Søgne kommune Arkiv: 73/31 Saksmappe: 2015/1982-1321/2016 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 13.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - garasje, levegg, takoverbygg samt hundegård på GB 73/31 - Kleplandsveien 115 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i LNFR-områder i kommuneplanens arealdel for oppføring av levegg, takoverbygg samt hundegård som tilbygg til uthus/låve som omsøkt. Dispensasjonen innvilges på følgende vilkår: Søknad om tiltak må sendes inn. Det må utarbeides mer detaljerte tegninger på tiltakene i forbindelse med søknad. Dispensasjonen gjelder bare for en hundegård, tilbygg ved uthus/låve, og gjelder for hundegårdens ytre rammer slik de foreligger i dag. Tiltakene skal tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn på utforming, materialvalg og farger. Dette vil bli vurdert i forbindelse med søknaden, og i samarbeid med Fylkeskonservatoren. I samme vedtak og i medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon for oppføring av garasje som tilbygg til uthus/låve. Avslaget begrunnes med at ulempene er større enn fordelene etter en samlet vurdering. Det foreligger merknader til søknaden. Merknad fra nabo på GB 73/3 blir delvis tatt til følge. Det foreligger også innspill til nabovarsel fra grunneier på GB 73/14. Innspillet anses å være av privatrettslig karakter, men er likevel nevnt i saksutredningen.
Bakgrunn for saken: Saksutredning: Eiendommen ligger på Klepland, nord for dagens E 39, og er avsatt til LNFR-formål i kommuneplanens arealdel. Totalt er eiendommen på i overkant av 50 000 m² og er bebygd med en enebolig og et uthus/låve. Bebyggelsen ligger langs Kleplandsveien. Det spesielle med bygningsmassen langs denne delen av veien, er at den inngår i en hensynsone for bevaring av kulturmiljøet. Både bolig og uthus/låve er registrert i SEFRAKregisteret. Dette registeret er et landsomfattende register over Norges eldste bygningsmasse. Bygninger som står oppført i SEFRAK-registeret er ikke underlagt noe formelt vern, såfremt bygningene ikke er fredet. Bolig og uthus/låve på GB 73/31 er ikke fredet. Tiltakshaver ønsker nå å få godkjent allerede etablerte hundegårder på eiendommen. I tillegg søkes det om oppføring av levegg mellom bolig og uthus/låve, nær grensen mellom GB 73/31 og GB 73/3, takoverbygg over inngangsparti samt garasje som tilbygg til uthus/låve. I forbindelse med søknad om dispensasjon er det kommet inn merknader fra nabo på GB 73/3 og fra grunneier på GB 73/14. Merknadene er rettidig innkommet. Oversiktskart over eiendommen Søknadens dispensasjonsforhold: Det søkes om oppføring av tak over inngangsparti, levegg nær grensen mellom GB 73/31 og GB 73/3, godkjenning av eksisterende hundegårder samt garasje som tilbygg til uthus/låve. Samtlige tiltak er avhengig av dispensasjon fra byggeforbudet i LNFR-områder i kommuneplanens arealdel, Garasjen er også avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens 10 c. andre avsnitt.
