fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger



Like dokumenter
Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Vekslingsmodellene i Oslo

Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Per-Arne Brunvoll, Trond Pettersen, Margrethe H. Mobæk 29.januar Hospitering for hvem? Hvorfor og hvordan kartlegge dybde og breddebehov?

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Utdanningsvalg revidert læreplan

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord

Skole på Byggeplass samfunnsansvar, opplæring og rekruttering

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

PRESENTASJON AV NY STRUKTUR I ALL YRKESOPPLÆRING

Ungdomsbedrift på Byggteknikk, VG 2

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Informasjon om glassfag utdanningen i Norge.

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme

UDIR. nov Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

PRESENTASJON VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Ringsaker videregående skole

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Noen perspektiver på vurdering og veksling. Vekslingskonferanse Kuben oktober 2014

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

Vurdering i betongfaget

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

DESIGN OG HÅNDVERK ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

Tømrerfaget Produksjon

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november Torgeir Nyen

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter..

Lærlingundersøkelsen Oppland

Hospitering. Cecilie Dangmann

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg TRINN

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Restaurant- og matfag

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

Prosjekt til fordyping

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Prosjekt til fordypning

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

Vest-Agder fylkeskommune

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve

Vestfoldmodellen

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg F. Drevland

Mal for vurderingsbidrag

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene?

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring

Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland. Eksamen vår

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Transkript:

Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å tilpasse opplæringen til læreplaner og bransjens krav. Vi vil her gi til kjenne vår tolkning av læreplanene for Felles programfag og Prosjekt til fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger fra skolene på deres erfaringer med læreplaner og undervisning, slik at kvalitetsnivået samlet sett kan styrkes. Denne lærerveiledningen vil følges opp med oppgaveforslag og ideer til undervisningen både på VG1 og VG2. Følg med på dette nettstedet: www.byggenaeringensforlag.no/dok.asp Foto: Veidekke

2 Organisering og timefordeling VG2 Byggteknikk Organisering Det som her er vist er et eksempel på en organiseringsmodell i fire hoveddeler for VG2. Med denne ønsker vi å ivareta og videreføre det yrkesorienterende poenget i læreplanen fra VG1 samt nødvendigheten av innsikt i og samarbeid mellom fagområdene. Beskrevne mål i læreplanen er bl.a.: Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges i opplæringen. Den skisserer hvordan fordelingen mellom felles programfag og prosjekt til fordypning kan gjøres. Dette må ikke oppfattes som løsningen, men en modell for strukturering som gir eleven et best mulig begrunnet yrkesvalg. Respekt for og nødvendigheten av tverrfaglig tankegang og planlegging skal være sentralt, her skal det synliggjøres og praktiseres som et prioritert område i opplæringen. Mot slutten av året blir den faglige perfeksjoneringen vektlagt. Modellen skiller ikke på produksjon og bransjelære, men tar for seg yrkeslærerens 26 uketimer samlet på VG2. Praksis og HMS i sentrum for all læring. Det er etter vårt skjønn en forutsetning å ha tilgang til teorirom m/pc og papirbaserte oppslagsverk i nær tilknytning til verksteder og andre arbeidsplasser.

3 Oppgavene i lærerveiledningen Det vil bli utarbeidet forslag til oppgavetekster til fase 1 og 3, i de øvrige fasene bør en i utgangspunktet kunne bruke oppgaver fra grunnkurs R94 i del 2 og rene faglige oppgaver i del 4. På side 4 er vist et eksempel på en oppgave som vi har kalt: Stasjoner og fordypning Beskrivelse av hoveddelene VG2, Del 1 (2 uker), Start og Kartlegging Mottak, HMS og kartlegging av forkunnskaper etter yrkeskompetansevurderingsprinsippet, dvs. praksis i sentrum, teori i andre rekke. (Hva har du gjort, hva vil du gjøre?) VG2, Del 2 (20 uker), Stasjonspraksis Inndeling og gruppering for stasjonsopplæring etter modell fra tidligere grunnkurs under R94. De ulike fagområdene har hver sin stasjon. En faglærer med riktig bakgrunn underviser og instruerer innenfor hvert fagområde. Læreren står på samme plass, elevene rullerer. I løpet av denne fasen skal hver enkelt elev ut i bedrift for å se, oppleve og smake på hverdagen i det yrket han/hun ser ut til å velge som fordypningsområde/yrke. Vi ser for oss at den vesentligste delen blir avviklet i løpet av høsten/vinteren, valg av fordypningsområde gjøres konkret i januar/februar. HMS på arbeidsplassen og i yrkene må poengteres og vektlegges. Dokumentasjon på opplæring og erfaring skal utføres etter hvert som ulike verktøy, maskiner og utstyr blir tatt i bruk og samles i den enkelte elevs HMS-perm. I løpet av denne perioden vil det være naturlig å invitere og involvere opplæringskontor, foresatte og andre som skal og kan bidra til bevisstgjøring rundt elvenes yrkesvalg. Erfaring tilsier at elevene får best utbytte av slike besøk et stykke ut i året. VG2, Del 3 (6 uker), Stasjoner og fordypning Felles programfag med stasjoner videreføres med en overgang til prosjekt til fordypning som nå utgjør en vesentlig del av timeplanen. Mulighet for omvalg frem til ca 1. mars! Dokumentasjon på opplæring og erfaring skal utføres etter hvert som ulike verktøy, maskiner og utstyr blir tatt i bruk og samles i den enkelte elevs HMS-perm. VG2, Del 4 (10 uker), Perfeksjonering for læretid Konsentrert prosjekt til fordypning (utgjør hele timeplanen for studieretningsfagene) og perfeksjonering/forberedelse for læretid i bedrift. Vi anbefaler at det her blir brukt lærere med riktig faglig bakgrunn, svennebrev og erfaring fra det enkelte yrket. Utplassering i bedrift og egen søkning/sondering etter læreplass vil være en viktig del av denne perioden. Dokumentasjon på opplæring og erfaring skal utføres etter hvert som ulike verktøy, maskiner og utstyr blir tatt i bruk og samles i den enkelte elevs HMS-perm. Dette gjelder også for den perioden de er ute i bedrift/utplassert. Timefordeling/bruk av tid/overtid En yrkesfaglærer vil stå med en del overtimer i forhold til en slik klasse som her er beskrevet. En normal lærerstilling (100 %) utgjør ca 23 timer pr. uke fordelt på fagene produksjon, tegning og bransjelære. Overtiden (ca 3 t. pr. uke) kan brukes på vårparten i forbindelse med del 3 og 4. Ved bruken av disse timene oppfordres det til samarbeid mellom skoler med ulike tilbud og lærerkompetanse eller å leie inn kompetanse i form av yrkesutøvere i de ulike bransjer. Konkrete praktiske arbeidsoppgaver med tilgang på reelle materialer, verktøy og utstyr innenfor de ulike programområdene må anvendes i opplæringen. Her bør elevene oppleve en håndverker som representerer og demonstrerer sitt yrke med faglig stolthet og erfaring.

