MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
|
|
- Aage Ødegård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, UiO
2 Innhold i presentasjonen Hva er måling av troskap (fidelity) for en praksis? Eksempler på troskapsskalaer (fidelity scales) Hva kan troskapsmåling brukes til? Noen eksempler på resultater Noen problemstillinger og utfordringer
3 Forholdet mellom intervensjon og implementering For å få gode resultater, må en ha både virksomme intervensjoner og vellykket implementering av disse Dårlige resultater kan skyldes mangelfull implementering og/eller intervensjoner som har liten virkning Vi har mye mer kunnskap om hva som kan være virksomme intervensjoner enn om hvordan disse kan implementeres i daglig praksis Måling av implementering er viktig i forskning og klinisk arbeid Andre elementer som kan måles om implementering av en praksis Strategier og prosesser for implementering/kvalitetsforbedring Grad av implementering av modellen for praksis Hvor stor andel av pasientene som får dette tilbudet (penetration rate) Behandlingsresultater ved godt implementering behandlingsmodell
4 Hva modelltrofasthet er - og hvorfor vi måler det Fidelity-skalaer (skåringsskalaer for modelltrofasthet) er utviklet på basis av kontrollerte studier om behandlingsmodeller. Skalaene brukes til å måle i hvilken grad en behandlingsmodell gjennomføres i samsvar med den forskningsbaserte modellen. Dersom programmet gjennomføres i samsvar med modellen, regner en med å få samme effekt som i kontrollerte studier. Måling av modelltrofasthet forutsetter altså en behandlingsmodell som er dokumentert som effektiv ved kontrollerte studier. ACT er en av de best dokumenterte behandlingsmodellene for alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.
5 Eksempel: Gjennomføring av fidelitymåling ved bruk av Tool for Measurement of Assertive Community Treatment TMACT er et verktøy for måling av trofasthet mot ACT-modellen. To forskere besøker ACT-teamet i 2-3 dager og skårer så teamets praksis og modelltrofasthet. Skåringene gjøres ut fra: Tilsendte oversikter over teamet, brukere og tilbudet til hver bruker Intervjuer med teamleder, teammedlemmer og brukere Observasjon av teammøter, behandlingsmøter, og besøk hos brukere Lesing av utskrifter fra ti tilfeldig utvalgte pasientjournaler Teamet får en oversikt over alle skåringer og grunnlaget for dem, og gir forskerne tilbakemelding på disse, før endelig skåre settes. Forskergruppen fikk opplæring av de som har utviklet TMACT.
6 Utforming av skalaer for troskap (fidelity) mot en modell En rekke skalaer (oftest 15-35) som måler ulike elementer i modellen Hvert element og kriteriene for disse skal være kunnskapsbaserte Hvert element (skala) skåres på en fem-trinns skala 1 = Ikke implementert 2 = Lavt implementert 3 = Moderat implementert 4 = Høyt implementert 5 = Fullstendig implementert Skåring på => 4 anses som godt implementert Veiledning/manual for skåringer og bruk
7 Fidelity-skalaer tilgjengelig på norsk innen psykisk helse Fidelityskalaer for modeller for behandlingsteam Tool for Measurement of Assertive community Treatment (TMACT): Brukt i Forskningsbasert evaluering av ACT-team ( ) Fidelityskala for Functional Assertive Community Treatment (FACT): Brukes i prosjekt om evaluering av FACT-team i Norge (nederlandsk modell for ACT) CORE Crisis Resolution Team fidelity Scale: Brukt i multisenterstudie om utfall av behandling ved akutteam ( ) Fidelityskalaer for kunnskapsbaserte praksiser Individual Placement and Support (IPS): Brukes i mange prosjekter om denne modellen for å komme i arbeid (arbeid med støtte, jobbmestring) Familiearbeid/familiepsykoedukasjon: Bedre psykosebehandling ( ) Illness Management and Recovery (IMR): Brukes i et PhD-prosjekt på Ahus og i prosjektet Bedre psykosebehandling ( ) Oppfølging av fysisk helse: Utviklet/brukes i Bedre psykosebehandling ( ) Medikamentell behandling ved psykose: Utviklet/brukes i Bedre psykosebehandling ( )