Skråfoto som viser plasseringen av de forskjellige tiltakene Spesielle forhold: Kommunen ble gjort oppmerksom på at det var utført tiltak på ovennevnte eiendom via brev, datert 04.06.2015, fra advokat Tor Jakob Aabelvik. Brevet var sendt på vegne av grunneier og nabo på GB 73/3. På bakgrunn av brevet ble det foretatt en befaring på eiendommen. Befaringen ble gjennomført den 11.06.2015 av Atle Danielsen og Terje Axelsen. Konklusjonen etter befaringen var at tiltakene (to hundegårder) på eiendommen var avhengig av dispensasjon og måtte søkes om og nabovarsles på vanlig måte. Grunneier på GB 73/31 har i ettertid søkt om dispensasjon for de utførte tiltakene. I tillegg er det søkt om dispensasjon for ytterligere tiltak som levegg, overbygg over terrassen og garasje. Ved vurderingen av om tiltakene er avhengig av tillatelse i tillegg til dispensasjon har vi lagt vekt på områdets bevaringsstatus, samt at det søkes om flere mindre tiltak samtidig. I veiledningen til byggesaksforskriften (SAK 10) 4-1 står det blant annet følgende: «Mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet og kan være søknadspliktig. Dette innebærer at en kombinasjon av flere tiltak som er unntatt søknadsplikt i noen tilfeller må vurderes som ett tiltak som det må søkes om.» Det står videre i samme paragraf: «Dersom det gjelder bevaringsverdige bygg eller områder må tiltaket avklares med kommunen.» I dette tilfellet vurderes det slik at tiltakene samlet, selv uten garasjen, vil være søknadspliktige etter plan- og bygningslovens 20-4. Garasjen, som tilbygg til uthus/låve, vil også være søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 20-4. Tegningsgrunnlaget som er innlevert sammen med søknad om dispensasjon er noe mangelfullt. Det vurderes likevel til å være tilstrekkelig til å kunne vurdere selve dispensasjonsforholdene. I forbindelse med en byggesøknad vil det måtte sendes inn oppdaterte og målsatte tegninger og situasjonskart for de forskjellige tiltakene. Søknaden vil deretter bli sendt til Fylkeskonservatoren for vurdering. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger i uregulert område, men er avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Den inngår også i en hensynsone for bevaring av kulturmiljø. Følgende bestemmelser er relevante for saken: 10 c. Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø Bevaringsverdige bygninger som inngår i kulturvernplanen (1990) kan utbedres, moderniseres og ombygges. Forutsetningen er at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til materialbruk, detaljering, form og fargebruk. Mindre tilbygg og påbygg som er mindre enn 15 % av bruksarealet (BRA) til bygningen kan tillates når det etter kommunens faglige vurdering er godt tilpasset i forhold til bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon. Utomhusanlegg skal søkes bevart, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Utbedringer skal skje med tradisjonelle materialer og teknikker. I kulturvernplanen for Søgne kommune er Klepland omtalt i kapittel 7.1.10:
Rekketunet på Klepland er lett å se for trafikanter på E-18. De fleste våningshusene i husrekka ser ut til å være bygd i siste halvdel av forrige århundre. Uthusene er plassert i en rekke nord for våningshusene. De fleste av disse er i dårlig teknisk stand. Husrekka som er det klareste eksemplet på rekketun i bygda, er også sjelden i regionen. Primært må den klare rekkebebyggelsen opprettholdes. Det er også av stor betydning at uthusbebyggelsens karakter og plassering blir bevart. Regulering etter plan- og bygningslovens 25.6 kan være aktuelt hvis det meldes om tiltak som reduserer rekketunets karakter. Riving eller planer om nybygging som reduserer rekketunets klare oppbygning må unngås. Rekketunets verdi bør heller ikke reduseres unødvendig med utskiftinger av eksisterende bygningsmasse. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder blir også ivaretatt. Merknader fra naboer: Det foreligger merknad fra nabo på GB 73/3, via advokat Aabelvik. Merknaden gjelder alle de omsøkte tiltakene. Klager godtar ikke at planlagte tiltak oppføres i området som er angitt som bevaringsområde. Det sies videre følgende i klagebrevet: «Saken her kunne prinsipielt foranledige oppstart av kommunal reguleringsplan for området rekketunet på Klepland, med utgangspunkt i Kulturvernplanen av 1990. Derimot ses nå senest ved brev fra Statens vegvesen av 2. oktober 2015 at det nå varsles oppstart av arbeid med reguleringsplanen for E 39 Søgne øst Mandal øst. Dette forhold må få den konsekvens at byggesaken og behandlingen av denne som dispensasjonssak må utsettes, for nødvendig harmonisering med det nye stamveinettet for E 39.» Søknaden er oversendt Statens vegvesen for uttalelse. De har ingen innvending til tiltakene, men påpeker at veien til Monan kanskje skal brukes til anleggsvei i forbindelse med utbygging av ny stamvei, E 39. Klagen anses som delvis tatt til følge i og med at det gis avslag på søknad om dispensasjon for garasje samt at det kun tillates en hundegård på eiendommen. Det foreligger også et innspill til nabovarselet fra grunneier av GB 73/14. Dette gjelder en overvannsledning som går over søkers eiendom. Omsøkt garasje vil ligge rett over denne ledningen.
