REFERAT FRA SEILTINGET 2007 Molde

REFERAT FRA SEILTINGET 2007 Molde Denne protokoll må leses i sammenheng med Årsberetning og revidert regnskap for 2005, 2006 og sakspapirene til Tinget 2007. Tinget åpnet lørdag kl. 1200. NSFs president Øystein Fredriksen ønsket velkommen. Ordfører i Molde, Jan Petter Hammerø, holdt en hilsningstale til Seiltinget. Leder i Molde Seilforening, Stig A. Waagbø, ønsket velkommen til Molde. Presidenten spurte om innvendinger mot innkallingen. Det var ingen innvendinger, og Seiltinget 2007 ble satt. Presidenten leste Presidentens rapport (vedlagt). Presidenten avsluttet med å be om at følgende telegram ble sendt DD.MM. Kongen og Dronningen: Norges Seilforbund samlet til Ting i Molde, sender Deres Majesteter de beste ønsker for seilsesongen 2007 17. mars 2007 Øystein Fredriksen, President SAK 1: GODKJENNING AV DE FRAMMØTTE REPRESENTANTER Presidenten redegjorde for de endringer av representanter som var fremkommet ved registrering. I alt 67 stemmeberettigede representanter (inklusive Styrets 9 medlemmer) møtte ved Seiltingets åpning. Delegat 28 Arild Holt (Oslo Seilforening) deltok ikke. På grunn av kjønnskvotering mistet da delegat 27 Alette Lødrup stemme-, tale- og forslagsrett og endret status til observatør. Delegat 48 Terje Minderø (Brevik Seilforening), delegat 62 Atle Brun (Bergens Seilforening) og observatør Stig Herbern (KNS) deltok ikke. Moss Seilforening møtte med to menn. På grunn av kjønnskvotering mistet da delegat 14 Hans Egil Eriksen stemme-, tale- og forslagsrett og endret status til observatør. Delegat 78 Steinar Glimsholt (KNBF) deltok kun under sak 8, 9 og deler av sak 10. Det var ingen innvendinger mot de fremmøtte NAVN Styret Øystein Fredriksen Stig Hvide Smith Geir Dahl Andersen Peter L. Larsen Bente Nilsson Jan Henrik Nordeide Gwen Brun Astri Holden Feragen Thorstein Tønnesson FORENING/KRETS President 1. visepresident 2. visepresident Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem 3

Administrasjonen Morten Johnsen Tonje Hopstock Esben Slaatto Lise Birgitte Fredriksen Espen Guttormsen Henrik Næss Østfold Seilkrets Lars Erik Larsen Per Helgesen Inger Åsle Hatch Morten Knudsen Hans Egil Eriksen Venter navn Oslo og Akershus Seilkrets Inge-Magnar Olerud Venter navn Gerd Mejlænder-Larsen Benthe Gjerpen Karianne Melleby Tom Knutsen Tor Møinichen Erik Lia Claus Werenskiold Ronny Nordby Marit R. Kronborg Sissel Tove Åsberg Alette Lødrup Arild Holt Johan Andersen Ragna Tangerud Jørn Søderholm Erik Solberg Siri Gjerdeum Ole Jakob Enger Vestfold Seilkrets Otto Book Lasse Lund Steinar Wøien Pål Karsten Fevang Arne Roar Hovland Gerd Kaupang Inger Joh. Due Andresen Steinar Due-Andresen Bjørn Erikstad Erik Fusdahl Anne Kaalstad Telemark Seilutvalg Leif Forlie Halvorsen Nina Haugland Terje Minderø Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Moss Seilforening Moss Seilforening Moss Seilforening Bærum SF Bærum SF Bærum SF KNS KNS KNS KNS Vestfjordens SF OAS Drøbaksund seilforening Drøbaksund seilforening Oslo Seilforening Oslo Seilforening Oslo Seilforening Soon Seilforening Soon Seilforening Soon Seilforening Bundefjorden Seilforening Asker seilforening Asker seilforening Åsgårdstrand Seilforening Sandefjord Seilforening Vestfold Seilkrets Larvik Seilforening Larvik Seilforening Larvik Seilforening Drammen Seilforening Drammen Seilforening Tønsberg Seilforening Tønsberg Seilforening Tønsberg Seilforening Telemark seilkrets Kragerø Seilforening Kragerø Seilforening 4

Morten TH. Zimarseth Mette Roland Kjell Klevjer Aas Aust-Agder Seilkrets Anne Kjøge Finn Thorkildsen Torstein Hopstock Arnt S. Hansen Vest-Agder Seilkrets Per R. Pedersen Anne Cathrine Hübert Rogaland Seilkrets Ottar Bergsvik Kaja Bergsaker Brevik Seilforening Brevik Seilforening Brevik Seilforening Arendals Seilforening Arendals Seilforening Arendals Seilforening Aust-Agder Seilkrets Vest-Agder Seilkrets Christianssands SF Stavanger Seilforening Stavanger Seilforening Hordaland Seilkrets Inger Lise Milde Milde Båtlag Åge Milde Milde Båtlag Atle Brun Bergen seilforening Lars Jårvik Bergens seilforening Ina Schøtt Brackman Bergens seilforening Atle Marøn Hordaland Seilkrets Gotfred Ingebrigtsen Andenes Hjellestad Seilforening Anette Hjellestad Hjellestad Seilforening Rolf Hermansen RAN seilforening Møre og Romsdal Seilkrets Marius Maaseide Martinus Yterbø Sogn og Fjordane seglkrins Erik Onstad Trøndelag Seilkrets Matthias P. Nowak Ålesund seilforening Ulstein Seilforening Florø Seilforening Trondhjems Seilforening Nordland Seilkrets Troms Seilkrets Sverre Benjaminsen Tingvalgte Komiteledere Gisle Didriksen Nini Høegh Nergaard Egil Wold Inger Book Klasseklubb Representant Jon Anders Quamme Tromsø seilforening Appellutvalget Kontrollkomiteen Domsutvalget Valgkomiteen NLK Dirigenter Sigmund Vatle 5

Hans Bjørn Paulsrud Gjester KNBF - Steinar Glimsholt Asbjørn Thorup Ole Henrik Nissen Lie Nils Nordenstrøm Christian Gundersen Thomas Kresse Paal Erik Bryhn Jan Steven Johansen Jan-Erik Næss Stig M. Herbern Mikkel Thommesen SAK 2: GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN Presidenten presenterte forslag til forretningsorden som ble enstemmig vedtatt. SAK 3: GODKJENNING AV SAKSLISTEN Presidenten gjennomgikk sakslisten som ble enstemmig vedtatt. SAK 4: VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆR, REPRESENTANTER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLLEN, TELLEKORPS Følgende ble valgt: DIRIGENTER: Sigmund Vatle, KNS Hans Bjørn Paulsrud, Moss Seilforening SEKRETÆR: NSF administrasjon ved Henrik Næss og Tonje Hopstock Ingen innvendinger TO REPRESENTANTER TIL Å UNDERTEGNE PROTOKOLLEN: Siri Gjerdrum, Asker Seilforening Ottar Bergsvik Stavanger Seilforening TELLEKORPS PÅ FIRE MEDLEMMER: Christian Gundersen Thomas Kresse Espen Guttormsen Lise Birgitte Fredriksen Praktiske opplysninger ble gitt av Lise Birgitte Fredriksen SAK 5A: BEHANDLE STYRETS BERETNING 2005 Se årsrapport 2005 Delegat 72, Matthias P. Nowak: Side 29 og eventuelle andre steder hvor Trondheim Seilforening er feil skrevet, rettes til Trondhjems Seilforening. 6

