Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.



Like dokumenter
MI og Frisklivssentralen - en god match!

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Nasjonale retningslinjer/råd

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Lavkarbo, kost og hjertesvikt

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Utfordringer med kiloene:

Vektreduksjon: Adferdspsykologisk og medisinsk tilnærming

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Kosthold og ernæring

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Kostholdets betydning

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Lav-karbokost og diabetes;

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Folkehelsekonferansen

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Te ka slags nøtte Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Fysisk aktivitet og kosthold

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Underernæring og sykdom hos eldre

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Samhandling i praksis

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Sunn og økologisk idrettsmat

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Den motiverende samtalen

Bli venn med fienden

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kosthold ved diabetes

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Motivasjon og mestring

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Oppgave: ERN1010_oppgave2_H16_ORD

Leve med FH. i Form og

Friskliv og mestring

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kurs for innvandrerkvinner

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Normalt forhold til mat

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Lavkarbo; mote eller helse

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Systematisk ernæringsarbeid

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Metabolsk syndrom og type 2 diabetes - overvektsbehandling. Serena Tonstad

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Transkript:

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Hvem er jeg? Utdannelse 2009 Universitet i Oslo, Philosophicum doctor 1993-97 Universitet i Oslo, Master i ernæring 1989-90 Universitet i Gøteborg, klinisk ernæringsfysiolog 1986-88 Universitet i Oslo, Bachelor i ernæring Stillinger 1998- Preventiv kardiologi, Oslo universitetssykehus, Oslo. 1996-97 Lipidklinikken, Rikshospitalet, Oslo. 1991-95 Lipidklinikken, Rikshospitalet, Oslo. 1990-91 St. Joseph hospital, Drammen.

Pasientbehandling ved Preventiv kardiologi, Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Antall KEF konsultasjoner i 2012: 1038

Fra informasjon til motivasjon Lipidklinikken Familier med FH Informasjon Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Preventiv kardiologi Pasienter med prematur hjerte- og karsykdom Unge voksne med familiær risiko Pasienter med fedme og metabolske risikofaktorer

Erfaringsbasert kunnskap - vektbehandling Energi inn > Energi ut Arv og miljø Homeostatiske reguleringsmekanismer for kroppsvekt Appetitt Hedoniske reguleringsmekanismer Belønning, trøst Metabolske faktorer Sukker og alkohol Forstyrrelser i insulinreguleringen, stimulerer fettlagring Stillesittende adferd Forstyrrelser i appetittregulering Søvn Forstyrrelser i leptin og ghrelin signalisering Stress Forstyrrelser i leptin signalisering Wells. EJCN 2013; 1-6

Erfaringsbasert kunnskap vektreduksjon Lav-karbohydrat diett Lav-fett diett pluss Orlistat (Xenical) Yancy, W. S. et al. Arch Intern Med 2010;170:136-145. Copyright restrictions may apply.

Erfaringsbasert kunnskap - kosthold Middelhavskosten Grønnsaker Frukt Olivenolje, nøtter Fisk Kylling Bønner, linser

Riktig kosthold for å forebygge hjerte- og karsykdom Insidens av hjerteinfarkt og slag N= 7447 HR = 0.7 (95%KI 0.5-0.9, P= 0.02) HR = 0.7 (95%KI 0.5-0.9, P=0.009) Control diet = Lav fett Med = Middelhav EVOO = Ekstra virgin olivenolje Estruch R, et al. NEJM 2013; 2013

Riktig kosthold for vektreduksjon Iris Shai et al, N Engl J Med 2008;359:229-41.

Sammenligning av fire dietter Sacks et al. NEJM 2009 1 2 3 4 N=204 N=202 N=201 N=204 Fett 20 E% 20 E% 40 E% 40 E% Protein 15 E% 25 E% 15 E% 25 E% Karbohydrat 65 E% 55 E% 45 E% 35 E%

Vektendring

Gjennomføring

Motivasjon = Å mestre gjennomføring Lytte Vekthistorie Lære Tidligere erfaringer, spille god, endringsprosess Spørre og kartlegge Spiseadferd Skape engasjement og entusiasme Glede, takk Logg av gjennomføring MESTRE

Den motiverende samtalen

Effekt av motiverende intervju Pasient sentrert samtale Utforske ambivalens Åpne spørsmål Refleksjon Førende samtale Spørre om lov Autonomi Indre motivasjon Armstrong MJ et al. Obes Rev 2011, 12: 709-723

Samtalen basert på spørsmål Hva kan jeg hjelpe deg med? Er det ok at jeg informerer om anbefalinger? På en skala fra 1-10, hvor villig er du til? Hvilke behov har du? Kartlegge ambivalens Undringsspørsmål Hvordan kan jeg støtte deg? Se nye muligheter Hvilke arbeidsoppgave vil du gi deg? Fra MÅ, til KAN, til VIL Tiltak for gjennomføring Avpasse arbeidsoppgave til endringsvilje Hvordan vil du evaluere gjennomføringen?

Er det ok at jeg informerer om anbefalinger? Kartlegging Kosthold 24 timers kostintervju eller matdagbok Spiseadferd, energibehov, underrapportering Pasienten behov Smak, sult og metthet Måltidsrytme, porsjoner, protein, frukt og grønt» Hvor mange håndfuller frukt og grønt? Følelser Trøst, tidsfordriv, avslapning, kos» Hva er bra/mindre bra ved nåværende vane» Hva vil være mindre bra/bra ved å endre vanen

Endringsmål Selv reguleringsteorier Passe ambisiøse mål Avpasset etter endringsvilje Kvalitative mål Her og nå Overordnet mål Endret spiseadferd Mindre impulsiv spising Reflexive system (automatisk, ubevisste reaksjoner) Mer fleksibel kontroll Reflective system (kan trenes) Sammenheng med økt fysisk aktivitet Joseph RJ et al. Obes Rev 2011

Oppsummering La pasienten bestemme Arbeidsoppgaver Resultatmål Motivasjonsmål Mindre flink KEF La pasienten finne sin egen egen entusiasme Tilpassede arbeidsoppgaver La pasienten få rose seg for egen innsats Aktiv loggføring La det bli mindre BØR og mer KAN/VIL