Veiledning i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Transkript

1 Veiledning i valgfaget fysisk aktivitet og helse nnhold orord nnledning agets egenart Praktiske eksempler... 2 Tips 1: levmedvirkning i øvelsesutvalg... 3 Tips 2: Utfordringsløype... 3 Tips 3: Gode forbilder på nett... 4 Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene... 4 Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag... 4 Tips 6: okus på grunnleggende ferdigheter... 5 Tips 7: verraskelse for noen i nærmiljøet... 5 ksempel på mal for undervisningsforløp... 5 m malen... 5 ksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme... 6 Beskrivelse av opplegget med underveisvurdering:... 6 Vurderingsmåter:... 6 ksempel 2: Turnøvelser og måltid... 7 Beskrivelse av opplegget:... 7 Vurderingsmåter:... 7 ksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostholdsopplegg... 8 Beskrivelse av opplegget:... 8 Vurderingsmåter: Aldersblandede grupper tøttemateriell Lenker

2 orord Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. 1 nnledning aget fysisk aktivitet og helse skal bidra til at den enkelte elev får bedre fysisk helse og bedre trivsel. amtidig skal faget være med på å bidra til et mer praktisk og motiverende ungdomstrinn. Kapittel 2 gir en beskrivelse av fagets egenart ved en omtale av hovedområder og kompetansemål. Kapittel 3 gir praktiske tips og eksempler på undervisningsforløp som omfatter flere kompetansemål. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål, og viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Kapittel 4 omtaler opplæring i aldersblandede grupper. Lenker til støttemateriell finnes i kapittel 5. 2 agets egenart aget har to hovedområder: fysiske aktiviteter og kosthold og helse. Hovedområdet fysiske aktiviteter uttrykker at elevene skal delta i ulike fysiske aktiviteter. Aktivitetene skal samlet sett gi elevene en bred bevegelseskompetanse, og styrke kroppsbevissthet og samhandlingskompetanse. Hovedområdet kosthold og helse uttrykker at eleven skal få en kompetanse knyttet til å forstå og opptre ut fra kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Dette innebærer at elevene skal bli i stand til å organisere sin egen hverdag, og foreta gjennomtenkte valg i forbindelse med aktivitets- og kostholdsvaner. leven bør også utvikle kompetanse til å kunne justere vanene basert på en egenvurdering av livsstil, fysiske helse og trivsel. Kompetansemålene i faget er praktisk innrettet. Hovedområdene må ses i sammenheng, og det kan være aktuelt å jobbe med flere av kompetansemålene samtidig på tvers av hovedområdene. Denne veiledningen vil gi deg eksempler på dette. aget fysisk aktivitet og helse er tverrfaglig. Det bygger opp under kompetansemålene i kroppsøving og mat og helse, og kan også inneholde elementer fra naturfag.. 3 Praktiske eksempler ørste delen av dette kapitlet viser til kompetansemål med praktiske tips. Videre er det eksempler på undervisningsopplegg med læringsmål, og eksempler på konkrete beskrivelser av hva som kan kreves for å oppnå høy grad av kompetanse. Den andre delen i kapittelet omhandler mer omfattende undervisningsforløp. levene jobber ofte mot flere kompetansemål samtidig, og her er det tre eksempler på ulike undervisningsforløp med vurdering. Alle undervisningsforløpene tar for seg flere av kompetansemål samtidig. To av 2