Årsrapporten for 2005 er enstemmig vedtatt med de rettelser som ble nevnt. SAK 5B: BEHANDLE STYRETS BERETNING 2006 Se årsrapport 2006 Delegat 6, Jan Henrik Nordeide: Side 22 - Tekniske saker. Delegaten orienterte om et bra samarbeid med Teknisk Komite. LYS ble i 2004 overført til NORLYS. LYS er en viktig gren innenfor seilsporten og NSF, og det er viktig at dette fungerer tilfredsstillende. I overføringen av administrasjonen av LYS til klasseklubben NORLYS ble det fastholdt at NSF er øverste myndighet og siste ankeinstans for LYS-saker. Dersom systemet ikke fungerer tilfredsstillende kan NSF ta systemet tilbake. NSF har oppnevnt et styremedlem som deltar i NORLYS sine styremøter. Regelendringer som gjøres i LYS-systemet skal være godt forankret. Det er viktig at de som vedtar reglene ikke er samme som fremmer dem. NSF skal godkjenne endelige regler i LYS-systemet. NSF har overlatt dette til Teknisk Komite i NSF og styremedlem i NSF med ansvar for teknisk kan delta på dette. Det har vært en del kritikk av NORLYS, men det ser ut til at den nå er en god utvikling med nytt styre i NORLYS. Utstedelse av LYS-bevis baseres på måltall og statistikk, og systemet fungerer bra. Delegat 23, Claus Werenskiold: Presiserte at temaet på side 21 om seilarenaer inn i arealplaner er meget viktig. Delegaten henstilte til foreningene til å kontakte respektive kommuner for å se reguleringsplanene for arealene, holde seg orienterte om utviklingen og være aktive. Delegat 32, Erik Solberg: Side 31 Erik Solberg inn i Domsutvalget fra 2005 Delegat 72, Matthias P. Nowak: Side 33 og eventuelle andre steder hvor Trondheim Seilforening er feil skrevet, rettes til Trondhjems Seilforening. Delegat 1, Øystein Fredriksen: Henstiller til delegatene å levere Årsrapporter fra seilkretser og utvalg i henhold til NSFs frister. Mange har ikke levert fullverdige årsrapporter. Delegat 46, Leif F. Halvorsen: Telemark Seilutvalg rettes til Telemark Seilkrets Delegat 41, Inger-Johanne Duen-Andresen: Drammen Seilforening rettes til Drammens Seilforening Delegat 76, Inger Book: Delegat 32 sitter i Dommerutvalget, ikke Domsutvalget. I etterkant ble sekretariatet gjort oppmerksom på at Båtlaget RAN fra 2005 heter RAN Seilforening. ISAF Ranking 2006 mangler etternavn på Kristian Ruth. Årsrapporten for 2006 er enstemmig godkjent med de rettelser som ble nevnt. TEMA: ToppSeil ved Espen Guttormsen 7

SAK 6A: BEHANDLE REVIDERT REGNSKAP 2005 Se årsrapport 2005 1. Visepresident Stig Hvide Smith redegjorde for årsregnskapet 2005. Delegat 36, Lasse Lund: Hvorfor er det så stort sprik mellom vedtatt budsjett fra Seiltinget 2005 og det som er brukt? Delegat 2, Stig Hvide Smith: Det er vanskelig å se inn i fremtiden og budsjettere helt presis. NSF prøver å ha en konservativ vurdering av dette. Inntektsbildet ble langt bedre enn først antatt og NSF har derfor tillatt seg å ha et noe høyere forbruk enn først budsjettert. NSF vurderer hele tiden hva som er riktig bruk av midlene i henholdt til den økte inntekten. Høyere inntekt har ført til mer aktivitet. Det er viktig å poengtere at midlene fra NIF er øremerkede og må derfor benyttes til det øremerkede formålet. Dette kan fravike fra det budsjettet som seiltinget har vedtatt. Det er et solid overskudd i 2005 selv om det er brukt mer midler enn budsjettert for. Dette vises i balansen. Delegat 36, Lasse Lund ønsker ikke et mer utdypende svar. 1. Visepresident Stig Hvide Smith leste revisjonsberetningen for 2005. Delegat 74, Atle Kaurin leste Kontrollkomiteens beretning 2005. Delegat 53, Finn Thorkildsen: Breddeidrett brukt 1.3 mill mer enn budsjettert. Hvordan er disse midlene brukt? Delegat 2, Stig Hvide Smith: Tildelingen til LOS og spillemidler til utstyr har økt. Disse midlene har gått til foreningene. Årsregnskapet for 2005 godkjennes og styret gis ansvarsfritak, dette enstemmig vedtatt. SAK 6B: BEHANDLE REVIDERT REGNSKAP 2006 Se årsrapport 2006 1. Visepresident Stig Hvide Smith redegjorde for årsregnskapet 2006. Delegat 36, Lasse Lund: Hva er grunnen til at det er brukt 10 % mer enn i budsjettet vedtatt på Seiltinget i 2005? Er denne endringen innenfor de rammene styret selv kan endre budsjettet? Delegat 2, Stig Hvide Smith: De økte utgiftene er i forhold til økte inntekter. Dette vises i balansen. Midlene går til seilerne og er innenfor de rammer styret kan disponere. 1. Visepresident Stig Hvide Smith leste revisjonsberetningen for 2006. Delegat 74, Atle Kaurin leste Kontrollkomiteens beretning 2006. Delegat 37, Steinar Wøien: Delegaten bemerker at ingen av delegatene har mottatt riktig balanse fra 2006. Det må protokollføres hvilken balanse som godkjennes. 8

Delegat 2, Stig Hvide Smith: Delegatene har mottatt riktig balanse og prosjektrapport for 2005 og 2006, og denne finnes i årsrapporten. Feilen lå i presentasjonen og denne er ikke offisiell og vil bli strøket. Delegat 1, Øystein Fredriksen: Generalsekretæren beklager feilen i presentasjonen. Delegat 55, Arnt S. Hansen: Ved presentasjonen av resultatregnskapet ønskes en presisjon av prosjektpostene. Angående ansvarsfrihet for Styret: Presentasjonen av prosjektregnskapet gir ikke tilstrekkelig oversikt i forhold til det generelle regnskapet. Delegaten mener at det vanskelig kan gis ansvarfritak i forhold til alle områder i regnskapet mht idrettens revisjonslovgivning. Delegat 2, Stig Hvide Smith: Styret skal se på presentasjonsformen av dette til senere Ting. Presentasjonsformen på dette ting er i samsvar med den praksis som har vært fulgt langt tilbake. Vil bli vurdert til neste ting. Delegat 55 har rett ang ansvarsfraskrivelse. Delegat 37, Steinar Wøien: Presiserer at avstemningene ikke er klare og ber om tydeligere instrukser på hvordan og når det skal stemmes. Årsregnskapet for 2006 godkjennes og styre gis ansvarsfritak ble enstemmig vedtatt. TEMA: SAK 7: LOS-prosjektet ved Tonje Hopstock INNKOMNE FORSLAG med Styrets innstilling Lovsaker: Sak 1. Sandefjord Seilforening Ikke lovsaker: Sak 1. Bundefjorden Seilforening Sak 2. Sandefjord Seilforening Sak 3. Bundefjorden Seilforening Sak 4. Bundefjorden Seilforening Sak 5. Engelsviken Seilforening Sak 6. Styret Klasseklubbers representasjon på seiltinget StorNM StorNM Barneidrettsbestemmelsene Satsing på olympiske klasser ToppSeil rekrutt opptaksregler Kiting som gren i NSF 9

