Røyken kommune Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017 Rådmannens forslag Side 1
Side 2
Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft... 10 1.4 Administrative ressurser... 11 1.5 Dokumentets oppbygging... 11 2 Kommunens rammebetingelser... 13 2.1 Befolkningsutvikling... 13 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune... 16 2.3 Likviditet/behovet for kassakreditt... 16 3 Sentrale budsjettforutsetninger... 18 3.1 Statsbudsjettet 2014 Hovedtrekk... 18 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)... 20 3.3 Andre statstilskudd... 23 3.4 Utbytte fra eierandeler... 23 3.5 Pensjonskostnad... 24 3.6 Barnehager... 24 3.7 Vedlikehold... 26 3.8 Avsetning til disposisjonsfond... 27 3.9 Finansinntekter... 28 3.10 Gjeldsutviklingen... 28 3.11 Finansutgifter... 31 4 Hovedoversikter... 33 4.1 Sammendrag driftsbudsjett... 33 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)... 33 4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett... 33 4.1.3 Antall årsverk utlønnet pr enhet... 35 Side 3
4.2 Sammendrag investeringsbudsjett... 36 4.2.1 Investeringsbudsjett 2014-2017... 36 5 Skatt og finans... 39 5.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 39 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 40 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet... 41 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat... 43 6.1.1 Utviklingstrekk... 43 6.1.2 Risikoområder... 43 6.1.3 Visjon... 43 6.1.4 Mål... 43 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 44 6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 45 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 46 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 46 7.1.1 Utviklingstrekk... 46 7.1.2 Risikoområder... 47 7.1.3 Visjon... 47 7.1.4 Mål... 47 7.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 48 7.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 51 7.1.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 52 8 Oppvekst og utdanning... 54 8.1 Visjon... 54 8.2 Grunnskole... 54 8.2.1 Utviklingstrekk... 54 8.2.2 Risikoområder... 54 8.2.3 Mål... 55 8.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 59 8.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 60 8.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 61 Barnehage... 62 8.2.7 Utviklingstrekk... 62 8.2.8 Risikoområder... 62 8.2.9 Mål... 63 8.2.10 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 65 8.2.11 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 66 8.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 67 Side 4
8.3.1 Utviklingstrekk... 67 8.3.2 Risikoområder... 67 8.3.3 Mål... 67 8.3.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 69 8.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 69 8.4 Barnevern og tiltaksbase i Røykenmodellen... 70 8.4.1 Utviklingstrekk... 70 8.4.2 Risikoområder... 70 8.4.3 Mål... 70 8.4.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 71 8.4.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 72 9 Helse, sosial og omsorg... 73 9.1 Visjon... 73 9.2 Nav Sosialtjenester... 73 9.2.1 Utviklingstrekk... 73 9.2.2 Risikoområder... 73 9.2.3 Mål... 73 9.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 74 9.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 74 10 Helsetjenester... 75 10.1.1 Utviklingstrekk... 75 10.1.2 Risikoområder... 75 10.1.3 Mål... 75 10.1.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 77 10.1.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 78 10.2 Pleie og omsorg... 79 10.2.1 Utviklingstrekk... 79 10.2.2 Risikoområder... 79 10.2.3 Bestiller utfører modellen... 79 10.2.4 Mål... 81 10.2.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 82 10.2.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 84 10.2.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 85 11 Plan og tekniske tjenester... 86 11.1 Visjon... 86 11.2 Kommunale veier... 86 11.2.1 Utviklingstrekk... 86 11.2.2 Risikoområder... 86 11.2.3 Mål... 87 Side 5
