkelte skiftets avlingspotensial Videre handler det om å gjøre de rette tiltak for god utnyttelse av det aktuelle avlingspotensialet i den enkelte vekstsesong Med det menes for eksempel bra etablering av plantene, samt gjødsling og plantevern mest mulig tilpasset behovet Det hjelper imidlertid ikke å ha produsert ei stor avling med høy kvalitet dersom den ikke berges på skikkelig måte Innhøstingsperiodene har på grunn av ugunstige værforhold vært krevende de siste årene, og mange korndyrkere har store areal som skal høstes Tilgjengelig tid for høsting har vært meget begrenset og en god del åkre har blitt stående for lenge ute i dårlig vær med redusert avling og kvalitet som resultat Mange spør seg om hvor robust en moden kornåker er dersom høstinga blir utsatt og hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Dersom en har flere modne åkre, hvilken åker bør i så fall høstes først? For å få mer kunnskap om slike spørsmål har det i 211 og 212 blitt gjennomført høstetidsforsøk i bygg ved Bioforsk Øst Apelsvoll Undersøkelsen inngår i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» Oppdragsgivere er Yara Norge, Norgesfôr/ Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp Resultater Høsten 211 I 211 ble forsøket utført i den tidlige byggsorten Tiril (6-rad) på et skifte som var behandlet med soppbekjempingsmiddel og vekstregulering Slike planteverntiltak har i andre forsøk resultert i redusert eller forsinket nedbryting av strået, noe som sannsynligvis vil kunne gjøre åkeren mer robust i forhold til å tåle ugunstig vær etter at den er treskemoden De første forsøksrutene ble høstet tidlig i august, deretter ble det høstet ruter henholdsvis 1, 2, 3 og 4 uker etter det første høstetidspunktet Forsøket i 211 indikerte at sorten Tiril er robust i forhold til å opprettholde avling og kvalitet selv om høstingen blir utsatt Selv ved tresking tre uker etter første høstetid fant en ingen statistisk sikker reduksjon i avlingsnivået (figur 1) Dette til tross for at det var ugunstig vær med over 1 mm nedbør i sum for denne perioden Ved seineste høstetid viser resultatene imidlertid en avlingsnedgang på fra 125 til 16 kg pr daa sammenlignet med tidligere høstetider, noe som innebærer et avlingstap på godt over 2 % Mellom de to siste høstetidene kom det cirka 4 mm nedbør, total nedbørsum for hele forsøksperioden ble dermed snaue 15 mm Vanninnholdet i kornet ved høsting varierte mellom høstetidspunktene, det høye vanninnholdet ved tredje høstetid skyldes værforholdene Når det gjelder kvalitet på kornet (data ikke vist) så var hl-vekta høyest ved det andre høstetidspunktet og lavest ved de to siste For tusenkornvekt og proteininnhold var det ikke sikre forskjeller mellom høstetidene
Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) 47 Avling, kg pr daa 7 6 5 4 3 2 1 Avling Vann % 4-aug 11-aug 18-aug 25-aug 1-sep 3 25 2 15 1 5 Vann % ved høsting Figur 1 Søylene viser avlingene, mens linja viser vann % ved høsting ved ulike høstetidspunkt Forsøk i sorten Tiril på Apelsvoll i 211 Høsten 212 Resultatene i 211 var nyttige, men i diskusjonen av resultatene kom det opp nye spørsmål Er det forskjeller i robusthet mellom sorter? Hvordan tåler åkeren utsatt høsting dersom det ikke er fulgt opp med vekstregulering og soppbehandling? Og hva skjer om høsting utsettes ennå lenger enn det som ble prøvd i 211? I 212 ble derfor forsøksplanen utvidet Det ble utarbeidet en faktoriell plan, der en i tillegg til høstetider, testet to ulike sorter og uten og med planteverntiltak omkring aksskyting En valgte en 6-radssort (Edel) og en 2-radssort (Tyra), disse er relativt like i tidlighet Når det gjelder plantevern, så ble uten og med vekstregulering (Cerone) og soppbekjempelse (Delaro) ved aksskyting sammenlignet Det ble også tatt med ei ekstra høstetid i forhold til forsøket i 211, slik at siste høstetidspunkt ble 5 uker etter det første Alle kombinasjoner av sort, plantevern og høstetid ble prøvd Feltet ble gjennomført på et høstpløyd skifte på Apelsvoll, med høsthvete som forgrøde Det var ubetydelig med sjukdommer i feltet i 212 Høsteperioden i 212 hadde mindre nedbør enn tilsvarende periode i 211 I 212 summerte nedbøren seg til 64 mm for hele perioden Av dette kom 4 mm mellom de to første høstetidene og 17 mm mellom de to siste Planen var å ha første høstetid ved et vanninnhold i kornet på 2-25 % På grunn av varsel om dårlig vær ble høstingen startet 16 august, vanninnholdet i kornet var da i overkant av 3 % (figur 2) Vanninnholdet gikk så gradvis ned ved andre og tredje høsting, mens det var stabilt mellom 15 og 2 % for de tre siste høstetidene Korn 7 6 Avling kg/daa Vann% v/høst % stråknekk 8 7 Avling, kg prdaa 5 4 3 2 1 6 5 4 3 2 1 Vann % ved høsting / % stråknekk 7sep 7sep 7sep 7sep ubehandlet m/vekstreg & soppbekjemp ubehandlet m/vekstreg & soppbekjemp Edel Tyra Figur 2 Høstetidsforsøk i bygg på Apelsvoll i 212 Søylene viser avlingene, mens linjene viser vann % ved høsting ved ulike høstetidspunkt og % stråknekk Det er skilt mellom ubehandlet og det som er behandlet med vekstregulering/soppbekjempelse for de to sortene
