NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 1
KVALITETSMELDING 2013 Innhold A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 5 A - 3 System og metoder i bruk.... 6 A - 3.1 System for kvalitetsutvikling... 6 A 3.2 Styringssystem.... 7 A - 3.3 Kvalitetsmodell... 8 A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet... 9 A - 3.5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen... 10 B Resultater sektornivå 2011.... 12 B 1 Virksomhetsevalueringer 2013.... 12 B - 2 Elevundersøkelsen 2013... 15 B - 3 Lærlingeundersøkelsen 2013... 18 B 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen 2013... 12 B 5 Gjennomføring i videregående opplæring... 24 B 6 Gjennomføring, Opplæring i bedrift... 27 B 7 Andel formidlet til læreplass... 28 B - 8 Faglig resultater, elever i skole... 28 B 9 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater 30 B 10 Fravær... 31 C Vurderinger/konklusjoner... 32 C 1 Virksomhetsevaluering... 32 C - 2 Elevundersøkelsen 2012... 32 C - 3 Lærlingeundersøkelsen 2013... 33 C 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen 2013.... 33 C - 5 Gjennomføring i videregående opplæring... 34 C 6 Gjennomføring, Opplæring i bedrift... 34 C 7 Andel formidlet til læreplass... 34 C 8 Faglig resultater, elever... 35 2
C 9 Faglig resultater fagopplæring... 35 C 10 Fravær... 35 C - 11 Konklusjon vurderinger... 36 D Måloppnåelse... 38 D 1 Utviklingsmål 2012 2013/2015........................... 38 D - 2. Grad av måloppnåelse på utviklingsmål 2012-2013/2015... 39 D 2.1 Grad av måloppnåelse langsiktige målsettinger 2012 2015... 41 D - 2.2 Grad av måloppnåelse kortsiktige målsettinger 2012 2013... 42 D 2.3 Måloppnåelse i forhold til nasjonale målsettinger (2015).... 43 E Grunnlag for nye utviklingsmål 2013 2014/2015... 44 E 1 Vurderinger nye utviklingsmål... 44 E 1.1 Eksterne føringer... 44 E 1.2 Relevant forskning på området.... 45 E 1.3 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål 2013-2014/2015. 46 E 2. Forslag til nye utviklingsmål 2013 2014/2015... 46 F Vedlegg Virksomhetsevalueringer... 48 Evalueringsrapport 2013, Avdeling for videregående opplæring.... 48 Evalueringsrapport 2013, Grong videregående skole.... 49 Evalueringsrapport 2013, Inderøy videregående skole.... 49 Evalueringsrapport 2013, Leksvik videregående skole.... 50 Evalueringsrapport 2013, Levanger videregående skole... 51 Evalueringsrapport 2013, Meråker videregående skole... 51 Evalueringsrapport 2013, Mære landbruksskole... 52 Evalueringsrapport 2013, Olav Duun videregående skole... 53 Evalueringsrapport 2013, Ole Vig videregående skole.... 53 Evalueringsrapport 2013, Steinkjer videregående skole.... 54 Evalueringsrapport 2013, Verdal videregående skole... 55 Evalueringsrapport 2013, Ytre Namdal videregående skole.... 56 3
INNLEDNING A - 1 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2013 er den åttende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget i Nord-Trøndelag. I skoleeieransvaret ligger det en plikt å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf. opplæringslovens 13-10 - Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Plikten for å legge frem tilstandsrapport ble innført i 2009. Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Disse lovbestemte pliktene blir i Nord-Trøndelag løst gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 ble fylkestinget forelagt en sammenfatning av elevinspektørene og bærekraftundersøkelsen. Fylkestinget vedtok i samme sak at de daværende undersøkelsene elevinspektørene, bærekraftundersøkelsen og lærlingeundersøkelsen årlig skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Skoleåret 2005/2006 ble det iverksatt konkrete tiltak for arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Høsten 2005 ble det designet et lokalt system for kvalitetsutvikling, og tatt initiativ for å igangsette en utviklingsprosess med fokus på kvalitet. På nyåret 2006 kom utviklingsprosessen i gang. I juni 2006 vedtok fylkestinget i sak 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skulle ferdigstilles i løpet av prosessperioden 2006-2008, og at systemet skal innføres på alle sektorens virksomheter i løpet av perioden. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) som en del av dette systemet til bruk for egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren, basert på selvevalueringer av hver virksomhet foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Dette omfatter blant annet resultat fra undersøkelser og målinger samt innhenting av annen relevant resultatdata på de viktigste resultatområdene. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Et slikt forbedringsgrunnlag er også forankret i fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon. Siden i fjor er også resultatportalen PULS implementert, for å bidra til å øke bevisstheten om og tilgangen til resultatdata. Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer er også tatt i bruk som datagrunnlag. 4