11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 88 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 89 11.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 90 11.3 Vann og avløp... 93 11.3.1 Utviklingstrekk... 93 11.3.2 Risikoområder... 93 11.3.3 Mål... 94 11.3.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 95 11.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 96 11.3.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 97 11.4 Brann- og redningstjenesten... 101 11.4.1 Utviklingstrekk... 101 11.4.2 Risikoområder... 101 11.4.3 Mål... 101 11.4.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 103 11.4.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 103 11.4.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 104 11.5 Plan, bygg og oppmåling... 105 11.5.1 Utviklingstrekk... 105 11.5.2 Risikoområder... 105 Mål 106 11.5.3 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 107 11.5.4 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 107 11.5.5 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett... 108 12 Kultur, idrett og næringsutvikling... 109 12.1.1 Utviklingstrekk... 109 12.1.2 Risikoområder... 109 12.1.3 Visjon... 110 12.1.4 Mål... 110 12.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 111 12.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 112 12.1.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 113 13 Sektorovergripende innsatsområder... 115 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse... 115 13.1.1 Visjon... 115 13.1.2 Mål... 115 13.2 Miljø... 117 13.2.1 Visjon... 117 13.2.2 Mål... 117 13.3 Røykenmodellen... 119 Side 6
13.3.1 Visjon... 119 13.3.2 Mål... 119 14 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene... 120 14.1 Vann... 121 14.2 Avløp... 122 14.3 Plan... 123 14.4 Bygg... 123 14.5 Oppmåling... 124 14.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet... 125 15 Økonomireglement... 126 16 Vedlegg... 130 16.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall... 130 16.1.1 Overordnede nøkkeltall... 130 16.1.2 Grunnskole... 130 16.1.3 Barnehage... 132 16.1.4 Barnevern... 133 16.1.5 Sosialtjenester... 134 16.1.6 Helsetjenester... 135 16.1.7 Pleie og omsorg... 136 16.1.8 Kommunale veier... 137 16.1.9 Vann og avløp... 138 16.1.10 Brann- og redningstjenesten... 139 16.1.11 Plan, bygg og oppmåling... 140 16.1.12 Kultur, idrett og næringsutvikling... 141 Side 7
1 Innledning Røyken kommunes økonomi har som følge av stram økonomistyring og solid innsats fra politikere og ansatte forbedret seg vesentlig de siste årene. Alt for ett år siden var gamle underskudd nedbetalt og vi har nå bak oss et kalenderår der vi ikke har behøvd å fremme nye kuttvedtak. I dette budsjettforslag ser vi at vi nå har skaffet oss et lite handlingsrom til å se fremover. Dette skyldes at Røyken kommune nå har: - God styring på økonomien og god skatteinngang - Ledere som holder sine budsjettrammer - Svært effektiv tjenesteproduksjon på de fleste områder. - Svært lave administrasjonskostnader - Høy vekst Derfor kan vi i år fremlegge et budsjettforslag uten å foreslå noen kutt. Vi kan tvert imot kompensere fullt ut for vekst i barnetall i skoler og barnehager, samt foreta enkelte høyst etterlengtede styrkinger i helse og sosial. Vi kan også legge inn flere nye tiltak som er omtalt under hovedprioriteringer. Det er fremdeles mange gode formål som ikke får alt det vi ideelt sett kunne ønsket, men for at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester også i de kommende år er det viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. Økonomien gir ikke rom for overskridelser. Rådmannen vil for øvrig fremheve at administrasjonen har jobbet mye med å bedre prognosene i budsjettet. Det er anskaffet nye prognoseverktøy og lagt inn en mer offensiv befolkningsvekst enn tidligere. Videre har man tatt mer hensyn til historiske positive avvik på skatteinngang i prognosene. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger. Vi får gjennom inntektssystemet ca 3 % mindre midler til disposisjon fra staten enn en gjennomsnittskommune og vårt tjenestenivå må sees i lys av dette. 1.2 Hovedprioriteringer Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på: Svømmehall Det settes av midler til å bygge ny svømmehall i Røyken. Side 8
Veivedlikehold Politiske føringer knyttet til veivedlikehold er fulgt opp med til sammen ca. 50 mill kr. over 4 år. Sammen med ca. 10. mill kr. som brukes i år hever dette standarden vesentlig på kommunens veier. Rehabilitering av skoler Det foreslås bevilget 140 mill. kr. til Spikkestad ungdomsskole og 10 mill. til ventilasjonsanlegg på Røyken ungdomsskole. I tillegg foreslås en omfattende rehabilitering av Røykenhallen. Flere omsorgsplasser og bedre legevakt Alt i 2013 har vi åpnet 2 nye sykehjemsplasser og 4 nye akuttplasser knyttet til legevakten. De politiske prioriteringer følges nå opp gjennom en gradvis innfasing av 10 nye sykehjemsplasser på Bråset og 24 omsorgsleiligheter på Spikkestad fra 2015 eller 2016. Videre får legevakten nye lokaler som muliggjør rask utvidelse av driften. I tillegg er det verd å merke seg at kommunen åpner 8 nye plasser for funksjonshemmede nå i høst. Forebyggende arbeid og helsearbeid. Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. I tillegg til fullfinansieringer av nye stillinger til ergoterapeut og ny stilling på hjelpemiddelsentralen som kom inn i høst legges det opp til to nye stillinger knyttet til forebyggende arbeid blant eldre og en mill. kr til lavterskeltiltak overfor barn. Folkehelsesamarbeidet styrkes også ved at det legges inn videreføring av frisklivssentralen selv om staten overraskende trakk sin støtte til dette. Det ligger dessuten økte midler til skiløyper jamfør politiske vedtak. Gode uteområder Røyken vokser. Som en følge av dette er det nå i ferd med å dannes to nye bysentrum, Slemmestad og Spikkestad. Om kommunen ikke deltar aktivt i sentrumsutformingen vil vi i uoverskuelig fremtid miste muligheten til å utforme gode uterom, og våre sentra vil for mange tiår fremover bli preget av kortsiktige løsninger som gir dårligere livskvalitet for innbyggerne. Det settes derfor av i overkant av 20 mill. kr til sentrumsutvikling, hovedsakelig på Spikkestad da behovene her kommer først i tid. Ved å gjøre dette nå kan vi også antakelig utløse betydelige midler fra fylkeskommunen og Jernbaneverket i forbindelse med satsingen på Spikkestadbanen. Avløp Det er lagt inn midler til nytt renseanlegg til erstatning for dagens anlegg på Lahell. Dette anlegget er nedslitt og har ikke kapasitet til å ta befolkningsvekst. Det er følgelig tvingende nødvendig å erstatte dette med nytt anlegg eller med overføringsanlegg til VEAS for vestre del av kommunen. Side 9
1.3 Risiko og økonomisk bærekraft Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken hatt en rekke risikoområder. Risikobildet er nå redusert, men er fremdeles til stede. Etter risikoanalyser er også flere nye punkter lagt inn. En foreløpig ROS-analyse vil bli sendt ut sammen med budsjettsaken som eksempel på hvordan man vil arbeide med dette området fremover. Dette vedlegg inngår dog ikke i det formelle underlag for årets budsjett, men metodikken med fullstendige risikoanalyser av driften vil brukes mer systematisk inn mot neste års budsjett. Områder der risikoen etter rådmannens mening er vesentlig redusert: I forhold til budsjettene fra 2012 og 2013 er nå flere store risikoområder tatt bort: - Vedlikehold av bygg - Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre. - Veivedlikehold. - Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig økonomiske endringer. Uten dette vil f. eks en rask økning i antall sterkt pleietrengende føre til at vi må kutte brått i skoler, barnehager eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). For få år siden hadde vi ikke et slikt fond. Gjennom stram styring og god skatteinngang øker fondet nå raskt, og ved slutten av perioden vil fondet etter rådmannens forslag være høyt nok. Det vil si at fra 2018 frigjøres betydelige midler til nødvendig styrking av f.eks eldreomsorgen. - Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester (barn): Her er det nå satt av penger til økt innbyggertall. Prognoseverktøyet er også nytt og mer presist. Områder der risikoen er redusert, men fremdeles er til stede: - Gjeldsgrad og behov for store investeringer i infrastruktur: Kommunens samlede gjeld (inkl. REAS) er på ca 1 mrd. Langsiktig er det en utfordring at vi ikke har egenkapital til investeringer. Gjennom mange år har kommunen også lånt penger selv til kortsiktige investeringer og dels driftsrelaterte tiltak. Vi har nå gjennom flere år fjernet alt av småkjøp (som er mer løpende drift) fra investeringsbudsjettet og ført det på driften. Det samme gjelder løpende veivedlikehold. Dette styrker langsiktigheten og gir et riktigere bilde av driften. Samtidig burde vi hatt midler til egenkapital til investeringer (bl.a. pc-kjøp til skoler), som nå lånefinansieres 100 %, for å ha en tilfredsstillende langsiktighet. - Renterisiko: Gjelden eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risikoen lav pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor. - Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester (sosial og pleietrengende): Det er tidligere ikke satt av penger til for eksempel å møte den store økningen i antall eldre. I dette langtidsbudsjett er det satt av noen midler til dette, men enda ikke nok. Områder der risikoen ikke er redusert - Situasjonen i verdensøkonomien er som kjent anstrengt. Norge er her i en særstilling, men dersom krisen når oss har Røyken liten mulighet til å møte dette uten velferdskutt jamfør punktene over. Side 10
- Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell og ledere. Nye områder: - Store pensjonsforpliktelser truer nivået på antall ansatte (gjelder hele offentlig sektor) - Manglende bruk av ny omsorgsteknologi. - Endringer i skatteregimet. Røyken avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i skatteregimet kan slå relativt mye ut for Røyken avhengig av vektingen av de ulike parameterne. Eksempler er kommunalt skatteøre og redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens omlegging av selskapsskatten er noe vi kan tape på. - Kommunens kloakksystemer ikke er i stand til å takle befolkningsøkningen, men her er det lagt inn nok penger i handlingsprogrammet. 1.4 Administrative ressurser Røyken kommune bruker nå svært lite midler på administrasjon. Vi er her nr. 10 av landets 427 kommuner, og samtlige kommuner over oss på listen er større kommuner som da har flere ansatte å spille på. Handlingsprogrammet legger opp til fortsatt å bruke lite ressurser på dette området, slik at vi ikke binder unødvendige midler som kan brukes til brukerrettet arbeid. Samtidig vokser innbyggertallet nå med 2 til 2,5 % i året, hvilket indirekte medfører en tilsvarende effektivisering av administrasjonen. Kutt i personal- og økonomiavdeling mot slutten av perioden, som ble lagt inn etter fjorårets budsjettbehandling anbefales derfor reversert. Uten dette vil vi bl.a. ikke klare systematisk sykefraværsoppfølging og økonomikontrollen vil bli svekket. Dette vil påføre kommunen større utgifter enn potensiell innsparingsgevinst. I tråd med sak til administrasjonsutvalget, og kontrollutvalgets oppfølging av rapportene rundt internkontroll, foreslår også rådmannen å sette inn noe ressurser de to første årene til ytterligere å styrke internkontrollen, vedtaksoppfølging og ledelsesstøtte. Røyken kommune har alt oppnådd gode resultater på disse områder sammenlignet med de fleste andre kommuner. Det synes likevel å være enighet mellom politikere og rådmann om at dette ikke er noen målestokk og at Røyken kommune skal ha ambisjoner om å være ledende på dette området. Tiltaket vil også bedre den politiske mulighet for effektiv vedtakskontroll. Det understrekes at det for øvrig ikke er lagt opp til administrativ styrking som følge av den forventede befolkningsveksten på 10 % i perioden, og at budsjettet reelt sett derfor legger opp til en administrativ effektivisering i forhold til dagens status. 1.5 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Kommunens virksomhet er inndelt i 17 programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Side 11
Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Mål for området (handlingsplan for 2014 til 2017). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for 2013 til 2016. Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt i 2013. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2014 til 2017. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett 2013. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Tiltak 1 inneholder også en justering mellom enhetene og finansområdet når det gjelder andelen av pensjonskostnaden som belastes enhetene. Denne pensjonstrekken på enhetene er nedjustert i budsjett 2014. Flyttingen av kostnader fra enhetene til finansområdet gjør at tiltak 1 fremkommer med negativt tall for flere programområder. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2011-2017 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2014 2017 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra 2013. Ifølge investeringsreglementet skal kommunestyret vedta en investeringsramme pr prosjekt. Det skal ikke budsjetteres med samlesummer. Alle beløp i 2014 er derfor konkretisert til enkeltprosjekter. I 2015 2017 vil det kunne være enkelte samlesummer som må konkretiseres gjennom rullering av planer i løpet av 2014. Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på www.ssb.no. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2014-priser. Side 12
