Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving et nytt prosjekt med mål om å Fremskaffe og formidle kunnskap om betydningen av integrerte tiltak for utvikling og bekjempingsstrategier mot sjukdommer i intensive hvetedistrikter. Prosjektet er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010 2015. Delmålene for prosjektet er formulert slik: 1) skape møteplasser for diskusjon og demonstrasjon av integrert kornproduksjon 2) skaffe kunnskap om, og demonstrere ulike forgrøders betydning for utvikling av bladflekksjukdommer og fusarium i hvete 3) Demonstrere mulighetene for å redusere dosene av fungicider i hvete ved ulike forgrøder 4) skaffe datagrunnlag og lage økonomiske beregninger rundt bruk av integrerte tiltak tap. Ofte vil en økonomisk riktig behandling mot bladflekksjukdommer være rundt kornets skyting. I tillegg vil fokuset på fusarium og mykotoksiner kunne føre til at kornet rutinemessig blir behandlet mot sopp rundt blomsting, både for å sikre god kvalitet når det gjelder skrumpne korn og innhold av mykotoksiner. Det vil si at det er stor risiko for at plantevernbehandlingen i korn vil bli intensivert de nærmeste årene. Eller at man slutter å produsere hvete. Redusert jordarbeiding er ønskelig i mange områder av hensyn til erosjon, avrenning og vannkvalitet i bekker og innsjøer, men det fører til økte problemer med sjukdommer. En må legge langt sterkere vekt på verdien av vekstskifte for å kunne redusere bruken av fungicider både mot bladflekksjukdommer og fusarium. Korn Bakgrunnen for prosjektet Det er ønskelig med en stor hveteproduksjon i Norge, både fordi matmelbransjen skal kunne komponere gode melblandinger med høy norskandel, og fordi kraftfôrprodusentene ønsker stor tilgang på hvete til kraftfôr. Samtidig har fusariumangrep og mykotoksiner fått stor oppmerksomhet de siste sesongene. Produsenter og kjøpere av kraftfôr krever at kornprodusentene gjør hva en kan for å redusere problemet for at en skal kunne kjøpe norsk korn. Hovedårsaken til toksindannelse i kornet er værforhold i vekstsesongen. Men dyrkingsmessige forhold som jordarbeiding, vekstskifte og fungicidbehandling er også av stor betydning. Det dyrkes hvete på over 30 % av kornarealet, og i sentrale områder er hveteandelen på mer enn 50 %. Store angrep av bladflekksjukdommer fører til for rask modning av kornet, og dermed stor risiko for klassifisering til fôr på grunn av skrumpne korn, i tillegg til redusert avling. Dette kan gi store økonomiske I dette prosjektet innen integrert tiltak vil en ha fokus på sortsvalg, vekstskifte, varsling og valg av dose ved bekjemping. Forsøkene I prosjektet ble det anlagt 5 flerårige felter i 2010. Feltene er plassert på Apelsvoll, i Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Vestfold Forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og Romerike Landbruksrådgiving. I feltene har en parseller med hvete, havre, erter/åkerbønne(vestfold) og oljevekster som forgrøde til vårhvete. Feltene ble anlagt på skifter der det var hvete i 2009. I 2011 skal det dyrkes hvete etter de ulike forgrødene. Innen de ulike forgrødene skal hveten behandles med stigende doser fungicid i tillegg til ubehandlet. Behandling vil skje når VIPSmodellene beregner behov for behandling ved de ulike forgrødene (hvete og annet enn hvete). I feltene vil en registrere sjukdomsutvikling, kornkvalitet og lønnsomhet.
