By- og regionutvikling det regionale nivåets rolle KMDs Nettverkssamling i Regional planlegging, Kristiansand 17 19. juni 2014. Sprer byen vekst? Knut Onsager forsker NIBR
Generelt om tittelen og temaet Svaret på spørsmålet er betinget av hva man legger i begrepene byen, sprer og vekst. Med utgangspunkt i KMDs Byregionprogram kan spørsmålet kanskje i noen grad presiseres i retningen av : Bidrar bykommuner til å spre demografisk og/eller økonomisk vekst til omlandskommuner, eventuelt hvordan og på hvilken måte? På et generelt grunnlag vil svaret påvirkes av byens størrelse, struktur og vekstkraft, men også av de funksjoner, samspill, omlandstyper og geografiske nivåer, man ser på. Generelt er den forskningsbaserte kunnskapen på feltet fragmentert, noe mangelfull og lite oppdatert. Den er fragmentert gjennom ulike enkeltfaktoranalyser fra ulik regioner og land, og mangelfull på systematiske helhetlig analyser av flerfaktor-samspill og effekter i ulike byregionkategorier. Presentasjonen her er avgrenset til:
Innholdet i presentasjonen: 1) Noen perspektiver på by og omland, funksjoner og relasjoner i byregioner. 2) Litt nyere empiri om strukturer og utviklingstrekk i by og omland i Norge det siste tiåret, og enkelte vurderinger rundt geografisk vekstspredning og konsentrasjon. 3) Noen konklusjoner og generelle utfordringer.
1. Perspektiver på by, omland og byregioner
By, omland og byregioner : om roller, funksjoner og relasjoner. (basert på fag- og forskningslitteratur) 1) Byen beskrives som økonomisk, kulturelt og styringsmessig senter i (by-) regioner, som forsyner (by-) regionen med mange og varierte arbeidsplasser, tjenester, kulturtilbud, møteplasser og markeder m.m. Omlandet beskrives ofte komplementært som ressurs-, bosettings- og rekreasjons-område som forsyner (by-) regionen med arbeidskraft, råvarer, industrivarer, attraktive bosteder, friluftsmuligheter m.m. 2) Byen som sentralsted i funksjonelle bo- og arbeidsregioner (BA) gjensidige avhengigheter og relasjoner mellom by og omland: Næringsmessig arbeidsdeling og spesialisering mellom by og omland. Byens tjenesteytende næringer har hoveddelen av arbeidsplassene og servicen for folk og næringsliv også i omlandet. Fysisk atskilte arbeids- og bosteder integrert via pendling og felles bo- og arbeidsmarkeder. Byveksten, transportutviklingen og utbyggingsmønsteret har bidratt til byspredning innenfor større bo- og arbeidsregioner.
3) Byen som økonomisk motor og vekstsenter med differensierte effekter i omlandet: Samlokaliseringsfordeler og synergieffekter gjør byer til innovasjons- og vekstsentra i regioner, som forsterkes av tiltrekningskraft og ressurstilgang utenfra. Dette fører til opphoping av mennesker, arbeidsplasser og økonomisk verdiskaping til byer. Konsentrasjons- og trengselsulemper i byer (høye tomte-, leie- og boligpriser, køkostnader, miljø- og trivelsesproblemer m.m.) bidrar samtidig til noe utflytting og vekstspredning fra by til (deler av) omlandet, og fra større til mindre byer. Byer som vekstsentra kan gi opphav både overrislingseffekter ( trickle down ) og dragsugeffekter ( backwash ) i omlandet, og nedover i by- og tettstedshierarkiet. 4) Byen som kreativt senter og attraktivt bosted i kunnskaps- og opplevelsesøkonomien: Heterogenitet, kritisk masse og knutepunktfunksjoner mellom regionale, nasjonale og globale nettverk, gir byer fortrinn som entreprenør- og innovasjonsmiljøer. Urbane bostedspreferanser gjør at byene bosetter mange med høyere utdanning og kreative aspirasjoner som er viktig for innovasjon og ny næringsutvikling. 5) Urbane strukturer og utviklingsmønstre: By- og tettstedshierarkiet : byers/tettsteders sentralitet, størrelse, næringsbase og tjenestetilbud har vesentlig betydning for omlandrelasjoner og omlandets geografisk rekkevidde. Monosentrisk til polysentrisk bystruktur og -utvikling Utflytende byutvikling ( urban sprawl ) vs. kompakt byutvikling
Monosentrisk og flersentrerte urbane strukturer
Stor spennvidde av norske byer/tettsteder med over 5.000 innbyggere (2012) (SSB) Hovedstaden Storbyene Mellomst. byer Småbyer
2. Noe empiri om strukturer og utvikling i by, omland og byregioner
Sprer byen vekst? Bidrar bykommunens vekst og utvikling til å spre (noe av) veksten til omlandet? Eventuelt hvordan og på hvilke områder? Tema/faktorer/indikatorer med relevans for belyse dette empirisk er i utgangspunktet knyttet til bl.a.: - Befolkning, mobilitet (flytting, pendling). - Arbeids- og boligmarked - Sysselsetting, arbeidsplasser, bedrifter, næringsutvikling. - Kompetanseflyt, kunnskapsnettverk, innovasjonskoplinger og -spredning. - Økonomiske transaksjoner (varer, tjenester, kapital) og inntektsstrømmer - Økonomisk verdiskaping per capita m.m.
