State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)
|
|
- Alf Fredriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon av nye ESC/EAS dyslipidemi retningslinjer Nye norske retningslinjer (SHDIR 2009), hva sier de om håndtering av dyslipidemi? Hva bør vi forholde oss til, i primær- og sekundærprofylakse? Avdelingsoverlege Dr. med., Tor O. Klemsdal Klinikk for forebyggende medisin, avd. for preventiv kardiologi, UUS
2 Koronar død i Norge, En utrolig forbedring! Gj.snitts kolesterol har gått ned ca 1 mmol, Andel røykende menn fra 53% til nå under 20% (2010) Betydelig lavere BTnivå i HUNT3 vs tidligere helseundersøkelser
3 Spiste vi rett og slett sunnere før?
4 Gode retningslinjer, Hva er utfordringene?: * Underforbruk av medikamentell profylakse hos høyrisikopersoner?? * Overforbruk av medikamenter hos friske?
5 Hva slags hjerte-kar profylakse gis i praksis til diabetikere idag?
6 Nye lipid-guidelines, felles fra ESC og EAS Society of Cardiology and European Atherosclerosis society) (European
7 Noen hovedpunkter i nye ESC/EAS dyslipidemi retningslinjer: Omtaler både primær- og sekundærforebygging Gjennomgang av lipidsenkende kosthold, hovedvekt på reduksjon av mettet fett (<10%, ev. < 7%... ) Bruker SCORE risikotabeller, med 5% grense for medikamentell intervensjon inkluder nå også HDL Angir ulike krav til LDL-nivå, avh. av risiko (<3,0, <2,5, < 1,8 mmol/l) Gjennomgår dokumentasjon for statiner, resiner, fibrater, kolesterolabsorpsjonshemmere og omega-3 Omtaler ulike lipidforstyrrelser inkludert FH og hypertriglyceridemier Omtaler spesielle hensyn ved andre sykdommer som ved slag, diabetes, nyresykdom, hjertesvikt, autoimmunsykdommer, HIV etc.
8 Baseres på SCORE risk charts, men med mulighet for å se på HDL
9 Risikovurdering basert på de europeiske SCORE - tabeller: - Mann 42, røyker, far infarkt 51 år, BT 142/92, kol. 6,2, HDL 0,9, 1 - og for en 48 år gml. kvinne med BMI 35, med kolesterol på 7,3 og BT 162/95? - og Mann 64 år, ikkerøyker, kol. 5, BT 138/90
10 Risiko-kategorier i de nye ESC/EAS retningslinjene: Erkjenner det problematiske ved risiko pga alder alene
11 Nytt prinsipp: Anbefaling av tiltak som en funksjon av risiko og LDL-kolesterol
12 ESC/EAS: Anbefalte lipidmål og medisiner for å nå målene:
13 Figure 4. Metabolic consequences of hypertriglyceridemia. Apo A-I indicates apolipoprotein A-I; Apo B-100, apolipoprotein B-100; CE, cholesteryl ester; CETP, cholesteryl ester transfer protein; DGAT, diacylglycerol acyltransferase; FFA, free fatty acid; HDL, high-density lipoprotein; HTGL, hepatic triglyceride lipase; LDL, low-density lipoprotein; TG, triglyceride; and VLDL, very low-density lipoprotein. Triglycerides and Cardiovascular Disease: A Scientific Statement From the American Heart Association. Miller, Michael; MD, FAHA; Stone, Neil; MD, et 7 al.circulation. 123(20): , May 24, 2011.
