Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?
|
|
- Joakim Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1
2 Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske pasienter i remisjon? Hva har vi lært? 2
3 Hva har vi lært? Andel som har hatt første remisjon % Column Måneder etter inntak 3
4 Bakgrunnen for TIPS-prosjektet: Mange pasienter har lang varighet av psykosen før start av behandling: Gjennomsnittlig varighet av ubehandlet psykose (VUP): 1 år (stor spredning). Hva har vi lært? 4
5 Lang VUP ble antatt å øke risikoen for: Hjerneskade Funksjonssvikt Problemer med å etablere en god terapeutisk relasjon Langsommere behandlingsrespons Restsymptomer Tilbakefall Hva har vi lært? 5
6 Mulige konsekvenser av kortere VUP Mindre hjerneskade Mindre uttalte psykotiske symptomer Mindre svikt i neurokognitiv fungering Mindre behov for hospitalisering Bedre behandlingsallianse Mindre bruk av tvang Raskere remisjon Kortere tid med isolasjon/funksjonssvikt Bedre langtidsprognose Hva har vi lært? 6
7 Hva av dette var bevist på midten av 90-tallet? Hva har vi lært? 7
8 Hva har vi lært? 8
9 Senere er det slått fast at pasienter med lang VUP har dårligere prognose. Hva har vi lært? 9
10 Men: Er lang VUP Hønen eller egget? To muligheter: 1. Lang VUP fører til dårlig prognose. 2. Pasienter med dårlig prognose kommer senere til behandling. Hva har vi lært? 10
11 Design av TIPS studien Rogaland Tidlig intervensjon P = 321 K I løpet av 4 år Inkluderte vi 281 Pasienter med Førstegangs- Psykose Hva har vi lært? Oslo & Roskilde Kontroll P = 295 K 11
12 Rogaland innførte et tidligintervensjonsprogram med to komponenter: 1. Informasjonskampanje 2. Tidligintervensjonsteam Hva har vi lært? 12
13 Informasjonskampanje 1. Utfordre mytene Hva har vi lært? 13
14 Informasjonskampanje 2. Informere om tegn på mulig psykose Hva har vi lært? 14
15 Tidligintervensjonsteam: Eget team som svarer på henvendelser innen ett døgn. Personer med førstegangspsykose får behandlingstilbud innen en uke. Hva har vi lært? 15
16 Oslo og Roskilde ventet til det ble tatt kontakt med spesialisthelsetjenesten: Pasienter med første gangs psykose ble identifisert ved første kontakt med spesialisthelsetjenesten. De ble gitt samme kunnskapsbaserte behandling som i Rogaland. Hva har vi lært? 16
17 Alle pasientene ble garantert et to års behandlingsprogram Så snart de var inkludert, ble pasientene i alle sektorer tilbudt samme evidensbaserte behandling, med tre elementer: Antipsykotisk medikasjon Individuell psykoterapi Familiearbeid Hva har vi lært? 17
18 Pasientutvalg 281 pasienter med førstegangspsykose (ikke-affektiv, ikke-organisk). Alder (Mean: 28.6) 59% menn 141 Tidlig Intervensjon (TI) 140 Kontroll (Kon) Hva har vi lært? 18
19 Diagnosefordeling ved inntak 80 Schizophrenia 61 Schizophreniform 34 Schizoaffective } Core 40 Affective MIP 15 Delusional 19 Brief 32 Psychosis NOS Hva har vi lært? } Non Core 19
20 Pasientene ble undersøkt ved Inntak 3 måneder 1 år 2 år 5 år 10 år Hva har vi lært? 20
21 Prosjekt hypoteser Et Tidlig Intervensjons (TI) program kan redusere VUP Reduksjon av VUP vil gi bedre forløp Hva har vi lært? 21
22 Lærdom 1 Det er mulig å forkorte VUP Hva har vi lært? 22
23 Median VUP for TI og Kontroll-pasienter Uker 30 TI Kon Hva har vi lært? 23
24 Lærdom 2 For å oppnå kortere VUP er det viktig å ha både informasjonskampanjer og et tidligoppdagelsesteam Hva har vi lært? 24
25 Uker Median VUP i Rogaland i perioder med og uten Oppdagelsesteam (OT) og Informasjonskampanje (IK) 26 5 Pre TIPS TIPS PostTIPS 15 Ingen av delene OT og IK Hva har vi lært? Bare OT 25
26 Lærdom 3 Kortere VUP betyr ikke at alle pasientene har kort VUP Hva har vi lært? 26
27 VUP prosentiler Uker 150 TI Kon Prosentiler Hva har vi lært? 27
28 Lærdom 4 TI pasientene hadde lavere symptom nivå og mindre suicidalitet ved baseline Hva har vi lært? 28
29 Mean PANSS item score ved baseline 4 TI Kon Positiv Negativ Hva har vi lært? 29
30 % Suicidal atferd før inntak TI Kon Tanker Planer Forsøk Hva har vi lært? 30
31 Lærdom 5: Forskjellen i positive symptomer var forsvunnet etter 3 måneder Men forskjellen i negative symptomer varte ved gjennom hele 2 års programmet Hva har vi lært? 31
