PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Like dokumenter
«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

SKI FRA TETTSTED TIL BY

Fagrapport HOVEDGATENETTET I SKI BY. Plan for hovedgatenettet i Ski by. Kommune: Ski

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Saksbehandler: Mari Olimstad Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

FRATETTSTEDTILURBANTKNUTEPUNKT

Oppstart av detaljreguleringsplan

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Fillan Mobilitetsvurderinger

FORORD. 8. november 2012 Styringsgruppen for Veg- og gateplan Ski. Marit Ulveseth, seksjonssjef, Plan Akershus Statens vegvesen Region øst

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Utforming av gater Transport i by Oslo

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Prinsipper for god planlegging

E18-korridoren i Asker

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Saksutskrift. Vei- og gateplan for Ås sentralområde. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø /17 2 Kommunestyret

E18-korridoren i Asker

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

1-251 Stjørdal sentrum

REFSTADVEIEN. Vedlegg til Bjerke - Planprogram med veiledende plan for offentlige rom kjørevei 6,5 m. fortau 3,55 m.

Bypakke Nedre Glomma

Kollektivtransporten i

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

KOLUMBUS STRATEGI

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Grønn lenke - fra veg 4l gate

Planlegging for gåing og sykling

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

Planlegging for sykkeltrafikk

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

GRØNNE MOBILITETSPAKKER, VESTRE BILLINGSTAD. Frokostmøte 24.april 2018

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Analyse Bebyggelsesstruktur

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

En vintersyklists drøm

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Timothy Pedersen

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Oppdragsgiver. Utkast til tiltak (av ) er forelagt Statens vegvesen for gjennomsyn. I utkast til tiltak var følgende løsninger foreslått:

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Tematime sykkel- og litt kollektiv

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16

Komite for teknikk, kultur og fritid 3. mai Temaplan parkering

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Transkript:

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016

PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær og jordnær Uredd og tålmodig Tillit og samarbeid Redelig og ansvarlig Engasjert og samfunnsbevisst

BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI 2012 2015 Oppdragsgiver: - Statens vegvesen Region øst - Ski kommune Samarbeidspartnere: - IN BY AS - Norsam AS Rapportene kan lastes ned fra: Oppdragsgiver: - Statens vegvesen Region øst Samarbeidspartnere: - Dronninga landskap AS - Norsam AS - Øvre Romerike Prosjektering AS - Brekke & Strand Akustikk AS

REGIONSENTER I ENDRING» En ordinær småby i grei pendleavstand til Oslo.» Byen har et lite sentrum.» Et godt sted å vokse opp med et trygt nærmiljø og et aktivt idrettsmiljø.» En by i endring.» Bygging av Follobanen.

JERNBANEN SOM HJØRNESTEIN Ca. 1880: Kulturminneatlas Follo

JERNBANEN SOM HJØRNESTEIN 2014:

JERNBANEN SOM HJØRNESTEIN Fremtid: Jernbanen er grunnstammen i den regionale strukturen. Jernbaneverket

BIL OG PARKERING FOR ALLE Jernbaneveien» Ski sentrum er et bilbaser tettsted, hvor bilen kommer til overalt.

BIL OG PARKERING FOR ALLE Parkeringshus» Ski storsenter genererer store mengder biltrafikk.

LAV STANDARD I BUSSTILBUD Lavstandard tilbud» Lav standard og mangel på prioritert tilrettelegging gjør bussen til en klar taper i konkurranse med bil.

FOTGJENGERE UTEN PRIORITET Smale fortau» Fotgjengerne er tilsidesatt og nedprioritert i gatebildet.» "Optimale løsninger for miljøvennlig transport som gjør gange, sykkel og kollektivtransport til et naturlig førstevalg i Ski" (Kommuneplan 2011-2022)

SYKLISTER UTEN NETTVERK Sykkelfelt kanskje?» Sykling til stasjonen på tross av manglende tilrettelegging.

