Fysisk aktivitet og helse - veiledning til valgfaget Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.08.2015 Innhold 1 Innledning 2 Fagets egenart 3 Praktiske eksempler - Kompetansemål 1: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter - Tips 1: Elevmedvirkning i øvelsesutvalg - Tips 2: Utfordringsløype - Kompetansemål 2: gjøre sitt beste, samhandle med- og oppmuntre medelever - Tips 3: Gode forbilder på nett - Kompetansemål 3: samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede - Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene - Kompetansemål 4: utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet - Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag - Kompetansemål 5: planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg - Tips 6: Fokus på grunnleggende ferdigheter - Kompetansemål 6: lage enkle og ernæringsmessige gode måltider - Tips 7: Overraskelse for noen i nærmiljøet - Eksempel på mal for undervisningsløp Side 1 av 19
- - - - Eksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme Eksempel 2: Turnøvelser og måltid Eksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostnadsopplegg Eksempel på aldersblanding i valgfaget 4 Vurdering 5 Støttemateriell 1 Innledning Denne veiledningen gir råd og tips om hvordan du kan arbeide med læreplanen i valgfaget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men den gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. I denne veiledningen gir kapittel 2 en beskrivelse av fagets egenart og omtale av hovedområder. Kapittel 3 gir tips og råd til innhold i faget med gjennomgang av noen eksempler på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretisert til læringsmål med kjennetegn på høy måloppnåelse. Her er også mulighetene for variasjon i faget beskrevet. Kapittel 4 omtaler vurdering i faget. Henvisning til støttemateriell og kilder er plassert i kapittel 5. 2 Fagets egenart Faget fysisk aktivitet og helse skal bidra til at den enkelte elev får bedre fysisk helse og bedre trivsel. Samtidig kan faget være med på å bidra til et mer praktisk og motiverende ungdomstrinn. Faget har to hovedområder: fysiske aktiviteter og kosthold og helse Hovedområdet fysiske aktiviteter uttrykker at elevene skal delta i ulike fysiske aktiviteter. Aktivitetene skal samlet sett gi elevene en bred bevegelseskompetanse, og styrke kroppsbevissthet og samhandlingskompetanse. Hovedområdet kosthold og helse uttrykker at eleven skal få en kompetanse knyttet til å forstå og opptre ut fra kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Dette innebærer at elevene skal bli i stand til å organisere sin egen hverdag, og foreta gjennomtenkte valg i forbindelse med aktivitets- og kostholdsvaner. Eleven bør også utvikle kompetanse til å kunne justere vanene basert på en Side 2 av 19
egenvurdering av livsstil, fysiske helse og trivsel. Kompetansemål Kompetansemålene i faget er praktisk innrettet. Hovedområdene må ses i sammenheng, og det kan være aktuelt å jobbe med flere av kompetansemålene samtidig på tvers av hovedområdene. Denne veiledningen vil gi deg eksempler på dette. Faget fysisk aktivitet og helse er tverrfaglig. Det bygger opp under kompetansemålene i kroppsøving og mat og helse, og kan også inneholde elementer fra naturfag. 3 Praktiske eksempler Dette kapitlet gir tips og råd knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging. Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innhold ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år. Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene. Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget? Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på, som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste. Side 3 av 19
Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger. Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år. Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elevene. Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag. Kompetansemål 1: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter Dette kompetansemålet inneholder mulighet for mange ulike aktiviteter, der elevene får spille på egne styrker og interesser. Eksempler på koordinative egenskaper er balanse, rytme, rom-orientering, tilpasset kraft, øye-hånd og øye-fot koordinasjon og reaksjonsevne. En øvelse som apparat-sisten eller Tarzan-tikken utfordrer for eksempel alle de koordinative egenskapene. Den samme øvelsen utfordrer også de fysiske egenskapene utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet og bevegelighet. Læreren trenger ikke velge øvelser som utfordrer alle de fysiske og koordinative egenskapene samtidig. Elevene bør være med på diskusjoner om hvilke egenskaper og ferdigheter som blir utfordret innen de ulike aktivitetene gjennom året. De bør også diskutere om alle disse egenskapene og ferdighetene er viktige, og om de dekker et bredt spekter av bevegelsesutfordringer. Skal elevene utfordre sine egne ferdigheter, er det et krav at opplæringen må være tilpasset elevene. Øvelsene som velges, bør føre til at hver enkelt elev kan bli bevisst på sin egen kropp, og utfordre sine egne grenser. Testing eller rangering av prestasjoner er ikke sentralt her. Elever som ikke våger å hoppe eller stupe i vannet, kan med individuell veiledning komme stadig nærmere disse ferdighetene, og dermed utfordre sine egne fysiske forutsetninger. Elever som aldri har gått en lengre tur i skogen, kan utfordre sine fysiske forutsetninger gjennom å delta i friluftslivsaktiviteter. På samme måte gjelder det også å utfordre elever som har et bredt erfaringsgrunnlag og gode fysiske forutsetninger. Side 4 av 19
Det er mange øvelser som kan relateres til dette kompetansemålet. Blant annet kan fotball, håndball, basketball, volleyball, orientering, ulike danser eller aerobicøvelser, friidrettsøvelser og turnøvelser være relevante for å jobbe med dette kompetansemålet. Det samme gjelder fotturer i friluft, klatring, rappelering, padleturer, sykling, svømming, vannpolo, yoga, skilek, skøyter, innføring i kampsporter og mange andre former for fysisk aktivitet. Tips 1: Elevmedvirkning i øvelsesutvalg Elever kan ha mye kompetanse innen både tradisjonelle og alternative aktiviteter. Start året med å dele ut et ark til elevene og be dem notere ned hvilke områder de føler de har mye kompetanse, og hvilke områder de ønsker seg mer kompetanse innenfor. Kanskje vil noen av eleven foreslå at de kan holde et kurs i breakdance eller skateboard for resten av, eller deler av, undervisningsgruppa di? Tips 2: Utfordringsløype Lag en løype med ulike fysiske utfordringer i naturen. Elevene kan gjennomføre løypa som lag og kan gjerne være med og lage selve løypa. De ulike lagene kan finne på en fysisk utfordring i hver sin del av løypa. Eksempler kan være: 1) Lagene skal ved hjelp av hverandre komme seg over et/flere tau som er bundet mellom trær. 2) Lagene skal sette sammen en primus og koke opp vann. 3) Lagene må ta seg gjennom en løype i et utfordrende terreng. Løypa er markert med tau bundet mellom trær og busker i hoftehøyde. Elevene tar seg gjennom løypa med bind for øynene. Kompetansemål 2: gjøre sitt beste, samhandle med- og oppmuntre medelever Kompetansemålet beskriver elementer som er kjent fra begrepet fair play. Det å samhandle med andre krever blant annet relasjonelle ferdigheter ved at elevene gjør sin del av en fellesoppgave, slik at andre får så gode forutsetninger som mulig for å løse sin del av oppgaven. På denne måten er relasjonelle ferdigheter knyttet til innsats og til å følge reglene for aktiviteten. Ved at det å gjøre sitt beste er inkludert i kompetansemålet, er elevenes innsats i timene en del av den faglige kompetansen og skal telle med i vurderingsgrunnlaget. Tips 3: Gode forbilder på nett Bilder og film kan inspirere, engasjere og være med på å utvikle positive holdninger. På Youtube er det mange filmsnutter av idrettsstjerner og hverdagshelter som viser fair play i praksis. Del dette med elevene! Eks: Di Canio avbryter angrep fordi keeper er skadet. Eks: Vidar og Tahir. Side 5 av 19
Kompetansemål 3: samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Denne formen for samtale bør være basert på elevenes erfaringer. Samtalene kan foregå både i gymsalen og i skogen. Elevene bør møte allsidige fysiske utfordringer som skal gi dem mulighet for å mestre ut fra egne forutsetninger. For å skaffe et vurderingsgrunnlag knyttet til dette kompetansemålet bør det være en hyppig dialog med hele elevgruppa og med den enkelte eleven. Dialogen kan knyttes til hvordan elevgruppa og enkeltelevene opplever mestring og bevegelsesglede gjennom øvelsene. Samtalene kan for eksempel knyttes til avslutningen av en aktivitet eller som selvstendige undervisningsopplegg. Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene La elevene bruke de siste to-tre minuttene etter hver time de har fysisk aktivitet. Der kan de skrive eller beskrive egne tanker om undervisningsforløpet de har vært gjennom - hvilke aspekter de opplevde som positive, og eventuelt som negative. Dette kan styrke utgangspunktet for å samtale om sammenhenger mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede. Med jevne mellomrom kan elevene få kommentarer til det skriftlige materiellet som kan bidra til å styrke motivasjonen for denne arbeidsformen. Kompetansemål 4: utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet At elevene kjenner til råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet, at de har mulighet til å utveksle synspunkter og eventuelt reflektere videre rundt rådene, kan øke kvaliteten på de individuelle aktivitets- og kostholdsoppleggene. Aviser og ukeblader er fulle av råd og anbefalinger i forbindelse med kosthold og fysisk aktivitet. Ofte går disse rådene og anbefalingene på tvers av hverandre og mange av rådene er spisset og forenklet for å passe inn i en overskrift som skaper interesse. Dette bør elevene få kjennskap til og lære å vurdere kritisk. Et utgangspunkt for vurderingene kan være rådene og anbefalingene fra Helsedirektoratet som er basert på forskning. Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag Finn fram ulike medieoppslag som omhandler ulike kostholdsråd. Ta både med oppslag som har klare forskningsreferanser og rene personlige anekdoter, og la elevene lese oppslagene og presentere hvilke av rådene de har mest tro på. Vis gjerne fram Cochrane-databasen som har samlet vurderinger av evidensbasert forskning knyttet til helse: www.cochrane.org og forklar hvordan den fungerer, og hvilke påstander som er basert på forskning. Side 6 av 19
Kompetansemål 5: planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg Aktivitets- og kostholdsopplegget skal bygge på elevens egne forutsetninger. Her må elevene få tid til å planlegge og gjennomføre et eget opplegg. I forbindelse med planleggingen er det viktig å stille krav til kunnskap som elevene må få opplæring i. Når det gjelder gjennomføringen, bør opplegget strekke seg over en så lang periode at eleven har tid til å justere opplegget på bakgrunn av erfaringer. Samtidig skal eleven vurderes i forbindelse med planleggingskompetansen knyttet til opplegget. Derfor kan det være en fordel at elevene har vært gjennom undervisningsopplegg som gjør dem kjent med egne forutsetninger før de starter planleggingen. Tips 6: Fokus på grunnleggende ferdigheter Del ut emballasje fra ulike matprodukter. La elevene sette sammen ulike måltider basert på produktene. Elevene regner ut det samlede kaloriinnholdet i måltidet på et regneark. Deretter finner de eksempler på Internett som viser hvor lenge de må drive med ulike aktiviteter for å forbrenne den samme kalorimengden. Hver gruppe presenterer sine funn på en plakat og gjennom en kort muntlig presentasjon. Kompetansemål 6: lage enkle og ernæringsmessige gode måltider Enkle måltider kan for eksempel lages utendørs, slik at det ikke er nødvendig å bruke skolekjøkkenet. Måltidene bør være varierte. Ernæringsmessig gode måltider betyr at måltidene skal være næringsgivende, med en gjennomtenkt idé bak sammensetningen av næringsstoffene. Tips 7: Overraskelse for noen i nærmiljøet Gjør en avtale med de ansatte på det lokale eldresenteret eller i barnehagen nærmest skolen. Elevene får ansvaret for å legge til rette for enkle fysiske aktiviteter og tilberede og servere et måltid for dem på deres hjemmebane. Kanskje elevgruppen kan deles i to, der en gruppe tar ansvar for hver av disse utfordringene. Eksempel på aktiviteter kan være en bocchia- eller krokketturnering på eldresenteret, eller sekkeløp og svampekasting på levende blink i barnehagen. Eksempel på mal for undervisningsløp Generelt kan læreren ta utgangspunkt i denne modellen innenfor et tema: 1. Beskriv aktiviteten, innholdet, tidsrammen og utstyret 2. Beskriv vurderingsmåter 3. Vis hvilke kompetansemål fra læreplanen som det aktuelle undervisningsforløpet ivaretar og beskriv konkrete læringsmål Side 7 av 19