Både datapresentasjon og vurderinger presenterer og tydeliggjør sektorens styrker og utfordringer. Dette for å skape et balansert bilde av hva som er bra, hva som har blitt bedre og hva vi kan bygge videre på i tillegg til å tydeliggjøre utfordringene. Sammen med konklusjoner om sektorens måloppnåelse, er det utfordringsbildet som bygger opp forslaget om nye/endrede målsettinger, nettopp for å kunne sette fokus på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På denne måten formuleres fylkestingets forventninger til sektoren gjennom konkrete mål for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også sentrale nøkkeldata på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. Når fylkestinget nå får forelagt tilstandsrapporten, er det hensiktsmessig å utlede følgende misjon for både meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2013 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør ha målfokus fremover. Strukturen i kvalitetsmeldingen er lagt opp på en måte som er tydelig i inndelingen i forhold til hva som presenteres. Metoden er inspirert av en akademisk avhandling, og strukturen tar derfor høyde for å behandle: Innledning/problemformulering Metode/teori Datapresentasjon Drøfting Konklusjon På denne måten vil derfor samtlige resultatdata bli presentert i kapittel B, mens vurderingene blir presentert i kapittel C. I vurderingene er det lagt vekt på både å presentere sterke og svake sider ved datagrunnlaget, og hovedfokus er utvikling av resultater. Dette fokuset går også igjen i målformuleringene. Konklusjonene er preget av å drøfte måloppnåelse i forhold til de mål fylkestinget har satt. Meldingen avrundes med å foreslå videre aksjoner i form av målsettinger, ikke tiltak. A - 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I sak FT 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) ble det skissert målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet Sentrale elementene fra målsettingen, presenteres kort i neste avsnitt. 5
A - 3 System og metoder i bruk A 3.1 System for kvalitetsutvikling Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til arbeidet med evaluering, analyse, justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i virksomheten. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvaliteten, og fordrer at prosessene knyttet til kvalitetsarbeidet holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Arbeidet med kvalitetsutvikling fordrer tung ledelsesinvolvering- og forankring. Justere hvor må det gjøres noe Justere hvor er fokus Justere hva er viktig Evaluering kort konklusjon V5 V7 V6 V4 V3 Evaluering helhet av virksomhet, SEG A P C CAF Common Assessment Framework D V9 & 10 - Planlegger løsning V9 & 10 - Grunnlag for utføring det vi gjør Grunnlaget for evaluering in- Evaluering - dividuell V1 V2 Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling, derimot, nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som holder fokus på den kontinuerlige utviklingen. Disse kalles hovedverktøy. Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres på de fire fasene på følgende måte: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning/beskriver prosess Utføring: Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis/forbedret prosess Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? Figur A 3.1a Verktøy og kvalitetssirkelen Planlegge (Plan) Utføre (Do) Sjekke (Check) Korrigere (Act) Det er vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen, som utgangspunkt for videre oppfølging. Gjennomføring av lærerundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen alternerer annet hvert år (arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført i 2013). Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen ligger til grunn for evalueringen. Mulighetene for å oppnå forbedring og utvikling lykkes bedre med en helhetlig evaluering, kontra smalere målinger og sammenligninger av fraksjoner av organisasjonens kapasitet. Den helhetlige evalueringen, eller kvalitetsfokus, kjennetegnes gjennom begrepet total kvalitetsledelse (TKL), som vi finner igjen i en rekke systemer og evalueringsmodeller. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er ett1 år, med årlig rapportering. Arbeidet med oppfølging av resultater og fastsetting av mål gjøres på tre3 nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. 6