LUFTIG I SENTRUM Sentrumsbebyggelse

STORHANDEL PÅ STORSENTERET Ski storsenter» Ski storsenter er trekkplasteret i byen.» Få attraktive byrom og gateløp.

EN GANG NYSKAPENDE Gågata» Gågata møtte stor konkurranse når Ski storsenter åpnet i 1995.

SKI SOM REGIONSENTER Samordnet plan for areal og transport Osloregionen skal være konkurransedyktig og bærekraftig, og Ski er en viktig del av dette. Kilde: Plansamarbeidet

BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI Hovedgateplanen er utviklet basert på følgende prosjektmål:» Fremme miljøvennlig transport og redusere transportbehovet.» Legge til rette for at Ski blir et urbant sentrum i Follo.

PROSJEKTMÅL Transport

PROSJEKTMÅL Urbant sentrum i Follo

OMRÅDEREGULERINGSPLAN Grensesnitt» Plan for hovedgatene (gult) er et bidrag til kommunens områdereguleringsplan for Ski sentrum (rødt). "Ombygging fra vei til gate; - bidrar til en bedre utnyttelse av arealene, - bedrer tilgjengeligheten for de gående, - gir bedre vilkår for sykkel- og kollektivtrafikk, - hever estetisk kvalitet og gir bedre bymiljø." (Håndbok 100 Veg- og gateutforming)

HOVEDGATESTRUKTUR» Hovedgatene etableres med utgangspunkt i eksisterende vegnett.» Dvs. INGEN NYE VEIER.

HOVEDGATESTRUKTUR» Egen kollektivtrase inn mot og gjennom sentrum.» Lokale gater for fotgjengere og byliv innenfor og inn mot sentrum.» Hovedgatene utformes som grønne parkgater m/ brede fortau og opphøyde sykkelfelt.» Innfartsårene kobler seg på og tilpasser seg hovedgatenes bymessige utforming.» Kryss utformes som byplasser.

HOVEDGATESTRUKTUR Nettverk for gående» Hovedgatene tilrettelegges for gående m/ brede fortau, gatetrær og møbleringssone.» Kryss på hovedgatenettet utformes som byplasser m/ høy prioritet av gående.» To ekstra jernbanekrysninger anbefales for bedre forbindelse mellom øst og vest.» Viktig med finmasket nettverk for gående i sentrumskjernen.

HOVEDGATESTRUKTUR Nettverk for syklende» Syklende skal prioriteres spesielt i områdene utenfor sentrumskjernen.» På hovedgatenettet etableres brede opphøyde sykkeltraseer, adskilt fra biltrafikken.» Spesiell prioritering av sykkel gjennom kryssene/ byplassene på hovedgatenettet etterstrebes.» I bykjernen legges til rette for sykling på de gåendes premisser.» To ekstra jernbanekrysninger anbefales for bedre forbindelse mellom øst og vest.

HOVEDGATESTRUKTUR Kollektiv» Midtstilt kollektivtrasé for buss.» Kollektivfelt på innfartsårer sikrer fremkommelighet inn til sentrum.» Jernbaneveien etableres som bussgate m/ tilhørende gateterminal ved stasjonen.» Holdeplasstruktur med god dekning for resten av sentrum.

HOVEDGATESTRUKTUR Bil» Hovedgatenettet som omkranser sentrum etableres med ett bilfelt i hver retning.» Hovedgatene har som funksjon å fordele biltrafikk til/fra sentrum.» Innenfor hovedgatene etableres et nett av mindre bygater m/ lav hastighet og gateparkering.» Kjøremønsteret for bil skal være enkelt og logisk.» På og innenfor hovedgatenettet vil bilen underordne seg de andre trafikantene.

EGENSKAPER I LØSNING Gående Alle er ved en eller annen anledning fotgjengere. Å planlegge for gående er derfor å planleggefor alle.» Gatenettet skal ha mange og gode kryssingsmuligheter for gående.» Krysningene skal skje i plan med minst mulig høydeforskjeller.» Krysningspunktene skal være logisk plassert slik at man ikke må gå omveier.

