«It s monday! Go to work!»
Psykoselidelser og sosial fungering Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, PhD
Oversikt Psykoselidelser: Symptomer og følgeproblemer Sosial fungering Intervensjoner
Psykoselidelser Kortvarig psykotisk lidelse Schizofreniform lidelse Schizoaffektiv lidelser Schizofreni Vrangforestillingslidelse Psykose ikke nærmere angitt (INA)
Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
Positive symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner
Positive symptomer De som responderer best på behandling med medisiner
Negative symptomer Redusert psykomotorisk tempo Apati Affektmatthet
Negative symptomer De som responderer minst på behandling med medisiner
Desorganiserthet Inkongruent affekt Formelle tankeforstyrrelser Desorganisert atferd
Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
Emosjonelle problemer Depresjon > 50% av pasienter (Birchwood et al., 2003; Sonmez et al., 2013; Whitehead et al., 2002) Suicidalitet 15-26% minst ett suicidforsøk (Nordentoft et al., 2004) 40-56% tanker, planer og/eller forsøk (Melle et al., 2006) Gjennomført suicid: 5-13% (Pompili et al., 2011)
Fysisk helse Tidlig død Standardisert dødelighetsrate 3-4 (Healy et al., 2012; Munk Laursen et al., 2013) Signifikant økt dødelighet (Sha et al., 2007) Forventet levealder ved schizofreni 10-20 years lavere (Munk Laursen et al., 2013)
Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
Kognitive svikt Oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner (Bora et al., 2009) Sammenheng med negative symptomer og fungering (Alvarez-Jimenez et al., 2012; Bora et al., 2009)
Symptom og fungering: interaksjon Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/ symptomer Fysisk skole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
Symptomforløp 50-75% har flere enn en enkelt psykotisk episode (Robinson et al., 1999, 2005; Rummel et al., 2003; Wiersma et al., 1998) 50% av schizopfrenipasienter fremdeles symptomer etter 10 år (Bromet, 2005) 15-30% har varige negative symptomer (Kirkpatrick et al., 2001)
Sosial fungering ved psykose > 80% en eller annen form for funksjonsnedsettelse etter 10 år (Bottlender et al., 2010) 94% med schizofreni helt uten arbeid (Helle & Gråwe, 2007) 7-10 høyere risiko for å være uten partner (Agerbo et al., 2004)
HVA HJELPER?
TIMING AV BEHANDLING
TIDLIG INTERVENSJON
TIPS Informasjonskampanjer allment publikum, fastleger, helsesøstre, skoler, helse- og sosialtjenester; kino, avis, radio Lavterskel oppdagelsesteam, rask utredning og formidling av behandling
Funn 0-5 år Redusert Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) 26 4,5 uker 16 uker i kontrollsektor Lavere symptomnivå første fem år etter start
FUNN VED 10-ÅRS OPPFØLGING Kontroll TIPS Odds Ratio Symptomremisjon 46.6% 1.2 (.66-2.2) Recovery 15.1% 30.7% 2.5* (1.2-5.4) *p<.017
FUNN VED 10-ÅRS OPPFØLGING Kontroll TIPS Odds Ratio Symptomremisjon 46.6% 1.2 (.66-2.2) Recovery 15.1% 30.7% 2.5* (1.2-5.4) *p<.017
Funn 10 år Flere «recovered» pasienter i tidlig intervensjonssektor (31% vs 15%) negative symptomer og tidlig intervensjon predikerte«recovery» Ingen symptomforskjeller ca. 50% symptomremisjon i tidlig intervensjons- og kontrollsektor
Resultater sosial fungering
PSYKOSOSIALE INTERVENSJONER
Psykososiale intervensjoner Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS) Livsstilsforbedring
Psykososiale intervensjoner Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS) Livsstilsforbedring
Familiearbeid
Formål Redusere Expressed Emotion (kritikk, fiendtlighet, overinvolvering) Tilpasning til psykose Krisehåndtering (Dixon & Lehman, 1995)
Psychosocial interventions Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS)
Sosial ferdighetstrening Basert på «social learning theory» sette seg mål positive forsterkere korrektive tilbakemeldinger hjemmearbeid og øvelser
Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
Effektivitet av SFT Problem: Generalisering av ferdigheter
Psychosocial interventions Family interventions Social Skills Training (SST) Individual Placement and Support (IPS)
«It s monday! Go to work!»
