Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Transkript

1 Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

2

3 Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring av faser og stoppunkter i utredning og behandling.

4 Tilsynsrapporter «Det er usystematiske og ufullstendige utredninger, fraværende behandlingsplaner og manglende vurderinger av kritiske faser/stoppunkter i behandlingen»! Helsetilsynet 2010

5 Anbefalinger fra nasjonale retningslinger

6 Retningslinjer Utredning standardiserte metoder Behandling

7

8 Rettlig status Anbefalinger og råd MEN ved at de gjenspeiler allment aksepterte faglige normer, kan de få rettslig betydning FORDI, den behandler som i vesentlig fraviker dem kan bli holdt ansvarlig iht forsvarlighetskravet og må uansett være forberedt på å dokumentere begrunnelsen for sine valg

9 Psykosesymptomer I mange andre lidelser affektive lidelser delir substansinduserte psykoser emosjonelt ustabil personlighet gjenopplevelser av traumer

10 Psykotiske opplevelser Sub-kliniske symptomer i befolningen prevalens ca. 5% insidens ca. 3% (3 av 100; mot ca 2 av Første Episode Psykose)(Van Os et al., 2009)

11 Psykoselidelser Kortvarig psykotisk lidelse/akutt polymorf psykose Schizofreniform lidelse/akutt schizofrenilignende lidelse Schizoaffektiv lidelse Schizofreni Vrangforestillingslidelse/paranoid psykose Psychose INA/Uspesifisert ikke-organisk psykose

12 Psykoselidelser Positive symptomer Negative symptomer Desorganiserte symptomer Emosjonelle problemer Fysisk helse Sosiale kontakter Arbeid/ skole ADL Livskvalitet Kognitive dysfunksjoner

13 Positive symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner sanseforstyrrelser!

14 Negative symptomer

15 Negative symptomer Negative symptomer psykomotorisk treghet initiativløshet affektmatthet

16 Desorganiserte symptomer Inkongruent affekt Desorganisert tankegang/tale Desorganisert/bisarr atferd

17 Symptomforløp 50-75% flere enn en episode (Robinson et al., 1999, 2005; Rummel et al., 2003; Wiersma et al., 1998) 50% av schizofrenipasienter positive symptomer etter 10 år (Bromet, 2005) 15-30% varige negative symptomer (Kirkpatrick et al., 2001)

18 schizofreni mulig utvikling over tid

19 Første Episode Psykose (FEP) Remisjon av positive symptomer 1 år: ca 70% (Hegelstad et al., 2012) 2 år: 70% (Addington et al., 2005) 5 år: > 70% (Larsen et al., 2011) 10 år: 50% (Hegelstad et al., 2012)

20 Komorbiditeter Positive symptomer Negative symptomer Desorganiserte symptomer Emosjonelle problemer Fysisk helse Sosiale kontakter Arbeid/ skole ADL Livskvalitet Kognitive dysfunksjoner

21 Emosjonelle problemer komorbiditet

22 Emosjonelle problemer Depresjon > 50% av paienter (Birchwood et al., 2003; Sonmez et al., 2013; Whitehead et al., 2002) Suicidalitet 15-26% av pasienter minst ett forsøk (Nordentoft et al., 2004) 40-56% tanker, planer og/eller forsøk (Melle et al., 2006) Død ved suicid: 5-13% (Pompili et al., 2011)

23 Fysisk helse

24 Fysisk helse For tidlig død Standardisert Dødelighet 3-4 et al., 2012; Munk Laursen et al., 2013) (Healy Signifikant høyere dødelighet (Sha et al., 2007) år lavere forventet levealder i schizofreni (Munk Laursen et al., 2013)

25 RUS

26 Rus I TIPS: ca 25% i TIPS 1 misbruk TIPS2: 7 av 40 nye tilfeller pr hadde rusutløst psykose ytterligere 10 hadde rusmisbruk (Weibell et al., 2014)

27 Kognitive svikt

28 Kognitive svikt Positive symptomer Negative symptomer Desorganiserte symptomer Emosjonelle problemer Fysisk helse Sosiale kontakter Arbeid/ skole ADL Livskvalitet Kognitive svikt

29 Kognitive svikt Oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner (Bora et al., 2009) Assosiert med negative symptomer og fungering (Alvarez-Jimenez et al., 2012; Bora et al., 2009)

30 Funksjonsnivå Positive symptomer Negative symptomer Desorganiserte symptomer Emosjonelle problemer Fysisk helse Sosiale kontakter Arbeid/ skole ADL Livskvalitet Kognitive dysfunksjoner