3 eksemplene går på tvers av hovedområdene. alle eksemplene er det forslag til mal for hele prosessen: hovedområde kompetansemål læringsmål kjennetegn på høy måloppnåelse. Kompetansemål 1: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter Dette kompetansemålet inneholder mulighet for mange ulike aktiviteter, der elevene får spille på egne styrker og interesser. ksempler på koordinative egenskaper er balanse, rytme, rom-orientering, tilpasset kraft, øyehånd og øye-fot koordinasjon og reaksjonsevne. n øvelse som apparat-sisten eller Tarzantikken utfordrer for eksempel alle de koordinative egenskapene. Den samme øvelsen utfordrer også de fysiske egenskapene utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet og bevegelighet. Læreren trenger ikke velge øvelser som utfordrer alle de fysiske og koordinative egenskapene samtidig. levene bør være med på diskusjoner om hvilke egenskaper og ferdigheter som blir utfordret innen de ulike aktivitetene gjennom året. De bør også diskutere om alle disse egenskapene og ferdighetene er viktige, og om de dekker et bredt spekter av bevegelsesutfordringer. kal elevene utfordre sine egne ferdigheter, er det et krav at opplæringen må være tilpasset elevene. Øvelsene som velges, bør føre til at hver enkelt elev kan bli bevisst på sin egen kropp, og utfordre sine egne grenser. Testing eller rangering av prestasjoner er ikke sentralt her. lever som ikke våger å hoppe eller stupe i vannet, kan med individuell veiledning komme stadig nærmere disse ferdighetene, og dermed utfordre sine egne fysiske forutsetninger. lever som aldri har gått en lengre tur i skogen, kan utfordre sine fysiske forutsetninger gjennom å delta i friluftslivsaktiviteter. På samme måte gjelder det også å utfordre elever som har et bredt erfaringsgrunnlag og gode fysiske forutsetninger. Det er mange øvelser som kan relateres til dette kompetansemålet. Blant annet kan fotball, håndball, basketball, volleyball, orientering, ulike danser eller aerobicøvelser, friidrettsøvelser og turnøvelser være relevante for å jobbe med dette kompetansemålet. Det samme gjelder fotturer i friluft, klatring, rappelering, padleturer, sykling, svømming, vannpolo, yoga, skilek, skøyter, innføring i kampsporter og mange andre former for fysisk aktivitet. Tips 1: levmedvirkning i øvelsesutvalg lever kan ha mye kompetanse innen både tradisjonelle og alternative aktiviteter. tart året med å dele ut et ark til elevene og be dem notere ned hvilke områder de føler de har mye kompetanse, og hvilke områder de ønsker seg mer kompetanse innenfor. Kanskje vil noen av eleven foreslå at de kan holde et kurs i breakdance eller skateboard for resten av, eller deler av, undervisningsgruppa di? Tips 2: Utfordringsløype Lag en løype med ulike fysiske utfordringer i naturen. levene kan gjennomføre løypa som lag og kan gjerne være med og lage selve løypa. De ulike lagene kan finne på en fysisk utfordring i hver sin del av løypa. ksempler kan være: 1) Lagene skal ved hjelp av hverandre komme seg over et/flere tau som er bundet mellom trær. 2) Lagene skal sette sammen en primus og koke opp vann. 3

4 4 3) Lagene må ta seg gjennom en løype i et utfordrende terreng. Løypa er markert med tau bundet mellom trær og busker i hoftehøyde. levene tar seg gjennom løypa med bind for øynene. Kompetansemål 2: gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever Kompetansemålet beskriver elementer som er kjent fra begrepet fair play. Det å samhandle med andre krever blant annet relasjonelle ferdigheter ved at elevene gjør sin del av en fellesoppgave, slik at andre får så gode forutsetninger som mulig for å løse sin del av oppgaven. På denne måten er relasjonelle ferdigheter knyttet til innsats og til å følge reglene for aktiviteten. Ved at det å gjøre sitt beste er inkludert i kompetansemålet, er elevenes innsats i timene en del av den faglige kompetansen og skal telle med i vurderingsgrunnlaget. Tips 3: Gode forbilder på nett Bilder og film kan inspirere, engasjere og være med på å utvikle positive holdninger. På Youtube er det mange filmsnutter av idrettsstjerner og hverdagshelter som viser fair play i praksis. Del dette med elevene! ks: Di Canio avbryter angrep fordi keeper er skadet: ks: Vidar og Tahir: Kompetansemål 3: samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Denne formen for samtale bør være basert på elevenes erfaringer. amtalene kan foregå både i gymsalen og i skogen. levene bør møte allsidige fysiske utfordringer som skal gi dem mulighet for å mestre ut fra egne forutsetninger. or å skaffe et vurderingsgrunnlag knyttet til dette kompetansemålet bør det være en hyppig dialog med hele elevgruppa og med den enkelte eleven. Dialogen kan knyttes til hvordan elevgruppa og enkeltelevene opplever mestring og bevegelsesglede gjennom øvelsene. amtalene kan for eksempel knyttes til avslutningen av en aktivitet eller som selvstendige undervisningsopplegg. Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene La elevene bruke de siste to-tre minuttene etter hver time de har fysisk aktivitet. Der kan de skrive eller beskrive egne tanker om undervisningsforløpet de har vært gjennom - hvilke aspekter de opplevde som positive, og eventuelt som negative. Dette kan styrke utgangspunktet for å samtale om sammenhenger mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede. Med jevne mellomrom kan elevene få kommentarer til det skriftlige materiellet som kan bidra til å styrke motivasjonen for denne arbeidsformen. Kompetansemål 4: utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet At elevene kjenner til råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet, at de har mulighet til å utveksle synspunkter og eventuelt reflektere videre rundt rådene, kan øke kvaliteten på de individuelle aktivitets- og kostholdsoppleggene. Aviser og ukeblader er fulle av råd og anbefalinger i forbindelse med kosthold og fysisk aktivitet. fte går disse rådene og anbefalingene på tvers av hverandre og mange av rådene er spisset og forenklet for å passe inn i en overskrift som skaper interesse. Dette bør elevene få kjennskap til og lære å vurdere kritisk. t utgangspunkt for vurderingene kan være rådene og anbefalingene fra Helsedirektoratet som er basert på forskning. Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag inn fram ulike medieoppslag som omhandler ulike kostholdsråd. Ta både med oppslag som har klare forskningsreferanser og rene personlige anekdoter, og la elevene lese oppslagene og presentere hvilke av rådene de har mest tro på. Vis gjerne fram Cochrane-databasen som har