Skolenivå - Bruker system/verktøy - CAF evaluering - Årshjul Virksomhet/skole (evaluerer, analyserer, justerer egen praksis, planleggerforbedring og mer riktig kvalitet) P Sektor - Følger opp resultater og forbedringsarbeid - Setter mål Sektorledelse (følger opp skolenes forbedringsarbeid, resultater og setter mål) A D Fylkesnivå - Kvalitetsmelding - Setter mål Politisk ledelse (vurderer generelle utfordringer i sektoren, gir utviklingsmål for perioden. C Figur A 3.1b Kvalitetsutvikling på 3 nivå Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkorporert. A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. CAF evaluering Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte legger det til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi- og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkt. I dette ligger det en tydelig arbeids- og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativ ledelse. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får forelagt en status/-tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. Planlegge evaluering / SEG SEG-leder seminar Evalueringsseminar Motta evalueringer Utarbeide evalueringsrapport MÅL OG RESULTATSTYRING Gjennomføre undersøkelser Kvalitetsmelding Motta evalueringsrapporter Klargjøre dokumentasjon Definere status Målformulering Gjennomføre strategisk vekting Politisk ledelse Introkurs kvalitet Utforme kvalitetsmelding Gjennomføre undersøkelser Utforme styringskart Mottar resultater Mottar styringskart Motta korrigeringsplaner Utarbeide korrigeringsplan Plan og budsjett Administrasjon Styring og oppfølging Utforme arbeidsmål rektor Skolebesøk Motta tiltaksbeskrivelser Gjennomføre tiltak Mottar arbeidsmål Skoler Planlegger forbedringstiltak Figur A 3.2a Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativ og virksomhetsvis KVALITETSSYSTEMER OG INTERN KONTROLL Figur A 3.2b Dialognivåene i en styringskjede Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er 7
en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden november/desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål. Det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål et stort fokus, samt rektors arbeidsmål. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Dette omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling innen karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å felles forståelse i forhold til hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. I tillegg er det dialog rundt og oppfølging av skolens egne og valgte forbedringstiltak/initiativ. Fylkesopplæringssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Forutgående resultatgjennomgang har stor vekting også her. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole, og utgjør grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes. Den profesjonelle styringsdialogen konkluderes på tre områder: Mål- og resultatkonklusjon Oppsummering av medarbeidersamtale Arbeidsmål for rektor/styringskart A 3.3 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen CAF inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enkleste kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha fokus på forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Modellen er delt inn i ni hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke eksempler. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksempelsettet er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. Denne versjonen er også et av utgangspunktene for den europeiske versjonen for opplæringsområdet som ble lansert i 2010 (CAF Education). I 2010 og i 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. 8