14 ESC/EAS: Anbefalt håndtering av høye triglycerider: Konsistent?
15 Nye norske retningslinjer SHDIR 2009; - en ny tilnærming til risikogrenser i forhold til eksisterende retningslinjer
16 Nye retningslinjer; Hovedprinsipper i vurderingen av primærprofylakse
17 Hvem skal ha lipidsenkende medikamenter? Samme prinsipp som for øvrige risikanter Personer med forhøyet risiko og størst forventet effekt av medikamenter, det vil si: personer i alderen år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko > 1 % personer i alderen år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko 5 % personer i alderen år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko 10 % Personer med endeorganskade eller med betydelig forhøyet nivå av én enkelt risikofaktor. Som betydelig forhøyet regnes kolesterol over 8 mmol/l (unntak; postmenopausale kvinner uten andre risikofaktorer)
18 Utdrag fra tabell 16 i de helseøkonomiske analyser: Vunne leveår i befolkninga med CCB, tiazid og statin mot ingen behandling (udiskontert): Yngre med lav risiko vinner like mange år som eldre med høy risiko! Alder 10-års-risiko Ingen beh. Tiazid + CCB Vunne leveår + Statin Kvinner % 30,9 34,3 3,4 Kvinner % 27,5 31,2 3,7 Kvinner % 21,2 24,7 3,4 Kvinner % 19,1 22,7 3,6 Kvinner % 17,6 20,0 2,3 Kvinner % 15,5 18,4 2,9 Menn % 29,9 32,9 2,9 Menn % 26,7 30,4 3,6 Menn % 20,5 23,5 3,0 Menn % 17,7 21,2 3,5 Menn % 16,1 17,7 1,7 Menn % 14,4 16,7 2,3
19 Risikovurdering basert på Nye Nasjonale Retningsl. (NORRISK): - Mann 42, røyker, far infarkt 51 år, BT 142/92, kol. 6,2, HDL 0,9, - og for en 48 år gml. kvinne med BMI 35, med kolesterol på 7,3 og BT 162/95? - og Mann 64 år, ikkerøyker, kol. 5, BT 138/90
20 Nye retningslinjer; Beslutning om behandling eller ei dvs. Prioritering Ikke bare ut fra risiko, men ulik intervensjonsgrense for ulik alder, og med integrert hensyntagen til betydlig forhøyet nivå av enkeltfaktorer
21 Lipidsenkende behandling: Utredning Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 46
22
23
24 Nye norske retningslinjer for Primærforebygging: Hvordan behandle lipider, hvilke medikamenter og doser? Kun statiner har tilstrekkelig dokumentasjon i primærprofylakse Et klart dose-respons forhold er ikke etablert i primærprofylakse Adekvat effekt oppnås vanligvis med Simvastatin 40 mg x 1 (tilsvarende Atorvastatin 10 mg x 1) Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 46-47
25 Hva sier norske retningslinjer om lipidmål? Tilstedeværelsen av andre risikofaktorer vil også endre betydningen av lipidnivået vesentlig. I primærforebygging kan man likevel anse at lipidnivået er tilfredsstillende dersom; * Totalkolesterol < 5,0 mmol/l * LDL-kolesterol < 3,0 mmol/l * HDL-koleserol > 1,0mmol/l (menn) el >1,3 mmol/l (kvinner) * Total/HDL-kolesterol < 5 * Triglycerider < 1,7 Men: Klarere definert ved diabetes; LDL < 2,5 mmol/l Ved kombinert diabetes og hjerte/kar sykdom anbefales LDL-kol. ned til 1,8 mmol/l Nasjonale retningslinjer S. 50
26 Hva gjør vi med høye triglycerider? Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 48 Triglycerider har svært stor variasjon kontroll nødvendig Ved vedvarende verdier over 10 er risiko for pankreatitt viktigst Høydose omega-3 (Omacor) førstehåndsmiddel, ev. med tillegg av fibrater og/eller Niacin I nivå 2-10 mmol/l er betydningen relatert til hj-kar risiko og da er statin viktigst!