5 samlet vurderinger av evidensbasert forskning knyttet til helse: og forklar hvordan den fungerer, og hvilke påstander som er basert på forskning. Kompetansemål 5: planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg Aktivitets- og kostholdsopplegget skal bygge på elevens egne forutsetninger. Her må elevene få tid til å planlegge og gjennomføre et eget opplegg. forbindelse med planleggingen er det viktig å stille krav til kunnskap som elevene må få opplæring i. Når det gjelder gjennomføringen, bør opplegget strekke seg over en så lang periode at eleven har tid til å justere opplegget på bakgrunn av erfaringer. amtidig skal eleven vurderes i forbindelse med planleggingskompetansen knyttet til opplegget. Derfor kan det være en fordel at elevene har vært gjennom undervisningsopplegg som gjør dem kjent med egne forutsetninger før de starter planleggingen. Tips 6: okus på grunnleggende ferdigheter Del ut emballasje fra ulike matprodukter. La elevene sette sammen ulike måltider basert på produktene. levene regner ut det samlede kaloriinnholdet i måltidet på et regneark. Deretter finner de eksempler på nternett som viser hvor lenge de må drive med ulike aktiviteter for å forbrenne den samme kalorimengden. Hver gruppe presenterer sine funn på en plakat og gjennom en kort muntlig presentasjon. Kompetansemål 6: lage enkle og ernæringsmessige gode måltider nkle måltider kan for eksempel lages utendørs, slik at det ikke er nødvendig å bruke skolekjøkkenet. Måltidene bør være varierte. rnæringsmessig gode måltider betyr at måltidene skal være næringsgivende, med en gjennomtenkt idé bak sammensetningen av næringsstoffene. Tips 7: verraskelse for noen i nærmiljøet Gjør en avtale med de ansatte på det lokale eldresenteret eller i barnehagen nærmest skolen. levene får ansvaret for å legge til rette for enkle fysiske aktiviteter og tilberede og servere et måltid for dem på deres hjemmebane. Kanskje elevgruppen kan deles i to, der en gruppe tar ansvar for hver av disse utfordringene. ksempel på aktiviteter kan være en bocchia- eller krokketturnering på eldresenteret, eller sekkeløp og svampekasting på levende blink i barnehagen. ksempel på mal for undervisningsforløp Generelt kan læreren ta utgangspunkt i denne modellen innenfor et tema: 5 1. Beskriv aktiviteten, innholdet, tidsrammen og utstyret 2. Beskriv vurderingsmåter 3. Vis hvilke kompetansemål fra læreplanen som det aktuelle undervisningsforløpet ivaretar og beskriv konkrete læringsmål 4. Beskriv hva som kreves for at elevene skal utvikle sin kompetanse knyttet til de ulike læringsmålene 5. Beskriv kompetanse på ulike nivåer knyttet til de aktuelle læringsmålene på en oversiktelig måte m malen levene må vite hva som skal vurderes, og bør være med på å diskutere ulike vurderingsformer og eventuelt konkrete beskrivelser av kompetanse. Det kan være med på å gi dem en dypere forståelse av hvilke krav som stilles til dem, og et nærmere forhold til den kompetansen som skal

