1. Bruk av kvalitetsvurdering



Like dokumenter
1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Drøfting av kvalitet og kvalitetsvurderingens innflytelse på praksis

Skulevegen Lærdal Tlf

Ståsteds- og organisasjonsanalysen

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Lærdal kommune. Rådmannskontoret [ArkH:r. Svar på klage - manglande krav om innsyn i dokument

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Informasjon om undersøkelsen

KS, Gode medarbeidersamtaler

A Faktaopplysninger om skolen

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Kontaktpersonens oppgaver. John Dietrichson

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

HIHM MU 2015 STILLING

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Ekstern vurdering Tanabru skole

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Den gode skole i Alta

Refleksjonsverktøy og prosesser

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Virksomhetsplan 2016

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Virksomhetspla n

Skolens strategiske plan

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

Godeset skole KVALITETSPLAN

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Kjeller skole. Virksomhetsplan utkast pr

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Virksomhetsplan 2015

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Handlingsplan for Varden skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

HIHM MU 2012 STILLING

Gode medarbeidersamtaler

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Medarbeidersamtale i ledelse

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

TILTAKSPLAN

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Løpsmark skole Utviklingsplan

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Transkript:

Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2 Resultater fra kartleggingsprøver drøftes av lærere og ledelse. 1.3 Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse. 1.4 Resultater fra elevundersøkelsen blir drøftet i elevråd og FAU. KVALITETSVURDERINGENS INNFLYTELSE PÅ PRAKSIS 1.5 Resultatene fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis på denne skolen. 1.6 Vi justerer ressursbruken på denne skolen på bakgrunn av elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1

2. Tydelig ledelse TILBAKEMELDING FRA LEDELSEN LÆRER LEDELSE ANDRE 2.1 På min skole er det vanlig at ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid. 2.2 Det er ikke uvanlig at lederne ved denne skolen er til stede i klasserommet mens undervisningen pågår. 2.3 Ledelsen ved vår skole er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres på skolen. 2.4 På min skole er det vanlig at ledelsen gir ros for godt arbeid. 2.5 På vår skole er det ingen som er i tvil om hva ledelsen forventer av oss. 2.6 På vår skole blir ekstraordinær innsats belønnet LEDELSE, FAGLIG/PEDAGOGISK 2.7 Ledelsen ved skolen arbeider mest med administrative forhold. 2.8 Ved denne skolen er det vanlig å drøfte pedagogiske spørsmål med ledelsen. 2.9 På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. ENDRINGSLEDELSE 2.10 Ledelsen ved skolen sørger for at vedtatte endringer blir gjennomført. 2.11 Ledelsen ved skolen støtter og skjermer lærere som gjør dristige pedagogiske valg. 2.12 Ledelsen ved vår skole er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 2

3. Organisasjon SELVSTENDIGHET I JOBBEN LÆRER LEDELSE ANDRE 3.1 Jeg har stor innvirkning på hvordan mine arbeidsoppgaver skal utføres. FELLES RETNING OG VISJON 3.2 Medarbeidere og ledelse deler oppfatninger av hva som er hovedutfordringene for denne skolen. 3.3 På denne skolen har vi en kultur der folk gjør som de vil. INNFLYTELSE OG INVOLVERING 3.4 Jeg har innflytelse på arbeidsmåter på dette trinnet. 3.5 Ledelsen ved skolen tar hensyn til mine vurderinger når det iverksettes tiltak som påvirker arbeidet mitt. 3.6 Ledelsen ved skolen tar i bruk min spesielle kompetanse når oppgaver utføres. 3.7 Ledelsen ved vår skole lytter til konstruktiv tilbakemelding. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 3