Lovsaker: Sak 1. Sandefjord Seilforening Klasseklubbers representasjon på seiltinget Klasseklubben kan i dag bare stille med en representant for samtlige klasseklubber. Dette gjør at enkelte klasseklubber lett ikke vil nå frem med sine synspunkter på ovenfor Seiltinget. Klasseklubbene har tett kontakt både med de aktive seilerne og seilforeningene både i Norge og utlandet. De har derfor god innsikt i hva seilerne mener og ønsker og bør derfor kunne fremme sine synspunkter direkte for Seiltinget. Forslag til vedtak Seiltinget i 2007 vedtar lovendring av 8.10. Ny lovtekst blir: 8.10 En representant fra hver av NSFs godkjente klasseklubber. Styrets vurderinger: Klasseklubbene er tilknyttet som medlemmer av NSF, men er ikke et formelt organ knyttet til Norges Idrettsforbund. NSFs lov gir derfor klasseklubbene adgang som deltagere på NSFs ting kun med begrensede rettigheter. Medlemmene er gitt anledning til å fremme sine synspunkter via sin medlemsforening og seilkrets, og NSF ser derfor ingen grunn til at de også skal kunne fremme sine synspunkter via klasseklubben. Styrets innstilling: Saken avvises. Delegat 36, Lasse Lund: Klasseklubbene har hatt møte etter forslaget ble sendt. Sandefjord Seilforening ønsker derfor å endre lovforslaget til å gjelde fire klasseklubbrepresentanter, ikke alle. Delegat 51, Kjell Klevjer Aas: Han er positiv til forslaget og støtter Sandefjord Seilforening med forslaget om fire representanter Delegat 6, Jan Henrik Nordeide: Det opprinnelig forslaget er fremsatt innen fristen. Forslaget kan ikke endres og Tinget må ta stilling til det forslaget som foreligger. Dirigent: Forslaget til Sandefjord Seilforening blir slik det er innsendt opprinnelig. Delegat 77, John Anders Quamme: Klasseklubbene er en viktig del av NSF. De har en viktig rolle i organisering av NC og NM og er viktige for aktiviteten i klassen. Det er vanskelig for en representant å representere 39 klasseklubber på en gang som klasseklubbrepresentant. Klasseklubbene kan ha motstridene interesser i ulike saker. Det er dermed en fordel om klasseklubbene kan representere seg selv på tinget. Internasjonale klasser deltar på møter internasjonalt. Det kan derfra være informasjon som er viktig å videreformidle til NSF. Det er også viktig for alle klasseklubber å motta informasjon fra NSF på seiltinget. Delegaten leste Styrets vurdering og bemerket at det er klasseklubbens samlede interesser som er viktig å få frem på seiltinget. Det kan være vanskelig for en seilforening eller krets å fremme en sak for en klasseklubb. Delegat 1, Øystein Fredriksen: Delegaten refererte til NSF lov. Lovforslag som ikke er oppført kan ikke behandles. I følge NIFs lover består et særforbund av idrettslag som er opptatt i NIF og særforbundet. Delegat 53, Finn Thorkildsen: Delegaten er ikke enig med leders tolkning av loven. Han mener tingdelegatene kan komme med endringer på lovforslag som er oppe til behandling. 10

Saken falt Ikke lovsaker: Dirigenten informerer om at Sak 1 og Sak 2 kan behandles og stemmes over sammen. Det bekreftes av Bundefjorden Seilforening og Sandefjord Seilforening at sakene kan bli tatt opp sammen. Delegat 32, Erik Solberg: Delegaten bekrefter at sakene henger nøye sammen. Diskusjonene vil dermed bli ganske like og sakene kan diskuteres sammen. Delegaten ønsker at stemmingen av sakene skal skje separat. Dette tas til følge. Delegat 72, Mathias P Nowak: Delegaten ønsker at de to forslagene leses opp. Dirigenten bekrefter at sakene skal bli lest opp. Sak 1. Bundefjorden Seilforening StorNM Bakgrunn: Det har vært arrangert Stor-NM fire ganger: i 2003 i Arendal, i 2004 av KNS i Oslo, i 2005 av Milde, Hjellestad og Bergens seilforeninger i Bergen og i 2006 i Tønsberg. I 2007 skal Horten seilforening arrangere Stor-NM. Norges Seilforbunds NM-utvalg har oppstilt følgende målsettinger for stor-nm konseptet. Arrangere et stevne med høyt sportslig nivå Samle Norges beste seilere på ett sted Tilrettelegge for at også riksdekkende medier tar tak i vår idrett Sette seiling på idrettskartet Spektakulære medaljeseilaser Presentere våre samarbeidspartnere Invitere utenlandske seilere Skape et møtested for alle seilinteresserte Skape et naturlig sted for møter og seminarer (sitat fra Norges seilforbunds håndbok og retningslinjer for arrangement av Stor-NM, 2006) Dette er meget ambisiøse målsettinger som stiller meget store krav til arrangører av Stor- NM. 13 ulike klasser og svært mange utøvere skal konkurrere på et relativt begrenset geografisk område. Det er således svært få enkeltforeninger som kan påta seg et slikt arrangement. Selv middelstore og små foreninger som samarbeider vil ha problemer med å ha tilstrekkelig infrastruktur og personellmessige ressurser til å melde seg som aktuell for et Stor-NM arrangement. Bundefjorden seilforening ønsker at Norges seilforbund foretar en gjennomgang og evaluering av Stor-NM konseptet. En slik evaluering bør bestå i undersøke hvilke erfaringer de foreninger som har arrangert Stor-NM har hatt, samt innhente synspunkter og vurderinger av Stor-NM som arrangement fra ledere av protestkomiteer og fra relevante klasseklubber. I tillegg bør et representativt utvalg av foreninger som er medlem av Norges seilforbund bli bedt om å gi sine vurderinger med hensyn til i hvilken grad de målsettinger som er oppstilt for Stor-NM, etter deres oppfatning, er blitt oppfylt, samt i hvilken grad disse er egnet til å bidra til bredde- og elitesatsing innen seilsporten i Norge. Forslag til vedtak: 11

