GANGHASTIGHET. Indikator på helse og funksjon



Like dokumenter
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Alder ingen hindring! Fysisk aktivitet som helsefremming og forebygging i demensomsorgen

Hverdagsmestring Trondheim kommune

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Alder ingen hindring! Helsefremming og forebygging i demensomsorgen

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Årsaker til fall hos eldre

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Samleskjema for artikler

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

Statusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

smertekartlegging blant

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Fallprosjektet i Midt-Norge

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Skrøpelige syke eldre

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Når diabetes ikke er det eneste...

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Hverdagsrehabilitering

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Helsetjeneste på tvers og sammen

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Kvifor får eg det ikke til? Eva Herløsund Søgnen Overlege medisinsk avdeling Førde Sentralsjukehus April 2019

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Hindre fall blant eldre på sykehus

Fall og fysisk aktivitet

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Transkript:

GANGHASTIGHET Indikator på helse og funksjon 1

Vanlig tempo / distanse < 10m 2

Store populasjonsstudier: Study of osteoporotic fractures EPESE(Established Populations for the Epidemiological Study of the elderly) Health ABC (Health, ageing and body composition), CHS (Cardiovascular Health Study), NHANES-3 (Third National Health and Nutrition Examination Survey) InCHIANTI n=10 349 n= 2128 n= 3048 n= 5801 n= 3958 n= 972 Longitudinelle studier Metaanalyser og reviewer 3

Fra forskning til klinikk Metaanalyser og reviewer - Consensus dokument, anbefalinger og guidelines Abellan van KG, Rolland Y, Andrieu S, Bauer J, Beauchet O, Bonnefoy M, et al. Gait speed at usual pace as a predictor of adverse outcomes in community-dwelling older people an International Academy on Nutrition and Aging (IANA) Task Force. J Nutr Health Aging 2009 Dec;13(10):881-9. Bohannon RW, Williams AA. Normal walking speed: a descriptive meta-analysis. Physiotherapy 2011 Sep;97(3):182-9. Studenski S. Bradypedia: is gait speed ready for clinical use? J Nutr Health Aging 2009 Dec;13(10):878-80. Fritz S, Lusardi M. White paper: "walking speed: the sixth vital sign". J Geriatr Phys Ther 2009;32(2):46-9. Bård Bogen et al. Foretrukket ganghastighet testen som forteller alt. Fysioterapeuten, 2013 4

Ganghastighet predikerer: Død Sykehusinnleggelser, institusjonsbehov Funksjonstap Demens Fall Abellan et al, 2009 5

Praktisk gjennomførbarhet: Krever minimalt med utstyr og plass Lite tidskrevende Uavhengig av funksjonsnivå Krever lite opplæring 6

How fast does the Grim Reaper walk? Stanaway FF, Gnjidic D, Blyth FM, Le Couteur DG, Naganathan V, Waite L, et al. How fast does the Grim Reaper walk? Receiver operating characteristics curve analysis in healthy men aged 70 and over. BMJ 2011;343:d7679. 7

Overlevelse og ganghastighet Studenski S, Perera S, Patel K, Rosano C, Faulkner K, Inzitari M, et al. Gait speed and survival in older adults. JAMA 2011 Jan 5;305(1):50-8. 8

Kognitiv svikt og ganghastighet Ganghastighet hos eldre som utvikler MCD (Mild Cognitive Decline) reduseres raskere enn hos de eldre som ikke utvikler kognitiv svikt Denne forskjellen kan observeres 12 år i forkant av at diagnosen settes Teresa Buracchio, MD; Hiroko H. Dodge, PhD; Diane Howieson, PhD; Dara Wasserman, BS; Jeffrey Kaye, MD.The Trajectory of Gait Speed Preceding Mild Cognitive Impairment. Arch Neurol. 2010;67(8):980-986 9

Markør Ganghastighet er avhengig av funksjon i mange organsystemer: Hjerte/kar, muskel skjelett, nervesystem, sansesystemer, kognitiv funksjon Indikator på samlet tilstand og samspill av ulike organsystemer Homeostase, reguleringsssytemer, koordinasjon Overordnet indikator på helse og funksjon 10

Vitalitets tegn - kriterier Generel indikator på helsetilstand og funksjon Enkle, robuste, konsise mål Veldefinerte referanseverdier for hva som er innenfor normal området Lusardi 2012 11

