Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,

Like dokumenter
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Vurdering for læring. Molde,

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Vurdering for læring - framovermeldinger

Ny giv v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

Vurdering for læring. 2.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Underveisvurdering og VFL

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Vurdering for læring

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

for at elevene skal lære

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

Vurdering for (hvilken) læring? eksempel fra kroppsøving

Mal for vurderingsbidrag

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Presentasjon Kyrkjekrinsen skole. Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal

Tomatsuppe med grønnsaker

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Vurdering i musikkfaget

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

(Wiliam, 2007, s. 187)

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Hvordan observere forståelse?

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

Vurdering av muntlige ferdigheter

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Tomatsuppe med grønnsaker

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Praktiske metoder for vurdering for læring

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Mal for vurderingsbidrag

Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Det handler ikke om vurdering

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Bacheloroppgave. Bruk av vurdering for læring, med fokus på både faglig og sosial læring hos elever.

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Transkript:

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013

Lærer, forfatter & skoleforsker

Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger bygger på kjente faglige kriterier og bidrar til at elevens kompetanse øker. Samtidig har læreren ansvar for kontinuerlig å legge til rette for å innhente informasjon fra elevene/gruppen - tilbakemeldinger - for å tilpasse undervisningen.

Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to decide where the learners are in their learning, where they need to go and how best to get there. Assessment Reform Group (2002) Line Tyrdal 2012

«Two stars and a wish» Dette mestrer jeg Dette mestrer du (tilbakemelding) Dette må jeg jobbe mer med Dette bør du jobbe mer med (fremovermelding)

Jenny Kilde: Brevik & Gunnulfsen (2011)

Eirik

Dag Otto Lisbeth M Brevik 2012

1. MÅL & KRITERIER Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKE- MELDING 4. EGEN- VURDERING 3. FREMOVER- MELDING

Vurdering for og av læring Vurdering FOR læring (Formativ vurdering): Når vurderingen blir brukt med det formål å forbedre undervisningen og elevens læring. Vurdering AV læring (Summativ vurdering): Når vurderingen brukes etter endt opplæringsperiode for å få informasjon om elevenes kompetanse. Informasjonen summeres opp ved hjelp av tall, prosenter, karakterer, nivåer. Line Tyrdal 2012

Vurdering for og av læring Start Avslutning Start Avslutning Line Tyrdal 2012

Vurdering FOR læring Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det vurdering FOR læring. Kokken kan tilføye ingredienser underveis med formål om å forbedre smaken på suppen (jf. Stake i Scriven 1992:169) Kilde: Slemmen (2009:63)

Vurdering AV læring Når gjesten smaker på suppen er det vurdering AV læring. Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. (jf. Stake i Scriven 1992:169) Kilde: Slemmen (2009:64)

Elevens forståelse av egen mestring?

Hatties 3 nøkkelspørsmål som eleven skal få svar på i tilbakemelding Hvor skal jeg? Hva er målet? Hvordan har jeg gjort det? Hva skal jeg gjøre for å bli bedre? Hva er det første skrittet? Line Tyrdal 2012

Prosessen for læreren 1. Ta et overblikk 2. Diagnostisere sterke og svake sider, uten fokus på hva som skal formidles 3. Vurdering hvilke sider ved diagnosen skal deles med eleven (pedagogisk)

Karakterer vs tilbakemeldinger Hattie Type tilbakemelding Læringseffekt Holdning til læring A Bare kommentar 30% Positiv for alle B Bare karakter Ingen effekt Positiv for de 25% som fikk best karakterer, negativ for de 25% som fikk dårligst karakterer C Kommentar og karakter gitt sammen Ingen effekt Positiv for de 25% som fikk best karakterer, negativ for de 25% som fikk dårligst karakterer Line Tyrdal 2012

Læringsutbytte Black & Wiliam 1. Direkte tilbakemelding relatert til målet hadde god effekt 2. Karakter og tilbakemelding hadde litt effekt 3. Karakter alene hadde lite eller ingen effekt Line Tyrdal 2012

Elevmedvirkning: Når elevene blir vant til å jobbe med utgangspunkt i kriterier, kan de etter hvert være aktivt med og lage kriterier. Kriteriene utarbeides i samarbeid mellom lærere og elever. Dette var vi enige om! Line Tyrdal 2012

Hvordan lærer dine elever? Din «svakeste» elev Din «sterkeste» elev Den «ikkekommuniserende»

Dette sier lærere om Ny GIV-elever: Lager seg roller (masker) Føler seg misforstått Stille med følelsesmessig kaos Liten faglig mestring, men mestrer noe annet Lav selvtillit & lav selvinnsikt Har lyst til å lykkes

Dine elever Hva gjør eleven trygg? Når er han best? Før, under eller etter? Hva må eleven jobbe med? Hva er eleven god til? Hva må du hjelpe eleven med?

Assessment reality check

Vurdering for læring?

1. MÅL & KRITERIER Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKEMELDING 4. EGENVURDERING 3. FREMOVER- MELDING

«Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det» Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland Line Tyrdal 2012

Vurdering for læring Vi må vurdere hva som er en god målformulering Hvordan et kriterium er målbart ved at eleven faktisk skal gjøre noe Kriterier kan gis på minst tre måter som en liste med minimumskrav som en helhetlig beskrivelse av hva som kreves som en mer detaljert liste i form av rubrikker

Liste med minimumskrav Du skal bygge et tårn av stein Det skal være minimum 1 meter høyt Det må kunne balansere i minst 5 sekunder uten å rase

Helhetlig beskrivelse There is an introduction with a thesis statement or a topic question. The conclusion is linked to the introduction and where the contents of the text are briefly summed up.

