Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Like dokumenter
Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Inspirasjonsseminar Sør-Trøndelag fylke, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Akershus , Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon


Vadsø videregående skole

Strategitips til språkkommuner

Strategiplan pedagogisk IKT

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

UiU/UDIR, Samling Marit C. Synnevåg, mcs:consult

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Digital tidsalder også i skolen?

UiU/UDIR, Samling Marit C. Synnevåg, mcs:consult

UiU/UDIR, Værnes Marit C. Synnevåg, mcs:consult

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Fra forskning til praksis

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Handlingsplan for skoleåret

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.


1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Pedagogisk utviklingsplan

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Løpsmark skole Utviklingsplan

Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole? Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere

Fra forskning til praksis

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

1. Pedagogisk ledelse

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Ungdomstrinn i utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vålerenga skole

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Yrkesfaglærernes kompetanse

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Dra så ofte du kan. Dytt hver gang du må. Dult hele tiden!

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Vurdering for læring i organisasjonen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ila skole

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

HANDLINGSPLAN 2011/12

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Kvalitetsbeskrivelse for skolene

Transkript:

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved lærende skoler : Tydelig, målrettet LEDELSE som gir retning og stiller krav Høy grad av ORGANISASJONSLÆRING; Kultur for deling, erfaringsutveksling og tilbakemeldinger (ITU Monitor 2005)

Ledelsens betydning (ITU Monitor 2005) - + Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + Akse 1 = Lite organisasjonslæring Skolen har klare målsetninger med sin IKT-satsing Ved vår skole er det krav om å bruke IKT i undervisningen Skolen arbeider med nye evalueringsformer ved bruk av IKT Ledelsen arbeider aktivt for å øke bruken av IKT ved skolen Akse 1 = Mye organisasjonslæring Ledelsen arbeider ikke aktivt for å øke bruken av IKT ved skolen Skolen arbeider ikke med nye evalueringsformer ved bruk av IKT Skolen har ikke klare målsetninger med sin IKT-satsing Ved vår skole er det ikke krav om å bruke IKT i undervisningen - - Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + - 2

Skoleledere i krysspress Nasjonale myndigheter Skoleeier Lokalsamfunnet Lærere/ andre ansatte Foresatte Elever Middle-up-down ledelse (Nonaka og Takeuchi,1995) 3

VISJONENS KRAFT En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid En kort setning som gir retning Vi skal ikke HA en visjon, Vi skal være DREVET av den! Ingebrigt Steen Jensen: Ona Fyr 4

Å være målrettet: Lage mål Forankre i kollegiet FØLGE OPP Markér nådde milepæler - Mestring skaper motivasjon! 5

Hvordan møte ulike medarbeidere? MEDARBEIDERES REAKSJON TANKEGODS HOLDNING/ HANDLING STRATEGI Motstand Det går sikkert over Jeg prøver å slippe unna Informasjon og involvering Usikkerhet Irritasjon/ aggresjon Sunn skepsis Begeistring/ Entusiasme! Dette er ikke noe for meg Dette har vi ikke tid til Er dette hensiktsmessig og nødvendig? Det er alltid gøy å være i utvikling Utrygghet, utmelding Motarbeider og argumenterer Ser andre perspektiver og alternative løsninger Bidrar positivt, ser muligheter, ofte konstruktive medspillere Identifisér og gi ekstra oppfølging Kommunikasjon Pisk og pusing Lytt til dem, La dem være djevelens advokat Gi ekstra oppfølging - de kan tenne flere og trenger bistand 6

HVORDAN SKAPE MOTIVASJON? Mennesket har tre typer behov som må være tilfredsstilt for å bli motivert: (SELVBESTEMMELSESTEORIEN Decci&Ryan; Theory of Self determination) 1. Behovet for å føle seg kompetent - nok kunnskap 2. Behovet for å være selvbestemt bestemme farten litt selv 3. Behovet for tilhørighet - å bli sett en lederutfordring! (Spetalen skole, Foto Hiof) 7