Ganghastighet etter alder og kjønn Lusardi 2012 12

Normalverdier og grenseverdier 13

I ordinære anlegg beregnes tømmingstiden for gående ut fra en ganghastighet på 1,2 m/s, og regnes fra kantstein til kantstein. Ved anvendelse av Puffinkonseptet med detektering i gangfeltet, beregnes minimum tømmingstid for gående ut fra en ganghastighet på 2,0 m/s. 14

Normal ganghastighet Voksne: 1.2 m/sek (4.3 km/t) + 65: 0.9 m/sek (3.3 km/t) Bohannon, 2011 15

< 1.0 m/sek - begynnende funksjonssvikt Få andre indikatorer Viktig å identifisere tidlig 16

Frailty sårbare eldre 0.6-0.8 m/sek (frail, pre-frail) lite reservekapasitet Økt risiko for funksjonssvikt, sykehusinnleggelse og fall - Stor risiko for å tape selvstendighet i daglige funksjoner mye å hente på å unngå tap av funksjon Samfunnsøkonomisk gevinst utsette hjelpebehov 17

Helserisiko og ganghastighet Superior > 1.4 m/sec > 1.0 m/sek Normal, ingen økt helserisiko Normal 1.0-1.4 m/sec Mildly abnormal 0.6 1.0 m/sec 0,6-1,0 m/sek Risiko for funksjonstap og økt fallrisiko Problemer med utendørsmobilitet Seriously abnormal < 0.6 m/sec < 0,6 m/sek Behov for hjelp til daglige funksjoner Økt risiko for sykehusinnleggelser Problemer med innendørs mobilitet The I.A.N.A task force, 2009 18

Lusardi 2009, oversatt og bearbeidet av Mona Aaslund 2012 19

Referanseverdier for klinisk setting 41 studier, n=7000, geriatriske pasienter Nancye M. Peel,2012 20

Behandling/rehabilitering 0,4 m/sek 0,6 m/sek Forebyggende 1,0-1,2 m/sek Superior Helsefremmende > 1.2 m/sek 21 The I.A.N.A task force, 2009

Lovpålagte oppgaver Pleie og omsorg Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Kommunale tiltak Hjemmetjenester Rehabilitering i hjemmet eller i institusjon? Rehabilitering Kartlegging, vurdering og behandling Helsefremmende og forebyggende arbeid 0,4 m/sek Eldre med etablert funksjonssvikt og (evt) fallrelaterte skader 0,6 m/sek Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko 1,0-1,2 m/sek Eldre Hverdagsrehabilitering Behandling individuelt og i gruppe Tidlig rehabilitering Tidlig intervensjon Treningsgrupper For seniorer Forebyggende hjemmebesøk Sylvi Sand, Trondheim kommune 22

Måle endring i funksjon og effekt av tiltak 23

Responsiveness Klinisk meningsfull endring: 0.1 m /sek På tvers av studier, ulike populasjoner, ulike gangtester og ulike måter å beregne responsiveness på Endring på 0.1 m/sec gir 12% økt overlevelse Chui et al. 2012 Studenski et al 2011 En reduksjon i hastighet på mer enn 0.15 m/sek pr år var forbundet med økt fallrisiko Quach et al. 2011 24

Klinisk relevans En bedring på 0.1 m/sek er klinisk relevant og betyr effekt av tiltak, bedret helsetilstand og funksjon En reduksjon på 0.1 m/sek er varsko om redusert helse, fallende funksjon behov for utredning 25

Klinisk nytte Kategorisering av målgrupper Identifisere risiko grupper Relateres til ADL og mobilitet, beskrive funksjon Følge helsetilstand, fange opp endring og sette inn tiltak raskt Måle effekt av rehabilitering og forebyggende tiltak. 26

Klinisk nytte - Informasjonsoverføring Intuitivt mål, formidlingsverdi Klare grenseverdier, lett å tolke Egnet til bruk på tvers av tjenestenivå Sykehus Rehabilitering Poliklinisk Hjemmeboende 27

Ganghastighet i vanlig tempo Robust mål Enkelt mål Sensitivt mål Ikke spesifikt 28

Ikke en spesifikk test Sier ikke noe om hva som er årsak eller hvilke tiltak som er relevante Indikerer behov for videre utredning Sier ikke hvilke tiltak som evt. har hatt effekt Pakken 29

Test protokoll: Distanse Flying eller stille start Vanlig tempo eller raskt tempo Ganghjelpemiddel Lusardi 2010 Guralnik 1997 30