2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2009 2010 2011 2012 2013 0-5 år 1517 1500 1494 1496 1531 6-15 2830 2833 2874 2842 2884 16-66 12500 12595 12865 13127 13380 67 + 1902 1966 2031 2129 2283 Totalt 18749 18894 19264 19594 20078 % vekst årlig 2,84 % 0,77 % 1,96 % 1,71 % 2,47 % Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen har derfor anskaffet et prognoseprogram (KOMPASS fra COWI AS). I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men kan være et alternativ til SSB sin modell. Det kan legges inn selvvalgte vekstrater i KOMPASS. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en modell som gir gjennomsnittlig 2,0 % årlig vekst i perioden frem til 2034. For økonomiplanperioden 2014-2017 er den årlige veksten ca 2,4 %. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2017. Får å se trendene tydelig, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 13
I SSBs prognose beregnes det ca 1,9 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,4 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet. De siste årene har denne gruppen vært relativt stabil i antall, men vært noe økende det siste året. SSBs prognose indikerer liten endring i antallet fremover, mens KOMPASS indikerer en årlig vekst på 2-3 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 14
Her er trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen den samme, men trenden i KOMPASS er noe kraftigere. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er ca 1-2 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 4-6 %. Rådmannen har basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen for 2014-2017 når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 15
2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har nå en stram, men bærekraftig økonomi. I løpet av 2011 og 2012 har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 29,2 mill. Dette fondet bør styrkes ytterligere i årene som kommer. Midlene vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer. I hjembaserte tjenester er det imidlertid fortsatt en utfordring å få samsvar mellom utgifter og tilgjengelige rammer. Dette blir avgjørende å få til i løpet av 2014, spesielt med tanke på at eldrebefolkningen vokser kraftig, og vil kreve mer av tjenesteapparatet. Innenfor barnehageområdet opplever vi at en økende andel av gruppen 0-5 år benytter barnehagetilbudet. Dette vil medføre et merforbruk innen barnehageområdet i 2013. Samlet ligger driften an til et merforbruk på ca 5,0 mill. i 2013 (jfr 2. tertialmelding). Dette merforbruket ser ut til å bli dekket av at skatteinngangen blir høyere enn budsjettert. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet oppjusterte regjeringen skatteanslaget for 2013 med 1,5 mrd for kommunene. Det vil si at den høye skatteinngangen er et nasjonalt fenomen, og ikke spesiell for Røyken. I Røyken kommune ser det så langt ut til å kunne bli en merinntekt i 2013 på 6-12 mill. Dette er positivt for regnskapsresultatet i inneværende år. Regjeringen har imidlertid ikke videreført merinntekten fra årets skatteinngang til 2014. Regjeringen advarer derfor mot å benytte merinntekten fra årets skatteinngang til varige utgiftsøkninger. Røyken kommune har en høy gjeldsgrad sammenlignet med andre kommuner. Se kapittel 3.10. Dette medfører at en større andel av driftsbudsjettet går til å betjene renter og avdrag. Det gjør også kommunen mer sårbar for fremtidige rentesvingninger. I løpet av de neste fire årene er det budsjettert med ytterligere investeringer (skole, svømmehall, kirke/kulturhus, vei) som vil føre til at en høyere andel av kommunens driftsbudsjett vil gå til finansutgifter og husleie mot slutten av fireårsperioden. I 2014 legges det derfor opp til et fortsatt stramt budsjett, som skal berede grunnen for at kommunen kan gjennomføre de planlagte investeringene med minst mulig påvirkning av den øvrige driften senere i perioden. 2.3 Likviditet/behovet for kassakreditt De siste to årene har kommunen ikke hatt behov for å benytte kassakredittrammen på 50 mill. Likviditeten er i bedring. Dette skyldes at kommunens økonomi har blitt styrket, og at vi nå har et positivt disposisjonsfond. Likviditeten har allikevel vært noe kunstig god fordi kommunen hadde ca 78 mill i ubrukte lånemidler til investeringer og startlån pr 31.12.2012. Dette er midler som vil bli brukt i løpet av 2013. Side 16
På bakgrunn av bedringen i økonomien er det ikke budsjettert renteutgifter til kassakreditt i 2014. Det foreslås imidlertid at trekkmuligheten opprettholdes også i 2014, ettersom det ikke har noen kostnad så lenge muligheten ikke benyttes. Side 17
