Positiv psykologi i praksis fra problemfokus til fokus på ressurser, mestring og muligheter. Habilitering for fremtiden. Konferanse om habilitering av barn og unge. Oslo 14. nov 2011 Elin B Strand, PhD, psykologspesialist, Oslo Universitets Sykehus
Positiv psykologi fokus på positivitet, ressurser, det som er bra og fungerer nyttig perspektiv til vanlig og ved utfordringer overfor seg selv, andre mennesker, hendelse, til fremtiden eller livet generelt brukere, pårørende og helsepersonell
Positiv psykolog mindre oppmerksomhet få teorier/modeller vet mindre om det som fremmer vekst og utvikling Et supplement Integrere i det som allerede er Mer helhetlig
Noen sentrale tema i positiv psykologi Livskvalitet Flyt Resiliens Optimisme karakterstyrke Positive følelser
Negative psykologiske dimensjoner Negative aspekter i fokus lidelser, utfordringer og vansker Truer eksistensen Interessant/ Krevende Drar oppmerksomhet Mye kunnskap «bare vi får reparert skaden så ordner resten seg»
Negativitets bias Standard innstilling Prioriterer negativ informasjon Negative tilstander har overtaket på de positive
Fight or flight
Psykologisk tunnelsyn: Innsnevret fokus, rigide og negative holdninger kan redusere selvtillit, mestringevne, funksjonsnivå og livskvalitet
Livskvalitet Å forstå, forklare og fremme folks livskvalitet et hovedanliggende innen positiv psykologi Har endret innhold fra mål på fysisk funksjonsnivå til fravær eller tilstedeværelse av negative tilstander til også å fokusere på positive tilstander
Livskvalitet hos kronisk syke Mer enn halvparten av kronisk somatisk syke hadde god til svært god livskvalitet (Albrecht, 1999): Tilhørighet til et sosialt fellesskap
Flyt: helt oppslukt, gir glede og mestringfølelse (Csikszentmihalyi, 1997)
Optimale opplevelser og livskvalitet hos barn med funksjonsnedsettelser (Delle Fave& Massimini, 2003) Tilfreds med livet Nådde utviklingsmessige mål Ble sosialt integrert God livskvalitet Både medfødt og ervervet funksjonsnedsettelse Optimale opplevelser gir glede, mening, utfordring og mestring -viktig for fysisk og sosial fungering
Resiliens:«kapasitet til å hente seg inn igjen etter akutt stress, eller til å gå videre på tross av vedvarende belastninger» Beskyttende egenskaper: optimisme, utholdenhet, evne til å be om hjelp, tilpasningsevne eller sosial intelligens, sjarm Risikofaktorer kan være: hyperaktivitet, konsentrasjonsproblem, antisosial atferd, somatisk sykdom eller ulike funksjonsnedsettelser Samspill mellom barn og omgivelser Beskyttende faktorer kulturelt betinget Kvaliteten på foreldre-barn relasjonen i en særstilling
Venner i barnehagen kan beskytte mot atferdsvansker (Borge, 2007)
Optimisme (Carver og Scheier, 2002) Positive utfallsforventninger: Forventninger om og tro på at gode ting vil skje i fremtiden. At hendelser og utfordringer vil få et positivt utfall Påvirker om en gjør noe, hva og hvordan utfordringer takles eller om vi setter oss mål og hvorvidt vi når dem
Optimisme
Mikael Andersson: Istedet for å være opptattavalt jegikke haddeogikkevareller kunnebli, skullede sett meg somden jegvar med mine forutsetninger, og de skulle akseptert det. De skullesett detfriske, detjegfaktiskhaddeav ressurseroggittmeg muligheten til å utvikle det videre
Mikael Anderssons historie kan illustrere hvordan: Andres holdninger kan bli barrierer eller muligheter Hvilken kraft og potensiale som kan ligge i det å vise interesse for, se, ta på alvor og tilrettelegge for mulighetene som er der
«Optimisme handler om hvordan vi forklarer ting som skjer» (Seligman, 1995) Kan læres «Optimistiske foreldre/voksne forklarer negative utfall på en måte som gjør at barnet opprettholder en god følelse om seg selv» Optimisme handler om å lage spesifikke, ytre og foranderlige forklaringer når en mislykkes Avgrens skaden, vis til positive utfall i andre situasjoner og legge noe av ansvaret på omstendighetene
Personlige styrker Trekk ved personen på tvers av situasjoner f.eks oppfinnsomhet eller vennlighet Ønskelige tilstander Kan bygges og utvikles Må legges merke til Ekstra viktig for barn med negative atferdsmønstre Når styrker fremheves blir de mer brukt
Å bruke sine styrker gir glede (Seligman)