32 Item score 3,5 3 Mean item score for PANSS positiv komponent første to år TI Kon 2,5 2 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år Hva har vi lært? 32
33 Item score 2,5 Mean item skåre for PANSS negativ komponent første to år TI Kon 2 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år Hva har vi lært? 33
34 Efter slutten på to års programmet, ble pasientene gitt den behandling som klinikerne fant nødvendig. Det store spørsmålet var om forskjellene mellom TI og Kon varte ved også etter 5 og 10 år. Hva har vi lært? 34
35 Lærdom 6: Etter 5 år hadde TI-pasientene fortsatt et lavere nivå av negative symptomer Ved 10-års oppfølging var billedet mer sammensatt Hva har vi lært? 35
36 Ved 10 års oppfølging vurderte vi to grader av bedring 1. Symptomfrihet alene: = Remisjon 2. Symptomfrihet og god sosial og arbeidsmessig funksjon = Helbredelse (Recovery) Hva har vi lært? 36
37 10 års oppfølgingen hadde både gode og dårlige nyheter Den gode nyheten: TI hadde dobbelt så høy andel helbredete pasienter Den dårlige nyheten: I begge grupper var det bare halvparten som hadde stabil symptomfrihet Hva har vi lært? 37
38 Prosent med type bedring ved 10 år % TI Kon Helbredet Symptomfri Psykotisk Tilstand ved 10 år Hva har vi lært? 38
39 Lærdom 7 Noen få variabler kunne langt på vei forutsi hvor lang tid en pasient ville være psykotisk i løpet av den 10-års lange oppfølgingsperioden Hva har vi lært? 39
40 Prediktorer for langtids forløp Nedadgående premorbid sosial fungering VUP > 26 uker Kjerne Schizofreni Spektrum Lidelse Ingen remisjon innen tre måneder Hva har vi lært? 40
41 Prosent av 10-års oppfølgingsperiode med aktiv psykose ut fra antall risikofaktorer % Antall risikofaktorer Hva har vi lært? 41
42 % av tid med aktiv psykose for hvert år etter inklusjon ut fra antall risikofaktorer % av år År etter inklusjon Hva har vi lært? 42
43 Gledelige konklusjoner TI gir Kortere VUP Lavere symptomnivå ved inntak Mindre suicidalitet før inntak Signifikant lavere nivå av negative symptomer de første 5 årene Fordobling av sjansen for helbredelse ved 10-års oppfølging Hva har vi lært? 43
44 Utfordrende konklusjoner 1. For de dårligste pasientene har vi ikke kunnet påvise noen effekt av tidlig intervensjon. Selv blant TI-pasientene var bare ca. 50 % i stabil remisjon ved 10 år 2. Forløpet var særlig dårlig for de med nedadgående sosial fungering premorbid, med VUP > 26 uker og med kjerneschizofreni 3. Manglende remisjon etter 3 måneder var et særlig alvorlig tegn. 4. Det er stort behov for bedre behandling for disse pasientene. Hva har vi lært? 44
45 TIPS-investigators Principal Investigators: Tom McGlashan Per Vaglum/ Svein Friis Stavanger: Jan Olav Johannessen Tor K. Larsen Wenche ten Velden Hegelstad Inge Joa Hans Langeveld Oslo: Ingrid Melle Stein Opjordsmoen Jan Ivar Røssberg Julie Evensen Bjørn Rishovd Rund Kjetil Sundet Roskilde: Ulrik Haahr Erik Simonsen Hva har vi lært? 45
46 Acknowledgements We want to thank : The Norwegian National Research Council The Norwegian Department of Health and Social Affairs The National Council for Mental Health/Health and Rehabilitation, Norway Rogaland County and Oslo County, Norway and Roskilde County, Denmark The Theodore and Vada Stanley Foundation, The Regional Health Research Foundation for Eastern Region, Denmark Helsefonden, Lundbeck Pharma, Eli Lilly Janssen-Cilag Pharmaceuticals, Denmark National Alliance for Research on Schizophrenia and Depression (NARSAD), USA National Institute of Mental Health, USA Health Trust South East and Health Trust West, Norway Regional centre clinical psychosis research, Stavanger, Norway For economic support And we want to thank all the patients and staff whose cooperation made this project possible. Hva har vi lært? 46
47 Takk for oppmerksomheten! Hva har vi lært? 47
48 Hva har vi lært? 48
49 Lærdom 8 Neurokognitiv utvikling var ganske stabil for de aller fleste. Men den var signifikant verre for dem med tilbakefall eller kontinuerlig psykose første år. Hva har vi lært? 49
50 Global score av fire indekse Verbal learning index California Verbal Learning Test Executive Function index Wisconsin Card Sorting Test Verbal Fluency index FAS-words Trail Making index Trailmaking A and B Hva har vi lært? 50