IPS Støttet arbeid (supported employment) Place-then-train i stedet for train-then-place Retnignslinjer (Bond, 2004): valig lønnet arbeid individuelle preferanser komme kvikt i gang tidsubegrenset støtte
Effektivitet av IPS Bedre enn andre tilnærminger til å finne arbeid chi 2 = 13.24, p < 0.001(Killackey et al., 2008) EQOLISE trial: 55% vs 28% (Burns et al., 2007; Knapp et al., 2013) Færre sykehusinnleggelser (p<.05) (Knapp et al., 2007) Noen funn kan tyde på at IPS har større effekt i kombinasjon med kognitiv trening og SFT (Dixon et al., 2009; Kreyenbuhl et al., 2009; Nordentoft et al., 2013)
Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Sensorimotoriske Sensoriske: persepsjon, psykomotorikk TPT Fingertapping Pegboard Fingertuppskriving
Oppmerksomhet Hastighet: Digit Symbol, Trailmaking A, Stroop farger, Stroop ord Fokusert: Tallhukommelse forlengs Selektiv: Tallhukommelse med distraktor Utholdende: CPT
Hukommelse Arbeidshukommelse: Tallhukommelse baklengs, Bokstav-Tallsekvensering Innlæring: CVLT Retensjon: CVLT utsatt minne Gjenkjenning: CVLT gjenkjenning
Eksekutive funksjoner Planlegging-utprøving-evaluering-korrigering: WCST, BADS, Tower-tester, Verbal flyt Mental fleksibilitet/set-shifting: Stroop Word Color, Traimaking B
Test: trailmakingtest A: hastighet B: eksekutiv funksjon: fleksibilitet, interferens
Nevropsykologi Nevropsykologi er en tilpasset vitenskap om atferdsmessige uttrykk for hjernedysfunksjon (Lezak, 1995)
Eksekutive funksjoner?
Mulige konsekvenser fungerer med litt nedsatt tempo må bruke mer tid til innlæring av ny kunnskap vansker med å koordinere flere ting på en gang vansker med selvkorrigering, endring av planen vansker med å komme i gang selv glemmer avtaler, virker demotivert
Strooptest: interferens
Nevropsykologiske metoder: Tester som ofte brukes ved psykose
Kognitive funksjoner funksjonsområder: sensorimotoriske funksjoner oppmerksomhet hukommelse eksekutiv funksjon
Sensoriske/sensorimotoriske funksjoner sanseapparatet motorikk
Oppmerksomhet (år)våkenhet, bevissthet aktivitetsnivå (eng. activity rate; tempo) konsentrasjon
Konsentrasjon konsentrasjon: fokusert oppmerksomhet selektiv oppmerksomhet delt oppmerksomhet vedvarende oppmerksomhet
Hukommelse arbeidshukommelse visuell hukommelse auditiv hukommelse verbal hukommelse
Eksekutive funksjoner planlegging, kontrollering og utføring av sammensatte ytre og indre handlinger planlegge komme i gang korrigere, undertrykke irrelevante responser koordinere flere ideer eller operasjoner avslutte
Kognitive problemer ved psykoser nevropsykologiske avvik utgjør en egen dimensjon ved psykoselidelser avvikene er stort sett stabile; noe forbedring på noen områder de første årene avvik tilstede allerede før sykdomsstart familiemedlemmer dysfunksjon utvikler seg uavhengig av nivå på symptomer, både positive og negative; som en egen dimensjon
So what? nevropskologi av betydning i jakten på etiologi nevropsykologi av betydning for fungering nevropsykologi av betydning for tilrettelegging av behandling og rehabilitering
en finner også i TIPS empirisk støtte til ideen om at nevropsykologiske avvik oppstår tidlig; før manifestasjon av overte symptomer i TIPS går særlig arbeidshukommelse og verbal hukommelse igjen billedteknikker i andre studier finner også nevrobiologiske korrelater til nevropsykologiske avvik; mer spesifikke ved første episode, mer diffuse etter hvert
hvorfor nevropsykologi ved psykoser nevropsykologiske svikt er sentrale (Kraepelin: Dementis Praecox) nevropsykologiske svikt er blant de første sykdomsmanifestasjonene nevropsykologiske svikt henger nært sammen med fungering i dagliglivet og livskvalitet
