En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

Transkript

1 Kompetansesenter rus Nord-Norge En arbeidsform der bestemte verktøy brukes.. Nebb, Psykologspesialist. KoRus-nord

2 PROGRAM Introduksjon FIT Forutsetning for vellykket implementering. Gruppearbeid Formålet med å måle allianse og resultat Kultur for feedback Forskningen bak FIT ORS & SRS Administrering & skåring Dataverktøy MyOutcomes / FIT Outcomes Brukernes erfaring med FIT Oppfølging av ORS / SRS skårer Kompetansesenter rus Nord-Norge

3 Kompetansesenter rus Nord-Norge Ateoretisk tilnærming Følge med på (evaluere) - og forbedre kvaliteten og effektiviteten i hjelpeapparatet. Systematisk, rutinemessig og umiddelbart ta i mot feedback fra brukerne om hvordan behandlingen passer dem; resultatet av hjelpen / bedring den terapeutiske alliansen Bruke kunnskapen fra tilbakemeldingene til å endre og forbedre hjelpen underveis

4 BRUKER/PASIENT: Økt brukerinvolvering og recovery-orientert tilnærming Tilpasset behandling til pasientens individuelle behov TERAPEUT: Holde øye med egen utvikling som terapeut ORGANISATORISK: Vise at de tjenester som tilbys faktisk gjør en forskjell for de klienten som mottar hjelpen Kompetansesenter rus Nord-Norge

5 VERDIGRUNNLAG National Consensus Statement on Mental Health Recovery Autonomi Individualisert og personsentrert Empowerment Helhetlig Recovery - en ikke lineær prosess Styrkebasert Likemannsstøtte (peer support) Respekt Ansvar Håp

6 Kompetansesenter rus Nord-Norge IMPLEMENTERINGSPROSESSENS 5 STADIER (FIXEN ET.AL. 2005) 1. UTFORSKNING Er dette den rette tilnærmingen (FIT), til rett tid? 2. INSTALLERING Hvordan skal vi gjøre dette for å lykkes? 3. INNLEDENDE IMPLEMENTERING Hvordan skal vi få dette til å fungere i vår virkelighet? 4. FULL IMPLEMENTERING Hvordan kommuniserer vi den nye normalen ut til alle? 5. VEDLIKEHOLD Hvordan skal holde det gående og unngå utslukking?

7 Kompetansesenter rus Nord-Norge En god implementering av FIT en prosess som krever planlegging, tålmodighet, forpliktelse og støtte. evolusjon - ikke revolusjon en maraton ingen sprint Sentrale forutsetninger for å lykkes med den nye praksisen (implementeringsforskning v/rogers, 2003)

8 Kompetansesenter rus Nord-Norge 1. Opplevde fordeler ved den nye måten å arbeide på (her FIT). Utforskes ved blant annet å se på nåværende forbedringsområder hva må vi bli bedre til?, finne ut om FIT kan være løsningen og bidra til ønsket forbedring. 2. Samsvarer den nye praksisen med vår enhet/organisasjons visjon, våre individuelle verdier og de behov vi skal dekke? 3. Ny praksis som blir oppfattet som for kompleks har mindre sjanse for å bli implementert (få med alle elementene i læringsprosessen når det skal vurderes) 4. Mulighetene for å prøve ut den nye praksisen gradvis er positivt korrelert med god implementering 5. Observerbarhet / synlighet at en ser resultater av den nye praksisen

9 HVA ER DET FIT IKKE ER? INGEN BEHANDLINGSMODELL INGEN BESTEMTE TEKNIKKER ELLER RITUALER INGEN FORKLARINGSTEORI FOR PROBLEMER

10 HVA VIL DET SI Å HA FEEDBACK- INFORMERTE TJENESTER? ENHVER SAMHANDLING MED EN KLIENT SÅ LENGE: Klientens stemme skal høres Den fremmer sosial rettferdighet Bedringsprosesser forventes Hjelperne utvikler bærekraftige partnerskap med sine klienter DERNEST SKAL DENNE SAMHANDLINGEN DANNE GRUNNLAG FOR Å: Forsterke fellesfaktorer i terapi som bidrar til godt resultat Bruke klientens foretrukne ideer om endringsprosesser som grunnlag for valg av metode/ teknikk Innhente info om arbeidet som gjøres gjennom valide og reliable måleverktøy for klientens opplevelse av allianse og resultat