Administrasjonen vurderer at merknaden blir tatt hensyn til i og med at det gis avslag på dispensasjon for oppføring av garasje. Det vises for øvrig til merknadene i sin helhet. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Vest-Agder har ut fra viktige regionale/nasjonale landbruks- og naturforvaltningsinteresser ikke spesielle merknader til tiltakene. Vest-Agder fylkeskommune v/fylkeskonservatoren sier blant annet følgende i sin uttalelse: «Overbygging av terrasse bak hovedhus, levegg mellom bolig og uthus, samt oppføring av gjerder for hundegårder, er å anse som reversible tiltak. Fylkeskonservatoren har ikke merknader til disse. Av søknaden fremgår at tilbygg til garasje på uthuset ikke er aktuell for oppføring før om tidligst 1-2 år. Fylkeskonservatoren vil bemerke at de vedlagte tegningene oppleves å være noe skissemessige, men formen på tilbygget og tilslutningen til uthuset er i prinsippet akseptabel. Vi anbefaler kommunen å be tiltakshaver om å utarbeide en noe mer detaljert målsatt tegning slik at proporsjonene mer realistisk kan vurderes. I det vi oppfatter at det søkes om en dobbel garasje, bør det gis anbefaling om at den etableres med to porter og ikke en bred port som antydet. I det verneverdige bevaringsverdige bygningsmiljøet vil ideelt sett enkle labankdører være å foretrekke. Materialer, utførelse og farge bør være som på uthuset.» I en senere uttalelse fra Fylkeskonservatoren, datert 10.12.2015, heter det: «På oversendt prospekt er låvebygget ikke målsatt, og det er derfor vanskelig å vurdere størrelsen på tilbygget. Tilbygget bør være smalere enn låven. På prospektet ser det ut som om garasjeporten vil gå over nesten hele den sørvestlige fasaden av garasjetilbygget. Garasjeporten vil virke svært dominerende på et bygg med ellers enkle fasader. Fylkeskonservatoren anbefaler at garasjeporten reduseres i størrelse. Garasjeporten bør utføres i tre og males. Leveggen mellom hus og låve er ikke tatt med på oversendt prospekt og kan derfor ikke vurderes. Vi fraråder tak over terrassen slik det er forelagt. Vi anbefaler at det heller bygges et mindre tak som en forlengelse av tilbygg på nordvestlige fasade over verandadøren.» Statens vegvesen sier følgende i sin uttalelse: «Statens vegvesen har ingen innvendinger til tiltakene. Vi vil samtidig opplyse om at det er aktuelt å benytte veien til Monan som midlertidig anleggsvei ved bygging av ny E 39.» Fagleder miljø og landbruk i Søgne kommune uttaler følgende til søknaden: «Garasje til bil anses ikke som driftsbygning i landbruket og er således ikke i tråd med LNF-formålet. Arealet som er tiltenkt brukt til garasje er imidlertid ikke landbruksareal og vil derfor ikke påvirke landbrukseiendommens ressursgrunnlag.» Ingeniørvesenet i Søgne kommune uttaler følgende til søknaden: «Før vi kan ta stilling til en eventuell oppføring av garasje som vist på vedlegg 1, må det søkes om godkjenning av ny avkjørsel.» Det sies videre: «Under forutsetning av at det kan tinglyses en erklæring på GB 73/31 som sier at det til enhver tid er eier av GB 73/31 som er ansvarlig for å bekoste og utbedre eventuelle brøyteskader på hundegårdene, så har ingeniørvesenet ingen merknader til at det settes opp to hundegårder inn på eget areal som vist på vedlegg 2. Grunnen til at vi har landet på denne konklusjonen, er at vi i sammenlignbare saker har landet på tilsvarende konklusjoner når det gjelder avstand til vei, fordi at omsøkte konstruksjoner ikke er til hinder for sikt, drift og vedlikehold av kommunalt veiareal.»