3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2014 Hovedtrekk Regjeringen Stoltenberg la frem sitt forslag til statsbudsjett 14.10.2013. Den påtroppende regjeringen har varslet at eventuelle endringer vil bli fremmet 08.11.2013. Det innebærer at rådmannens budsjettforslag baserer seg på den avgående regjeringens forslag. Eventuelle endringer som påvirker Røyken kommune vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 7,7 mrd., hvorav 5,2 mrd er vekst i frie inntekter. Dette er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapet 11.06.2013). For kommunene er det beregnet en realvekst i frie inntekter på 4,3 mrd. Dette skal gå til å dekke følgende: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,5 mrd. Økte pensjonskostnader: 1,4 mrd (usikkert anslag) Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Redusert refusjon for ressurskrevende brukere og asylsøkere: 0,3 mrd Dette innebærer at regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren totalt gir kompensasjon for utgifter som følger av befolkningsvekst, men lite rom for nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 49,1 mill holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i 2014. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 18
Område Makspris i barnehage settes til 2.360,- pr mnd Prosentvis opptrapping av minste tillatte tilskudd til private barnehager økes fra 94 til 96 % fra høsten 2014. Innføring av to barnehageopptak i året Barnevern, økt egenandel for kommunene i akuttplasseringer Barnevern, nye regler for samvær under tilsyn og tilsyn i fosterhjem Endret organisering av vergemål Nytt valgfag 9. trinn (helårsvirkning av utvidelse i 2013) Nytt valgfag 10. trinn (halvtårsvirkning i 2014) Kulturskoletilbud i sfo (helårsvirkning av tiltak innført høsten 2013) Korreksjon for at flere elever går i statlige og private skoler Kompensasjon for spesielt kostnadskrevende funksjonshemmede reduseres fra 80 % til 77 % Økt bemanning i skolehelsetjeneste og helsestasjon Kurs for deltidspersonell i brannvesenet Komp. i statsbudsjett Forslag til disponering i Røyken Kommentar 924 924 Barnehagene kompenseres for inntektsbortfallet. 640 500 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet 910 0 Røyken kommune har allerede mange 0-åringer i barnehage. Ledige plasser tildeles fortløpende. Dette antas derfor ikke å påvirke kommunens utgift vesentlig. 605 605 Merutgiften avhenger av antallet akuttplasseringer til enhver tid, og er vanskelig å forutse. Kompensasjonen er gitt videre til barnevernet. 66 66 Kompensasjonen er gitt videre til barnevernet. -251-251 Oppgaven er overført til fylket. Midlene inndras fra programområde administrasjon og fellesutgifter 361 361 Midlene ligger inne i forslag til skolemodell for 2014. 258 258 Midlene er avsatt på programområde Grunnskole, og fordeles enkeltskolene i 2014. 401 401 Beløpet foreslås overført kulturskolen -303-303 Tiltaket er innarbeidet i skolemodellen, som baserer seg på faktisk antall elever 650 650 Dette vil medføre en redusert inntekt i bestillerenheten. Kompensasjonen foreslås derfor overført dit. 759 0 Dette er en satsing fra regjeringen, men beløpet er ikke øremerket. Kommunestyret vedtok en styrking av tilbudet med 1,4 mill i 2013, som videreføres i 2014. 18 0 Tas innenfor tildelt ramme i brannvesenet. Side 19
I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,5 % og veksten i varer og tjenester til 2,0 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter har fått kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Dette innebærer også at alle gebyrer er økt med 3,0 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parantes er Røykens andel i mill kr i 2014, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2014 er antall innbyggere pr 01.07.2013. (464 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 26 mill). o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Trekk på 11 mill) Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Røyken pr 01.11.2013 skal skatte til Røyken i 2014. (534 mill) Totalt blir dette ca 961 mill i frie inntekter i 2014. Veksten i skatt og rammetilskudd i 2014 bestemmes altså av befolkningsveksten i 2013. Befolkningsveksten i Røyken var på 2,6 % i perioden 01.07.2012 til 01.07.2013. For landet var veksten i samme periode på 1,2 %. Dette innbeærer at Røyken kommune får en større vekst i frie inntekter i 2014 enn landsgjennomsnittet. Dette er også lagt til grunn i budsjettforslaget. Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2013 til 2014 for kommunene i Buskerud. Side 20