Norges seilforbund bør gjennomføre en gjennomgang og vurdering av Stor-NM konseptet og utarbeider en rapport til neste seilting Særlig bør konsekvensene for mellomstore og mindre foreninger vurderes. Styrets vurderinger: Styret anser StorNM å være den mest prestisjetunge nasjonale regatta, og norsk seilsports viktigste utstillingsvindu nasjonalt. Arrangementet vurderes som egnet til å oppnå de hensikter som er referert i retningslinjene. Bl.a. på denne bakgrunn er styret til enhver tid opptatt av at konseptet fortløpende evalueres. I løpet av siste tingperiode er NM-utvalget etablert, for bl.a. å forestå denne oppgaven. Til hjelp i dette arbeidet benyttes bl.a. evalueringsrapporter fra tidligere arrangører. Videre har man en egen NSF-representant som følger arbeidet i arrangørforeningene, samt at man har god kontakt med protestkomiteens ledere. Konseptet StorNM og retningslinjene for arrangementet vil også i det følgende være gjenstand for evaluering, og det er ingen ting i veien for at det kan fremlegges en rapport om dette til neste seilting. For å sikre den nødvendige fleksibilitet, ønsker styret og NMutvalget å stå fritt m.h.t. hvordan dette arbeidet legges opp. Styrets innstilling: Bundefjorden Seilforenings forslag til vedtak tas til følge, under henvisning til styrets vurderinger over. Vedtatt Sak 2. Sandefjord Seilforening StorNM Bakgrunn: Stor NM konseptet har vært arrangert 4 ganger nå, samt at det skal arrangeres nå i 2007. Målsettingen med Stor NM er: Arrangere et stevne med høyt sportslig nivå. Samle Norges beste seilere på et sted Tilrettelegge for at også riksdekkende medier tar tak i vår idrett. Sette seiling på idrettskartet Spektakulære medaljeseilaser Presentere våre samarbeidspartnere Invitere utenlandske seilere Skape et møtested for alle seilinteresserte Skape et naturlig sted for møter og seminarer. Disse målsettingene er i liten grad blitt oppfylt syntes Sandefjord Seilforening. Stor-NM er et arrangement som krever store ressurser for å gjennomføres, noe som gjør at det er vanskelig for andre enn store foreninger med egnede baneområder og landområder å gjennomføre. Dette medfører at foreninger uten kapasitet til å gjennomføre et Stor NM aldri vil kunne stå som arrangør av NM for junior/jolleklassene. Fra våre seilere har vi mottatt tilbakemelding om at NSF ikke følger sine egne retningslinjer for arrangementet for valg av tidspunkt, ved at de legger mesterskapet samtidig med 12

Eurolymper, EM og andre internasjonale arrangement. Dette gjør det vanskelig for mange av de beste seilerne å delta i Stor-NM og klassene dette gjelder får heller ikke fritak fra og være med i Stor-NM, slik de i følge retningslinjene for Stor-NM skal ha. Forslag til vedtak: Seiltinget 2007 vedtar å gå bort fra dette konseptet fra og med sesongen 2008. Styrets vurderinger: Som redegjort for under sak 1 er konseptet StorNM under konstant evaluering. Videre er det redegjort for at styret vil fremlegge en rapport om dette for seiltinget i 2009. På bakgrunn av dette vil styret gå i mot at konseptet nedlegges nå. Det vil også være kjent at arrangementet for 2009 allerede er tildelt. Styrets innstilling: Sandefjord Seilforenings forslag til vedtak tas ikke til følge. Delegat 4, Peter L. Larsen: Delegaten utdypet Styrets vurdering. Den store utfordringen seilsporten har er mangel på synlighet og oppmerksomhet fra publikum og media. Seilingen trenger en fremvisningsplass og Stor NM er godt egnet arrangement til dette. Stor NM er et ungt og levende prosjekt som jevnlig evalueres og vurderes. Stor NM har et stort sportslig nivå, det samler gode seilere, har spektakulære finaleseilaser, setter seiling på kartet og skaper et møtested. NSF er ikke i mål i forhold til media, men arbeider med å presentere samarbeidspartnere, og ønsker at mulighetene for møte og seminar samtidig med Stor NM videreutvikles. Det er opprettett et NM-utvalg med et dedikert arbeid mot Stor NM. Utvalget har blant annet redigert Stor NM veiledningen for å bidra til et mer fastere og gjenkjennelig konsept. Markedsavdelingen i NSF gjør det enklere med markedsføring av samarbeidspartnere og media. Det er vanskelig å finne datoer som ikke kolliderer med andre mesterskap. Stor NM må være i sommerferien da det går over flere dager. NSF vil jobbe videre med det for å finne gode løsninger. Mindre foreninger som ikke kan påta seg arrangementet anbefales å arrangere Stor NM i fellesskap, som blant annet i 2005 og 2007. Det er også mulig for kretser å arrangere Stor NM i samarbeid med en eller flere foreninger. Mindre foreninger kan også arrangere NC etc for junior-/jolleklassene. Styret mener Stor NM er positivt, men ønsker å gjøre nødvendige endringer underveis. NSF ber om forståelse for at konseptet ikke legges ned da man er i en evalueringsprosess. Delegat 49, Morten Th. Zimarseth: Det å arrangere store regattaer er for mange foreninger et mål i seg selv. Han viser til at Brevik Seilforening i NM i 2006 for BB11. Dette ga innslag på lokal TV og lokalavisen. I tillegg ønsker medlemmene i foreningen å delta på arrangementet og dugnadsinnsatsen i foreningen øker. Delegat 32, Erik Solberg: Delegaten ønsker at Tinget skal gi administrasjonen og Styret retningslinjer for arbeidet videre. Stor NM i Tønsberg var et flott og vellykket arrangement. Delegaten presiserte at Stor NM er noe helt annet enn da det startet. Det er nå kun Laser og Laser Radial som er igjen av OL-klassene, og det er i større grad blitt et Junior NM enn et Stor NM. I 2006 ble Stor NM arrangert samtidig som Kiel, i år blir det arrangert samtidig som ISAF VM. Dette fører til at mange av de beste ikke kan være med. Delegaten tror NM uvalget gjør en god jobb. Stor NM har en funksjon som kompetanseoverføring innad i og mellom foreningene, som er nødvendig for at Seilnorge skal fungere. Delegaten stiller spørsmål om mestermøtet (Mesternes Mesterskap) vil ta interessen bort fra Stor NM Forslaget falt mot 3 stemmer 13