I det følgende avgrenses presentasjonen til å belyse struktur og utvikling i befolkning og arbeidsplasser i by og omland for hovedklasser av byregioner, og kommentarer til mønstrene mht. vekstkonsentrasjon vs. spredning mellom by og omland. Generelt kan den demografiske og økonomiske utvikling i by og omland i byregioner forklares som resultat av: 1. Strukturelle og dynamiske egenskaper og prosesser i hhv. byen og omlandet. 2. Relasjoner, utvekslinger og effekter mellom byen og omlandet i byregionen ( samspill, vekstspredning m.m.). 3. Rammevilkår, relasjoner, utvekslinger og effekter mellom byregionen (hhv. byen og omlandet) og andre regioner både nasjonalt og internasjonalt. Vekst og utvikling i byregioner er slik sett resultat av et komplekst samspill mellom endogen forhold (pkt.1 og2) og eksogene relasjoner og faktorer (pkt.3). Hovedfokuset er her rettet mot 1 og 2.
Strukturer og vekst i by og omland for hovedtyper av byregioner i Norge Byregioninndelingen i det følgende (om ikke annet oppgitt) Med byregion menes her funksjonelle bo- og arbeidsregioner (BA). Byen er avgrenset til bykommunen (etter største by/tettsted) og omlandet de øvrige kommunene i BA-regionen. I hovedstads- og storbyregionene er byen (om ikke annet er oppgitt) avgrenset til en bysone med noen flere kommuner med sammenhengende byer/tettsteder (Juvkam m.fl.2012).
Befolkningsutviklingen i ulike regiontyper 1993-2013 i Norge. (Datakilde: SSB/NIBR- etter KRDs sentralitetsregioner og begrepsbruk) Storbyregioner Landet Mellomst. byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder
Endrings- og fordelingstall (2002-2012) av folketall og arbeidsplasser i by og omland totalt Stabil fordeling av folketall og arbeidsplasser mellom by og omland (alle BA-byregioner) på aggregert nivå nasjonalt
Folketall, sysselsatte og arbeidsplasser i by og omland (Datakilde: SSB) Overskudd av arb.plasser Underskudd av arb.plasser Overskudd av arbeidsplasser i byen og underskudd i omlandet Mismatchen øker med bystørrelsen, men løses i hovedsak ved intraregional pendling mellom by og omland.
Relative endringer (%) i folketall og arbeidsplasser i by og omland 2002-12 (Datakilde:SSB/NIBR-individ) Generelt er veksten av arbeidsplasser noe mer desentralisert enn veksten i folketall. Befolkningsveksten (%) er større i byen enn omlandet i alle byregiontyper, og økende jo større byen er. Dette indikerer økt vekstkonsentrasjon av folketallet til byene. Arbeidsplassveksten (%) er større i omlandet enn i byen i store byregioner, mens klart mindre i omlandet enn i byene i mindre byregioner. Dette kan indikere klart sterkere vekstspredning i større byregioner enn i mindre byregioner.
Absolutte endringer i bosatte og arbeidsplasser i by og omland 2002-12
Befolknings- og arbeidsplass-koeffisienter for by og omland 2002 og 2013.
Befolkningsstruktur og utviklingen i by og omland
Befolkningens aldersstruktur i by og omland 2014 (Datakilde:SSB) Over 67 år 16-66 år 0-15 år
Befolkningens utdanningsnivåer i by og omland 2012 (Datakilde:SSB) UoH-utdanning Grunn-/videregående utdanning
Demografiske endringskomponenter i by og omland 2004-2014 (Prosent endringer ift. folketallet 2014) (Datakilde:SSB/NIBR) 1) Innvandringen har virket vekstgenererende på folketallet i alle typer by og omland. 2) Fødselsoverskuddet (naturlig tilvekst) har virket særlig vekstgenererende på folketallet i større byer og deres omland (mindre småbyer, og ellers underskudd). 3) Innlandsk flytting (nettoinnflytting) har virket særlig vekstgenererende i større byregioner (både by og omland) og samtidig uttappende for mindre byregioner (både by og omland).