8 Utdrag/eksempel på fidelity-skala (oppfølging av fysisk helse)
9 Utdrag av intervju (fidelity): Oppfølging av fysisk helse Samler informasjon ved å krysse av for hver informasjonskilde og notere stikkord
10 Eks. journalgjennomgang (fidelity): Oppfølging av fysisk helse Leser10 tilfeldig utvalgte pasient-journaler for et spesifisert tidsrom, Krysser av for hvert kriterium som er oppfylt for den enkelte journal Følger reglene for elementer når det gjelder hvilke journaler som tilfredsstiller kriteriene Antall journaler som tilfredsstiller kriteriene leggestil grunn for skåringen i fidelityskalaen
11 Troskapsskala for oppfølging av fysisk helse Skalaer om systemnivå Skalaer ut fra individ-nivå 1 Enheten har en policy og bemanning for å fremme fysisk for 2 Enheten tilbyr praktisk hjelp til fysisk aktivitet 3 Enheten har en policy for å støtte sunt kosthold 4 Enheten har en policy for å støtte røykeslutt 5 Enheten har en policy for å støtte tannhelse 6 Aktivt samarbeid og kommunikasjon mellom enheten og fastleger 7 Støtte for regelmessig fysisk aktivitet 8 Monitorering av fysisk helsetilstand 9 Dokumentert samarbeid med fastlege og andre medisinske fagfolk om fysisk helse 10 Dokumentert støtte for sunt kosthold 11 Monitorering av BMI og livvidde 12 Vurdering og behandling av overvekt eller feilernæring 13 Vurdering og behandling av hypertensjon 14 Vurdering og regulering av blodsukker 15 Vurdering og regulering av blodlipider 16 Tiltak for røykeslutt (Ruud et al 2016) 17 Monitorering av tannhelse
12 Troskapsskala for medikamentell behandling ved psykose Skalaer om systemnivå 1 Enheten har besluttet å praktisere samvalg og har prosedyrer for dette som er nedfelt skriftlig 2 Enheten har prosedyrer som sikrer at alle parter (leger, andre klinikere, fastegen og pasienten) har lett tilgang til listen over pasientens nåværende medisiner 3 Enheten har prosedyrer for å monitorere og forbedre pasientens etterlevelse av foreskreven medisinering 4 Enheten har prosedyrer for å monitorere effekten av antipsykotisk medisinering 5 Enheten har prosedyrer for å monitorere bivirkninger av medisiner og holde bivirkninger lavest mulig 6 Enheten har prosedyrer for å monitorere pasientens kliniske forløp etter avsluttet medisinering (Ruud et al 2016) Skalaer ut fra individ-nivå 7 Beslutninger om medisinering inkluderer informasjon om pasientens egne preferanser og mål for bruk av medisiner 8 Liste over medisiner og dosering blir oppdatert minst hver 6. måned 9 Polyfarmasi unngås unntatt under endring av medisinering 10 Valg av antipsykotisk medikament er samsvar med retningslinjene for aktuell situasjon og sykdomsfase 11 Dosering av antipsykotisk medikament er i samsvar med retningslinjene for aktuell situasjon og sykdomsfase 12 Systematisk monitorering av symptomer 13 Systematisk monitorering av bivirkninger 14 Støtte gis for etterlevelse av foreskreven medisinering 15 Somatiske undersøkelse før start av medisinering
13 Samlet TMACT-skåre for det enkelte ACT-team
14 ACT-teamenes fordeling på modelltrofasthet (TMACT) Modelltrofasthet målt som gjennomsnitt på TMACT 12 mnd etter start Antall team 30 mnd etter start Antall team Ingen/svært lav (under 2,5) 0 0 Lav (2,5-3,1) 6 1 Moderat (3,2-3,7) 6 9 Høy (3,8-4,3) 0 2 Svært høy (over 4,3) 0 0
15 Områder og elementer i TMACT 1. Drift og struktur 12 subskalaer 2. Kjernebemanning 7 subskalaer 3. Spesialistbemanning 8 subskalaer 4. Kjerneaktiviteter 8 subskalaer 5. Kunnskapsbaserte aktiviteter 8 subskalaer 6. Individuelt tilpassede behandlingsplaner 4 subskalaer