Sak 3. Bundefjorden Seilforening Barneidrettsbestemmelsene Bakgrunn: Norges seilforbund følger lojalt de retningslinjer som er utarbeidet for idrett for barn og unge i Norge. Det synes som barneidrettsreglene praktiseres ulikt i de nordiske land, noe som i en rekke av rekrutteringsklassene får uønskede konsekvenser for norske seilere. Bundefjorden seilforening ønsker derfor at Norges seilforbund tar et initiativ overfor Skandinavisk seilunion og Norges idrettsforbund med sikte på å utarbeide retningslinjer som etablerer et regelverk som sikrer enhetlig fortolkning og praktisering av barneidrettsreglene innen nordisk seilsport. Forslag til vedtak: Norges seilforbund bør ta et initiativ overfor Nordisk seilunion og Norges idrettsforbund for å sikre at barneidrettsreglene gis en ensartet utforming i de nordiske landene slik at norske seilere kan konkurrere under like vilkår som seilere fra de øvrige nordiske landene. Styrets vurderinger: Det synes som om Bundefjorden SF legger til grunn for sin problemstilling en forestilling om at alle de skandinaviske landene har barneidrettsregler. Slik er det ikke. Det er kun Norge som har egne barneidrettsregler. Når en arrangerer konkurranser underlagt nasjonal myndighet i de skandinaviske landene, må alle land forholde seg til de regler som gjelder for arrangørlandet. Dersom Bundefjorden SF ønsker at NSF skal arbeide for at de øvrige skandinaviske land skal innføre barneidrettsregler så er dette et spørsmål som må tas opp på nasjonalt nivå i de respektive landenes idrettsorganisasjoner. Enhver organisasjon knyttet til en overordnet nasjonal myndighet må forholde seg til overordnete regler som gjelder medlemsorganisasjonene. Dersom Bundefjorden mener at NSF skal oppgi sine særskilte barneidrettsregler, så er dette et spørsmål for NIF. Barneidrettsreglene gjelder for alle forbund knyttet til NIF. NIF har i forbindelse med sitt ting i 2007 satt barneidrettsreglene på dagsorden. NTNU har vært engasjert for å utarbeide en egen forskningsrapport for å gjennomgå, evaluere og eventuelt foreslå endringer til dagens barneidrettsregler som grunnlag for høring og vedtak på tingmøte i mai 2007. NSF vil måtte lojalt forholde seg til det vedtaket som fattes der. NSF har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med Barneidrettsreglene. NIF har sendt ut et høringsdokument angående barneidrettsreglene til alle særforbund. Dette høringsdokumentet har vært til høring hos barneklasseklubbene i NSF. Tilbakemeldingene fra klasseklubbene la grunnlaget for NSFs svar på høringsdokumentet til NIF. Styret vil på grunnlag av ovennevnte foreslå at forslaget fra Bundefjorden ikke går til votering, men at NSF avventer utfallet av saken etter tinget i NIF mai 2007. Styrets innstilling: Forslaget fra Bundefjorden SF avvises. Styret i NSF vil følge opp det som vedtas om Barneidrettsregler på tinget i NIF mai 2007. Delegat 32, Erik Solberg: Bundefjorden Seilforening ønsker ikke at NSF skal oppheve Barneidrettsbestemmelsene. Delegaten informerte at Bundefjorden Seilforening vet at Norge er det eneste som har nedfelt regler innen barneidretten. Bundefjorden Seilforening tar opp saken av to årsaker: 1) Prosessen som er i gang i NIF og saken om Barneidrettsbestemmelsene som skal opp på Idrettstinget i mai. Bundefjorden Seilforening vet at NSF er engasjert her. 14

2) NSF bør bruke anledningen som leder i Skandinavisk Seilforbund til å sette ned en komite for å skape en helhetlig forståelse for Barneidrettsbestemmelsene i de skandinaviske landene. Delegat 5, Bente Nilsson: Høringsdokumentet det vises til i styrets vurdering har vært til høring hos Norsk Optimistjolleklubb, Norsk Brettseilerklubb og Norsk Zoom 8 Klubb. Fra alle klasseklubbene kom det entydige og like svar. Klasseklubbene ønsker å senke aldersgrensen for nasjonal deltakelse til ti år og til tolv år for internasjonal deltakelse. NSF vil forholde seg lojalt til dette ved stemming på Idrettstinget. NSF har forholdt seg lojalt til Barneidrettsbestemmelsene og gjort tilpasninger til dette som for eksempel treningsregatta for Yngste Klasse i forbindelse med NC for Optimistjoller. Barneidrettsgruppen som har arbeidet med dette i NSF består av Frode Johansen (NOK), Tonje Hopstock (administrasjonen), Bente Nilsson (Styret) og Astri Holden Feragen (Styret). Pr i dag har NSF ingen mulighet til å endre Barneidrettsbestemmelsene, men NSF ser nytten av et tett samarbeid i de Skandinaviske landene. Delegat 36, Lasse Lund: Dette er i tråd med Sandefjord Seilforenings tanker. Delegaten uttrykker også bekymring for at unge utøvere drar til Sverige for å seile konkurranse. Han mener at NSF bør jobbe aktivt for å få de andre landene inn på samme regler. Det er viktig at barna ikke blir fanget for tidlig i en enkelt idrett, men får erfaringer fra ulike idretter. Delegat 2, Stig Hvide Smith: Temaet har vært tatt opp på møter i Skandinavisk Seilforbund og det blir fortløpende diskutert. Delegaten til Idrettstinget vil ta temaet opp på neste møte. Det er et viktig tema i forhold til Idrettstinget. NSF vil jobbe videre med dette, men står pr i dag i en fase hvor alt ikke er avklart. Med de nye føringene fra Idrettstinget vil NSF på ny legge saken frem i Skandinavisk Seilforbund. Dirigent: Opprettholdes forslaget? Bundefjorden Seilforening: Ja Saken ble vedtatt Sak 4. Bundefjorden Seilforening Satsing på olympiske klasser Laser og Laser Radial Bakgrunn: Norge har kun et meget begrenset antatt utøvere i OL klassene. I realiteten er det kun innen Laser og Laser Radial at det er aktive miljøer og at det seiles Norges Cup, samt er reell konkurranse i Stor-NM, samt seriøs deltakelse i internasjonale konkurranser. Seilforbundet har, etter Bundefjorden seilforenings oppfatning, så langt ikke vært villig til å ta konsekvensen av at Laser Radial har erstattet E-Jolle som olympisk klasse for kvinner i tilstrekkelig grad og gitt Laser Radial og Laser den prioritet mht. ressurser som er nødvendig for at man skal kunne ha realistiske forventninger om å oppfylle de målsettinger om å ta minst ett gull i Europamesterskap eller Verdensmesterskap i VM og OL-klasser per år, samt å ha stabile resultater blant de 10 beste i aktuelle OL-klasser, slik Seiltinget har vedtatt. Forslag til vedtak: Norges seilforbund bør gjennomgå sin toppidrettssatsing og ressursbruken mellom de ulike klassene slik at norske utøvere innen Laser- og Laser Radial-klassene tilbys økte ressurser som, på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag, kan legge forholdene til rette for at de av Seiltinget vedtatte målsettinger for toppidrettsatsingen til norsk seilsport blir oppfylt. Styrets vurderinger: 15