51 Neurokognitiv funksjon over tid etter inklusjon Z-score 0,60 0,40 Global score 0,20 0,00-0,20-0,40 Baseline 1y 2y 5y 10y Hva har vi lært? 51
52 Nevrokognitiv funksjon over tid etter inklusjon Ut fra remisjon, tilbakefall eller kontinuerlig psykose første år z-score 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Rem NoRel Rem and Rel Cont Psych -0,4 Baseline 1y 2y 5y 10y År etter inklusjon Hva har vi lært? 52
53 Medikasjon: Egen medikament protokoll Lavdosert atypisk antipsykotikum første valg. Skifte ved manglende effekt eller bivirkninger. Varighet av vedlikeholdsbehandling i minimum to år. Hva har vi lært? 53
54 Individual behandling. Støtte-orientert med sikte på Krisebearbeiding. Gi informasjon og håp. Øke selvforståelse. En time i uken i to år eller lengre. Aktivt behandleransvar, outreach. Hva har vi lært? 54
55 Familiearbeid: Fire til fem familier. To gruppeledere. Møtes en gang hver annen uke. Varighet to år. Øke problemløsnings-evne. Øke sosialt nettverk. Hva har vi lært? 55
56 % Prosent med type bedring ved 10 år Helb Rem > 6m Rem< 6m Tilb TI KonPs Kon Tilstand ved 10 år Hva har vi lært? 56
57 Item score 2,5 2 Mean item skåre for PANSS negativ komponent gjennom 10 år TI Kon 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år 5 år 10 år Hva har vi lært? 57
58 Median VUP i Rogaland (R) og Oslo (O) i perioder med og uten Oppdagelsesteam (OT) og Informasjonskampanje (IK) Uker R TIPS R Post TIPS O TIPS R pre TIPS O Post TIPS OT og IK Bare OT Hva har vi lært? Ingen av delene 58
59 Jo lengre tid med kontinuerlig psykose, jo lavere sjanse for remisjon, og jo større sjanse for dropout. Dropout-risikoen er ekstra stor for menn og for dem med VUP>26 uker. Hva har vi lært? 59
60 Remission rate per month for FEP-patients by time continuously psychotic % Time continuously psychotic in months 60
61 Pasienter med lang VUP har omtrent samme symptomnivå som pasienter med kort VUP Hva har vi lært? 61
62 VUP og terskel for hjelpsøking i to programmer (TI og Kon) for pasienter med rask og snikende start Hjelp Kon Symptom terskel for psykose, Og for å søke hjelp i TI og Kon VUP Kon Hjelp TI Psykose Rask VUP økning Snikende VUP økning pga høyere terskel Tid Hva har vi lært? 62
63 Prosentiler for del av oppfølgingstiden i psykose % Prosentiler Hva har vi lært? 63
64 Prosentiler for del av oppfølgingstiden i psykose for pasienter med og uten 10 års oppfølging % F.u. Drop out Prosentiler Hva har vi lært? 64
TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad
TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav
DetaljerHva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?
Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Noen glimt fra en uoversiktlig verden Professor (snart emeritus) Svein Friis Universitetet i Oslo 1 Noen konklusjoner fra Opptrappingsplanen Hovedvekten
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
DetaljerHva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis
Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/6-2016 Fra professor emeritus Svein Friis FFG i TIPS 1 Design av TIPS studien Rogaland Tidlig intervensjon P
DetaljerHar psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?
Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerBetyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?
Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen? NSH konferanse 2012 Jan Ivar Røssberg I feel certain that many incipient cases might be arrested before the efficient contact with reality is completely suspended,
DetaljerSøknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester
Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Underskrevet, skannet søknad skal sendes elektronisk til eget helseforetak. Frist for dette er XXX. Helseforetaket vil deretter oversende innkomne søknader
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerTIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP
TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk
DetaljerSchizofreni ulik utfordring i by og land?
Schizofreni ulik utfordring i by og land? Landskonferansen for sykepleiere innen psykisk helse og rus Drammen 5. juni Avdelingsleder Petter Bugge Søndre Oslo DPS - Oslo Universitetssykehus tidligere Nordfjord
Detaljer«It s monday! Go to work!»
