Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

Transkript

1 Gir et kosthold med mye fett og lite karbohydrater hjertesykdom? Solstrandkurset v Tor Ole Klemsdal, Seksjonsleder, OUS, medisinsk klinikk seksjon for preventiv kardiologi Litt epidemiologi; - Hvor ille er dagens kosthold? Vekt-effekter; - er lav-karbo mer slankende? Kolesterol/lipider; gir lav-karbo høyt kolesterol? Hva bør Ola Nordmann spise; Et paradigmeskifte eller fortsatt Middelhavskostholdet?

2 Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

3 Hjerte- og karsykdommer i Norge; En skikkelig solskinnshistorie!! Gj.snitts kolesterol har gått ned fra nær 7 mmol/l til 5,5 mmol/l (kanskje < 5 i dag - HUNT3) Syst BT er i HUNT 3 ca. 10 mmhg lavere enn i HUNT 2 Andel røykende menn er ned fra 53% til nå under 20% (2010)

4 Risikofaktorendring vs behandling som årsak til redusert hjerte/kar død i ulike land: Risikofaktorer utgjorde fra 55 til 76% i nordiske land!

5 Klassisk forebygging; fokus på røyk og kolesterol: Oslo-undersøkelsen

6 9 faktorer forklarer 90 % av alle hjertetinfarkt: De enkelte faktorers tilskrivbar risiko ( PAR ) fra INTERHEART (Lancet 2004; 364:937). 50 ApoB/Apo A Røyking Psyk-sos. Abd. Fedme Hypertensjon Frukt/grønt Fys. Akt. Diabetes Alkohol ApoB/Apo A Røyking Psyk-sos. Abd. Fedme Hypertensjon frukt/grønt Fys. Akt. Diabetes Alkohol

7 Kolesterol og risiko: Sterk relasjon særlig hos yngre; det å ligge 1 mmol/l lavere gir halvert risiko!

8 Kolesterolet og aterosklerotisk sykdom; - Nyere epidemiologiske og genetiske funn: Variasjon i genet for proteinet PCSK9, som bryter ned LDLreseptorer i lever, gir reduksjon av serumkolesterol på 28% Personer med denne genprofil har 88% mindre koronar risiko! (LDL 135 mg/dl=3,4 mmol/l) (Cohen et al., NEJM 2006;354:1264)

9 Hvorfor trenger vi fortsatt å bry oss om kosthold og hjertesykdom? Stadig den største årsak til sykdom og død Potensiale til forebygging er fortsatt til stede Ujevn fordeling av risiko i befolkningen, mye å vinne hos store grupper

10 Overvekt: Vår nye landeplage?! Økning i andel med BMI> 30 og med diabetes i Nord-Trøndelag fra , og til (HUNT)

11 Statusrapport om kosthold og helse Norge 2014; mye positivt, men fedmeproblemet gjenstår Nordmenn spiser sunnere fett-typer enn tidligere, transfett i praksis borte fra norsk produsert mat og kolesterol og BT er nedadgående Inntaket av frukt og grønt har økt jevnlig siste 20 år Røykingen kraftig redusert, mosjon svakt økende (?) Dødelighet av hjerte-kar sykdommer redusert med 75%! Vektøkning og økt diabetes har kommet til tross for overnevnte bedringer i kosthold og levevaner

12 Har offisielle råd hatt riktig fokus når det gjelder overvekt? Overvekt kan motvirkes ved regelmessig fysisk aktivitet og riktig matvalg

13 Thank You

14 Kalorireduksjon ( kcal/dag), trening eller begge deler hos 107 overvektige med alder 65 år eller mer: Trening uten særlig effekt når det gjelder vekt! (Men har dusinvis av andre gunstige effekter!!)