Figur A 3.3a Kvalitetsmodellen CAF hovedkriterier A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet Fokuset på skoleeier har økt de siste årene, og ikke minst hvordan skoleeier utarbeider og behandler tilstandsrapporten. Gjennom KS, har Nord-Trøndelag fylkeskommune deltatt i to runder med effektiviseringsnettverk, hvor fokuset blant annet har vært på kvalitetsarbeid, tilstandsrapport og arbeid med resultat. Nord-Trøndelags kvalitetsmelding (tilstandsrapport) har også blitt vurdert ved flere anledninger gjennom disse nettverkene, og fått meget gode tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og vurderinger i forhold til utforming av målsettinger. KS legger også betydelig vekt på å bidra til å utvikle skoleeierrollen på ulike arenaer og gjennom egne nettverk. Utdanningsdirektoratet publiserte i november 2012 delrapport 2 om skoleeiers bruk av tilstandsrapporter «Evaluering av årlige tilstandsrapporter». Det er Rambøll som har utarbeidet rapporten. Rapporten konkluderer med at en god tilstandsrapport kjennetegnes ved at den: Er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen Analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger Gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater Fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte Formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger Kan argumentere for hva som er relevante tiltak Konkretiserer og prioriterer tiltak De fleste fylkeskommuner har også implementert systemet PULS som et helhetlig resultatrapporteringsverktøy, og her deltar også Nord-Trøndelag i den nasjonale innholdsgruppen og brukergruppen. Systemet gir et mer helhetlig bilde av resultatdata i bruk mot tilstandsrapport, skoleoppfølging, men ikke minst på skole- og klassenivå. Vi er fortsatt i en implementeringsfase, og det pågår fortsatt arbeid med å tilpasse de data som skal overføres til systemet. Fagopplæringsportal og medarbeiderportal er i 2013 under innfasing. Det er også naturlig å utvide funksjonaliteten i portalen til etter hvert også å omfatte undervisningsevaluering. I 2013 flytter Utdanningsdirektoratet gjennomføringen av den obligatoriske elevundersøkelsen fra våren til høsten. Det betyr at det blir gjennomført to elevundersøkelser i Nord-Trøndelag i 2013. En slik flytting nødvendiggjør også en vurdering om å gjennomføre to elevundersøkelser i løpet av skoleåret på permanent basis. Da vil en kunne følge det samme elevkullet gjennom samme skoleår, og samtidig fange opp både utfordringer og bevegelse i tilbakemeldingen fra den samme elevgruppen. En slik inngang kan også medføre at skolen får mulighet til å iverksette tiltak på et tidligere tidspunkt, og samtidig kunne følge opp endringer i resultat overfor den samme elevgruppen. Gjennom EU-programmet Comenius Regio, gjennomfører Nord-Trøndelag fylkeskommune et utviklingsprosjekt med fokus på kvalitet i skolen, «Quality in Education». Prosjektet er et samarbeid med Lisboa-regionen i Portugal, og omfatter skoler og forskningsinstitusjoner fra begge land. Metodikken i prosjektet er tuftet på felles bruk av kvalitetsmodellen CAF. Som en del av prosjektet, er det også gjennomført 9
et forskningsprosjekt på norsk side (HiNT) som ser på lederrollen under arbeidet med virksomhetsevaluering. Det er også flere av utdanningssektorens masterstudenter i ledelse, som har hatt fokus på utdanningssektorens kvalitetsarbeid gjennom sine avhandlinger. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har også vært involvert i arbeidet med å tilpasse ny CAF-modell til norsk, og deltar i arbeidet med å lage ny versjon av den Europeiske CAF Education-utgaven. I 2012 delte Kunnskapsdepartementet og KS ut skoleeierprisen for første gang basert på en helhetlig kvalitetsmodell og med en egen fagjury. Det er derfor ekstra hyggelig at Nord-Trøndelag fikk skoleeierprisen dette året, og er fortsatt «regjerende» skoleeier. Juryen begrunnet valget blant annet med at Nord-Trøndelag: Har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi Involverer alle involverte i og rundt skolen Har tett samarbeid om den politiske styringsdialogen Retter utfordringer og ambisjoner inn mot kvalitetsmeldingen Kan dokumentere systemer og prosesser på alle kriterieområder Viser en langsiktighet og forutsigbarhet i sitt arbeid Har hatt et stort løft gjennom resultatforbedring på gjennomføring og eksamen Viser et betydelig og målrettet arbeid A 3.5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Kvalitetsarbeidet i fagopplæringen fra fylkeskommunens side har i 2012 blitt gjennomført med bakgrunn i yrkesopplæringsnemnda (YON) sitt vedtak sak 20/2004. Saken beskriver et system for veiledning og oppfølging av fagopplæringen. Systemet ble revidert i 2010. Hovedområdene for veiledning og kontroll av læreforholdene i Nord-Trøndelag. Lærlingesamlinger: I 2012 er det gjennomført 12 lærlingesamlinger fra Stjørdal i sør til Rørvik i nord. Første års lærlinger deltar på høsten og lærlinger i siste læreår deltar på vårsamlingen. På samlingen for førsteårs-lærlinger/lærekandidater deltok 408 personer, og på samlingen for andreårs deltok 316 personer. Veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor, opplæringsbedrifter og lærebedrifter: Bedriftsbesøkene har som formål å utvikle kvalitetsarbeidet der dette er aktuelt, men også å sjekke ut at lærebedriftene oppfyller kravene til godkjenning som lærebedrift. I opplæringskontor har deres system for kvalitetssikring, og bruk av det i medlemsbedriftene hovedfokus. Overvære og veilede i vanskelige læreforhold: Gjennom året vil det være en del lærlinger som står i fare for å miste læreplassen. Grunnen for det er ofte sammensatt, og krever ressurser i form av direkte oppfølging av lærling og lærebedrift. Opplæringskontorene har stor kompetanse på dette feltet og gjør en god jobb for sine medlemsbedrifter og lærlinger. Avdeling for videregående opplæring (AVGO) er ofte i dialog med opplæringskontorene om ulike løsninger, uten å være direkte involvert i samtaler med lærling eller bedrift. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter: Ved utgangen av 2012 var det 103 løpende opplæringskontrakter (lærekandidater). I alt 62 prosent av disse var registrert i opplæringskontor. Det var 109 kursgodkjenninger i 91 opplæringsbedrifter. I flere av opplæringskontraktene er det et stort behov for oppfølging fra AVGO og andre samarbeidspartnere, både før og underveis i opplæringstiden. Det er laget en egen rutine som beskriver de ulike partenes ansvarsområder. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter: Ved utgangen av 2012 var det registrert 863 gyldige kursgodkjenninger i 664 lærebedrifter. I tillegg var det 109 kursgodkjenninger i 91 opplæringsbedrifter (lærekandidatordningen). Godkjenning av nye lærebedrifter er alltid en prioritert oppgave. Rapportering fra database: AVGO tar ut rapporter på eks. lærekontrakter med lange avbrudd, lærekontrakter der det ikke er avholdt fagprøve etter utløpt læretid osv. og følger opp disse sammen med lærebedrifter og opplæringskontor. 10
11
RESULTATER SEKTORNIVÅ 2011 Begrepsavklaring Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 er en tilstandsrapport begrenset til å omhandle utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det betyr at data som presenteres i det følgende omfatter de offentlige videregående skoler og i noen grad administrativ avdeling. Begrepene som bukes for å betegne sektoren som helhet er utdanningssektoren, Nord-Trøndelag, fylkesnivå og variasjoner av disse, samt forkortelser som NTFK (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Ettersom sektoren består av skoler og administrasjon, brukes begrepet virksomheter der dette er relevant. Med signifikant forskjell menes at forskjellen mellom de sammenlignede verdiene er av en slik størrelse at det utgjør en reell forskjell. Det er kun i ferdig analyserte datasett dette kommenteres, der den statistiske signifikansen er beregnet. For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år kalles utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år kalles trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være i påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Virksomhetenes representanter som gjennomfører evaluering av virksomhetene iht. CAF-modellen kalles en selvevalueringsgruppe (SEG). Det vil i virksomhetenes evalueringsrapporter ofte henvises til SEG. B - 1 Virksomhetsevalueringer 2013 B 1.1 Presentasjon av data Virksomhetsevalueringen er i 2013 gjennomført av alle virksomheter i utdanningssektoren. Det inkluderer elleve skoler og AVGO. Evalueringen er gjennomført i perioden 9. til 29. mars 2013. Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av CAF-modellen (presentert under A 3.3) og tilhørende verktøy fra kvalitetsutviklingssystemet (presentert i kapittel A 3.1). CAF-modellen betegner de ulike områder i virksomheten med betegnelsen kriterium om de ni ulike områder som vurderes ved virksomhetsevalueringen (se graf under). 12