31 Funksjonsnivå > 80% nedsatt funksjonsnivå etter 10 år (Bottlender et al., 2010) 94% ikke noe arbeid (Helle & Gråwe, 2007) 7-10 ganger høyere risiko for å være singel (Agerbo et al., 2004)

32 Utredning

33 Psykoselidelser Positive symptomer Negative symptomer Desorganiserte symptomer Emosjonelle problemer Fysisk helse Sosiale kontakter Arbeid/ skole ADL Livskvalitet Kognitive dysfunksjoner

34 Skille mellom symptombilde her og nå diagnose (diagnostisk klassifisering)

35 Symptomer Positive and Negative Syndromes Scale: PANSS

36 PANSS Siste uke med i dag 7 positive symptomer 7 negative symptomer 16 «andre» symptomer

37 Fra ytterst til innerst Tegn som viser utenpå påkledning, fremtoning bevissthet orientering affekt (matt, begrenset/oppstyltet, kongruent/inkongruent) psykomotorikk kontakt tale (som manifestasjon av tankeprosess, form og innhold) Symptomer som etterspørres

38 Skårer 1= fraværende 2= tvil 3= lett 4= moderat 5= alvorlig 6 = svært alvorlig 7= ekstrem (personens fungering er helt dominert av symptomet)

39 Intervju Semi-strukturert STRUKTURERT VERSJON: SCI-PANSS ca. en time dra inn all info; mange item skåres på bakgrunn av observasjoner i miljø

40 Reliabilitet Krever trening, sammen med andre, blind skåring Hopp i det! Spør til du virkelig skjønner

41 «FORT!! Antropologene kommer!!!»

42 jeg stilte deg et spørsmål kompis.!! hva er kvadratroten av 5,248?

43 Diagnose SCID: DSM-IV-intervjuet DSM: akse I (syndromer) lifetime MINI-P.L.U.S.: ICD-10-intervjuet SCID er et bedre intervju

44 SCID + Mest brukt i forskning + Mer utfyllende info, spesielt for psykose - Kronglete oppsett. Tar lengre tid.

45 MINI P.L.U.S. Brukes mest i Norge. + Enkelt å bruke - Gir mindre info enn SCID (F.eks. ved psykoselideser. Gir bare informasjon om personen har psykose eller ikke, og har ingen modul for differensialdiagnostikk ved psykoselidelser)

46 Grunnlag for diagnostisk utredning En god anamnese og klinisk intervju (inkludert komparentopplysniger) Kompletteres med strukturert intervju

47 Utrednings- og behandlingslinje Se til sengepost A3

48 Komorbiditet Calgary Depression Rating Scale bedre til å skille mellom depresjon og negative symptomer enn Beck, Hamilton eller MADRS Young Mania Rating Scale

49 RUS AUDIT intervju eller selvutfylling DUDIT DRAKE clinician s alcohol/drug use scale, ustrukturert intervju, 1-5

50 Funksjonsnivå Strauss-Carpenter Lehman s Quality of Life intervju WHO-DAS

51 Kognitive svikt Nevropsykologisk screeningbatteri WAIS

52 Fysisk legesjekk standard passe på bivirkninger MRI scan EEG/EKG

53 Prodromale symptomer

54 Hva er prodromale symptomer POP-prosjektet: fra 13 årsalder «Hypo-psykotiske» symptomer Brief Limited Intermittent Psychosis

55 Utredning Structured Interview for Prodromal Symptoms (SIPS) (USA; Yale) Comprehensive Assessment of At Risk Mental States (CAARMS) (Australia; Melbourne)

56 Fenomenologi Mye angst Tilbaketrekning mestring forløper av negative symptomer Psykosenære plager deja-vu endret tidsoppfattelse

57 Overgang til psykoselidelse ca 25% av dem som skårer «positivt» på prodromal-intervjuene (Fusar-Poli, 2013)

58 Behandling Psykoterapi CBT Familiesamtaler Mestring, støtte, problemløsning SkoleResept (Stavanger)

59 Behandling VIKTIG: Vi behandler det som pasienten opplever å ha behov for behandling for IKKE «pre-psykose»

60 Nettsider information-for-parents-and-carers

61 Ved mistanke om psykose eller nærpsykose («hypopyskose», «subterskel psykose», «grensepsykose»; forskjellige begreper) ring TIPS

62 TAKK FOR MEG