Viser for øvrig til uttalelsene i sin helhet. Relevante punkter i søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Tak terrasse: Hindre snøfall da vi har hovedinngang her, samt skjerme for sol. Levegg: For å få mer privat tun, da dette nå er sammen med nr. 117. Påb. låve: For å få en mer praktisk parkering særlig da vinterstid. Hundegårder: Skjerme hundene for veien og forbipasserende. Dette søkes om av helsemessige årsaker og sikkerhet (snøras) og skuffing av snø og vil ha stor betydning for meg. Front fasade vil ikke bli berørt ved ovennevnte tiltak. Administrasjonen kan forstå at det er ønskelig med enkelte tiltak for å få eiendommen mer praktisk og brukbar. Personlige forhold er imidlertid ikke tillagt stor vekt i saksfremstillingen. Det er positivt at ingen av tiltakene har innvirkning på fasaden ut mot Kleplandsveien. Administrasjonens samlede vurdering: Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-formål med hensynsone bevaring av kulturmiljø. Tiltakene er i strid med dette, og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Garasje vil i tillegg være avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens 10 c. siden den er over 15 % større enn uthus/låve. Det er ikke spesifikt søkt om dispensasjon for størrelsen, men det anses som en del av søknaden om dispensasjon fra LNFR-formålet i denne sammenhengen. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i 2012 og den er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommuneplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 1-6. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven: 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det betyr at i første omgang må det vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Viser vurderingen at de nevnte hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal ikke kommunen behandle dispensasjonen videre. Hovedhensynet bak byggeforbudet i LNFR-områder er hensynet til å ivareta allmennhetens interesser og også hindre at tilgjengeligheten til omkringliggende naturområder reduseres. Som Fylkeskonservatoren påpeker er flere av de omsøkte tiltakene mindre tiltak som om nødvendig kan være reversible. Taket over inngangspartiet vil fungere som en skjerm for snø og regn, og det er forståelig at man ønsker å forlenge taket noe over terrassen. Imidlertid er taket noe stort og det har annen takvinkel enn inngangspartiet. Kommunen anbefaler at taket reduseres noe i størrelse i forbindelse med en søknad om tiltak.
Leveggen er tenkt plassert som en skjerm mellom eiendommene GB 73/31 og GB 73/3. Den er oppgitt til å være 1,8 meter høy og 9 meter lang. Det skal også være en port i veggen som er oppgitt til å være 1 meter bred og 1,2 meter høy. Leveggen skal plasseres mellom det nordlige hjørnet på boligen og hjørnet på uthuset/låven. Administrasjonen vurderer at et gjerde mellom eiendommene ville ha vært en bedre og mer estetisk riktig løsning. Leveggen kan ikke sies å være et naturlig element i et bevaringsverdig kulturmiljø. Under noe tvil finner likevel administrasjonen å kunne godkjenne en levegg som omsøkt. Både fordi den vil virke som en skjerm mot nabo på GB 73/3, spesielt med hensyn til støy fra hundegården, men også fordi den kan anses som et element som vil være enkelt å fjerne dersom nye hensyn skulle tilsi dette. Veggen må tilpasses stilen på bolig og uthus. Det søkes om to hundegårder. En i forbindelse med boligen og på vestsiden av denne, og en i tilknytning til uthus/låve. Etter administrasjonens vurdering vil det være tilstrekkelig med en hundegård i nærheten av bygdetunet. Det vil da være mest naturlig at hundegården som allerede er oppført og som ligger som et tilbygg til uthuset vil kunne godkjennes. Det betyr at hundegården som er etablert ved boligen, og