Positive følelser: Interesse, trygghet, ro, engasjement, tilfredshet, glede, energi Kjernen i folks opplevde livskvalitet (Zautra et al. 2003) også tilstede ved stress (Folkman& Moskovitz, 2000) Støtdemperi forhold til ubehagelige og negative reaksjoner som følge av stressende hendelser (Tugade& Fredrickson, 2004) Kan fungere som ressurser under mer vedvarende vanskelige situasjoner (Taylor a. 2000; Folkman et al. 2000; Lazarus, 1999) reduserer fysiologisk aktivering knyttet til negative emosjoner/stress tåler bedre å ha negative følelser, buffer; skaper avstand til det negative, nyttiggjøre
Positive følelser utvider tanke-og handlingsrepertoaret i øyeblikket (Barbara Fredrickson, 2001) Utvider vårt oppmerksomhetsspenn, tar flere perspektiv, kognitiv fleksibilitet, kreativ problemløsning, kognitivt mer opptatt av helhet enn av detaljer, ser i større grad mening, håp, optimisme evner bedre å ta inn negativ informasjon og nyttiggjøre seg den Vår væremåte, tilnærming, interaksjon, utforskning, hjelpeatferd, ta initiativ, aktiv mestring også ved belastninger/sykdom
Positive følelsers relatert til sykdom og smerte Positive holdninger/følelser påvirket tilfriskning hos hjerteopererte (Helgeson and Fritz, 1999) Positive følelser beskytter mot forkjølelse (Cohen m.fl. 2002) Positive følelser bryter forbindelsen mellom smerteintensitet og negative følelse som for eksempel irritasjon eller frustrasjon hos leddgiktspasienter (Strand et al. 2006)
Positive tilstander kan være relatert til livslengde. (Danner, Snowdon & Friesen, 2001) Dagboksnotater: korte personlige historier m. beskrivelse av betydningsfulle hendelser fra barndom Analysert, 60 år etterpå Skåret for positivt emosjonelt innhold: interesse, glede og håp Innhold predikerte livslengde: de med signifikant mer positivt emosjonelt innhold levde 10 år lengre.
Positivitetsratio Barbara Fredrickson: There seems to be an ideal ratio of positive to negative 3:1 for human flourishing
Positive følelser: «vi trenger en daglig diett med positive følelser og hendelser» Kan påvirkes Krever aktiv innsats Ikke intensitet, men hyppighet Genuine positive følelser Skape holdninger som karakteriserer positivitet: være åpen, vise interesse, være takknemlig, snill, og å være ekte
Hva kan fremme positive tilstander? Positive følelser ved fokus utover Mer relatert til handling enn til tanke Positive følelser ved fokus utover Aktivitet: Trening og annen fysisk aktivitet Å være sosial og forholde seg til andre Å bruke sine styrker Hyggelige aktiviteter en selv tar initiativ til Dele og dvele: å uttrykke eller markere positive hendelser; huskes bedre, større plass i bevisstheten Hente frem gode opplevelser, hyggelige minner, mestringshistorier osv. Enkle øvelser: tre gode ting, takknemlighetsøvelse etc. Musikk Naturopplevelser
Hentet fra Silent-moment.com
Positivt følelser og forhold til andre Er mer hyggelig, mer tolerant, vennlig, imøtekommende, mer hjelpsom og interessert, styrker bånd
Positive følelser og tilstander gjør leger bedre til å diagnostisere (Isen et al. 1991) Fikk behandlere til å føle seg gode Tenke høyt mens løste en case De som følte seg bedre: Integrerte informasjon fortere mer åpne overfor pasientens fortelling mindre forankret i egne forutinntatte oppfatninger Mindre grad av prematur diagnostisering
(P/N) ratio i parforhold (John Gottman) Positivitet (interesse, være snill, vise gode følelser, innlevelse etc) versus negativitet (kritikk, fiendtlighet, frustrasjon, sinne, misnøye, å bli krenket). 5 : 1 (P/N) kjennetegner parforhold som varer 0.8 : 1 (P/N) predikerer skilsmisse 5 positive ting for å reparere den ene negative
Måten å diskuter små og store daglige positive hendelser er mer predikerbare for gode forhold enn hvordan man takler konflikter. (Shelley Gable) Aktiv konstruktiv: det er de beste nyhetene jeg har hørt på lenge og jeg vedder på at dette ikke er første gang dette skjer. Dette må vi feire Passiv konstruktiv: det var gode nyheter Aktiv destruktiv: er du sikker på at du kan takle dette da? Passiv destruktiv: ingen kommentar Par som i større grad rapporterer et aktivt/konstruktivt responsmønster er mer glad i hverandre, mer tilfreds med parforholdet også over tid
Positivpsykologii praksis Felles fagforståelse: helse og livskvalitet har flere dimensjoner ogsåfokuspåden positive Utredning/kartlegging tilrettelegging/tiltak Behandlingsmodeller Bygge det gode: styrker, mestring, optimale opplevelser, robusthet og livskvalitet Intervensjoner(grupper/systemer) Undervisning/veiledning overfor kollegaer/helsepersonell