Demografiske endringskomponenter i by og omland 2004-2014 (Absolutte netto-endringer i antall personer) (Datakilde:SSB/NIBR)
Inn- og utflytting til storbyen (Oslo kommune) fordelt på fra- og tilflyttingsområder 2005-2013 (Datakilde:SSB)
Relativ endring (%) av personer etter utdanningsnivå i by og omland (Datakilde:SSB)
Befolkningsutviklingen i by og omland 2004-14: 1) Generelt : vekstratene (folketall) øker med byers og byregioners innbyggertall og sentralitet. Tilveksten i de større byregionene skyldes både fødselsesoverskudd, (netto-) innvandring og (netto-) inn-flytting fra landet for øvrig. Tilveksten i mindre byregioner skyldes primært (netto-) innvandringen (pluss noe fødselsoverskudd i småbygruppen). Bykommuner har klart høyere befolkningsvekst (absolutt og relativ) enn omlandskommunene nasjonalt, pga. høyere fødselsoverskudd og (netto-) innvandring. 2) De største byene (gruppen) har noe vekstspredning til eget næromland gjennom (netto-) utflytting til omegnskommunene. De samme byene har samtidig (netto-) innflytting fra egen landsdelen for øvrig og bidrar slik sett noe til vekstkonsentrasjon på det nivået. 3) De mindre byene (gruppen) har ikke vekstspredning til det eget næromland gjennom (netto-) utflytting. Småbykommunene har (netto-) innflytting fra omlandskommunene, og ellers (netto-) utflytting til større byer og byregioner. Konklusjon : Befolkningsutviklingen nasjonalt og på landsdelsnivå er karakterisert av økt vekstkonsentrasjon og sentralisering til større byer og storbyregioner. Storbyveksten medfører også noe vekstspredning til deres nære omegnskommuner (av innbyggere og dermed også noe boligbygging, servicebehov, arbeidsplasser, skatteinntekter etc.), mens småbyveksten ikke gir vekstspredning på samme måte i sitt omland.
Næringsstruktur og utviklingen i by og omland
Næringsspesialiseringen* i by og omland 2014 (ekskl. forsvaret) (Datakilde:NIBR/SSB) *Næringsspesialisering målt i lokaliseringskvotienter (næringsandel som landsgjennomsnittet gir LQ=1,00, mens overrepresentasjon gir LQ>1,10. Fargete bokser har LQ>1,20).
Næringsutviklingen i by og omland 2004-2014 (ekskl.forsvaret) (Prosent endringer i antall arbeidsplasser i by og omland i BA-regioner) (Datakilde:NIBR/SSB)
Næringsutviklingen i by og omland 2004-2014 (ekskl.forsvaret) (Abs.endringer i antall arbeidsplasser i by og omland i BA-regionklasser) (Datakilde:NIBR/SSB)
Fordelingen av tilveksten av arbeidsplasser i ulike næringer, by og omland i forskjellig regiontyper 2004-2014 (Datakilde:NIBR/SSB)
Næringsutvikling i by og omland 2004-2014: 1) Generelt øker vekstratene for arbeidsplasser totalt med byregionens innbyggertall og sentralitet opp til et visst nivå (dvs. hovedstaden, som klart størst byregion, har klart lavere vekstrate enn gruppen av storbyregioner). Totalt har også veksten (både absolutt og relativt) vært større i landets bykommuner enn omlandskommuner, men her viktige nyanser og variasjoner på mer disaggregerte nivåer. 2) Servicenæringene har nasjonalt hatt høyere vekstrater i omlandet enn byene, mens det har vært omvendt for primær- og sekundærnæringer. Dette påvirkes av ulike strukturer i by og omland i utgangspunktet (eks. andel privat tjenesteyting) samt ujevn utvikling mellom by og omland innenfor enkeltnæringer (eks. primær, olje/gass, handel, reiseliv m.m.). Flere forhold bidrar til ulike vekstrater i by og omland for ulike næringer. Forts.