82 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Feltene vil være viktige møteplasser for å demonstrere og diskutere behandling etter varsling, studere virkningen av de ulike forgrødes betydning for bruk av reduserte doser (integrert plantevern), og framskaffe gode data som grunnlag for økonomiske beregninger for integrerte tiltak. Bilde 1. Erter og oljevekster skal bli forgrøder for hveten i 2011. Foto: Unni Abrahamsen. Resultater fra 2010 I 2010 ble forgrødene for forsøkene i 2011 etablert. Der det skal etableres ulike forgrøder i 2011, ble det sådd Bjarne, Demonstrant og Zebra vårhvete i 2010. Der ble det med andre ord hvete etter hvete. Vårhvetesortene ble behandlet med ½ dose, ¾ dose og full dose med Delaro i tillegg til ubehandlet i 2010. Behandlingen skjedde etter VIPS-varsel i de enkelte feltene. Opplysninger om såtid, behandlingstidspunkt og høstetid i de enkelte feltene er vist i tabell 1. Tabell 1. Så og høstedato for forsøkene i 2010 Behandling Høstedato Sådato hvete Hvete Havre Rybs Raps Erter Åkerbønne Apelsvoll 8/5 6/7 8/9 10/9 13/9 3/9 SørØst 26/4 22/6 31/8 31/8 - - Vestfold 27/4 1/7 1/9 1/9 8/9 16/9 Østafjells 5/5 6/7 6/9 7/9 7/9 7/9 Romerike 26/5 21/7 10/9 27/9-10/9
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 83 I forsøkene brukte en VIPS-varsel for å bestemme når behandling skulle settes inn. I VIPS er det modeller som beregner sjukdomsutvikling av bladflekksjukdommer i vår- og høsthvete. Det ligger også testmodeller for utvikling av mjøldogg på www.vips-landbruk.no. Modellene for bladflekksjukdommer baserer seg på klimadata fra nærmeste klimastasjon, såtid, sort og jordarbeiding. I tillegg blir det beregnet en skadeterskel etter kornets utviklingstidspunkt. Ut i fra dette beregnes tidspunkt for lønnsom bekjempelse i hver enkelt åker. For å vurdere behov for bekjempelse av mjøldogg, må en i tillegg registrere hvor langt angrepet av mjøldogg er kommet i den enkelte åker for å få en beregning av utviklingen. En tok ikke hensyn til mjøldogg når en bestemte behandlingstidspunktene i disse forsøkene. I feltene var det registrert sterke angrep av mjøldogg, spesielt i Vestfold, men også på Apelsvoll og på Romerike. I feltet i SørØst var det hvetebladflekk som dominerte av bladflekksjukdommene, i de øvrige feltene var det hveteaksprikk. Avlinger, nettoavlinger og sjukdomsangrep i gjennomsnitt for de 5 feltene er presentert i figur 1 og tabell 2. Nettoavlinger er avlingene fratrukket kostnader til preparater. Det er ikke tatt med kostnader til å utføre arbeidet. Dette vil imidlertid være likt for alle behandlinger unntatt for ubehandlet. Korn 650 70 Avling kg/daa Nettoavling kg/daa % Mjøldogg % Bladflekker 600 60 Avling kg/daa 550 500 450 400 50 40 30 20 Angrep av sjukdommer i % 350 10 300 0 Bjarne Demonstrant Zebra Figur 1. Avling, nettoavling (avling fratrukket preparatkostnader) og sjukdomsangrep i slutten av sesongen. Gjennomsnitt for 5 felt. En ser av figuren og tabell 2 at Bjarne har gitt den største prosentvise avlingsøkingen for soppbekjempelse. Bjarne har også hatt de sterkeste angrepene av bladflekksjukdommer (sum av hveteaksprikk og hvetebladprikk). For Demonstrant var det stor avlingsøking for en halv dose Delaro, mens økingen var usikker ved å øke dosen ut over dette. I flere av feltene har mjøldogg vært den viktigste sjukdommen i Demonstrant, og halv dose synes å ha vært tilstrekkelig mot mjøldogg. I gjennomsnitt for forsøkene hadde ikke full dose Delaro tilstekkelig virkning mot bladflekksjukdommene i Bjarne. Avlingsøkingen en fikk ved soppbekjempelse i Zebra var noe mindre enn den en registerte i Bjarne, men også i Zebra økte avlingen helt opp til full dose.