Rubrikk Brevik & Gunnulfsen (2012)

Rubrikk Kriterium Bruk av kilder Lav grad av måloppnåelse Du finner noen kilder Middels grad av måloppnåelse Du finner flere relevante kilder. Høy grad av måloppnåelse Du finner fram til mange relevante og nyanserte kilder Personbeskrivelser Fakta Du beskriver hvordan personen ser ut og er. Du har med noen viktige faktaopplysninger. Du beskriver godt hvordan personen ser ut og er. Du har med en del viktige faktaopplysninger. Du beskriver svært godt hvordan personen ser ut og er. Du har med svært mange viktige opplysninger. Sammenhengen mellom avsnittene. Det er til en viss grad sammenheng mellom avsnittene. Det er stor grad av sammenheng mellom avsnittene. Det er svært stor grad av sammenheng mellom avsnittene.

1. MÅL & KRITERIER Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKEMELDING 4. EGENVURDERING 3. FREMOVER- MELDING

Tilbakemelding Ros [mange] «Flott!» «Godt poeng» «God rapport» Korreksjoner [mange] «Dette er ikke svar på spørsmlået.» «Vær mer presis.» «Les instruksjonen nøye.» Konstruktiv [veldig få] «The introduction gives a good lead-in to the report» «Veldig god innledning og forklaring av PCR-metoden» «Hva med andre republikker?» «En meget god rapport. Fint at du har med tabell og bilder som viser hva du har gjort. Du forklarer godt. Fin refleksjon hvor du trekker mange slutninger.»

Eks. fra Nordberg skole Line Tyrdal 2012

1. MÅL & KRITERIER Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKEMELDING 4. EGENVURDERING 3. FREMOVER- MELDING

Fremovermelding «Du bør alltid si noe om kildene du bruker. Jeg regner med at du har brukt noen kilder, læreboka for eksempel?» «Du kunne ha skrevet mer i konklusjonen, for eksempel om årsak og virkning.» «Neste gang. Presenter flere fakta.» «Muggsopprapport: Du kan være litt mer presis med teori du benytter i refleksjonsdelen og husk å skrive ned kilder du har brukt. Avsnittet om feilkilder er meget ryddig og bra. Du skriver bra, men kan prøve å få et enda mer presist språk.»

VFL i norsk, 8. trinn KRITERIER TILBAKEMELDING 1. Tekstarbeid: Jeg kan skrive tankekart, for eksempel før jeg skal skrive en tekst. Jeg kan også skrive nøkkelord som hjelper meg å huske det jeg har lest. 2. Tekstforståelse: Jeg kan finne opplysninger og forstå (tolke) det jeg har lest i en tekst, og jeg kan svare på spørsmål til teksten, som viser at jeg har forstått hva den handler om.

VFL i norsk, 8. trinn FREMOVERMELDING Gjennom dette halvåret, har du trent deg mye på å tenke gjennom en tekst før du skal i gang med å enten skrive eller lese. Fortsett med dette i ulike oppgaver og lese+skrivearbeid. Det å skrive nøkkelord og tankekart vil bare bli mer og mer viktig etterhvert som du vil møte tekster som blir mer utfordrende. Jeg synes du har en veldig god forståelse av innholdet du leser, og du kan både finne svar i teksten, f.eks når du leser faktatekst, og du kan tolke/ tenke over hva som er det mest sannsynlige svaret selv i tekster som ikke har helt klare ja eller nei-svar. På dette området er det bare å trene videre, slik at leseforståelsen din blir bedre og bedre. EGENVURDERING Takk for en fin tilbake melding! Jeg synes jeg kan øve meg litt mer på å huske på å skrive tankekart/nøkkelord før jeg skal skrive en tekst. Men jeg er helt enig i at jeg kan både tolke og tenke, hva som er svaret når det ikke er helt klare ja eller nei svar. Jeg synes jeg også kan jobbe videre med det. Lykke til videre med norskfaget!

1. MÅL & KRITERIER Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKEMELDING 4. EGENVURDERING 3. FREMOVER- MELDING

Exit-lapper To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: Line Tyrdal 2012

Kilde: Brevik & Gunnulfsen (2012)

Om å gjøre seg vurderbar

Arbeid med vurdering for læring Bruk tid på at elevene jobber med underveisvurdering. Dette må integreres i undervisningen/planlegges Elevene kan levere egenvurdering samtidig med et arbeid Du og elevene kommenterer samtidig forrige vurdering Line Tyrdal 2012

Hvorfor tilbakemelding ikke er nok

Referanser Black, P. and Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box: Raising standards through Classroom Assessment. London: School of Education, King s College. See also Phi Delta Kappan, 80(2): 139-48 Brevik, L. & Gunnulfsen, A-E. (2011). Les mindre forstå mer! Strategier for lesing av fagtekster, 1.-7. trinn. Oslo: Gyldendal Hartberg, Dobson & Gran (2012). Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal. Tyrdal, L. (2012). Vurdering for Læring. Presentasjon. Gyldendal kompetanse. Udir (2010). Education Act (Act of 17 July 1998 no. 61 relating to Primary and Secondary Education and Training) with amendments as of 25 June 2010. In force as of 1 August 2010

www.gyldendal.no/kompetanse kompetanse@gyldendal.no l.m.brevik@ils.uio.no