4. Utvikling og mobilisering av kompetanse og ressurser ORGANISERING EVU FOR LÆRERE LÆRER LEDELSE ANDRE 4.1 På vår skole er bruk av eksterne kurstilbud i tråd med en felles, omforent kompetanseutviklingsplan 4.2 Ideer og erfaringer fra eksterne kurs deles med øvrig pedagogisk personale KUNNSKAPSINNHENTING EKSTERNT 4.3 Vår skole henter jevnlig erfaringer og gode arbeidsmåter fra andre skoler. 4.4 Jeg følger med i utvikling av nye undervisningsmetoder og annen faglig utvikling. 4.5 Nasjonale eller regionale fagmiljøer har deltatt i skolens praktiske utviklingsarbeid. MOBILISERING AV RESSURSPERSONER 4.6 Andre medarbeidere ved skolen (vaktmester, kontorpersonale, bibliotekar, helsesøster) deltar i skolens planleggingsarbeid når det er relevant. 4.7 Skolen benytter seg av de rådene den får fra PPT og BUP med hensyn til oppfølgingen av den enkelte elev. 4.8 Vår skole samarbeider med lokalsamfunnet og lokalt næringsliv om utviklingstiltak 4.9 I forkant av skoleåret har vi kontakt med skoler/barnehager for å få mer kunnskap om de elevene som skal begynne på denne skolen. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 4

5. Endringskapasitet ORGANISASJONENS ENDRINGSKAPASITET LÆRER LEDELSE ANDRE 5.1 På denne skolen har vi gode muligheter til å gjennomføre endringer MULIGHETER OG BEGRENSNINGER 5.2 Organisering av skolehverdagen gir gode muligheter for å gjennomføre forbedringer i undervisningsopplegget. 5.3 Lærebøkene legger sterke føringer for hvordan jeg legger opp undervisningen. 5.4 Jeg foretrekker å bruke eksisterende undervisningsopplegg fremfor å bruke tid og energi på å lage et litt forbedret opplegg. 5.5 Forbedringer i skolens undervisningspraksis krever så mye samarbeid mellom lærerne at de sjelden blir gjennomført. 5.6 Vi bruker så mye tid og krefter på enkeltsaker at vi ikke har overskudd til å gjennomføre forbedringer som kommer alle elever til gode. REFORMTRØTTHET 5.7 De fleste på skolen mener at hyppige, offentlig reformkrav hindrer det lokale utviklingsarbeidet 5.8 Det er vanskelig å gjennomføre endringer på grunn av mangel på ressurser. 5.9 De fleste medarbeiderne ved denne skolen liker å gjøre ting på samme måte som før framfor å eksperimentere med nye måter å gjøre ting på. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 5

6. Ambisjonsnivå AMBISJONSNIVÅ FOR SKOLEN/ELEVENE LÆRER LEDELSE ANDRE 6.1 6.2 6.3 6.4 Vi ønsker at skolen vår skal oppnå best mulige resultater for elevenes sosiale og faglig læring På vår skole er det høy grad av samspill og enighet om å videreutvikle praksisen vår slik at vi får det beste ut av hver elevs potensiale. Jeg bruker kunnskap om elevenes faglige ståsted for å tilpasse undervisningen til den enkelte. Denne skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisningen. 6.5 På vår skole er vi opptatt av hvordan vi gjennom tett oppfølging kan stimulere våre elever til å ta ut sitt potensiale for sosial og faglig vekst 6.6 På denne skolen forventes det at både sterke og svake elever får tilbakemeldinger om sine forbedringsområder. 6.7 På denne skolen gir det anerkjennelse å påta seg vanskelige og utfordrende oppgaver. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 6

7. Samarbeid DISKUSJON/HVERDAGSFORBEDRINGER LÆRER LEDELSE ANDRE 7.1 Jeg blir ofte spurt om råd eller hjelp fra kollegaer på denne skolen. 7.2 Lærerne på denne skolen tar seg ofte tid til å diskutere hvordan arbeidsmåtene kan forbedres. 7.3 Det tar lang tid å få gehør for forslag til endringer. 7.4 Lærerne på denne skolen bruker ofte egen planleggingstid eller fellestid til å drøfte pedagogiske utfordringer som har dukket opp i løpet av dagen. TILBAKEMELDING MELLOM KOLLEGAER 7.5 Det er helt vanlig å gi hverandre ærlige tilbakemeldinger på denne skolen. 7.6 På vår skole gir vi positiv tilbakemelding til kollegaer for godt utført arbeid. SAMARBEID OM UNDERVISNING OG VURDERING 7.7 Jeg gjennomfører vanligvis undervisningen i samarbeid med andre. 7.8 Lærerne på denne skolen er ofte til stede i hverandres undervisning. 7.9 Lærerne på denne skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. 7.10 Lærerne på denne skolen samarbeider om å holde oversikt over den faglige utviklingen hos felles elever. 7.11 At elevene lykkes er et fellesprosjekt for alle ved skolen Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 7