Det er nærliggende å tro at det foreligger en misforståelse i miljøet når det gjelder ressurstilgangen og benyttelsen av denne på OL-klassene. Det er allerede bestemt i Toppidrettsdokumentet at NSF skal satse på klassene Laser og Laser Radial. NSF gjør alt som står i deres makt for å rekruttere seilere på toppnivå til disse to klassene. Det er blant annet gjennomført fem to ukers samlinger i Spania de to siste årene for nevnte klasser. Samlingene har også vært åpne for seilere utenfor NSF sine lag for å stimulere til økt rekrutteringen til klassene. Videre har NSF satt som krav til seilerne at de må seile Laser eller Laser Radial for å få lov til å delta på årets samlinger. NSF har også god dialog med Norsk Laserklubb for at tilbudet skal bli lagt best mulig til rette for rekruttering inn i disse klassene. Styrets innstilling: Saken avvises. Laser og Laser Radial er prioritert på en tilfredsstillende måte gjennom NSFs toppidrettsdokument. Delegat 32, Erik Solberg: Norske Laserseilere er igjen i verdenstoppen. Det viser at ToppSeil fungerer og NSFs arbeid bærer frukter. Etter at forslaget ble sendt har seilforeningen mottatt informasjon som viser at forbundet arbeider godt med disse klassene. Blant annet er Laser og Laser Radial en av klassene seilutøverne på NTG kan seile. Seilforeningen ønsker like vel et bedre og økt arbeid mellom LOS-prosjektet og ToppSeil med tanke på Laser og Laser Radial seilere. Bundefjorden Seilforening ønsker at NSF skal sette 2009 som et mål for laserseiling og hjelpe klubbene med å komme til topps. Delegat 3, Geir Dahl Andersen: NSF har samme mål som forslagsstiller. I henhold til Toppidrettsdokumentet satser NSF på Laser og Laser Radial joller og NSF har samlinger for disse. Det er samtidig viktig å opprettholde det gode og sterke e-jolle miljøet vi har hatt som rekrutteringsklasse nr 1 i norsk seilsport gjennom mange år. NSF ønsker samtidig en gradvis overgang til å få Lasermiljø i klubbene. Seilerne på ToppSeil velger en gradvis overgang mellom e-jolle og Laser. Dette er en positiv løsning for dem og de får trygghet i det juniormiljøet de er kjent i. Delegat 36, Lasse Lund: Sandefjord Seilforening satser sterkt på Laser, spesielt etter sist Seilting hvor det ble lagt føringer på at det skal satses på Laser og Laser Radial. Delegaten syntes NSF skulle arbeidet mer for å fremme klassen i de to årene som har gått. Delegaten er skuffet over at det under Eurocupen og Nordisk i Sandefjord ikke var NSF trener/representant til stede. Delegat 47, Nina Haugland: Hvorfor må Styret avvise saker de er for. Det er lite motiverende og inspirerende for seilforeningene. Delegaten ber Styret om å tenke seg om til senere Ting. Delegat 3, Geir Dahl Andersen: Delegaten er ening med delegat 47. Styret og forslagsstiller har felles målsetning med å satse på Laser og Laser Radial. Delegaten er enig med delegat 47 i at Styret kunne håndtert saken annerledes. Delegat 82, Esben Slaatto: Delegaten presiserte at NSF var representert med trener og seilere fra ToppSeil under Eurocupen og Nordisk i Sandefjord. Delegat 32, Erik Solberg: Delegaten takket for presiseringen. Han presiserer viktigheten av at NSF er synlig på arrangementene de er til stede på. Dette er viktig for NSF. Saken ble vedtatt 16

Sak 5. Engelsviken Seilforening ToppSeil Rekrutt/Junior Opptaksregler Bakgrunn: Engelsviken Seilforening (ES) er en seilforening i Engelsviken utenfor Fredrikstad. Foreningen har som sitt primære virkeområde opplæring og konkurranse i jolleseiling for barn og ungdom. Ettersom foreningen primært fokuser på barn og ungdom er vi spesielt oppmerksom på forhold og rammevilkår som angår barn og ungdom som idrettsutøvere. Vi legger meget stekt vekt på at barn (alle opp til 18 år) skal behandles på en måte som oppfattes, og er rettferdig, ikke virker diskriminerende og demotiverende for den enkelte unge idrettsutøver. Dette også etter regler nedfelt i den Internasjonale Barnekonvensjonen som er Norsk lov. Foreningens erfaring med seilmiljøet er som sådan udelt positivt. Det er, etter hva vi kjenner til, innenfor all klubber, kretser og klasseklubber regler for uttak til elitelag og landslag som alle kan slutte seg til, og som er ganske enkle på den måten at den/de beste seilerne blir tatt ut etter avtale uttaksregler. Reglene er objektive og følger rankinglistene. Seilforeningen er kjent med NSF,s ønske om å kunne gi de beste seiltalentene en nærmere støtte slik at de kunne bli ennå bedre gjennom å opprette Topp Seil Rekrutt/junior. Foreningen har forutsatt at NSF,s uttak til Topp Seil Rekrutt/Junior brukte vanlige anerkjente regler for uttak. Spesielt da dette gjelder barn. Det var inntil opptaket høsten 2006 ukjent for foreningen at NSF legger vesentlig vekt på subjektive elementer ved opptak. De subjektive er etter Seiling.no - Personlige målsetninger - Viser motivasjon og vilje til å oppnå noe - Innsats, prestasjoner, holdninger og oppførsel på regattaer - og treningssamlinger - Forbedringsrate - læringsvillighet og læringsevne - Treningshistorie - Alder, høyde, vekt og potensial - Andre relevante faktorer Dette vil si at om seileren er den beste i sin klasse og som sådan skulle være selvskreven til uttak ut fra tidligere resultater, så foretar seilforbundet en vurdering på subjektivt grunnlag av om seileren skal taes ut til laget. En vraking sier ganske enkelt at NSF mener at seileren ikke har de forutsetningene som skal til for å bli en fremtidig topp seiler. Det har i årenes løp vært en omfattende forskning på om det er mulig ved tester mv å finne frem til hvem av de unge idrettsutøverne som vil gjøre det godt videre fremover. Det er i hele det seriøse forskningsmiljøet full enighet om at dette i dag ikke er mulig. Dvs seilforbundets subjektive regler for uttak ikke har noen som helst vitenskapelig eller annen faglig bakgrunn og må mest betraktes som useriøs synsing. 17