27 Fibrater (etter ESC/EAS) eller Omega-3 (SHDIR) ved moderat til ekstra høye triglycerider? Fibrater Ikke registrert i Norge Meta-analyse* viser 10% reduksjon i kardiovaskulære hendelser Mer effektivt ved kombinert lav HDL og triglycerider >2,3 Ingen effekt på totalmortalitet Ingen effekt på hjerneslag Økt rabdomyolyse, når kombinert med statiner (gemfibrozil) Nyreprotetkivt, tross økt kreatinin Omega-3 (Omacor) Redusert kardiovaskulær død i sekundærprofylakse (1 g dose) antatt antiarrytmisk effekt Redusert død ved hjertesvikt Redusert kardiovaskulære hendelser i japansk studie, når gitt på toppen av statin (primærprofylakse) Reduserer triglycerider når 2-4 g/dgl. Mortalitetseffekt uavh. av triglycerid? Trygg medisinering uten interaksjoner *Jun M, et al, Lancet 2010;375:
28 Nye ESC/EAS versus norske retningslinjer: Noen egne vurderinger ESC/EAS retningslinjene gir omfattende gjennomgang og råd for de fleste typer lipidforstyrrelser Kostråd er konvensjonelle, med klar lav-fett profil Aggressive lipidmål, også i primærprofylakse Nyttigst i sekundærprofylakse, viktig å sette høye mål Norske retningslinjer bør være førende når det gjelder primærprofylakse, grunnet annen risikotilnærming Norske retningslinjer mer reservert for andre medikamenter enn statiner, men positive for Omega 3
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerPreventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus
Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 14.03.17 Egenskaper av aterosklerotiske plakk Libby P. N Engl J Med 2013;368:2004-2013 Inflammasjon bidrar til ruptur og trombose
DetaljerSaksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerTema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016
Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Tema Hvilke tiltak, inklusive råd og behandlinger, gis til pasienter som skrives ut
DetaljerLipider Praktisk behandling
Lipider Praktisk behandling Serena Tonstad Oslo universitetssykehus Oslo, 01.04.19 serton@ous-hf.no Forebyggende kardiologi - bærebjelker Røyking LDL kolesterol Type 2 diabetes Metabolsk syndrom Fedme
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerDagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år
Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS. Høstmøtet 19.10.17 Hva sier nyere norske og internasjonale retningslinjer
DetaljerPreventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus
Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 15.11.16 Age-adjusted CVD death rates, Women 0-64 yrs, European trends Age-adjusted CVD death rates, Men 0-64 yrs, European trends Egenskaper
DetaljerRetningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring?
Retningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring? Oppdatert epidemiologi Risikovurdering Norge vs Europa vs UK vs USA: *hvem bør anbefales medikamenter?
DetaljerLipider Praktisk behandling
Lipider Praktisk behandling Serena Tonstad Oslo universitetssykehus Oslo, 19.11.18 serton@ous-hf.no Forebyggende kardiologi - bærebjelker Røyking LDL kolesterol Type 2 diabetes Metabolsk syndrom Fedme
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
Detaljer- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerEn bredt sammensatt faggruppe har arbeidet
Hvem skal ha lipidsenkende behandling? Hva er budskapet i nye norske retningslinjer? 15 Tor Ole Klemsdal, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for preventiv kardiologi En bredt sammensatt faggruppe
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerMartin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH
Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerHYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS
HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerNCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?
NCS kvalitetsutvalget ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/cvd-prevention. aspx Eur Heart J. 2012; 33:1635-701 Kvalitetsutvalget
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerNye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud
Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud 1 European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerHvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt?
Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt? 5. års oppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin,universitetet i Tromsø Christina
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerHypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15
Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt
DetaljerRefusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi
Refusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for rosuvastatin (Crestor) etter forskrift av 28. juni 2007
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerEffekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen
Effekten av Grete Roede kurs på risikofaktorer iikfk for hjerte og karsykdom Kine Tangen Bakgrunn for studien Overvekt er et økende problem. Overvekt ektgir økt risiko for hjerte og karsykdom. kdom Vektreduksjon
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerNye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom
Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom KRONIKK TOR OLE KLEMSDAL E-post: tor.ole.klemsdal@vikenfiber.no Tor Ole Klemsdal (f. 1958) er dr.med., spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerModell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge286 90
MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge286 90 Sammendrag Bakgrunn. Retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer omfatter beregning av samlet
DetaljerNasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder
Til: Kopi: Rådets medlemmer Dato: 08. oktober 2007 Saksnr: 28/07 Fra: Fagansvarlig: Håkon Lund Notat Sign: Ansvarlig: Berit Mørland Sign: SAKSFREMLEGG SAK 28/07 Nasjonale retningslinjer for medikamentell
DetaljerHvor ille er egentlig dagens kosthold?
Gir et kosthold med mye fett og lite karbohydrater hjertesykdom? Solstrandkurset 19.05.14 v Tor Ole Klemsdal, Seksjonsleder, OUS, medisinsk klinikk seksjon for preventiv kardiologi Litt epidemiologi; -
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerFysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Fysisk ak(vitet og dødelighet Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hva vet vi? Jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerRevidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere
Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet 03.06.2019 Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere
DetaljerDen vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018
Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018 Hvilke pasienter er vanskelige? Pasienter med svært variabelt BT Pasienter som ikke vil behandles Pasienter
DetaljerBLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik
BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
DetaljerHjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer
Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Hovedforfatter Helsedirektoratet Publiseringsinformasjon v2.4 published on 24.08.2017 Helsedirektoratet faglig retningslinje for forebygging
DetaljerHvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker
Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker Hjerte-karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom Risiko hos RA,
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerKolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Blodfettstoffer og CHD Forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi) øker risiko
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerTillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)
Vedlegg II Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Denne preparatomtalen og pakningsvedlegget er et resultat av voldgiftsprosedyren. Produktinformasjonen
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø
Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin
DetaljerOppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?
The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi
DetaljerDel II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk
Del II Ansvar: G=galenisk, =samf.farm., =mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, =farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk Uke 44 Hjerte og kretsløp (Hypertensjon og type 2-diabetes) 31.10.05
DetaljerVed seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS
Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS Hva sier nyere retningslinjer om risikoberegning og grenser for medikamentell
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerLivsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken
Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHjertesykdom hos leddpasienter. Silvia Rollefstad, MD PhD Forebyggende Hjerte-Revma klinikk Diakonhjemmet Sykehus Oslo, Norge
Hjertesykdom hos leddpasienter Silvia Rollefstad, MD PhD Forebyggende Hjerte-Revma klinikk Diakonhjemmet Sykehus Oslo, Norge Overordnet mål Pasienter med betennelsesaktig leddsykdom skal ha et strukturert
DetaljerVed seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS
Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS Hva sier nyere retningslinjer om risikoberegning og grenser for medikamentell
DetaljerIS-1550. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
IS-1550 Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 1 Heftets tittel: Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Utgitt: 04/2009
DetaljerLipidprofil blant 20-29, og åringer fra , og inntak av mettet fett i befolkningen i samme periode.
Lipidprofil blant 20-29, 30-39 og 40-49-åringer fra 2000-2012, og inntak av mettet fett i befolkningen i samme periode. Stud.med. Martine Engan UiO, 2013. Innhold: Abstract: s. 3 Innledning: s. 4 Materiale
DetaljerRetningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk
Retningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Del 1: Tidene forandrer seg Dødsårsaker Hjerte- og karsykdom Svulster Åndedrettsorganer Nervesystemet Helseforståelse Andel dagligrøykere
DetaljerKolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger
Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerLeve med FH. i Form og
FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerHar vi riktig balanse mellom over- og underbehandling?
Retningslinjer for forebygging; Har vi riktig balanse mellom over- og underbehandling? Vurderinger i reviderte nasjonale (2017) og internasjonale retningslinjer Primærmedisinsk uke okt 2018 Ved seksjonsleder
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerKolesterolsenkende behandling en oppdatering
Kolesterolsenkende behandling en oppdatering Steinar Madsen medisinsk fagdirektør og avtalespesialist Helse Sør-Øst Legemiddelkostnader i Norge Milliarder NOK 30,0 25,0 Nye legemidler, nye behandlingsmuligheter
DetaljerNye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus
Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
Detaljer