som er eksponert mot Kleplandsveien, vil måtte fjernes. Administrasjonen mener at hundegården må ses i sammenheng med uthus/låve, slik at den tilpasses i størst mulig grad til omgivelsene i kulturmiljøet. Tiltakshaver sier i brev til kommunen at personlige hensyn må tillegges vekt i vurderingen av dispensasjonen, spesielt i forhold til hundegårdene. Kommunen skal i utgangspunktet ikke tillegge slike hensyn særlig vekt, men i dette tilfellet er det imidlertid forhold som kan virke i retning av en positiv vurdering. Det anses at ønsket fra tiltakshaver er imøtekommet ved at det gis dispensasjon for en av hundegårdene. Det vises for øvrig til ovennevnte brev i sin helhet. Når det gjelder omsøkt garasje som skal utføres som et tilbygg til uthus/låve, vurderes det at behovet for denne er til stede. Fylkeskonservatoren vurderer garasjen til å ha en akseptabel utforming og tilslutning til uthuset, og har ikke innvendinger mot selve garasjen, kun mot utformingen av garasjeporten. Kommuneplanens 10 c. stiller krav om størrelse på tilbygg i forhold til bygningen som skal bygges på. Bestemmelsen er gitt fordi tilbygget ikke skal være for dominerende i forhold til eksisterende bygning. I hovedsak er bestemmelsen gitt for at boliger ikke skal bygges ut til uakseptable dimensjoner i bevaringsområdet, og dermed bryte med den øvrige bebyggelsen. I dette tilfellet vil garasjen bli noe mindre enn uthuset, men vesentlig mer enn 15 % av bygningen. Det vurderes likevel slik at garasjen ikke vil bli for dominerende i forholdet til uthuset/låven, men at de vil bli tilnærmet likeverdige. Når dette blir utført med respekt, og i tråd med bygningsmiljøets særpreg og tradisjon, vil tilbygget kunne gli godt inn i omgivelsene. Administrasjonen konkluderer, på bakgrunn av ovennevnte saksfremstilling, at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd første punktum er dermed oppfylt. Videre må det, i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Avstanden mellom garasje og vei kan virke noe snau. Det er 1,5 meter fra garasjens nordvestre hjørne og til veikanten. I vedtak i formannskapet i Søgne kommune, datert 24.04.1991, sies det følgende i teknisk sjefs innstilling punkt 4: «Byggegrense mot vei (vei til Monan saksbehandlers anføring) for eventuelt bygg på bnr. 123, godkjennes i prinsippet til 4 meter fra eiendomsgrense mot vei.» Det sies ingenting om byggegrense mot øvrige eiendommer, men det er grunn til å anta at innstillingen vil legge føringer også for disse. I punkt 5 sies det for øvrig også følgende: «Eier av gnr. 73, bnr. 5 gis rett til å ha eksisterende garasje stående i grense mot vei også i fremtiden.»
Teknisk hovedutvalg har dermed i 1991 konkludert med at byggegrensen mot vei til Monan i all hovedsak skal være 4 meter, men det gis unntak for garasje på GB 73/5 som er plassert helt i grensen mot veien. Hjørnet fra omsøkt garasje vil ligge ca. 1,5 meter fra veikanten fordi tomta er smal og det er vanskelig å få til annen plassering. Vanlig praksis i kommunen har vært at dersom garasjen skal stå parallelt med veien kreves det en avstand på 2 meter fra veikant til garasjevegg, hvis ikke det er satt byggegrense i planen. Dette er fordi at det skal være plass til snøopplag mellom vei og garasje, og at normalt vedlikehold kan utføres på veien. Dette gjelder vanligvis for adkomstveier i boligfelt og ikke for større kommunale veier. Hvis garasjen skal stå vinkelrett på veien skal avstanden mellom garasje og vei være minst 5 meter, slik at det er plass til biloppstilling foran garasjeporten og på egen eiendom. I dette tilfellet vil garasjeporten komme noe på skrå mot veien til Monan, jfr. situasjonskart under. Garasjens plassering vil i dette tilfellet kunne utgjøre en trafikkfare både for den som skal rygge ut av