15 Skyldes overvektsepidemien søppelmat? Sammenheng mellom ulike ernæringsfaktorer og vektøkning i data fra personer i 6 eur. land, fulgt i 6,5 år Ingen klar relasjon mellom inntak av fett (uansett type) og senere vektøkning (Am J Clin Nutr 2009; 90: ) Ingen klar relasjon mellom karbohydr. (glyk. index eller load) og senere vektøkning (Int J Obesity 2009;33: ) Svak effekt ved økt inntak av fiber; (10 g økt fiber ga 40 g mindre årlig vektøkning)( Am J Clin Nutr 2010; 91:329-36) Svak effekt av frukt og grønt (300 g økt frukt/grønt ga 42 g mindre årlig vektøkning) ( Am J Clin Nutr 2009; 90: ) MEN: Effekt av å red. porsjoner + fysisk akt. > x 5 /uke hos unge kvinner (2-3 kg/4 år). (Am J Clin Nutr 2010;91:147-53)

16 Hva er den beste slankekosten har de offisielle anbefalinger tatt fullstendig feil?

17 Body weight and diastolic BP in present sub-study with dietary records Baseline 3 months 6 months 12 months Body Weight, Low Glycemic load group Body Weight, Low Fat group 97.5 kg 92.4 kg 91.1 kg 92.8 kg Change; -4.7 kg 98.6 kg 94.2 kg 93.0 kg 93.8 kg Change; 4.8 kg Diastolic BP, Low Glycemic Load Group 90.8 mmhg 87.0 mmhg 86.8 mmhg 86.1 mmhg Change; 4.7 mmhg Diastolic BP, Low Fat group 92.0 mmhg 89.4 mmhg 90.1 mmhg 91.3 mmhg Change; 0,7 mmhg Adapted from Klemsdal TO, et al, Nutr Metab Cardiovasc Dis Jun 5. [Epub ahead of print)

18 Redusert totalt energi-inntak har mest å si? gode resultater enten man reduserer karbohydrater eller fett:

19 Copyright restrictions may apply. Individuell vektnedgang (i prosent) i vektreduksjonsstudie der en gruppe (A) fikk en lav-karbohydrat diett, mens en annen (B) fikk lav-fett diett pluss Orlistat (Xenical) Yancy, W. S. et al. Arch Intern Med 2010;170:

20 Lav-karbo vs lav-fett for vektreduksjon. Nyeste meta-analyse med 22 studier; forskjell 1 kg, n.s.

21 Med småkaker og snacks som hovedingredienser i en kalorifattig diett har ernæringsprofessor Mark Haub i løpet av 10 uker gått ned over 11 kilo i vekt. (Foto: Kansas State University, littledebbie.com og Colourbox.com) Torsdag , kl. 11:41 ABC Nyheter): Mark Haub som er professor i ernæring ved Kansas State University, har begitt seg ut på et eksperiment. Med sin egen kroppsvekt som innsats, vil han bevise at det ikke er hva man spiser, men mengden man spiser som avgjør om man legger på seg eller går ned i vekt. Dette skal han gjøre ved å spise nesten bare usunn mat i en periode, men samtidig holde kaloriinntaket på et lavt nivå. - Prinsippet er enkelt: å spise færre kalorier enn jeg bruker. Jeg har satt 1800 kalorier per dag som mitt mål, skriver Haub på Facebook-siden Prof Haub's Diet Experiments. Ti uker inn i eksperimentet har Haub gått ned 11,33 kilo. - Og kolesterol- og fettnivåene har forbedret seg med prosent. Ved uke 4, i midten av september, var kroppsfettet redusert med 5,5 kilo mens den totale vektreduksjonen var 6,8 kilo på det tidspunktet, sier Haub til ABC Nyheter

22 Betydningen av sunn mat for vektutviklingen; Noen erkjennelser: Man kan bli overvektig av å spise for mye sunn mat Mange ugunstige dietter kan virke bra slankende, så lenge kalori-inntaket er lavt med eller uten karbohydater Ved stor/brå vektreduksjon vil man ofte se kortvarig gunstig effekter på glukose og lipider Ved ny vektbalanse vil imidlertid kostens sammensetning igjen få større betydning for metabolske risikofaktorer

23 Fedme-epidemien; tolkning av årsaker og rasjonale for riktige tiltak Dagens fedmeepidemi skyldes hovedsakelig: Tolkning Nedgang i fysisk aktivitet Feil mat?? Tiltak 1 time gym daglig Gang- og sykkelstier Begrens skjermtid Gratis skolefrukt Nøkkelhullsmerking Skatt på fett og sukker Forby cola-automater For mye mat!!??