Samarbeid forts. SAMARBEID OM PLANLEGGING, FAGLIG UTVIKLING OG FORBEDRINGSARBEID LÆRER LEDELSE ANDRE 7.12 Jeg prøver ut nye undervisningsopplegg i samarbeid med mine kollegaer. 7.13 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan vanlige hjelpemidler (f.eks. maler for arbeidsplaner, gjennomføring av elevsamtaler) kan forbedres. 7.14 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. 7.15 Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. 7.16 Jeg bruker IKT aktivt i mitt arbeid, både for å innhente informasjon og i samarbeidet med andre. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 8

8. Forvaltning av stabens kunnskap KUNNSKAPSDELING INTERNT LÆRER LEDELSE ANDRE 8.1 Nye arbeidsmetoder som kan være nyttige for hele skolen, blir formidlet til og drøfte av alle ansatte. FORVALTNING AV KUNNSKAPEN INTERNT (BEVARING OG MOBILISERING) 8.2 Skolens felles maler for arbeidsplaner, elevsamtaler og lignende gir lærerne en god del av den informasjonen de trenger for å gjøre jobben. 8.3 8.4 8.5 Ved denne skolen holdes viktige erfaringer i hevd gjennom hverdagslige samtaler, diskusjoner eller råd lærerne i mellom. Nyutdanna lærere får som regel råd og tips av kolleger om klasseledelse, hjem-skolesamarbeid, elevvurdering og lignende. Etablert undervisningspraksis ved denne skolen gir lærerne klare føringer for hvordan de skal gjøre jobben. 8.6 Ved å se hvordan andre lærere arbeider får nyansatte innføring i pedagogisk praksis og lokale rutiner ved vår skole. 8.7 Lærerne ved denne skolen har oversikt over ressurspersoner de kan spørre om råd og hjelp. 8.8 Gjennomtrekk i lærerstaben er en betydelig utfordring for denne skolen. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 9

9. Lærings- og endringsresultat ENDRINGER GJORT AV DEN ENKELTE LÆRER LÆRER LEDELSE ANDRE Når jeg tenker tilbake vil jeg si at i løpet av det siste året har jeg gjennomført forbedringer i måten 9.1 - jeg leder en gruppe elever. 9.2 - jeg samhandler med elever i undervisningssituasjonen. 9.3 - jeg håndterer problemsituasjoner i elevgruppen. 9.4 - jeg samarbeider med andre lærere med samme gruppe eller på samme trinn INDIVIDUELL LÆRING 9.5 Når jeg tenker tilbake, vil jeg si at det jeg har erfart i løpet av det siste året har fått meg til både å forkaste enkelte ting jeg gjorde før og videreutvikle andre. 9.6 Jeg føler meg vel rustet til å møte utfordringene som jobben gir ENDRINGER GJORT AV SKOLEN Når jeg tenker tilbake vil jeg si at i løpet av de siste par årene har denne skolen 9.7 - blitt klart bedre til å gjennomføre kvalitetsvurderinger. 9.8 - fått gode rutiner i å gjennomføre endringer. 9.9 - blitt bedre rustet til å møte nye utfordringer 9.10 - gjennomført endringer i organisering av skolehverdagen som gir bedre resultater på elevene s sosiale og faglige læring. Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 10

10. Bakgrunnsspørsmål OM RESPONDENTEN LÆRER LEDELSE ANDRE 10.1 Hva er din høyeste fullførte utdanning? - grunnskole/folkeskole - videregående skole - fagbrev og lignende - lærer/adjunkt - annen universitets/høgskoleutdanning (minst 3 år) - lektor - annen universitetsutdanning (minst 5 år) 10.2 Hvor mange års arbeidserfaring har du alt i alt (år etter fullført utdanning)? 10.3 Hvor lenge har du arbeidet ved denne skolen (antall år)? 10.4 Hvor mange skoler har du arbeidet ved tidligere? (antall) OM SKOLEN (BESVARES AV LEDELSEN) 10.5 Hvor mange lærere ble ansatt på skolen siste skoleår? 10.6 Hvor mange lærere sluttet på skolen siste skoleår? 10.7 Hvor stor andel av lærerne på skolen er 55 år eller eldre (i ca. %)? Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 11