48 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) For avling ble det funnet et signifikant trefaktorsamspill Det vil si at effekten av utsatt høsting varierte avhengig av hvilken sort og plantevernstrategi som ble brukt Ubehandlet Edel ga lik avling ved første og andre høstetid, og avlingen var da på nivå med det en fikk i Edel der det var utført vekstregulering og soppbekjempelse (figur 2) Fra og med tredje høstetid var det sikker avlingsnedgang i ubehandlet Edel og avlingstapet økte kraftig fra fjerde til femte høstetid Edel som var behandlet med plantevernmidler viste ingen sikre avlingsforskjeller mellom de fire første høstetider Ved femte og sjette høstetid var det imidlertid betydelig avlingsnedgang sammenlignet med tidligere høsting Likevel var avlingene om lag 1 kg pr daa høyere ved femte og sjette høstetid i Edel som hadde fått vekstregulering/soppbehandling sammenlignet med ubehandlet Edel For 2-radssorten Tyra var situasjonen annerledes For det første var avlingsnivået lavere, i gjennomsnitt for alle behandlinger snaue 5 kg pr daa mindre avling for Tyra enn for Edel For de tre første høstetidene var det ikke avlingsforskjeller mellom Tyra som var vekstregulert og behandlet mot sopp sammenlignet med ubehandlet Tyra For fjerde og femte høstetid var det om lag 3 kg pr daa lavere avling i ubehandlet Tyra enn det var i Tyra som hadde fått vekstregulering/soppbekjempelse Ved siste høstetidspunkt for Tyra hadde vekstregulering/soppbehandling ikke sikker virkning på avlingsnivået Det var kun en tendens til avlingsforskjell sammenlignet med ubehandlet Det var lite sjukdommer i feltet, og ved tidlig høsting var det ingen avlingsgevinst ved bruk av vekstregulering og soppbekjempelse Ved utsatt innhøsting var imidlertid forskjellene store for Edel Planteverntiltakene påvirket tydelig åkerens stråkvalitet etter at den var treskemoden I figur 2 vises registrert andel stråknekk i sortene ved de ulike høstetidene Definisjonen av stråknekk er at strået har fått en skarp knekk Etter hvert kan dette medføre at strået brekker helt av, med den konsekvensen at akset blir liggende på bakken og dermed ikke lar seg høste Hvor lang tid det tar før dette skjer avhenger av sortens stråkvalitet og værforholdene Det er kjent at Edel har en dårlig stråkvalitet Resultatene viser en klar sammenheng mellom andel stråknekk og avling av Edel (figur 3) I Tyra ble det bare observert ubetydelig med stråknekk, og planteverntiltakene viste bare en svak tendens til å begrense avlingsnedgangen ved utsatt høsting I denne sorten er det andre faktorer som forårsaker avlingstapet Stråknekk kan fort medføre større tap i praksis, enn det vi registrerer i forsøk Forsøkstreskeren har en skjærebordsbredde på 1,5 m, og framdriftshastigheten er lav Da er det mer oversiktlig og enklere å senke skjærebordet ned mot bakken for å få med hengende strå, enn det som er situasjonen med en vanlig skurtresker Avling, kg pr daa 7 6 5 4 3 2 R² =,8655 1 2 4 6 8 % stråknekk Figur 3 Sammenheng mellom prosent stråknekk og avling i sorten Edel Høstetidsforsøk i bygg på Apelsvoll 212 Bilde 1 Ved sein tresking kan stråknekk føre til avlingstap Stråkvaliteten varierer mellom sorter Foto: Unni Abrahamsen Når det gjelder kvalitetsparametere er data ikke vist i tabeller eller figurer Det kan likevel kommenteres at for proteininnhold var det ingen sikre samspillseffekter, det betyr at sortene reagerte likt på faktorene plantevern og høstetid og ulike kombinasjoner av disse Utsatt høstetid påvirket ikke proteininnholdet i kornet For hl-vekt var det heller ikke sikre samspillseffekter For hl-vekt var verdiene høyest ved tredje, fjerde og femte høstetid, mens tidligere og seinere høsting enn dette ga signifikant lavere hl-vekt Tusenkornvekta viste en tendens til nedgang fra første til fjerde høstetid, men økte igjen for det siste høstetidspunktet
Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) 49 Sammendrag Resultatene indikerer at sort og plantevernstrategi har betydning for hvor lenge modent bygg opprettholder avlingsmengden under forhold der treskinga blir utsatt Ved oppfølging med vekstregulering/soppbekjempelse ga sorten Edel (6-rad) betydelig høyere avling enn Tyra (2-rad), men avlingsforskjellen minket noe med utsatt høsting Også i åker som ikke var behandlet med vekstregulering/soppbekjempelse ga Edel klart høyere avling enn Tyra, forutsatt tidlig høsting Generelt var avlingsforskjellene mellom tidlig og sein høsting større i Edel enn i Tyra Resultatene fra disse forsøkene viste ikke utslag av stor betydning på kornkvaliteten Forsøk med ulike høstetidspunkt vil også bli gjennomført i 213 Korn
5 Jord- og Plantekultur 213 / Bioforsk FOKUS 8 (1)