Som en kjent foredragsholder innenfor barneidretten skriver til oss: Utdrag: Jeg har oppigjennom holdt noen foredrag om dette temaet og hevdet at ingen er kompetente til å forutse hvem som blir toppidrettsutøver som voksen - til det er utvikling en altfor sammensatt prosess av fysiske, psykiske og sosiale elementer. "Er dere Gud eller..?" har jeg formulert retorisk *s* Passende for en gammel prest. Svein Femtehjell NSF påstår at de subjektive elementet er utviklet i samarbeid med Olympiatoppen, noe Olympiatoppen selv benekter. Utdrag av mail fra Olympiatoppen: Vi mottok din mail lørdag 21.oktober og har undersøkt de faktiske forhold sett fra Olympiatoppens side vedrørende samarbeidet med Topp Seil Rekrutt. Vi kan avkrefte at Olympiatoppen har utviklet et sett "subjektive kriterier" som benyttes som utvelgelseskriterier til Topp Seil Rekrutt og vi er ukjente med de forhold og den praksis som blir beskrevet under. Som fagansvarlig for idrettspsykologi er jeg (Anne Marte Pensgaard)vel informert om både de etiske betenkeligheter og det faktum at det faktisk pr i dag ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at talentutvelgelse basert på psykologiske tester har verdi. Følgelig blir dette heller ikke gjort i regi av OLT. Tvert i mot advarer vi mot bruk av tester mtp utvelgelse til lag og/eller representasjonsoppgaver. Det finnes i dag ingen seriøse metoder for å kunne velge ut dem NSF synes egner seg best å gi spesiell oppfølging, bortsett fra ved objektive kriterier gjennom seilresultater Engelsviken Seilforening har gjennomgått alle Topp Seil Rekrutt/junior.s uttak til nå og vi kan ikke finne at Seilforbundet ved sine uttak kan vise til spesielt gode resultater ved sin subjektive utvelgelse. Derimot så synes det som om de som har blitt forbigått har hatt en meget god utvikling og i de fleste tilfelle bedre enn de som Seilforbundet har valgt å satse på ut fra et subjektivt grunnlag. Ser en konkret på uttakene synes det å være en stor fordel for utøveren om han/hun i dag eller tidligere har hatt en av toppseils trenere som sin trener. Det er også tydelig at det er lettere å bli tatt ut på subjektivt grunnlag hvis en er fra en stor klubb i det sentrale Oslo området. Seilere fra mindre klubber og som i tillegg ikke er kjent av Topp Seil,s trenere har mindre mulighet for å bli tatt ut. Det synes som om trynefaktor er et vesentlig moment ved utvelgelsen. Jolleseiling er en meget liten idrett. Det er meget viktig at dette miljøet underbygges av regler som av alle oppfattes som rettferdige og legger vekt på det idrettslige, og ikke andre utenforliggende hensyn. Det er klart at seilere som blir forbigått føler dette meget leit og uforståelig. Hva er feil med meg? Er kanskje tanker som dukker opp. Annet som: Skal jeg bare gi meg med seilingen? Seilforbundet mener jo at jeg ikke er noe å satse på. De som i tillegg rammes er seilere som i dag er blant Norges ubestridt beste seiltalenter, og har trent 2-3 dager i uken og brukt omtrent hver helg til regattaer fra de var 8-9 år gamle. 18

Å bruke ord som at seilerne ikke f.eks er motiverte sier nok mer enn de som velger ut enn om seileren. Det er klart at dette er både diskriminerende og mobbende, særlig med tanke på at uttakene ikke har non som helst faglig bakgrunn, men bygger på synsing av trenere som knapt vet hvem seileren er. Det er viktig at uttak skal virke motiverende og være utviklende for seilingen som idrett, Ikke virker demotiverende og få våre beste seiltalenter til å slutte. Topp Seil Rekrutt/junior Rekrutteres for det vesentlige fra Europajolle. Miljøet er meget lite og spørsmålet er om det i tilstrekkelig grad er vurdert nytten av å spre de knappe ressursene på to små miljøer i stedet for å satse på et. Europajolleklubben har tradisjonelt hatt sitt elitelag. Dette laget består av de beste europajolleseilerne. Laget velges for et år av gangen ut fra resultatene på rankinglisten. Etter innføringen av Topp Seil har laget fått et B- stempel og består av dårligere seilere enn før. Hvis en har i tankene sannhetsordet si meg hvem du trener med, så skal jeg si hvor god du er Så spørs det om opprettelsen av Topp Seil er gunstig for det samlede europajolle miljøet. Engelsviken seilforening er av den oppfatning at i stedet for å spre miljøene bør en samle de gode seilerne og resursene. Forslag til vedtak: 1. Topp Seil Rekrutt/junior nedlegges og innsparte midler overføres aktuelle klasseklubbers eliteseil miljøer. Hvis dette forslaget faller vil seilforeningen be Seiltinget stemme over følgende forslag: 2. Ved opptak til Topp Seil Rekrutt/Junior og andre uttak av barn/ungdom skal brukes regler som er objektive, allment aksepterte, virker motiverende på våre idrettsutøvere og er med på å fremme seilingen som idrett. Styrets vurderinger: I henhold til NSFs samarbeidsavtale med Olympiatoppen er NSF forpliktet til å ha et klart definert juniorlandslag som sikrer rekrutteringen inn mot toppidretten. Prosjekt ToppSeil tilfredsstiller de kravene samarbeidsavtalen setter til utviklingsorientert ungdomsarbeid. Når det gjelder uttakskriteriene er disse utarbeidet av NSF. OLT er orientert om at kriteriene bygger på den malen OLT benytter til uttak til olympiske leker da disse kriteriene skal gjelde fremtidige OL-kandidater. Trenerne innstiller til NSFs Eliteutvalg som fatter det endelige uttaket. OLT har gitt sin fulle støtte til NSFs uttakskriterier da de mener at uttak bør skje på bakgrunn av en total helhetsvurdering av utøverne. Dette er også en alminnelig metode for uttak på senior og juniornivå i norsk idrett for øvrig. Dersom prosjekt ToppSeil nedlegges vil NSF bryte samarbeidsavtalen med OLT. Dette vil medføre at overføringene fra OLT faller bort. Videre er prosjekt ToppSeil solgt som produkt til flere samarbeidspartnere og en nedleggelse vil derfor medføre bortfall av disse avtalene. En nedleggelse vil med andre ord føre til store inntektsbortfall og ikke frie midler for overføring til klasseklubblag. Styrets innstilling: Forslaget avvises. Delegat 3, Geir Dahl Andersen: Forslaget har sin bakgrunn i en lang korrespondanse siden ToppSeil uttaket i 2006. NSF ønsker de beste juniorseilerne med på ToppSeil laget 19