6 utvikles. Det kan være en fordel å ha et forslag eller et utgangspunkt som elevene kan diskutere ut fra. ksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme Beskrivelse av opplegget med underveisvurdering: Dette temaet foregår i løpet av en måned. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er svømmehall, gymsal og baller av ulik størrelse. Aktivitetene i timene skal være varierte og knyttet til både aktivitetsmiljø og innhold. Tilvenning utover det grunnleggende, og knyttet til både vann og ball, er sentralt. Vurderingsmåter: bservasjon er den sentrale vurderingsmåten i dette temaet. bservasjon og dialog med utgangspunkt i kjennetegnene på måloppnåelse danner grunnlaget for vurderingen. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. ksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Y K U T D N G 6 delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever Delta i vannbaserte øvelser på en måte som fremmer romorientering og utfordrer eleven Delta i balltilvenningsøvelser og utfordre egne forutsetninger gjennom øvelser som fremmer utviklingen av tilpasset kraft, rytme, øye-hånd og øye-fot koordinasjon amhandle med medelever i ulike aktiviteter Praktisere vannbaserte øvelser og Kan stå på hendene i bunnen av bassenget og prøve ut og vurdere mulighetene for ulike turnøvelser i vannet Kan stupe på ulike måter som utfordrer egne fysiske forutsetninger Kan sprette ballen med mange ulike kroppsdeler, for eksempel med albuen, fotsålen og pannen, og kan tilpasse kraft ut fra bevegelsesutfordringene som elevene til enhver tid står ovenfor Kan avlevere ball med begge hender og føtter, som kan sprette et gitt antall ganger før partneren tar imot Kan ta imot baller av ulik størrelse og i ulik fart med ulike kroppsdeler Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosesser, og velge løsninger som er inkluderende og involverende for flest mulig medelever der dette er relevant Kan på en gjennomgående måte vise stor innsats i øvelsesutvalget, og på en aktiv og positiv måte

7 balltilvenningsøvelser gjennom å gjøre sitt beste inspirere medelever til å gjøre sitt beste samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede amtale om egen mestring og bevegelsesglede i øvelsesutvalget Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene kunne vært endret for å sørge for økt mestringsfølelse og bevegelsesglede, både i tilknytning til eleven selv og for gruppa som helhet ksempel 2: Turnøvelser og måltid Beskrivelse av opplegget: Dette temaet foregår i løpet av fire uker. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er klasserom, gymsal og turnutstyr (eks. matter, bom, bukk) og skolekjøkken (eventuelt et annet egnet rom). Aktivitetene i timene er varierte og knyttet til aktivitetsmiljø og innhold. At elevene utfordrer egne fysiske forutsetninger og reflekterer over hensiktsmessige måltider, er sentralt. 1. uke: Gruppa får opplæring i hvilke positive innvirkninger frukt og grønt har på dem som er fysisk aktive, og om forholdet mellom energiinntak og energiforbruk. esten av økten blir brukt til å vise turnøvelser på matte. 2. uke: epetere øvelsene på turnmatta fra forrige uke. Vise ulike turnøvelser ved å bruke ulike apparater. Læreren gir også et progressivt øvelsesutvalg som kan hjelpe elevene i læringsprosessen. 3. uke: levene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise før turnaktiviteten starter. Her er det viktig at elevene blir minnet på å skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i forkant av økten. levene utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. 4. uke: levene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise etter økten. levene skal skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i etterkant av økten. Gruppa utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. Vurderingsmåter: bservasjon, refleksjon og logg er sentrale vurderingsmåter i dette temaet. Du observerer med utgangspunkt i læringsmålene, og skaffer deg et vurderingsgrunnlag ut i fra den fysiske aktiviteten, og hva som er et hensiktsmessig måltid. levene reflekterer over hva som er et hensiktsmessig måltid sett opp mot den fysiske aktiviteten gjennom å føre logg i deler av temaet. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. ksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse delta i ulike gruppeaktiviteter eller individuelle Praktisere øvelser knyttet til turnmatter Kan vise et bredt utvalg av ulike øvelser knyttet til turnmatte: forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul og hodestående, 7

8 Y K U T D N G K T H L D aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg G lage enkle og ernæringsmessig gode måltider Praktisere øvelser knyttet til turnapparater amhandle med medelever i ulike aktiviteter Beskrive sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk i forbindelse med et måltid eleven selv har vært med på å lage håndstående og araber Kan hoppe over bukk med eller uten springbrett. Kan gjøre mellomhopp over kasse ved hjelp av springbrett og lander på beina. Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosessen, og være bidragsyter til at medelever mestrer de ulike øvelsene, gjerne ved å vise selv Kan gi tydelige beskrivelser på hvordan kroppen tar opp og avgir energi. Kan trekke inn personlige og relevante erfaringer fra å spise et sunt måltid før og etter fysisk aktivitet G H L ksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostholdsopplegg Beskrivelse av opplegget: den første økten presenterer læreren tanken bak det individuelle aktivitets- og kostholdsopplegget. Her legger du fram for elevene konkrete krav til utformingen og omfanget av opplegget og til forventet kvalitet. Læreren gir også elevene relevant og nødvendig kunnskap for at de skal kunne reflektere over eget kosthold, egen energiomsetning og egen fysisk aktivitet. Deretter skal elevene jobbe praktisk med å planlegge en struktur i opplegget. Denne strukturen må bygge på kunnskap og elevens egne forutsetninger. den andre økten fortsetter arbeidet med å planlegge det personlige opplegget. Læreren veileder elevene i prosessen slik at elevene omtaler relevante rammeforutsetninger i planleggingsdokumentet. levene skal også sette opp en plan for hvordan de kan teste og utforske sine egne fysiske forutsetninger, som er relevante for aktivitetene de legger opp til. 8