«It s monday! Go to work!» Psykoselidelser og sosial fungering Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, PhD Oversikt Psykoselidelser: Symptomer og følgeproblemer Sosial fungering Intervensjoner
Detaljerutfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerHvordan ville du organisere helsetjenestene hvis målet var å oppnå SEN intervensjon?
Hvordan ville du organisere helsetjenestene hvis målet var å oppnå SEN intervensjon? 1. Høy terskel 2.Vente og se 3. Stigmatiser lidelsen hjelpen pasientene behandlerne TIPS: et helsetjenesteutviklingsprosjekt
DetaljerBehandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?
Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser Hva kan vi lære av nyere forskning? Foredrag på NSHs psykiatrikonferanse 30/10-03 Professor Svein Friis Psykiatrisk Divisjon Ullevål universitetssykehus
DetaljerTraumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo
Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx
DetaljerTips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design
Tips II - Hensikt Hensikten med TIPS-II-prosjektet er å studere hvordan pasienter med førstegangs psykose kommer til behandling og hvordan forløpet er ved 1, 2 og 5 år. Inklusjon i TIPS (Tidlig Intervensjon
DetaljerForebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
DetaljerEr de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose
Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose INGen Interessekonflikter Erlend Strand Gardsjord, Psykiatriveka
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerAkuttavdelingene i Norge
Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
Detaljer1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.
TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerSchizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007
Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerE N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S
DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerInnhold. Forord... 13
5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Psykotiske lidelser og samfunnet: Trenger vi kunnskap om miljøet i genetikkens tidsalder?... 15 ingrid melle Klinisk bilde... 16 Diagnostikk... 16 Symptomer... 17 Forekomst...........................................
DetaljerUtredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist
Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerProgrammer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008
Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no 1 Et selvstendig
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem
LIVSKVALITET RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 00 0 0 0 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 6 6 4 Median oppholdsdøgn/dager 04 05 06 døgn døgn døgn Antall brukere 7 8 Median oppholdsdøgn/dager
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerInnho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni
Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 0 0 0 04 05 06 tendens Antall brukere 5 58 70 7 0 08 + Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og alder 0 0 0 04 05 06
DetaljerUtviklingshemning og psykose: Forløp og prognose
Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose trine lise bakken, PhD, cand san, RN, enhetsleder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme 2 Schizofreni Schizofreni er ikke en
DetaljerÅrsrapport perioden 01.01.2011-31.12.12
Årsrapport perioden 01.01.2011-31.12.12 TIPS Regionalt forskningsnettverk innen klinisk psykoseforskning, psykiatrisk divisjon Innhold Beskrivelse av nettverket og etablert forskningsmiljø (bl.a. årsverk,
DetaljerFagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september
Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerMÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk
DetaljerJan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS
Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerArbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder
Arbeid det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Hvorfor er arbeid viktig? Å være i arbeid er den vanligste rollen for voksne mennesker fra endt utdanning til oppnådd pensjonsalder Arena
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose SAMHANDLING OG ORGANISERING NSH 12.10.2009 Disposisjon Hva er en behandlingslinje? Hvorfor? Hvordan lage og implementere?
DetaljerMedisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017
Medisinfrie tilbud - Tvingende nødvendig eller et blindspor Et blindspor? Tidskrift for den norske legeforening Nr 6 2017 Medisinfrie sykehusposter et kunnskapsløst tiltak. Jan Ivar Røssberg, Ole A Andreassen,
DetaljerMiljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.
ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den
DetaljerGruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid
Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid Stavanger Universitetssjukehus Psykiatrisk Divisjon, Undervisnings- og forskningsavdelingen Institutt for kunnskapsbasert flerfamiliearbeid Flerfamiliegrupper
DetaljerEffekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
DetaljerRehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerEn arbeidsform der bestemte verktøy brukes..
Kompetansesenter rus Nord-Norge En arbeidsform der bestemte verktøy brukes.. Nebb, Psykologspesialist. KoRus-nord PROGRAM Introduksjon FIT Forutsetning for vellykket implementering. Gruppearbeid Formålet
DetaljerRegionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst
Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
DetaljerHva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?
Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Bergen, 2018 Anne Lill Njå & Sverre Nesvåg Bakgrunn Drop-out (og særlig tidlig drop-out) negativ innvirkning på behandlingsresultatet
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerSelvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni
Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerEVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD
EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerHva er en god henvisningsprosess?
Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
DetaljerRegional enhet for psykoser
Regional enhet for psykoser Spesialpsykiatrisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø Aldersgruppe fra 16 år og oppover. 20 døgnplasser Utredning og behandling av psykoselidelser Godkjent for bruk av tvang hvis
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerRapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser
Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Geir Smedslund, FHI, Seniorforsker, Dr. philos. 21. November 2018 Jeg begynner med konklusjonen og fortsetter
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer
DetaljerKlinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
DetaljerPsykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor
Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese
Detaljer