4. Beskriv hva som kreves for at elevene skal utvikle sin kompetanse knyttet til de ulike læringsmålene 5. Beskriv kompetanse på ulike nivåer knyttet til de aktuelle læringsmålene på en oversiktelig måte Om malen Elevene må vite hva som skal vurderes, og bør være med på å diskutere ulike vurderingsformer og eventuelt konkrete beskrivelser av kompetanse. Det kan være med på å gi dem en dypere forståelse av hvilke krav som stilles til dem, og et nærmere forhold til den kompetansen som skal utvikles. Det kan være en fordel å ha et forslag eller et utgangspunkt som elevene kan diskutere ut fra. Eksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme Beskrivelse av opplegget med underveisvurdering: Dette temaet foregår i løpet av en måned. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er svømmehall, gymsal og baller av ulik størrelse. Aktivitetene i timene skal være varierte og knyttet til både aktivitetsmiljø og innhold. Tilvenning utover det grunnleggende, og knyttet til både vann og ball, er sentralt. Vurderingsmåter: Observasjon er den sentrale vurderingsmåten i dette temaet. Observasjon og dialog med utgangspunkt i kjennetegnene på måloppnåelse danner grunnlaget for vurderingen. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL -ELEVEN SKAL KUNNE delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN delta i vannbaserte øvelser på en måte som fremmer romorientering og KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan stå på hendene i bunnen av bassenget og prøve ut og vurdere mulighetene for ulike turnøvelser i vannet Side 8 av 19
utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede utfordrer eleven delta i balltilvenningsøvelser og utfordre egne forutsetninger gjennom øvelser som fremmer utviklingen av tilpasset kraft, rytme, øye-hånd og øye-fot koordinasjon samhandle med medelever i ulike aktiviteter praktisere vannbaserte øvelser og balltilvennings-øvelser gjennom å gjøre sitt beste samtale om egen mestring og bevegelsesglede i øvelsesutvalget Kan stupe på ulike måter som utfordrer egne fysiske forutsetninger Kan sprette ballen med mange ulike kroppsdeler, for eksempel med albuen, fotsålen og pannen, og kan tilpasse kraft ut fra bevegelsesutfordringene som elevene til enhver tid står ovenfor Kan avlevere ball med begge hender og føtter, som kan sprette et gitt antall ganger før partneren tar imot Kan ta imot baller av ulik størrelse og i ulik fart med ulike kroppsdeler Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosesser, og velge løsninger som er inkluderende og involverende for flest mulig medelever der dette er relevant Kan på en gjennomgående måte vise stor innsats i øvelsesutvalget, og på en aktiv og positiv måte inspirere medelever til å gjøre sitt beste Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene kunne vært endret for å sørge for økt mestringsfølelse og bevegelsesglede, både i tilknytning til eleven selv og for Side 9 av 19
gruppa som helhet Eksempel 2: Turnøvelser og måltid Beskrivelse av opplegget: Dette temaet foregår i løpet av fire uker. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er klasserom, gymsal og turnutstyr (eks. matter, bom, bukk) og skolekjøkken (eventuelt et annet egnet rom). Aktivitetene i timene er varierte og knyttet til aktivitetsmiljø og innhold. At elevene utfordrer egne fysiske forutsetninger og reflekterer over hensiktsmessige måltider, er sentralt. 1. uke: Gruppa får opplæring i hvilke positive innvirkninger frukt og grønt har på dem som er fysisk aktive, og om forholdet mellom energiinntak og energiforbruk. Resten av økten blir brukt til å vise turnøvelser på matte. 2. uke: Repetere øvelsene på turnmatta fra forrige uke. Vise ulike turnøvelser ved å bruke ulike apparater. Læreren gir også et progressivt øvelsesutvalg som kan hjelpe elevene i læringsprosessen. 3. uke: Elevene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise før turnaktiviteten starter. Her er det viktig at elevene blir minnet på å skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i forkant av økten. Elevene utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. 4. uke: Elevene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise etter økten. Elevene skal skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i etterkant av økten. Gruppa utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. Vurderingsmåter: Observasjon, refleksjon og logg er sentrale vurderingsmåter i dette temaet. Du observerer med utgangspunkt i læringsmålene, og skaffer deg et vurderingsgrunnlag ut i fra den fysiske aktiviteten, og hva som er et hensiktsmessig måltid. Elevene reflekterer over hva som er et hensiktsmessig måltid sett opp mot den fysiske aktiviteten gjennom å føre logg i deler av temaet. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Side 10 av 19
Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE delta i ulike gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN praktisere øvelser knyttet til turnmatter praktisere øvelser knyttet til turnapparater samhandle med medelever i ulike aktiviteter KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan vise et bredt utvalg av ulike øvelser knyttet til turnmatte: forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul og hodestående, håndstående og araber Kan hoppe over bukk med eller uten springbrett. Kan gjøre mellomhopp over kasse ved hjelp av springbrett og lander på beina. Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosessen, og være bidragsyter til at medelever mestrer de ulike øvelsene, gjerne ved å vise selv Side 11 av 19
Kosthold og helse KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegglage enkle og ernæringsmessig gode måltider LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN beskrive sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk i forbindelse med et måltid eleven selv har vært med på å lage KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan gi tydelige beskrivelser på hvordan kroppen tar opp og avgir energi. Kan trekke inn personlige og relevante erfaringer fra å spise et sunt måltid før og etter fysisk aktivitet Eksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostnadsopplegg Beskrivelse av opplegget I den første økten presenterer læreren tanken bak det individuelle aktivitets- og kostholdsopplegget. Her legger du fram for elevene konkrete krav til utformingen og omfanget av opplegget og til forventet kvalitet. Læreren gir også elevene relevant og nødvendig kunnskap for at de skal kunne reflektere over eget kosthold, egen energiomsetning og egen fysisk aktivitet. Deretter skal elevene jobbe praktisk med å planlegge en struktur i opplegget. Denne strukturen må bygge på kunnskap og elevens egne forutsetninger. I den andre økten fortsetter arbeidet med å planlegge det personlige opplegget. Læreren veileder elevene i prosessen slik at elevene omtaler relevante rammeforutsetninger i planleggingsdokumentet. Elevene skal også sette opp en plan for hvordan de kan teste og utforske sine egne fysiske forutsetninger, som er relevante for aktivitetene de legger opp til. Den tredje økten er satt av til testing og utforsking av elevenes fysiske forutsetninger. Aktivitetene i timene er kunnskapsformidling fra læreren, praktisk arbeid og planlegging i klasserommet og praktisk utføring av fysiske utfordringer. Vurderingsmåter Observasjon av elevens planleggingsprosess kan være den mest relevante vurderingsmåten. Læreren kan samle inn elevens planleggingsdokumenter og gi muntlig eller skriftlig respons på dem. Det å være i aktiv dialog med elevene fremmer læringsarbeidet. Samtidig vil det gi deg et begynnende vurderingsgrunnlag knyttet til flere av de aktuelle kompetansemålene og dermed til den helhetlige kompetansen i faget. Side 12 av 19
Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE delta i gruppeaktiviteter og individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter samtale om sammen-hengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN delta i testing eller utforskning av egne fysiske forutsetninger sette personlig opplevelse av mestring og bevegelsesglede i relasjon til egne valg av aktiviteter i opplegget KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan vise selvstendighet i valg og utforming av øvelser som er egnet for å teste eller utforske egne relevante fysiske forutsetninger. Kan vise gjennomgående stor innsats i å utføre øvelsen(e) i praksis, og benytte resultatene på en strategisk måte i planleggingsarbeidet Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene har potensial til å sørge for personlig mestringsfølelse og bevegelsesglede, både knyttet til eleven selv og til en eventuell treningsgruppe som helhet Side 13 av 19