24 Lav-karbo: Marginalt bedre for vekt - og farlig for kolesterol og hjertet? Ny studie: Lavkarbo farlig for hjertet SKADET FOR LIVET: Etter slaget i 2008 må Anna Rubin (46) bruke rullator når hun beveger seg utenfor huset. Foto: Lasse Allard, Aftonbladet Publisert :10, endret :10 (VG) VG Nett følger Av Siri Eggen Er du en av dem som dropper karbohydratene? Det øker risikoen for både hjertesykdom og slag. Det viser en ny og omfattende studie som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal. I studien er over svenske kvinner i alderen 30 til 49 undersøkt i år senere viste det seg at 1270 av kvinnene var rammet av hjertesykdom og slag. Risikoen øker Tendensen var klar: Risikoen for sykdommene økte når kvinnene fulgte et lavkarbokosthold.

25 Endret inntak av mettet fett: Ikke alltid med konsekvens for lipidverdier??

26 Kostintervensjoner i LIPGENE 4 dietter, 2 av spesiell interesse

27 Lipgene - effekt på lipider; endret inntak av mettet fett uten signifikant effekt

28

29

30

31 LDL-kolesterol ved lav-karbo: Små utslag i de fleste studier Tilsv. 0,1 mmol/l)

32 Hvor mye mettet fett kan vi tåle før kolesterol øker? 20% mettet fett ga LDL opp 0,6 mmol/l

33 % endring i kolesterol Kurvelinjær Linjær % 10 % 15 % 20 % 25 % Energiprosent fra mettet fett

34 Klassiske kostråd som del av livsstilsintrvensjon mot kardiovaskulær sykdom hos type 2 diabetikere; Look AHEAD 5145 kvinner og menn med diabetes 2 og overvekt randomisert til intens livstil eller standard oppfølging. Intervensjonsstrategi: Ukentlig oppfølging i 6 mnd er 3 gngr/mnd neste 6 mnd er 1 gngr/per mnd i år 2 til 4 Råd om 7% vektnedgang kalorireduksjon til Kcal/d Råd om < 30% fett, mettet fett < 10%, min.15% fra protein Trening 175 min./uke

35 Look AHEAD4 år: Vedvarende effekt på vekt, fitness, HDL, A1C og syst. BT, men ikke på LDL!

36 Look AHEAD harde endepunkter: En stor skuffelse for de fleste av oss.. "The great tragedy of Science - the slaying of a beautiful hypothesis by an ugly fact." -- Thomas Henry Huxley (4 May June 1895)

37 I kontrast til Look Ahead: PREDIMED-studien, stor effekt av ekstra nøtter eller olivenolje 30% reduksjon i slag og hjerteinfarkt ved kostråd om enten - ekstra olivenolje eller - ekstra nøtter/mandler (uten vektreduksjon, økt fysisk aktivitet eller nedgang i blodsukkerparametere men 5 mmhg lavere syst. BT rapportert i starten av studien)

38 Middelhavskostholdet; Også anvendelig ved overvekt? Over tid (2 år) like bra vektreduksjon som lav-karbo i Israelsk studie hvor deltakere fikk utdelt studiematen på arbeidsplassen

39 Gir kosthold med mye fett og lite karbohydrater hjertesykdom? Momenter til oppsummering Ola nordmann øker i vekt, 15-20% har nå fedme, og nærmere 5% (?) diabetes 2 Gunstigere sammensetning av maten og mindre røyking har likevel gitt redusert hjertesykdom Fedmeepidemien er global, årsakene komplekse og ingen enkle forklaringer holder vann; Men økt energiinntak viktigst ikke kostens sammensetning Lav-karbohydrat, høy-protein og lav-fett dietter er i hovedsak like vektreduserende, matmengden må uansett ned! Et moderat lav-karbo kosthold med middelhavspreg vil ikke gi økt kolesterol og kan trygt anbefales Et mer ekstremt høy-fett kosthold kan gi signifikant øknig av LDL og bør brukes varsomt hos høyrisikopersoner.