11 HVA INNEBÆRER BRUKERMEDVIRKNING I FIT? At pasienten føler seg hørt og forstått At vi jobber med ting pasienten opplever som relevante At hvis ikke ting endrer seg, så tar man det opp og diskuterer hva man kan gjøre annerledes Du som bruker/klient er den viktigste for å få til endring i ditt liv. Sitat fra forsiden til familievernet/bufetat, om hvorfor de har innført KOR

12 HVA FORTELLER BRUKERNE AT HJELPER BEDRINGSFORSKNING: Bedringsprosesser handler om å leve livet sitt Å bli møtt som aktør i eget liv Å bli møtt som et menneske med ressurser, ferdigheter, kunnskaper og mot Å bli sett som en person i en hverdagssammenheng De små tings verdi HJELPSOMME HJELPERE Lytter og følger, heller enn å lede Presenterer forventninger om at personen kan jobbe for å komme seg videre i livet

13 HVA ER FIT? FIT er brukermedvirkning i direkte klinisk praksis, der hensikten er å øke vår kunnskap og bevissthet om klientens egne perspektiv på eget liv og deres endringsforståelse. FIT kan bidra til å tydeligere målsettinger for terapien, samt indikere hva som skal til for å oppnå endring. For at denne intervensjonen skal være hensiktsmessig må den integreres i de terapeutiske samtalene og bli synlig i praksis

14 Brukerens preferanser Mål, mening, formål Metode/tilnærming Brukerens vurdering av relasjonen

15 FIT VERKTØY VERKTØYET er utviklet av Scott Miller og Barry Duncan m.fl, og er et system bestående av to enkle skalaer Outcome Rating Scale / ORS - klientens vurdering av oppnådd endring i behandling Session Rating Scale /SRS - klientens vurdering av behandlingsalliansen Skalaene er korte og enkle instrumenter, som er anvendelige og lett lar seg tilpasse til bruk i behandlingshverdagen

16

17

18 40 år med terapi forskning noen utfordringer Gjennomsnittlig dropout-rate i psykoterapi er 47% (ungdom og barn varierer fra 28%-85%) Klinikere gir gode resultater til dem som forblir i behandling Vi utfordres til å identifisere hvilke pasienter som opplever bedring og hvem som ikke gjør det når de kommer i behandling. Klinikere som har tilgang på outcomedata er bedre i stand til å identifisere disse. Det er en betydelig variasjon mellom klinikere med lik utdannelse og erfaring. Særlig forskjeller i deres evne til å få til en god arbeidsallianse.

19 40 år med terapi forskning noen utfordringer Terapeuter overvurderer sin egen effektivitet. Lambert (2010) fant at terapeuter i gjennomsnitt rater sine kliniske ferdigheter og effektivitet. Mindre enn 4% mener at de selv er på gjennomsnittet og ingen vurderer sin utøvelse under gjennomsnittet. En slik manglende realistisk vurdering, bidrar til økt risiko for dropout og negativt utfall av terapi. Klinikernes effektivitet synes å flate ut over tid, når en ikke aktivt går inn for å forbedre den

20 40 år med terapi forskning - de gode nyhetene: Psykoterapi virker; reduksjon i symptomer og bedret fungering. En gjennomsnittlig behandlet person har det bedre enn 80% av de som er ubehandlet Psykoterapi er kostnadseffektivt Klientenes skåring av allianse er det som best predikerer engasjement og nytte Klientens subjektive opplevelse av endring tidlig i prosessen er den beste predikator for suksess Terapi fungerer hovedsakelig fordi noen generelle faktorer virker på forskjellig vis gjennom interaksjonen mellom behandler og bruker.

21 Client/Extratherapeutic Factors (87%) Feedback Effects 15-31% Treatment Effects 13% Alliance Effects 38-54% Model/Technique 8% Therapist Effects 46-69% Duncan, B. (2010). On becoming a better therapist. Washington DC: American Psychological Association Model/Technique Delivered: Expectancy/Allegiance Rationale/Ritual (General Effects) FIT-Opplæring 30-?% Tromsø kommune v/ Ann-Heidi

22 INSPIRASJONSKILDER til FIT 1.Behandlingsallianse En av de faktorene som bidrar mest til å skape terapeutisk forandring er alliansen mellom klient og behandler. Det er på bakgrunn av denne forskningen Miller og Duncan har utviklet allianseskalaen - Session rating scale (SRS). Forskning på relasjon viser at det er 2 faktorer som kan hjelpe oss å forutsi om klienten fortsetter i terapi og behandlingen er vellykket: 1. Klientens vurdering av relasjonen 2. Klientens opplevelse av at det skjer framgang tidlig i behandlingsprosessen

23 INSPIRASJONSKILDER 2.Tidlig bedring The dose effect in psychotherapy - den største del av den forandring som skjer i terapi skjer tidlig i prosessen. Skala for endringsvurdering (ORS).

