Kapitelene 4 g 5 i Lgistikk fr knkurransekraft av Perssn g Virum Arnld kap.13 1 Lgistikk i funksjner Knstruksjn g utvikling Prduksjn Innkjøp g markedsføring 2 Strategisk MA / LOGISTIKK Gjøre de riktige tingene Taktisk MATERIALSTYRING Gjøre tingene riktig Operativt 3
Internperspektivet eller "Distribusjnens plass i bedriften" Markedsføring Prduksjn Distribusjn Øknmi Persnal 4 DISTRIBUSJON SPREDNING FORDELING VARER OG PRODUKSJONSSTEDET FORBRUKER ALLE TILTAK OG AKTIVITETER DETTE INNEBÆRER 5 FD g Markedsfunksjnen Ktlers fysiske distribusjn Markedsfunksjnen Skaffe etterspørsel Kundeservice Prduktutvikling Salg Avertering Salgsstøtte Pris Finansiell støtte mm Tilfredsstille etterspørselen Lagerhld Lagerdrift Transprt Transprtenheter Emballering Kmmunikasjn mm 6
FD g øknmifunksjnen Kstnadsavveiniger 1. Mellm samme type kstnadselementer Frakt Kr Bil Bane Leielager Eget lager Distanse Lagringstid 2. Mellm funksjner Kr Sum 7 Lager Transprt Ordremengde FD g øknmifunksjnen Kr Avveining ved systemendring Differens Langtransprt Nærtransprt Inf/kmmunik. Inf. behandl. Lagerhld g lagerdrift Tapt salg Færre lagere Flere lager 8 Persnal g distribusjn Persnalfunksjnen g distribusjnen * Tradisjnelt er distribusjnsarbeide lavstatus * Utdanningsnivået er gjennmgående lavt * Var fte benyttet sm mplasseringssted fr ansatte sm ikke fungerte ellers i bedriften * Strt behv fr ansatte med mer utdannelse * Strt behv fr å gjøre ppgavene mer utfrdrende * Strt behv fr pplæring g arbeidstrening 9 FD g persnalfunksjnen
2 Balanseringsprblemet 1. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt kundeservicen? 2. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt kstnadene ved endring av prduksjnskapasiteten? 3. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt mstillingseller bestillingskstnadene? 4. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt transprtkstnadene? 5. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt en endring i markedsstrategien? 6. Hvrdan balansere lagerinvesteringen mt en endring av distribusjnskanalen? 10 Lgistikkfunksjnene g arbeidsfrdelingen et eksempel: Salgsavdeling utarbeider prgnser til innkjøper Innkjøper bestemmer rdrestr. g rekvirerer rdre Lagersjef: mttar varer registrerer mttak kntrllerer setter på plass Ordremttak tar i mt rdre Transprt/lagersjef frmidler klargjøring g plukk av rdre Sjåfør laster bilen g transprterer varene 11 Mulige feilkilder g svinn i et lgistikksystem: rdremttak Ordremttak: telefnisk muntlig, dataverført, skriftlig rdre Feil leveranse kan skyldes mange ting: - misfrståelse mellm rdremttaker g kunde - kunden "teller" feil - lageret har pakket feil antall/type eks. Narvesen - "Svinn" fra pall på rampe - svinn under transprt - behandling av retur 12