uavhengig av bosted, trenerkjennskap etc. Nye utøvere vurderes i forhold til andre nye kandidater. Nye ToppSeil utøvere skal ha en utviklingsperiode i ToppSeil hvor utviklingen deres er viktigere enn resultatene. Uttaket er hovedsakelig objektivt, samt en subjektiv vurdering for å sikre en helhetsvurdering av utøverne slik at de kvalifiserte som ønsker å satse kan komme med. Delegat 31, Jørn Søderholm: Det virker som saken har utgangspunkt i sentrums- /distriktspolitikk. Det virker som om det er uklart utenfor OAS hva som skal til for å komme med på ToppSeil. Det finnes en forestilling om at trynefaktoren er viktig. Det er sannsynligvis ikke bare Engelsviken Seilforening som har denne oppfatningen. Det virker som om NSF har en synlighetsjobb å gjøre her. Forslag 1: forslaget falt (0 stemmer for forslaget) Forslag 2: forslaget falt (24 stemte for forslaget) Sak 6. Styret Kiting som gren i NSF Bakgrunn: Kiting har vokst opp som en betydelig idrett de seneste årene med sterk tilknytning til seilsport. I Danmark har kiting blitt en del av Dansk Sejlunion og ISAF har også ambisjoner om å ta denne grenen inn under seg. Styret finner det naturlig å arbeide for det samme i Norge og vil med dette forslaget søke seiltingets fullmakt til å gjennomføre dette. Styrets innstilling: Seiltinget gir NSFs styre fullmakt til å arbeide med opptak av kiting som gren i NSF. Delegat 44, Erik Fusdahl: Delegaten kommenterte til forrige avstemning. Det er viktig at delegatene tenker gjennom hva det stemmes for og imot. Delegat 2, Stig Hvide Smith: Verden er i konstant utvikling, det er seilsporten også. Brettseilingen har for eksempel blitt en spektakulær gren i OL. Seilsporten må være spektakulær for å opprettholde interessen for sporten. Kitere er interesserte i å organiseres og komme under NSF. Delegat 33, Siri Gjerdrum: Delegaten ønsker kiterne velkomne. Delegatens innspill er til delegat 33s kommentar, forslag 2 under sak 5. Delegatene ble bedt om å stemme for eller imot. Mange i salen mener at dette er noe som NSF alt gjør og ønsker at NSF skal fortsette med dette, uansett om du stemte ja eller nei til forslaget. Delegat 72, Mathias Nowak: Det er veldig spennende med kiting. Kan vannski også komme inn som gren? Delegat 2, Stig Hvide Smith: Dette gjelder kun kiting. Kiting benytter vindkraft og har mange paralleller med freestyle i brettseiling. Vedtatt Delegat 55, Arnt S. Hansen: Angående Sak 1. I foretningsordenen som er godkjent står det at alle forslag må innleveres skriftlig. Nye forslag kan ikke settes frem etter at strek er satt. Det står at alle forslag må innleveres skriftlig, det vises ikke her til noen unntak, som for eksempel lovforslag. 20

SAK 8: HANDLINGSPROGRAM 2005-2007 Delegat 9, Thorstein Tønnesson presenterte handlingsplanen. Sportssjef Espen Guttormsen orienterte om Toppidrettsmodellen. Sportssjefen presiserte at utfordrerlaget pr i dag ikke eksisterer. Utøverne er enten på Landslaget eller ToppSeil. Delegat 8, Astri Holden Feragen presenterte dommerprosjektet i handlingsplanen. Delegat 37, Steinar Wøien: Seilkretsene står i ansvarspyramiden. Krets bør stå ved siden av klubb på øverste foil på side 16. Delegat 9, Tønnesson, bekreftet at dette skulle stå her, men det hadde beklageligvis falt ut av presentasjonen. Handlingsprogrammet ble vedtatt. (Det ble ikke foretatt avstemning i saken, men handlingsplanen anses for vedtatt da det ikke fremkom protester mot forslaget.) SAK 9: FATTE VEDTAK OM KONTINGENT Forslag til Seiltinget 2007: Styret foreslår å heve kontingenten til NSF Begrunnelse for kontingentheving: Automatinntektene bortfaller i 2007 utgjør ca 40 % av inntekten til NSF Overføringene fra NIF er i større grad øremerket spesifiserte prosjekter Seiltinget 2005 ga klare signaler om å opprettholde samme aktivitetsnivå som tidligere og ba NSFs styre se på alternative inntektskilder for å erstatte inntektsbortfallet Blant forslagene fra seiltinget 2005 var økning i kontingent og avgift fra NMarrangører Aktuelle tiltak som er igangsatt: Engasjere markedssjef for å kommersialisere NSF og profesjonalisere arbeidet med samarbeidspartnere Salg av events Salg i idrettsbutikken Politisk press mot myndighetene Aktuelle tiltak som krever godkjennelse av tinget: Kontingentheving Historikk: 1970 Kr. 2,- pr. medlem 1971 Kr. 5,- 1981 Kr. 10,- 1987 Kr. 20,- 2003 Kr. 30,- Kontingenten i de øvrige nordiske land: Danmark Kr. 67,- 21

Finland Kr. 100,- Sverige Kr. 14,- SEK Økonomisk effekt ved kontingenthevning: Basert på 26.000 medlemmer Kr. 30,- per medlem gir kr. kr. 780.000,- Kr. 60,- per medlem gir kr. kr. 1 560 000,- Styrets forslag: Kontingenten heves til kr. 60,- med virkning fra 2008. Delegat 1, Øystein Fredriksen: Oppklarte følgende i forhold til antallet stemmeberettigede. Moss Seilforening og Oslo Seilforening ble fratatt en stemme hver på grunn av kjønnskvotering. Delegat 49, Morten Th. Zimarseth: Seilforeningene har også inntekter fra spilleautomater som de mister. I tillegg må de nå betale dobbelt så mye til forbundet. Dette syntes ikke rett. Midlene fra de nye spilleautomatene skal fordeles til idretten. Det er for tidlig å ta en avgjørelse på det nåværende tidspunkt for hva vi skal gjøre, før vi ser resultatet av den nye ordningen. Delegat 31, Jørn Søderholm: Seilforeningene mister også automatinntektene og må kanskje legge på kontingenten til medlemmene for å kompensere for eget tap. Det er vanskelig å forklare kontingentøkningen til NSF ovenfor medlemmene når forbundet har budsjettert med femdoblet sponsorinntekter. Toppidrett økes mens breddeidretten reduseres. Dette kommer ikke foreningene til gode. Kontingentene i mange foreninger er rettet mot familiemedlemskap for å øke rekrutteringen blant barn og ungdom. Dette vil rammes av økningen. Delegat 21, Tor Møinichen: Dette er en alt for kraftig øking av kontingenten. Både i forhold til utviklingen og økonomien. Delegaten foreslår at kontingenten økes til kr 45. Det er ikke riktig å sammenlikne med de andre skandinaviske forbundene da tjenestene man får ikke er de samme. I en situasjon med usikre økonomiske tider må man også se på kostnadene i budsjettet. Delegat 1, Øystein Fredriksen: Inntektsbortfallet fra spilleautomatene tilsvarer ca 4,5 millioner. De nye automatene vil ikke innbringe så mye midler som de vi har pr i dag, og det vil ta tid før pengene kommer tilbake til idretten. Automatmidlene fra Norsk tipping vil bli fordelt mellom alle idrettene i forhold til ukjent fordelingsnøkkel Det vil føre til at NSF som har vært aktiv på automatmarkedet med stor sannsynlighet vil motta betydelig mindre midler fra spilleautomatene etter den nye ordningen. Delegat 33, Siri Gjerdrum: Hva betaler andre forbund? Hvordan har andre forbund løst saken ved bortfall av automatinntekter? Delegat 47, Nina Haugland: Stigningen blir for stor. Vi burde heller diskutere hva vi kan kreve av våre medlemmer? Hva kan vi forvente at de skal bidra med inn i foreningene. Delegaten mener det er for drastisk med stingning til kr 60,-. Delegat 54, Torstein Hopstock: Forberedelsen styret har gjort er litt enkel. Delegaten ønsker en oversikt over hva klubbene har som medlemskontingent. Delegaten mener det er stor forskjell om foreningene, og for mange vil det være uproblematisk å øke med kr 30,-. Foreningen delegaten representerer har mange familiemedlemskap, og det blir da en stor økning i beløpet som skal ut til krets og NSF. Delegat 31, Jørn Søderholm: Delegaten fremmer forslag om kontingentøkning kr 0,-. 22