Kosthold og helse KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE planlegge og gjennomføre et eget aktivitetsog kostholdsopplegg utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om til kosthold og fysisk aktivitet LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN planlegge et individuelt aktivitetsog kostholdsopplegg ut fra egne forutsetninger forklare planlagt energiomsetning med konkrete eksempler forklare sammenhengen mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av individuelt opplegg KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan beskrive egne matvaner og eget aktivitetsnivå på en konkret og tydelig måte. Kan benytte beskrivelsene som utgangspunkt for en strukturert planlegging, inkludert målsettinger tilknyttet eget opplegg. Innhold, tidsbruk og rammeforutsetninger står i et egnet forhold til egne forutsetninger Kan drøfte egen energiomsetning på bakgrunn av konkrete eksempler og en planmessig fremstilling Kan drøfte, basert på ulike synspunkter som har kommet fram i opplæringen, ulike sammenhenger mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av eget opplegg - på en tydelig og sammenhengende måte. Kan vise en klar rød tråd mellom konklusjonen på drøftingen og innretningen på planleggingsdokumentet Eksempel på aldersblanding i valgfaget Side 14 av 19
TEMAOMRÅDE FØRSTE ÅRS ELEVER VIDEREKOMNE ELEVER Friluftsliv Idretter Type deltagelse Tar ansvar for tildelte arbeidsoppgaver Jobber med utvikling av regelforståelse og samhandling Delta i andres presentasjon av egen idrett/aktivitet Kan ta en lederrolle og delegere ansvar i gruppeprosesser som for eksempel matlaging Har periodevis ansvar for dømming Tar ansvar for å presentere egen idrett/aktivitet 4 Vurdering Om vurdering i valgfag Vurdering i valgfag er omtalt i rundskriv fra Udir-7-2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgende: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf. 3-12. I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Side 15 av 19
Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir 7-2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempler på vurdering i valgfag: Standpunktkarakter i valgfag skal beregnes ut fra hvordan elevene velger valgfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist noen eksempel: Eksempel 1 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/1 Side 16 av 19
Eksempel 2 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykes 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 Eksempel 3 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 9 design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 10 fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 Elever som har samme valgfag over flere år Læreplanene i valgfag åpner ikke opp for å vurdere faglig progresjon i mer enn ett år om gangen. Elever på ulike trinn med opplæring i det samme valgfaget skal vurderes etter de samme kompetansekravene hvert år. De skal ikke vurderes «strengere» enn elever som har hatt faget i ett år. Utfordringen blir å tilrettelegge for mer variasjon i innhold, oppgaver og aktiviteter slik at elever som har faget over flere år, møter nytt innhold og læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over ett år og variasjon over flere år (jf. variasjon i innhold i kap. 3). Beskrivelse av høy kompetanse Når man jobber med å lage gode kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ledes direkte ut fra kompetansemålene. Lager man kjennetegn på høy kompetanse, skal beskrivelsene vise hva som er full måloppnåelse i den gitte kompetansen. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget sal og scene Side 17 av 19
Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle KOMPETANSEMÅL Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse. samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig. Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5 Støttemateriell Lenker som kan være aktuelle for faglig fordypning for deg som lærer i faget: http://bedregymkarakter.no/ http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/sider/default.aspx http://www.matoghelse.org/ http://www.matprat.no/?gclid=cibuyrm3864cfxbzmaods05dlq http://www.udir.no/vurdering/vurdering-for-laring/ http://www.matoppskrift.no/ http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel904.asp http://www.matvaretabellen.no Helsedirektoratet har på bakgrunn av det dokumentasjonsgrunnlaget som foreligger, utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet. Kostråd fra Helsedirektoratet Fant du det du lette etter? JA NEI Side 18 av 19
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-lp/fyak-og-helse/ Side 19 av 19