16 TMACT-subskalaer etter 12 (T1) og 30 (T2) måneder Drift og struktur 3,9 4,1 Kjernebemanning 3,6 3,9 Spesialistbemanning 2,5 2,5 Kjernetjenester Kunnskapsbaserte aktiviteter 2,7 3,6 3,6 3,4 T1 T2 Individuelt tilpassede behandlingsplaner 2,9 3,5 Totalskår 3,3 3,
17 Økning av fidelity i løpet av to år (US NEBP Project i USA)
18 Sammenligning av utviklingen i fidelity i flere ACT-team
19 Fidelity and Outcomes in 79 Sites in IPS (SE) Learning Collaborative IPS Fidelity Categor y N (%) Mean Competitive Employment Rate (Quarterly index) Exemplary Fidelity 7 (9%) 44% Good Fidelity 45 (57%) 39% Fair Fidelity 23 (29%) 32% Not Supported Employment 4 (5%) 29% (Bond et al., 2012)
20 Egenskaper ved gode fidelityskalaer Innholdet har solid grunnlag Godt kunnskapsgrunnlag (forskning, retningslinjer, konsensus,manualer) Dekker de viktigste elementene i den aktuelle praksis Elementene gir operasjonaliserte kriterier for modeller Praktisk godt gjennomførbare Oversiktlige og lette å forstå Gode å bruke i praksis Gode psykometriske egenskaper Har god konstrukt validitet Gir pålitelige (reliable) skåringer ved riktig bruk Gir nyttig og viktig informasjon Er sensitiv for måling av endringer over tid Skiller godt ulike grader av implementering og ulike modeller Kan predikere resultater av behandlingen
21 Bruk av fidelityskalaer i tjenesteutvikling og forskning Bruk av fidelityskalaer i lokal utvikling av tilbud/praksis Bruke skala og kriterier til å definere praksis Tilbakemelding til team/enheter/ledere om deres egen praksis Som hjelp i utforming av tilbud/praksis/team Bidra til økt lokal kunnskap/kompetanse om behandlingsmodell Bruk av fidelityskalaer i forskning og ledelse/helsepolitikk Kan brukes i kvalitetsforbedring og i forskning Kan beskrive profiler og forskjeller Kan beskrive endring over tid Måle betydningen av ulike faktorer i forhold til behandlingsresultater Kan bidra til grunnlag for beslutninger ved ledere/politikere
22 Spørsmål å arbeide videre med innen fidelity-måling Behov for å kalibrere skalaer for ulike praksiser med hverandre, slik at grad av troskap mot modellen er sammenlignbart på tvers av praksiser Etablere kunnskapsgrunnlag om betydningen av ulike elementer, hvilke er nødvendige og skal de tillegges ulik vekt? Forbedring og effektivisering av metoder for å vurdere kliniske elementer Etablere mer kunnskap om betydningen av hvordan målingene gjøres: Antall elementer (skalaer), hvor ofte en bør måle fidelity Få mer kunnskap om bruk av fidelity-skalaer utenom i forskning Etablere kunnskap om skalaenes evne til å predikere behandlingresultater
Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013
Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,
DetaljerImplementering av fire kunnskapsbaserte praksiser og recovery Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
Implementering av fire kunnskapsbaserte praksiser og recovery Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak ISPS konferanse på Hamar 09.02.2017 Torleif Ruud, seniorforsker / professor emeritus
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerImplementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Introduksjon på opplæringsdager september 2016 Torleif Ruud, prosjektleder Samarbeidsparter
DetaljerMultisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk
Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerUtfall av behandling ved akutteam
Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere
DetaljerTMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen
Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Detaljerakuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling
akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt
DetaljerAssertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.
Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen
DetaljerPålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger
Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerE N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S
DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,
DetaljerHva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene
Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Konferanse i Oslo 4.desember 2012 Torleif Ruud, Anne Landheim, Sigrun Odden, Hanne Clausen,
DetaljerStatus for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)
Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling
Kunnskapsbasert prakis Tema Medikamentell behandling Beskrivelse 02.03.2016 Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Denne kunnskapsbaserte praksisen
DetaljerIPS og Jobb Først. Arbeid som recoveryorientert endring. Jan Jørgensen, fagleder Jobb Først. Susan Savides, prosjektleder IPS Bergen
IPS og Jobb Først. Arbeid som recoveryorientert endring Jan Jørgensen, fagleder Jobb Først Susan Savides, prosjektleder IPS Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) IPS bistår mennesker med psykiske lidelser
DetaljerMoss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?
Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus
DetaljerPlan for delstudie 3 om pasienter
Plan for delstudie 3 om pasienter Dette dokumentet omtaler planen for delstudie 3 i prosjektet om implementering av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med psykoselidelser. Planen drøftes
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010
ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II,
DetaljerEvaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport
Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Forord KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerFidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT)
Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT) Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 s 2 Reviderte standarder for ACT
DetaljerACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud
ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerIndividual Placement and Support. Supported Employment. Evidence Based Supported Employment. Individuell Jobbstøtte
Individual Placement and Support Supported Employment Evidence Based Supported Employment Individuell Jobbstøtte IPS inspirerte prosjekter AB IPS - tenkning 1. Målet er ordinært, lønnet arbeid 2. Ingen
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid
Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Den kunnskapsbaserte praksisen Familiearbeid retter seg mot følgende anbefalinger i nasjonale retningslinjer for utredning,
DetaljerACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?
ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva viser den norske evalueringen? Anne Landheim, Forskningsleder, Dr.philos Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no Dagsorden
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerHvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?
Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerHar Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016
Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerRegional enhet for psykoser
Regional enhet for psykoser Spesialpsykiatrisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø Aldersgruppe fra 16 år og oppover. 20 døgnplasser Utredning og behandling av psykoselidelser Godkjent for bruk av tvang hvis
Detaljer«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet
«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Thon Hotell Opera 15. mai 2019 Ingrid Breder Waller Kodefaglig rådgiver Petter Bugge Prosjektleder
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerMedisinfrie enheter nasjonalt og regionalt. Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ.
Medisinfrie enheter nasjonalt og regionalt Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ. Aksjonspunkter hentet fra regional plan for medisinfri behandling 1. Alle pasienter
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerMedikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser
MEDIKAMENTFRIE BEHANDLINGSTILBUD TIL PSYKOSELIDELSER Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser Bakgrunn I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2015 ble det satt følgende
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerHandlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen
Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren
DetaljerKVALITETSSKALAEN I IPS 07.01.2008 Evaluator: Organisasjon: Dato: Totalskåre: Individual Placement and Support kvalitetsskala 1
KVALITETSSKALAEN I IPS 07.01.2008 Evaluator: Organisasjon: Dato: Totalskåre: Veiledning: For hvert kriterium setter du en ring rundt én verdi. Kriterium Datakilde* Verdi ANSATTE 1. Størrelse på portefølje:
Detaljer90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 13 US 11 UK 07 IL 06 QUE 02 MD 99 DC 10 HOL 12 AL 14 JAP 96 NH 12 SWZ
FORSKNING PÅ IPS 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 96 NH 12 AL 07 IL 04 12 08 CT AUST HK 12 08 06 CA AUST SC IPS 99 DC Control 12 SWZ 12 07 CA EUR Control 2 13 US 06 QUE 14 JAP 10 HOL 02
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerMåling og evaluering
Måling og evaluering Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere ulike datakilder Mest mulig helhetlig bilde av utviklingen
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerMåling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Måling og evaluering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger
ROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerRiv ned gjerdene - sammen om ROP
PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerFagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september
Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe
DetaljerUtprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)
ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerIndividuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling
Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Kristin Vold Hjerpås Seksjon oppfølging Arbeids- og velferdsdirektoratet Karin Irene Gravbrøt Avd. psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Individuell
DetaljerBakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra
Bakgrunnsbilde 60 70 % av alle som lider av en psykiske lidelse ønsker å jobbe 85 % av de som behandles i offentlige helsetjenester har ikke en jobb Alle former for overganger er kritiske faser og forskning
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerDagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk
anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerKunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
DetaljerToo smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team
Too smart for sam? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team Mine behandlings Prosjektteam Anne Grete Johnsen Mirjam Lauritzen utvikler beslutningstøtte utvikler
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerJeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerVeien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerAktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt
Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Seksjon for psykosebehandling (SPB) Avdeling for døgnbehandling, psykisk helse Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus
Detaljerakuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015
akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015 Nettverkssamlingen 20.april 2015 - Torleif Ruud akuttnettverket Akuttnettverket
DetaljerArbeid helse: samhandling på tvers
Arbeid helse: samhandling på tvers Den nasjonale konferansen i helsetjenesteforskning Yngvar Åsholt, Kunnskapsdirektør i NAV Vi er verdensmestre i helserelatert «utenforskap» Arbeids- og velferdspolitikken
DetaljerSharedCare framtidens modell? DPS ansatte tar imot pasienter på fastlegens kontor
SharedCare framtidens modell? DPS ansatte tar imot pasienter på fastlegens kontor Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, UiO
DetaljerErfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no
Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
DetaljerSammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011
Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen
DetaljerUtvikling av team og kunnskapsbasert praksis
Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerSAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no
SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no Oppfølgingsseminar 15. desember 2010 Fokus på samhandling Oppgavene fra gruppene Behov for mer
DetaljerNasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?
Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Roald Engman oktober 2005 Mosseregionen - Østfold Moss Rygge Råde Våler
DetaljerKunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?
Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert
DetaljerAmbulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer
akuttnettverket.no Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer Foreløpige resultater Nettverkssamling 30.04.13 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Klinikk
DetaljerCheckWare for psykisk helse. Alle psykometriske tester i èn løsning
CheckWare for psykisk helse Alle psykometriske tester i èn løsning Pålitelig, skalerbar og utprøvd Alle psykometriske tester i èn løsning CheckWare er utviklet for klinikker og forskningsprosjekter som
DetaljerÅpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us
Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser
DetaljerCheckWare for avstandsoppfølging. Selvrapportering, egenmestring og dialog
CheckWare for avstandsoppfølging Selvrapportering, egenmestring og dialog Følg opp flere pasienter mer effektivt Alle selvrapporteringsskjema i en løsning Omfattende forskning har vist at ehelse-løsninger
DetaljerACT i et behandlingsog recovery-perspektiv
ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten
DetaljerDE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!
DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling
DetaljerIPS-KVALITETSSKALA. Versjon 2013 (oversatt fra versjon 01/07/08, UTKAST Vurdert av: Sted: Dato: Totalresultat:
IPS-KVALITETSSKALA Versjon 2013 (oversatt fra versjon 01/07/08, UTKAST Vurdert av: Sted: Dato: Totalresultat: Veiledning: Sett ring rundt ett alternativnummer for hvert kriterium. Kriterium Bemanning 1.
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerFACT Gamle Oslo (2013-2018)
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Enhet psykisk helsearbeid Lovisenberg DPS FACT Gamle Oslo (2013-2018) Samhandlingsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (BGO) og Lovisenberg Distriktpsykiatriske senter (LDPS)
DetaljerForbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
DetaljerAmbulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen?
Ambulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen? Parallellsesjon Akuttnettverkets samling 9.april 2018 Katrine Høyer Holgersen Psykologspesialist PhD Tiller DPS 1 Formål med denne presentasjonen Bakgrunn
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerMåleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold
DetaljerSomatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?
Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis? Petter Andreas Ringen, OUS Ekstern fagansvarlig tiltakspakke somatisk helse og levevaner «Hilde» 25 år gammel Tvungen døgnbehandling i ett år Utgang 10
Detaljer