24 Før heller enn senere B A Howard, K. et al. (1986). The dose-effect response in psychotherapy. American Psychologist, 41,

25 INSPIRASJONSKILDER 3. Fortløpende tilbakemelding En rekke studier viser at dersom terapeuten får fortløpende tilbakemeldinger fra klienten om de opplever bedring av behandlingen og dere vurdering av alliansen, gir dette signifikant økning av effektiviteten av terapi Lite samsvar mellom klienten og terapeutens vurdering av alliansen. Terapeutens vurdering av bedring i behandlingen er heller ikke pålitelig fordi den stemmer dårlig overens med klientens

26 FEEDBACK FORSKNING NORSK STUDIE av Morten Anker (2009) KOR - systematisk brukt i parterapi 461 par deltok i studien Større effekt av parterapi der systematisk feedback integreres i behandlingen enn der denne betingelsen ikke er tilstede. Feedback-gruppen oppnådde tre ganger større effekt av behandlingen enn gruppen de ble sammenlignet med antall drop-out ble halvert. prosentandelen av skilsmisser i feedbackgruppen var 18 %, sammenlignet med 34 % i gruppen som fikk behandling uten feedback.

27 ORS- skala for endringsvurdering en samskaping med klienten For å være relevant for den terapeutiske prosessen For å få frem klientens mening og forståelse av sitt liv Mao, vi er ute etter å linke ORS til konkrete tanker, følelser og handlinger i klientens liv Det er deres subjektive erfaring som betyr noe, så deres egen forståelse av måleinstrumentet er overordnet

28

29

30 ORS - SKALA FOR ENDRINGSVURDERING Det relevante for behandlingen. Grunnen til at de er i behandling. OBS, slik at det ikke blir et daglig humørtermometer Bruker ORS-data til å lage tilpassede forventede endringskurver (for eksempel «hva tenker du er et realistisk mål her?») Bruker ORS til i hver samtale å snakke om hvordan en kan styrke en endringsprosess eller endre/avslutte hvis ingen endring På passende tidspunkt i samtalen, knytt klientens beskrivelse av sitt liv til markeringene på skalaen Knytt terapien til det åpne rommet til høyre på skalaen. Hva skal til for å få til endring / flytte seg oppover på skalaen?

31 FOKUS PÅ ENDRING Lytt etter endring. Spør og vær nysgjerrig på endring Hvordan gjorde du det? Hvor kom den ideen fra? Verdsett klientens bidrag til endring Hvordan hjelper dette deg til å få tak i ressurser som alltid har vært der, men som du ikke har fått tak i tidligere? En klar kobling til tilnærminger som MI

32 SRS skape en FEEDBACK-KULTUR Dersom vi ønsker å ha fokus på vår egen utvikling, så er det å skape en kultur for feedback vesentlig: Når avtale med klienten inngås, formuler med egne ord grunnen for at du ønsker feedback, at du ønsker å være til hjelp for at klienten(e) skal nå sine mål Ønsker å arbeid litt annerledes Sikre oss at tiden du bruker her er en godt anvendt tid for deg Hvis dette er til hjelp for deg/dere vil vi se tegn til dette tidlig i samarbeidet Få frem konstruktive tilbakemeldinger ved hjelp av SRS

33

34

35 Respondere på SRS Takk og utforsk Eller: Takk og inviter

36 MANGLENDE TILBAKEMELDING Det er viktig at vi formilder at vi har et genuint ønske om tilbakemelding Noen ganger sies det: Jeg vet ikke eller ingen er perfekt eller vil skåre deg lavt og aldri fortelle hvorfor. Alt dette er OK. Fortsett med å sette av tid for feedback, fortsett å ønske det og mange klienter vil gi deg det. Selv om de ikke vil gi deg tilbakemelding, vil din oppmerksomhet mot alliansen hjelpe.

37 HJEMMEOPPGAVE Bruk FIT skalaene ORS og SRS på minimum 2 brukere. Bruk dataverktøy om du har, ellers kan papirversjon prøves ut. Dersom du har flere møter/avtaler med samme bruker anvender du ORS og SRS ved hvert møte (eller det som ansees som hensiktsmessig i den settingen du arbeider i) Dele erfaringer med bruk på neste kursdag 12.januar.