84 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Tabell 2. Avling i kg/daa for ubehandlet og relative tall for soppbekjempelse for sortene i de enkelte feltene i 2010 Apelsvoll SørØst Vestfold Østafjells Romerike Bjarne 368 = 100 483 = 100 520 = 100 473 = 100 322 =100 120 111 110 98 131 130 113 113 105 134 134 118 114 109 132 Demonstrant 387 = 100 581 = 100 585 = 100 560 = 100 383 = 100 118 112 107 104 115 119 103 109 105 116 121 106 110 109 112 Zebra 412 = 100 522 = 100 596 = 100 567 = 100 436 = 100 115 115 106 104 113 124 116 109 109 115 131 118 109 110 119 Det var sterkest angrep av bladflekker i Bjarne, nesten like sterke i Zebra og minst angrep i Demonstrant. I andre forsøk har en registrert svakere angrep i Zebra enn i Demonstrant (se artikkel om Vårhvetesorter og soppbekjempelse ). En ser av tabell 2 at det er stor forskjell fra felt til felt hvor stor avlingsøkingen har vært i Zebra i forhold til Bjarne. Demonstrant har gitt mindre avlingsøking enn Bjarne i alle felt utenom Østafjells. I Vestfold med spesielt mye mjøldogg og relativt lite bladflekker, var avlingsøkingene for behandling relativt like i Zebra og Demonstrant. Figur 2 viser endring i 1000-kornvekt og Hl-vekt ved behandling i de ulike sortene. Bjarne er en mer småkorna sort enn Demonstrant og Zebra, og en ser at 1000-kornvekt og Hl-vekt for denne sorten ved behandling med full dose er på nivå med ubehandlet Demonstrant og Zebra. Økingen i 1000-kornvekt kan forklare i underkant av 70 % av avlingsøkingen en har oppnådd i disse forsøkene. Resten av avlingsøkingen må skyldes at flere korn er blitt matet. mellom hl-vekt (og 1000-kornvekt) på ubehandlet i de enkelte feltene, og hvor stor økingen i hl-vekt har blitt etter behandling. Neste års forgrøder Det ble også tatt avlingskontroll av de andre vekstene som ble sådd for neste års forgrøder. I tabell 3 er avlingene av disse vekstene presentert i tillegg til hveteavlingene. Det ble sådd Belinda havre i alle felt. Avlingene av havre var høye. I de tidligste områdene ble det sådd vårraps, i de seinere områdene ble det sådd vårrybs. I alle felt utenom i Vestfold ble det sådd erter. Seinere i prosjektet, vil en foreta økonomiske beregninger for verdien ved å ta inn de ulike vekstene i hveteomløpet. I beregningen vil selvsagt avlingsverdien til forgrødene inngå, men også virkning på neste års hvete og på evt. redusert behov for soppbekjempelse i hveten. Hl-vekta har også stor sammenheng med avlingsøkingen, men selv om avlingsøkingen har vært på 20 % for full dose i Bjarne, har hl-vekta bare økt med 4 %. Dette skyldes at det blir mindre luftvolum mellom kornene når de er små. I tillegg til at lav Hl-vekt vil gi lavere utbetalingspris, er risikoen for trekk eller nedklassifisering til fôr på grunn av skrumpent korn større ved lav hl-vekt. Det er imidlertid også stor forskjell
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 85 90 80 1000 kornvekt i g og hl-vekt i kg 70 60 50 40 30 20 Korn 10 0 Bjarne Demonstrant Zebra Bjarne Demonstrant Zebra 1000-kornvekt Hl-vekt Figur 2. 1000-kornvekt og hl-vekt ved soppbekjempelse i Bjarne, Demonstrant og Zebra, gjennomsnitt for de 5 forsøkene i 2010. Tabell 3. Enkeltfeltene avlinger av hvete, havre, oljevekster, åkerbønne Hvete Havre Rybs Raps Erter Åkerbønne Bjarne* Demonstrant* Zebra* Belinda ** Sheik Tinker* Colombo Apelsvoll 493 467 540 617 196 531 SørØst 569 613 613 714 - - Vestfold 594 644 649 790 321 640 Østafjells 514 609 623 622 183 358 Romerike 424 430 517 455-199 * Tallene viser avling for behandling med full dose Delaro (full dose Signum i erter) ** Gjennomsnitt for 4 sorter Det ble dårlig etablering av oljevekster i SørØst og på Romerike. Årsaken til dette var nok noe dårlig jordstruktur. I feltet på Romerike ble det valgt å så om, for å få et bedre bestand som forgrøde for neste års hvete. Det er ikke foretatt avlingskontroll i noen av disse feltene. Erter er også vare for dårlig jordstruktur, og ga heller ikke gode bestander i disse to feltene. I SørØst ble erterutene beitet av rådyr, en har derfor ikke avlingsresultater fra disse rutene. Det er verdt å legge merke til at dersom en lykkes i etableringen kan en oppnå svært gode avlinger av både oljevekster, erter og åkerbønne. Men risikoen for dårlig etablering og større avlingsvariasjon fra år til år er også høyere enn for hvete og havre.
86 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Bilde 2. Rådgiver Jon Ingar Øverland orienterer medlemmer i Vestfold Forsøksring om dyrking av åkerbønner og vårraps. Foto: Unni Abrahamsen.