garasjen og for trafikk som kommer fra Monan. Fordelen med å bygge garasje på eiendommen er at man får ryddet opp i parkeringsforholdene og får en bedre skjerming av bilen. Ulemper i dette tilfellet vil være at garasjens plassering kan virke direkte trafikkfarlig. Det vil ikke være plass til å snu på egen tomt og det blir liten plass for bilen når man skal ut og inn av garasjen. Utkjøring fra garasjen vil i tillegg kunne være problematisk i forhold til trafikken som kommer fra Monan. Forholdet til barn og myke trafikanter kan bli dårligere enn før ved en slik plassering, og man bryter i tillegg den etablerte byggegrensen mot veien. Fordelen med tak over inngangsparti er at det vil skjerme beboerne på en bedre måte enn før, og en levegg vil kunne virke skjermende for nabo på GB 73/3, spesielt i forhold til lyd fra hundegården. Det er en fordel for hundevelferden at hundene har en gård å oppholde seg i deler av døgnet. En ulempe kan være at slike tiltak vil virke forstyrrende og ikke passe godt nok inn i området de skal oppføres på. Tiltakene er imidlertid små og til dels reversible, og tilpasningen til området blir ivaretatt ved at det skal sendes inn nye og mer detaljerte tegninger slik at det vil være sammenheng mellom Fylkeskonservatorens anbefaling og de konkrete tiltakene. Noe støy fra hundegården vil måtte påregnes, men hundehold i privat regi er ikke ulovlig.
Forholdet til kulturvernplanen anses også ivaretatt ved at Fylkeskonservatoren uttaler seg om tiltakene. Det vurderes fra administrasjonens side at rekketunets karakter ikke endres ved å gi dispensasjon for enkelte små tiltak i området. Administrasjonen mener etter ovennevnte at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum, kan dispensasjonen innvilges. For garasjen blir vurderingen annerledes. Det vurderes her at ulempene ved å gi dispensasjon for oppføring av garasje som omsøkt er klart større enn fordelene etter en samlet vurdering. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum, avslås dispensasjonen. Til informasjon: Eiendommen ligger innenfor flomsonen for 200-årsflom, sammen med en rekke andre eiendommer i området. For tiltak som kan søkes om etter plan- og bygningslovens 20-4, er det tiltakshaver som står ansvarlig for søknad, prosjektering og utførelse. Dette er ikke til hinder for at tiltakshaver lar oppgavene utføres av andre på sine vegne. Det er altså tiltakshavers ansvar at tiltakene prosjekteres og utføres slik at de kan motstå en eventuell flom. I TEK 10 7-1 punkt 1 sies det følgende: «Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlige ulempe fra naturpåkjenninger.» Det vurderes fra kommunens side at alle tiltakene kan plasseres i sikkerhetsklasse F1. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader. Vedlegg: 1 Spørsmål om rettmessigheten av ulike tiltak gjort i det vernede rekketunet på Klepland - benevnt som BK-område i kommuneplanens arealdel 2 Kommunens tilbakemelding vedrørende spørsmål om tiltak i vernede rekketun 3 Hjemmelshavers redegjørelse for tiltak 4 Kommunens svar på redegjørelse 5 Søknad om dispensasjon 6 Legeopplysninger unntatt offentlighet 8 Prospekt/tegninger 9 Situasjonskart 10 Merknad fra nabo på GB 73/3 11 Merknad fra grunneier på GB 73/14 12 Hjemmelshavers svar til merknader 13 Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder 14 Uttalelse fra Vest-Agder fylkeskommune v/fylkeskonservatoren 15 Uttalelse fra Statens vegvesen 16 Fylkeskonservatorens vurdering av oppføring av tilbygg 18 Uttalelse fra fagleder miljø og landbruk i Søgne kommune 19 Uttalelse fra ingeniørvesenet i Søgne kommune 20 Kart og utskrift fra møtebok fra 1991 21 Bilde fra befaring 22 Bilde fra befaring 23 Oversiktskart Kleplandsveien 24 Oversiktsbilde bygdetun 25 Situasjonskart GB 73-31 26 Skråfoto