Mulige feilkilder g svinn i et lgistikksystem: lageret Lagermttak: Mange varer kmmer samtidig, varene blir stående lenge i varemttak, det blir plukket av pallen før den er registrert g kntrllert Man får ikke tid til å kntrllere Det er ikke plass til pallen på den faste plassen, den blir satt et "midlertidig" sted Ingen sperre fr krrigeringer på IT-systemenene Salgsflk "låner" fra lageret til demnstrasjn Kunden kmmer g henter varene selv 13 DISTRIBUSJONSPLANLEGGING LAGERFØRINGS- POLICY LAGER- LOKALISERING TRANSPORT- LØSNING Hvilken mløpshastighet skal ppnås? Hvilke prdukter lagres hvr? Hvr strt sikkerhetslager skal vi ha fr hvert prdukt? Hvilken metde fr behldningskntrll er best? Hvr mange g hvr stre lagre skal vi ha, g hvr skal de ligge? Hvilke fabrikker skal frsyne de enkelte lagre? Hvilke prdukter kan leveres direkte fra fabrikk g hvilke skal gå gjennm lagersystemet? Hvilke kunder skal betjenes av hvilke lagre? Hvilke biler skal betjene hvilke kunder? I hvilken rekkefølge skal kundene betjenes? Skal vi ha egen eller leiet transprt? 14 TRANSPORTPLANLEGGINGSBEGREPER RESSURSER AKTIVITET RESULTAT Prestasjn * Lastebiler * Persnell * Styringssystem * Inngående transprt * Intern transprt * Utgående transprt * Ant. tnn * Kstnad * Kr/tnn * Kapasitet utnyuttelse * Effektivitet 15 Dimensjnering av transprtkapasitet Transprtløsning Metde Hvrdan måle prestasjn
DISTRIBUSJONSKANAL "en rganisatrisk enhet sammensatt av aktører sm har distribusjn g/eller markedsføring sm felles frmål Kapitalvarer på indistrivaremarkedet Prduktrientering Kapitalvarer på knsumentvaremarkedet Knsumvarer Markedsrientering FABRIKK/PRODUSENT SENTRALLAGER REGIONSLAGER 16 AV siviløknm Eirill Bø Studierektr KUNDER ved Handelshøysklen BI cw Prduktet g markedet har betydning Kapitalvarer på Kapitalvarer på Knsumvarer industrivaremarkedet knsumentvaremarkedet Prduktrientering Ingen/få mellmledd Ingen/få lagerpunkter Fabrikk Flere aktører Få lagerpunkter Markedsrientering Mange aktører Få kunder 17 Mange kunder Det perative distribusjnssystemet Fysisk lagring Mttak Lagring Plukking Pakking Kntrll av: inngang behldning utgang Transprt Lastppbygging Lasting/lssing Fremføring Mellmledd kunder Flere lagerpunkter Leveransevervåkning Lagerstyringssystemet Behldning Restrdrer/nteringer Etterfyllingsfunksjn Artikkelinfrmasjn Ordrefunksjnen Kundeinfrmasjn/salg Ordremttak Ordrebehandling Fakturering Restrdrefunksjn Transprtdkumentasjn Debitrfunksjnen Kreditkntrll Betalingsregisrering Inkass
Det er mange strømmer i kanalene Prdukter Eierskap Prdukter Eierskap Prdukter Eierskap Prdusent Betaling Ordrer Finansiering Betaling Betaling Grssist Detaljist Kunde Ordrer Ordrer Finansiering Finansiering Prmsjn Prmsjn Prmsjn Kilde: Stern, El-Ansary 19 Leverandører Prduksjn Ordrer Betaling Kunder Leverandører Prduksjn Ordrer Betaling Kunder 21
Eksterne frutsetninger: 1. Markedet, prduktene, kundestrukturen, samhandelsregler mm. 2. Knkurransesituasjnen 3. Leverandørsituasjnen 4. Samarbeidsfrmer, type distribusjnskanal 5. Lver, ffentlige bestemmelser g krav 6. Tilbud av tredjeparttjenester Interne frutsetninger: 1. Mål fr leveringsservice 2. Funksjnsinnhld g rganisatrisk plassering 3. Ressurstilgang/rentabilitetskrav 4. Ordre- g lagerstyringssystem 5. Systemer fr kvalitetssikring g kstnadskntrll 6. Transprtmuligheter 7. Lagersystem g behldningsplitikk 8. Samarbeidsfrmer, hldning til kjøp av tjenester Endring av distribusjnssystem Tidligere system best av et 20-talls distriktslager sm fikk ukentlig frsyning fra flere leverandører g fra et sentrallager. Distriktslagrene frsynte tilsammen 135 butikker g verksteder I dagens system går distribusjnen utenm distriktslagrene g de fleste steder frsynes daglig fra sentrallageret. Resultat: Kapitalbinding, mill. kr Lagerrente, mill. kr/år Lønninger g ss. kstn., mill. kr/år Transprt, mill. kr/år Sum,mill. kr/år Før 116,0 28,7 27,3 1,2 57,2 Nå 24,0 6,0 7,2 4,8 18,0 24
Det finnes ingen distribusjnsløsning sm generelt sett er "den beste" 25 HVA ER TRANSPORTBEHOVET? TRANSPORTERTE MENGDER - PR. UKE, DAG, ETC. - SENDINGSSTØRRELSE - FREKVENS - GEOGRAFISK FORDELING KRAV TIL LEVERINGSSERVICE - TIDSPUNKT - HÅNDTERING PÅ LEVERINGSSTED - KUNDEBEHANDLING KRAV TIL VAREKUNNSKAP - SPESIELT UTSTYR - FORSIKTIGHETSREGLER 26 ANALYSE FOR VALG AV ALTERNATIV 1. KARTLEGG TRANSPORTBEHOVET * Sendings-størrelser * Frekvens * Tidsvariasjner 2. DEFINERE KRAV TIL LEVERINGS-SERVICE * Leveringstidspunkt * Kundebehandling * Vareplassering etc. 3. BEREGN KOSTNADER FOR DAGENS SITUASJON * Ttalt * Pr.km. * Pr.tnn, vlum etc. 27
4. DEFINERE KRAV TIL OPPFØLGING OG KONTROLL * Kvalitetskrav * Ansvarsfrdeling * Administrative rutiner 5. BEREGN ALTERNATIVKOSTNADEN VED EN IDEELL LØSNING BASERT PÅ FAKTISKE KOSTNADER * Lag lastebilkalkyler * Stipuler tidsfrbruk: - hs kunde - kjørehastighet - laste- / lssetider etc. 28 6. INNHENT TILBUD FRA AKTUELLE AKTØRER I TRANSPORTMARKEDET * Kstnader * Service * Kvalitetsppfølging - garantier 7. VURDER OG SAMMENLIGN PRIS OG SERVICE FOR ALLE ALTERNATIVER 29 OPPFØLGING AV EFFEKTIVITETS/ - NØKKELTALL Kstnadsfrklarende faktrer: * rutestruktur, mengde, distanse - kstnad pr.km. - kstnad pr. tnnkm. - kstnad pr.kg/vlum etc. Driftskstnader pr.bil: - Ta utgangspunkt i transprtkalkylen/regnskapet Kapasitetsutnyttelse: Utnyttet kapasitet/tilgjengelig kapasitet Sammenlign med andre! 30
BRANSJESAMMENLIKNING Hva er "tilfredsstillende" * Kstnadsnivå? * Effektivitet? ETABLER NØKKELTALLSOPPFØLGING FOR DISTRIBUSJONSAKTIVITETENE DEFINER HVILKE KRITERIER SOM ER RELEVANTE FOR BESKRIVELSE AV TRANSPORTENE: * Kstnadselementer * Rutestruktur * Bilparksammensetning NB: SAMMENLIKNINGSGRUNNLAGET MÅ VÆRE LIKT. 31 TRANSPORTFUNKSJONENS STILLING: @ Transprtansvaret er spredt @ Ingen har versikt ver ttale transprtkstnader @ Ingen kjenner bedriftens faktiske ttale transprtkstnader 32 @ Det frekmmer ingen frmell registrereing g rapprtering av: *transprtkstnader *effektivitetstall * kapasitetsutnyttelse @ Liten AV siviløknm eller Eirill ingen Bø Studierektr samrdning ved Handelshøysklen av aktiviteter BI cw Transprtbegrepet Transprtmarkedets størrelse Nrske gdstransprtmarkedet 49 milliarder (1995) Derav egentransprt 27 milliarder (55%) Derav leietransprt 22 milliarder (45%) Leietransprten har hatt en økning på ca.3% siden 1990 g egentransprten en reduksjn på 2%. Snittet i Eurpa er leietransprtandelen på ca. 74% (A.T. Kearney 1993:38) Andel leietransprt på veg 18,8 milliarder flytende bulk 0,9 milliarder tørrbulk 2,4 milliarder tømmer/trelast 1,4 milliarder partilast, stykkgds & pakkegds 14,1 milliarder 33
Frhldet egentransprt kntra leietransprt Antall lastebiler i Nrge: ca. 68.000 stk * Andel leiebiler 17.000 stk. Andel biler i egentransprt 51.000 stk. Transprtarbeidet Leiebilenes andel 75% Egenbilenes andel 25% Leiebilbedriftene Markedet består av 13000 bedrifter derav 1 bil 66% 2-5 biler 30% 6-10 biler 3% ver 10 biler 1% * biler med ttalvekt ver 3500kg. * Biler med ttalvekt ver 3500 kg. 34 Lønnsmheten i transprtnæringen (1991 113 aksjeselskap) Egenkapitalandel 8% 31 % med negativ egenkapital Resultatgraden 4,67 % (Dvs. 4,67 øre av hver salgskrne til å dekke renter g verskudd) Kapasitetsutnyttelse ttalt fr biler ver 1 tnn 59.5% g tmkjøringsprsenten 39,4% Kapasitetsutnyttelse fr leiebiler ver 1 tnn 62,5% g tmkjøringsprsenten 30,9% Prisene har gått ned de senere årene 35 Tilbydere av transprt g lgistikkløsninger Speditører Organiserer transprtppdrag på vegne av andre, fte uten selv å utføre transprten. Vegtransprtørene Mange små utøvere sm transprterer alle typer gds, etter ppdrag fra alle deler av næringslivet g ffentlig virksmhet. Sjøtransprt Innenlandstransprten består av vel 400 aktive skip. Ca. 90% i leietransprt g 5% i egentransprt. Transprtavstander ver 400 km. Jernbanen Hvedsakelig ffentlige mnpler, men skal etter vedtak fr EØS-mrådet kunne åpnes fr ne knkurranse. Egentransprt Vare-eier eier selv bilene g står ansvarlig fr transprten. 36
Eie/leie? Leiesituasjnen er ikke entydig definert Kjøp i en akutt situasjn frpliktene partnerskap 37 Påstander m egentransprt Våre sjåfører har str kunnskap m våre prdukter g føler større ansvar Bedre service - vi må kunne stille pp på krt varsel g må derfr ha egen bil Vi får verdifull reklame på egen bil Persnalrganisasjnen mtsetter seg vergang til eksterne transprtører Det er tradisjn i vår bedrift å ha transprt i egen regi Det er lønnsmt å ha egen bil 38 KRITERIER FOR VALG: Varierende transprtbehv mhp. tid g mengde påvirker utnyttelsesgraden Skal leiebil bli en billigere løsning må vi kun betale fr faktisk kjøring Leitransprtørene er da verlatt til priblemet med å utnytte bilens kapasitet utver vårt behv Kriteriene blir dermed: Kstnader Utnyttelsesgrad alternativ kapitalbruk service styring g kntrll planlegging reklameverdi leverandørenes AV siviløknm Eirill kmpetanse Bø Studierektr ved Handelshøysklen BI cw 39
Kstnader/utnyttelsesgrad Hvilke kstnader er relevandte å sammenligne? Eksempel: Distansekstnad: 1,94*80= 155 19% Tidskstnad: 81,48*8= 652 81% Sum 807 krner Alternativt: 4 timer 8 timer Distansekstnad 155 155 Tidskstnad 327 491 Sum 482 646 Besparelse: 40% 20% Leietransprt: Skal vi kun betale fr effektiv tid? Hva med utnyttelsen resten av dagen? 40 VEITRANSPORT Aktuelle prblemstillinger 1. Den høye egentransprtandelen - kstnader egentransprt kntra leitransprt - mtivene fr å velge egentransprt kntra leietransprt - innsparingsptensialet ved vergang til mer leietransprt 2. Overkapasiteten g den til dels dårlige lønnsmheten - hvr str er verkapasiteten? - hvr finnes verkapasiteten? - hvrdan er knkurransesituasjnen? - aktuelle løsninger på kapasitets- g lønnsmhetsprblemene 41 Ruteplanlegging Prblemer g løsningsmetder 42
UTGANGSPUNKTET FOR ALL RUTEPLANLEGGING ER FØLGENDE: Vi har et antall kunder sm skal betjenes Kundene er spredt ver et gegrafisk mråde Vi dispnerer et antall biler Målsettingen er å betjene disse kundene slik at: * Kravene til leverings-service, f.eks. leveringstidspunkt tilfredstilles * Kstnadene blir lavest mulig 43 Om rutene: Målet er å bygge pp ruter sm: utnytter kjøretøyets laste-evne utnytter arbeidsdagens timer minimerer kjøredistanse dvs. det beste veivalget tilfredstiller kravet til leveringsservice Begynn alltid med den kunden sm ligger lengst unna g jbb deg innver mt depet. Beregn tider g sjekk kapasiteter PROSEDYREN GJENTAS 44 Fr å løse vårt knkrete ruteplanleggingsprblem må det tas hensyn til følgende restriksjner: Bilene har en begrenset fysisk kapasitet sm ikke kan verskrides Rutens ttaltid må ikke verstige lvlig arbeidstid Leveransene må skje innenfr kundenes tidligste g senest mulig mttakstidspunkt Gdset sm skal leveres krever spesiell håndtering g behandling g egnet utstyr må derfr fremskaffes Vegnettet beskaffenhet må tas hensyn til, f.eks. akseltrykk Returvarer skal håndteres Det må tas hensyn til etterspørselsvariasjner 45
Det må etableres tidsnrmer fr de ulike aktiviteter START, Opplasting klargjøring av bil, papir-rutiner KJØRING FRA DEPOT TIL FØRSTE KUNDE, Avstand g gjennmsnittshastighet bestemmes fr å beregne kjøretid KUNDEOPPHOLD, Klargjøring fr lssing, lssing av varer,papirarbeid,etc. KJØRING MELLOM KUNDER, Avstand g gjennmsnittelig hastighet bestemmes fr å beregne kjøretid KJØRING MELLOM SISTE KUNDE OG DEPOT, Avstand g gjennmsnittelig hastighet bestemmes fr å beregne kjøretid SLUTT, Lssing av tmgds/retur, papirarbeid, rengjøring etc. 46 Oppg.red.met. Fire kunder (A, B, C, D) får levert varer fra lager (L). Det skal kjøres t ruter pr. gang. Det frutsettes at tidsfaktr, lastekapasitet.l er tilstrekkelig. 7 A B 6 3 5 L 6 12 6 4 8 C D 5 47 HVA GJØR ET RUTEPLANLEGGINGS- PROGRAM? LAGER ET RUTEFORSLAG MED FØLGENDE MÅL FOR ØYE: ALLE BILENE FULL-LASTET NÅR DE FORLATER DEPOET BILENE I DRIFT HELE DAGEN TOTAL KJØREDISTANSE SÅ LITEN SOM MULIG MED UTGANGSPUNKT I BEDRIFTENS BILPARK SVARER PROGRAMMET PÅ TO SPØRSMÅL: - HVILKE KUNDER SKAL GÅ PÅ HVILKEN BIL? - I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL KUNDENE BETJENES? 48
HVORFOR IT I TRANSPORT- PLANLEGGINGEN? Kmpleks vareflyt (Mange prdukter / kunder etc.) Mange variabler å ta hensyn til Mange alternative løsninger VANSKELIG Å OVERBLIKKE TOTALBILDET! 49