Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

Transkript

1 Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Noen glimt fra en uoversiktlig verden Professor (snart emeritus) Svein Friis Universitetet i Oslo 1

2 Noen konklusjoner fra Opptrappingsplanen Hovedvekten ble lagt på å etablere tilbud Det ble lagt mye mindre vekt på å sikre at de nye tilbudene hadde god kvalitet. Det var store forskjeller mellom kommuner, helseforetak og regioner i tilgjengelighet og kvalitet av tjenestene. 2

3 To kilder til kunnskap om behandlingsresultater Rutinedata Hvem Hva Hvordan Hvor mye Spesialprosjekter Behandler vi? Gir vi dem? Går det? Koster det? 3

4 To eksempler på bruk av rutinedata Akuttavdelingen Ullevål Dagavdelingsnettverket 4

5 Døgnopphold i en akuttavdeling i to perioder

6 Hovedveiene for pasientsirkulasjonen DPS Poliklinikk Førstelinjen Intermediær Langtidsavd Akuttavd 6

7 Pasientkarakteristika Prosent av innlagte pasienter Ved en akuttavdeling % Psykose Tvang Ø. Hj. Akuttavdelinger 7

8 Prosent av pasientene som har blitt innlagt mer enn en gang i løpet av året 35 % Akuttavdelinger 8

9 Perioden Utviklingen ved akuttavdelingen har gått i retning av: Færre pasienter Færre oppholdsdøgn a. Totalt b. Per pasient 9

10 Konklusjon En veldig effektiv avdeling? Det er en hake ved denne konklusjonen: Det er en økning i andel «storbrukere» (De som i løpet av et år har en akkumulert oppholdstid på over 30 dager) 10

11 Ett ubehagelig spørsmål: Kan økt effektivitet drives så langt at det oppstår bivirkninger? F.eks. i form av økt antall reinnleggelser. 11

12 En effektiv avdeling? I all hast God dag, god dag, adjø, adjø, stå ikke der og lag en kø! 12

13 Gjennomsnittlig varighet av oppholdet på akuttavd fordelt etter reinnleggelse ja/nei Døgn 25 Ja Nei Opphold nr på rad i akuttavd 13

14 Nyansert Konklusjon En avdeling som meget effektivt sikrer korte institusjonsopphold Men med relativt mange reinnleggelser Sjansen for ytterligere reinnleggelse synes å avta når pasientene (til slutt) får et litt lengre opphold. 14

15 Dagavdelingsnettverket Sigmund Karterud og Geir Pedersen har laget et nettverk av samarbeidende dagavdelinger og poliklinikker med særlig vekt på behandling av personlighetsforstyrrelser Avdelingene har: Felles evalueringsinstrumenter Felles database 15

16 Felles-databasen gir muligheter for å: 1. Sammenlikne egen praksis med andres Hvem behandler vår avdeling? Hvor syke er de? Hvordan går det med dem? Nettverksmøter gir mulighet for å drøfte forskjeller i utvalg, i skåringer og i grad av bedring. 16

17 Felles-databasen gir muligheter for å: 2. Samle store nok materialer til å se på undergrupper. Hvilke grupper behandler vi flest av? Hvordan går det med dem? 17

18 Viktigste pasientgrupper Flertallet av dagavdelingspasientene har enten Ustabil Personlighetsforstyrrelse Eller Unnvikende Personlighetsforstyrrelse Det er behov for å utvikle behandlingsprogrammer for pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse 18

19 Et par andre spesialiserte programmer med sikte på forebygging 1. Akutt-teamene Forebygge innleggelse 2. TIPS Forebygge kronifisering 19

20 Akutt-teamene Hasselberg, Gråwe, Johnson og Ruud studerte 8 akutt-team Det var stor variasjon mellom teamene Hvem de gav tilbud til Når de var åpne Om de forebygget innleggelser 20

21 Akutt-teamenes tilbud Ingen av teamene hadde fulldøgns tilbud alle dager Teamene med lengst åpningstid hadde færre innleggelser 21

22 Hvem behandler akutt-teamene? Flest pasienter hadde depresjon. Disse pasientene fikk også lengst behandling og størst bedring Det var mye færre pasienter med psykose. De fikk kortere behandling og ble oftere henvist til andre enheter 22

23 Bakgrunnen for TIPSprosjektet: Vi visste at pasienter med lang VUP hadde dårligere prognose. Men: Var lang VUP høna eller egget? 23

24 To muligheter: 1. Lang VUP fører til dårlig prognose. 2. Pasienter med dårlig prognose kommer senere til behandling. 24

25 TIPS parallell kontroll studie Rogaland Tidlig intervensjon P = 321 K I perioden Inkluderte vi 281 Pasienter med Førstegangs- Psykose Alle sektorer hadde totalansvar for sine områder Oslo & Roskilde Vanlig intervensjon P = 295 K 25

26 Kjente, kjære lærdommer fra TIPS 1. Tidlig intervensjon gav kortere VUP 2. Det reduserte symptomer ved inntak og suicidalitet før inntak 3. Det reduserte nivået av negative symptomer hele intervensjonsperioden (2 år). 4. Det fordoblet sjansen for helbredelse etter 10 år (fra 15 til 31) 26

27 Kjente, ikke så kjære lærdommer fra TIPS 5. Selv blant TI pasientene var nær 50% psykotiske ved 10 års oppfølging 6. En tredel av TI pasientene hadde vært psykotiske mer enn 50% av oppfølgingstiden 27

28 Ny lærdom fra TIPS Noen få variabler kunne overraskende godt predikere tid i psykose i et 10 års Perspektiv. 28

29 Prediktorvariabler Fallende premorbid sosial fungering DUP > 26 uker Kjerne Schizofreni Spektrum lidelse Ingen remisjon innen 3 måneder etter behandlingsstart 29

30 % av oppfølgingstid i psykose fordelt på antall risikofaktorer PAS, Kjerneschizophrenia, DUP>26uke, Ingen remisjon før 3 mndr % av hvert år År etter inklusjon 30

31 TIPS-utfordringer 1. Det er en utfordring (for neste generasjon!) å komme opp med bedre behandlings programmer for førstegangspsykotiske pasienter 2. Vi har fortsatt grunn til å håpe at med forbedret behandling, så vil be TI gi bedre forløp selv for de mest alvorlig syke 31

32 Hva trenger vi mer informasjon om? 1. Behandlingsforløp 2. Funksjon og arbeid 3. Livskvalitet 4. Brukerperspektiv 32

33 Takk for oppmerksomheten 33