funn fra TIPS 3 publiserte artikler
funn fra TIPS Neurocognitive dimensions characterising patients with first-episode psychosis Friis, Sundet, Rund, Vaglum & McGlashan British Journal of Psychiatry, 181 (suppl.),2002
funn fra TIPS faktoranalyse N= 219 pasienter testet innen tre måneder, eller ved remisjon CVLT, BM, FT, WCST, COWA, TMT, DSDT, CPT-IP
funn fra TIPS 5 nevropsykologiske dimensjoner: arbeidshukommelse verbal læring/verbal hukommelse hastighet eksekutiv funksjon impulsivitet BM og TMT bidro ikke
funn fra TIPS menn hadde høyere hastighet enn kvinner antall år med utdanning hang sammen med arbeidshukommelse impusivitet: kan ha hengt sammen med andre ting. Pasienter var både langsommere og hadde flere falske alarmer på CPT en normgruppa. skårene på alle dimensjoner (unntatt hasighet) uavhengige av kjønn, alder, GAF, symptomnivå og diagnose
funn fra TIPS Neurocognitive Dysfunction in First-Episode Psychosis: Correlates with Symptoms, Premorbid Adjustment, and Duration of Untreated Psyhosis Rund, Melle, Friis, Larsen, Midbøe, Opjordsmoen, Simonsen, Vaglum, MvGlashan American Journal of Psychiatry, 161, 2004
funn fra TIPS N = 207 CVLT, BMT, FT, WCST, COWA, TMT, DSDT, CPI- IP
funn fra TIPS hovedfoki: sammenheng mellom DUP og nevropsykologisk fungering mellom premorbid fungering og nevropsykologisk fungering mellom symptomer og nevropsykologisk fungering
funn fra TIPS generelt: nedsatt fungering på alle de fem områder ved baseline menn høyere hastighet enn kvinner rus(mis)brukere høyere hastighet enn øvrige kvinner og venstrehendte bedre verbal hukommelse affektiv psykose: mer impulivitet
funn fra TIPS DUP: ingen sammenheng med nevropsykologisk fungering som mange andre studier internasjonalt, særlig nyere
funn fra TIPS premorbid skolefungering sammenheng med: IQ-estimat verbal hukommelse arbeidshukommelse premorbid sosial fungering: ingen
funn fra TIPS symptomnivå: ingen sammenheng med nevropykologisk fungering
funn fra TIPS The course of neurocognitive functioning in firstepisode psychosis and its relation to premorbid adjustment, duration to untreated psychosis, and relapse Rund, Melle, Friis, Johannessen, Larsen, Midbøe, Opjordsmoen, Simonsen, Vaglum, & McGlashan Schizophrenia Research 91 (2007)
funn fra TIPS longitudinell studie data 0, 1 og 2 år: N = 111 igjen samme testbatteri, samme 5 dimensjoner, + IQ-estimat
funn fra TIPS forløp nevropsykologisk fungering: forbedring arbeidshukommelse og verbal hukommelse ekstra uttalt for de med god premorbid skolefungering tendens til forbedring på andre områder også (særlig hastighet, for menn)
funn fra TIPS relasjon til premorbid fungering: relasjon mellom arbeidshukommelse, verbal hukommelse og premorbid skolefungering er dette trait? jo bedre fungering i utgangspunktet intellektuelt, jo mer forbedring over tid
funn fra TIPS relasjon mellom nevropsykologisk forløp og DUP: ingen altså: for forløpet nevropsykologisk sett har kort DUP ikke noe å si (ikke de første 2 årene i alle fall...)
funn fra TIPS tilbakefall: verbal hukommelse og arbeidshukommelse henger sammen med tilbakefall det første året
funn fra TIPS nevropsykologisk fungering er en stort sett stabil, DUP-uavhengig dimensjon ved psykoselidelser, som sannsynligvis oppstår før manifestasjon av andre symptomer og som stort sett (med unntak av i noen grad negative -) utgjør sitt eget domene
Wenche prøver å overtale folk til å bli med på nevropsykologisk testing