4 Eksempel på oppgave: VG2 Byggteknikk Del 3, Stasjoner og fordypning Tema: Bygge en garasje, HMS + andre mål fra læreplan Oppgavens formål og valg av innhold og struktur Elevene har nå kommet til en fase i skoleløpet, etter ca 1,5 år, hvor de skal kunne utføre selvstendige arbeidsoppgaver innenfor et spekter av fagområder. De har også godt av å trene på kjente oppgaver og lære av erfaring. Slik er livet som lærling og slik blir arbeidslivet etter hvert. De faglige kompetansemålene i læreplanen kan integreres i dette prosjektet. Innvendig kan det bygges ulikt, en garasje med peis/ildsted og en som inneholder et våtrom/dusj for å ivareta og gi faglige utfordringer til elevenes ulike interesseområder/valg av prosjekt til fordypning. I garasjen kan det innredes et rom/bod, dette er kanskje særlig aktuelt hvor skolens verksteder ikke har plass for å kunne gjøre slikt. Bjelkelag kan for eksempel bygges som tilfarergulv. Det er også en mulighet å lage vegger, tak o.a. som moduler, disse kan for eksempel demonteres og selges. Oppgaven er avhengig av lærerens oppfinnsomhet og evne til å se muligheter i anvendelse av de ulike fagområdene og deres tilhørende materialer. Tilgang på verksted, materialer tradisjonelt håndverktøy og maskinelt verktøy innenfor fagområdene er en forutsetning og en nødvendighet. For HMS er det beskrevet kompetansemål under programfag Produksjon, i de siste bombepunktene i læreplanen. Her er særlig S for sikkerhet ivaretatt og M for miljø har fått et punkt. Til sammen vil dette bidra til en sikrere og bedre H for helse.

5 Del 3, Stasjoner og fordypning Kopieringsoriginal Navn på elev(er):... Valg av prosjekt til fordypning: Stillasbyggerfag Betongfag Murerfag Tømrerfag Læringsmål Individuelle læringsmål Oppgavetekst Rammer for oppgaven, hvordan du/dere skal jobbe m.m. Vurderingskriterier Annet: Dette skal du/dere lære av arbeidet med oppgaven: Ut i fra en tegning, planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid. Velge ut, bruke og vedlikeholde verktøy og utstyr Velge ut og bruke måleverktøy til å sette ut høyder og vinkler Velge ut, bruke og bearbeide materialer tilpasset arbeidsoppgaver Her skal du selv beskrive hva du skal lære: Oppgavetekst Denne gangen skal dere kombinere felles programfag (FPF) og prosjekt til fordypning (PTF). Her skal dere oppnå en større faglig fordypning enn det som er skissert i læreplan for felles programfag. Dere skal bygge deler av en enkel garasje og anvende individuelle kunnskaper og ferdigheter fra foregående periode på skolen. Dere må muligens basere dere på å bygge flere garasjer pr. klasse (diskuter dette med læreren). Betongfaget: Arrondering av grunn, formbygging og støping av fundament. PTF: Det kan for eksempel være en del av fordypningen å lære seg å sveise og skjærebrenne. Murerfaget: Mure grunnmur og forblende yttervegg med teglstein. PTF: Innvendig brannmur og pipe m/ildsted. Tømrerfaget: Bygge bjelkelag, vegger m/åpninger for komponenter som vinduer og dører. Montere vinduer og dører. PTF: Beregne, skjære til og bygge takkonstruksjon. Stillasbyggerfaget: Bygge/montere ulike typer stillas etter hvert som bygget skrider frem. Dette kan bli lite fordypning for de som vil bli stillasbyggere. PTF: Kontakt med stillasentreprenører for utplassering og opplæring. Arbeidsmetode Praktisk arbeide i et verksted/hall. Tid for levering og presentasjon: Litteratur: Læreplan, lærebøker, nettsteder, annet. Veileder/hvem skal dere spørre Elevene involveres i utarbeidelsen av vurderingskriteriene Dette vil bli vektlagt i vurderingen av arbeidet:.. Samtlige skal delta og bidra til at fagene blir praktisert og at byggeprosessen har en fremdrift.

Norges Byggmesterforbund www.byggmesterforbundet.no BOLIGPRODUSENTENE Boligprodusentenes Forening www.boligprodusentene.no Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg www.ebanett.no Norske Murmesteres Landsforening www.norskemurmestre.no Stillasentreprenørenes Forening www.kis.bnl.no www.byggenaeringensforlag.no