9 Den tredje økten er satt av til testing og utforsking av elevenes fysiske forutsetninger. Aktivitetene i timene er kunnskapsformidling fra læreren, praktisk arbeid og planlegging i klasserommet og praktisk utføring av fysiske utfordringer. Vurderingsmåter: bservasjon av elevens planleggingsprosess kan være den mest relevante vurderingsmåten. Læreren kan samle inn elevens planleggingsdokumenter og gi muntlig eller skriftlig respons på dem. Det å være i aktiv dialog med elevene fremmer læringsarbeidet. amtidig vil det gi deg et begynnende vurderingsgrunnlag knyttet til flere av de aktuelle kompetansemålene og dermed til den helhetlige kompetansen i faget. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. ksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Y K U T D N G K T H L D Kompetanse -mål delta i gruppeaktiviteter og individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Læringsmål Delta i testing eller utforskning av egne fysiske forutsetninger ette personlig opplevelse av mestring og bevegelsesglede i relasjon til egne valg av aktiviteter i opplegget Kjennetegn på høy måloppnåelse Kan vise selvstendighet i valg og utforming av øvelser som er egnet for å teste eller utforske egne relevante fysiske forutsetninger. Kan vise gjennomgående stor innsats i å utføre øvelsen(e) i praksis, og benytte resultatene på en strategisk måte i planleggingsarbeidet Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene har potensial til å sørge for personlig mestringsfølelse og bevegelsesglede, både knyttet til eleven selv og til en eventuell treningsgruppe som helhet G H L planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg Planlegge et individuelt aktivitets- og kostholdsoppleg g ut fra egne forutsetninger Kan beskrive egne matvaner og eget aktivitetsnivå på en konkret og tydelig måte. Kan benytte beskrivelsene som utgangspunkt for en strukturert planlegging, inkludert målsettinger tilknyttet eget opplegg. nnhold, tidsbruk og rammeforutsetninger står i et egnet forhold til egne forutsetninger 9

10 orklare planlagt energiomsetning med konkrete eksempler Kan drøfte egen energiomsetning på bakgrunn av konkrete eksempler og en planmessig fremstilling utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om til kosthold og fysisk aktivitet orklare sammenhengen mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av individuelt opplegg Kan drøfte, basert på ulike synspunkter som har kommet fram i opplæringen, ulike sammenhenger mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av eget opplegg - på en tydelig og sammenhengende måte. Kan vise en klar rød tråd mellom konklusjonen på drøftingen og innretningen på planleggingsdokumentet 4 Aldersblandede grupper Læreplanene i valgfagene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, men skal også kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Dette betyr at elevene kan enten velge det samme valgfaget for ett år, to år eller alle tre årene på ungdomstrinnet. or de elevene som for eksempel velger samme valgfag over flere år, skal elevene ha opplæring i de samme kompetansemålene. Læreren må da kunne undervise elever fra flere trinn i samme gruppe. kolene står selv fritt til å velge om de vil organisere valgfaget i aldersblandede grupper, eller organisere opplæringen på trinn. Å gjennomføre en opplæring med faglig progresjon for elever som er organisert i aldersblandede grupper, vil kreve pedagogisk differensiering. Dette kan for eksempel være at elevene jobber med oppgaver med samme innhold, men i ulikt tempo, eller at elevene jobber med ulike typer oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. ksempel på aldersblanding: Temaområde ørste års elever Viderekomne elever riluftsliv dretter Type deltagelse Tar ansvar for tildelte arbeidsoppgaver Jobber med utvikling av regelforståelse og samhandling Delta i andres presentasjon av egen idrett/aktivitet Kan ta en lederrolle og delegere ansvar i gruppeprosesser som for eksempel matlaging Har periodevis ansvar for dømming Tar ansvar for å presentere egen idrett/aktivitet 10

11 5 tøttemateriell Lenker Her vil du finne lenker som kan være aktuelle for faglig fordypning for deg som lærer i faget: Helsedirektoratet har på bakgrunn av det dokumentasjonsgrunnlaget som foreligger, utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet. Disse rådene kan lastes ned fra denne nettsiden under lenken ppsummering av kostrådene : 11