8

Skolens kultur for læring (ITU Monitor 2005) - + Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + På vår skole deler vi ikke kompetanse og samarbeider ikke godt På vår skole bygger vi ikke hverandre opp Akse 1 = Lite organisasjonslæring På vår skole foretrekker de fleste å klare seg selv og vi har en kultur der folk gjør som de vil På vår skole får vi ikke mye tilbakemelding på jobben vi gjør På vår skole får vi mye tilbakemelding på jobben vi gjør På vår skole foretrekker ikke de fleste å klare seg selv og vi har ikke en kultur der folk gjør som de vil Akse 1 = Mye organisasjonslæring På vår skole bygger vi hverandre opp På vår skole deler vi kompetanse og samarbeider godt - - Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + - 9

Hvordan skape en lærende skole? Jobb med holdninger: På vår skole deler vi med hverandre og støtter hverandre Bygg kultur for samarbeid og kollegaveiledning Det gjelder om å gjøre hverandre gode! Foto:NRK 10

Kulturutvikling er en lederoppgave Skap arenaer for fellesskapsbygging og erfaringsdeling: Det er ryddet tid til lærings- og refleksjonsdager vi kaller det ikke lenger planleggingsdager (Pål Riis, rektor Ullern vgs Oslo) 11

Leder du en lærende organisasjon? En lærende organisasjon er en organisasjon som har gjort det til sitt vesentligste kulturtrekk å lære av erfaring. Styrken i det lærende fellesskap 12

Lærende organisasjoner driver dobbeltsløyfet læring Enkeltsløyfet læring Gjør vi dette riktig? Dobbeltsløyfet læring Gjør vi det riktige? (Argyris & SchÖn) 13

Elever lærer mer i lærende skoler Belønnende ledelse Ledelse som har legitimitet Inkluderende ledelse Ledelse som prioriterer og kan bruke makt Kompetanseberetningen 2005 14

Hva kreves av skoleledere i en digital tidsalder? Bevissthet rundt elevenes digitale hverdag Godt kjennskap til det digitale landskapet Være endrings-orientert: Ha evne og vilje til å forandre skolens pedagogikk og organisasjon 15

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Hva kreves av skoleledere i en digital tidsalder? Være IKT-entusiaster: Stimulere til pedagogisk bruk Motivere lærerne til endring OG stille krav! Være tydelige fanebærere = sette mål og vise vei OG følge opp! Være et eksempel: Bruke IKT selv 16

FRA PLAN TIL HANDLING 17

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Om mål og veien til målet

De vanskelige målformuleringene NB! Hensikt er ikke mål (hvorfor/hva) Næringsminister Odd Enoksen: Å redusere skjemaveldet norsk næringsliv tynges av. hensikt En fjerdedel av regler og rapporter skal bort innen 2012 (Aftenposten 26.april 2006) mål 19

Målformulering Hvordan formulere gode mål? SMART -modellen Spesifikt - Er det tydelig hva som skal oppnås? Målbart - Hvordan vet vi om målet er nådd? Akseptert - Er målet akseptert av dem som skal nå det? Realistisk - Er målet realistisk og utfordrende? Tidsavgrenset - Er det satt en dato for når målet være nådd? skal 20

Målformulering SMART testen I liten grad 1 2 I stor grad 3 4 Kommentar Spesifikt Målbart Akseptert Realistisk Tidsbegrenset 21

Eksempel: Skolen skal ta i bruk digitale læremidler Spesifikt I liten grad 1 2 I stor grad 3 4 Målbart Akseptert Realistisk Tidsbegrenset Kommentar For lite spesifikt. HVILKE læremidler, FOR HVEM? Ja, kan på et tidspunkt måle om det er nådd Neppe, for upresist Ja, men ikke utfordrende Ikke tidsbegrenset 22

Oppgave Velg ett av de områdene dere har diskutert som vanskeligst for å lykkes (barrierer) med digital kompetanse. Formuler mål for hvordan dere kan lykkes på dette feltet. 23

HVA NÅ? Oppsummering fra hvert fylke Eksempelsamling med erfaringer og gode råd etter gjennomføring i 12 fylker 24

LYKKE TIL PÅ VEIEN MOT MÅLET! 25