Næringsutviklingen (forts.) : 3) Større byregioner har hatt sterkere relativ vekst av arbeidsplasser i omlandskommunene enn i bykommunene. Omlandet har hatt sterkere relativ og absolutt (!) vekst i (1) handelsnæringen, og sterkere relativ vekst i (2) bygg/anlegg, (3) personlig tjenesteyting og (4) velferdstjenester (innen kunnskapsint. tjenester på nivå med byene). Vekstrate-differansen til fordel for omlandet i større byregioner kan både knyttes til et lavere utgangspunkt og en slags faseinnhenting (event. import-substitusjon ) der omlandet utvikler mer av byens servicetilbud og andelsnivå. De mer underliggende prosessene kan imidlertid knyttes til bl.a.: Handelsnæringens forskyving fra sentrum til flere store bilbaserte sentra i omlandet m.m. Ordinære velferdstjenester og personlig tjenesteyting utvikles mer desentralisert nær brukeres/kunders bosetting. Utflytting og vekst i etablering av selvstendig næringsdrivende og arbeidsplasser, hjemmekontor etc. i omlandet bl.a. for å redusere pendlingsbehov, leiekostnader etc.? Nye tilpasninger mellom bosted, arbeidssted og serviceforsyning? 4) Mindre byregioner har derimot (i kontrast til større byer/regioner) hatt sterkere relativ vekst i bykommunene enn i omlandskommunene, både samlet og for de fleste næringene (unntatt overnatting/servering/reiseliv).
3. Oppsummering - og noen utfordringer 1. Litteraturen belyser byers og omlands funksjoner, avhengigheter og relasjoner mellom by og omland, konsentrasjons- og spredningsprosesser internt i byregioner, samt ulike urbane strukturer og vekstmønstre (mono/polysentrisk, utflytende/kompakt). 2. Generelt har byers sentralitet, størrelse, næringsbase, tjenestetilbud samt by- og tettstedssystemer de inngår i, vesentlig betydning for mulige konsentrasjons- og spredningsprosesser mellom by og omland i byregioner. Vekst og utvikling i en by-omlands-region er naturligvis også påvirket av utvekslingen med andre områder nasjonalt og internasjonalt. 3. I en internasjonal kontekst har Norge en svært småskala by- og tettstedsstruktur spredt fordelt over et stort geografisk område. Polysentriske strukturer utvikles her, med noen få unntak, primært i og omkring de noe større byregionene. 4. Det siste tiåret har vært preget av økt sentralisering til byer på tilnærmet alle regionale nivåer i Norge. De fleste byer over 5000 innbyggere har hatt noe vekst i folketall og sysselsetting, men sterkest vekst i de nest største byene og byregionene.
5) By- og omland : vekstkonsentrasjon og spredning i byregioner Større byer bidrar noe til en viss vekstspredning til omegnkommuner bl.a. gjennom: (Netto-) utflytting av folk (ofte barnefamilier) bidrar til befolkningsvekst (inkl. økt boligbygging, servicebehov, arbeidsplasser, skatteinntekter) i omlandet. Noe utflytting (folk, bedrifter) og enkelte forskyvinger i lokaliserings- og vekstmønstere i enkelte næringer, har bidratt til å øke vekstrater av arbeidsplasser i omlandet. En betydelig del av verdiskaping i byen overføres indirekte til omlandet gjennom skatteinntekter og kjøpekraft (bosatte i omlandet som jobber i byen). Småbyer og bygdebyer har svakere vekstspredning til omlandet : Dvs. målt i befolkning og arbeidsplasser. På den annen side fungerer småbyer og bygdebyer ofte viktige små lokale vekstsentra som opprettholder folketall og representeter viktige service- og kultursentra for befolkningen i både og omland.
Noen generelle utfordringer for robust vekst og bærekraftig utvikling i byregioner : 1. Storbyregionene : Samhandling om areal- og transportutvikling (inkl. energi, næring, bolig) for bærekraftige urbane strukturer. Samhandling for kompakt byutvikling og bostedskvaliteter. Samhandling om politikk og tiltak for grønnere byregionøkonomi med basis i et innovativt næringsliv og krevende offentlig og privat brukere/kunder tilpasset strenge miljøkrav og lavutslippssamfunnet. 2. Småbyregionene (svært stor spennvidde og variasjon) Utfordringer knyttet til jobbskaping i by og omland - vel så mye som vekstspredning fra by til omland Samhandling for å utnytte komplementære ressurser og fortrinn i by og omland til å styrke bostedsattraktiviteten, besøksattraktiviteten og en bærekraftig næringsutvikling i regionen.
Takk for oppmerksomheten! www.nibr.no