EGENSKAPER I LØSNING Syklende» Alle sykkelfeltene i planen er opphøyd i forhold til kjørefeltene. Det skaper avstand mellom syklist og bilist, og gjør at det føles tryggere for mange å sykle. Bilen vil ikke lengre kunne "låne" areal fra sykkelen.

EGENSKAPER I LØSNING Syklende» Det skal være rikelig med sykkelparkeringer rundt om i Ski.» Ved store målpunkt, som stasjonen, skal parkeringsplassene alltid være under tak.» Det er alltid viktig at sykkelparkeringen ligger tett opptil målpunktet, uansett om det er lite eller stort.

EGENSKAPER I LØSNING Kollektiv Bussen skal kunne kjøre uforstyrret gjennom sentrum. Det gir god fremkommelighet.» Bussholdeplassene i Ski skal bygges som høystandard holdeplasser m/ god plass til både buss og mennesker.» De skal plasseres m/ strategisk avstand for å skape best mulig flyt, og få med seg flest mulig mennesker i Ski.» Holdeplassene har moderne leskur og er universelt utformet.

EGENSKAPER I LØSNING Bil Biler bidrar i stor grad til et urbant bymiljø dersom det blir tilrettelagt på riktig måte. Bilen er på besøk i byen og må ta hensyn til omgivelsene rundt seg.» I sentrumskjernen er det de gående som setter føringene, og bilene må tilpasse hastigheten etter omgivelsene.» Selv om bilen ikke får kjøre fort i sentrumsgatene skal det alltid være muligheter for å komme frem med bil.» Bilen spiller også en viktig rolle i forhold til å skape aktivitet.

AREALFORDELING

AREALFORDELING

5 PÅ GATA I 2040 Markus (33 år) Etter at Markus og familien flyttet til Ski valgte de å selge bilen. De korte avstandene og det velutviklede kollektivtilbudet gjorde at de ikke lengre var avhengig av bilen i hverdagen. "Vi er medlemmer av en bildelingsordning, slik at vi kan få tak i bil de gangene behovet skulle melde seg. Det skjer imidlertid veldig sjeldent. Vi benytter oss egentlig bare av ordningen når vi skal kjøpe møbler, hvitevarer og andre store gjenstander som vi ikke får med oss på sykkel."

5 PÅ GATA I 2040 Sunita (26 år) Sunita jobber i et større konsulentfirma på Skøyen, og sykler hver dag til stasjonen for å ta toget til jobb. Med dobbeltsporet tar ikke det noe særlig lengre tid enn om hun hadde bodd i Oslo.

5 PÅ GATA I 2040 Med mange fine sykkelveger rundt om i Ski, og gater godt tilrettelagt både for gående og syklende, har Tore vurdert å skaffe seg sykkel selv. Det er flere ganger han har opplevd at syklistene rekker frem til sentrum før han som kjører bil. Tore (54 år) "Det er jo så mange som sykler, kanskje jeg burde prøve det jeg også. Jeg vil jo komme frem så rask som mulig." "I tillegg merker jeg på helsa at jeg kanskje burde begynne å bevege meg litt mer, og sykling virker som en bra måte å komme seg i litt bedre form "

5 PÅ GATA I 2040 Gatene i Ski er universelt utformet med jevne underlag og lave kantsteinshøyder. For Frida gjør det det enkelt å bevege seg rundt i sentrum, også om hun i fremtiden skulle bli avhengig av rullator. Frida (78 år) "Det er så praktisk med alle benkene overalt, for da har jeg alltid et sted å sette meg om jeg trenger en liten pause fra gjøremålene mine uten alltid å måtte kjøpe noe."

5 PÅ GATA I 2040 Jens (13 år) Det er kort vei til idrettsanlegget, hvor Jens spiller fotball tre ganger i uken. Også utenom trening møter han ofte de andre på laget for å spille. Mye av fritiden går med på dette, og Jens er svært engasjert.

PRIORITERING SAMSPILL FRIKSJON By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet