Kvalitet i skolen Thomas Nordahl 28.11.12
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Thomas Nordahl
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Thomas Nordahl
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011) Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Overordnede mislykkede strategier (Dufour & Marzano 2011) Sterkt målorientert skolesystem med kontroll gjennom rapportering på noen utvalgte resultatindikatorer. Kvalitetsutvikling gjennom bruk av insentiver til skoleeier, skoleleder og lærer. Fritt skolevalg fra foreldre som slik kan legge press på skolen Vektlegging av økte ressurser alene gjennom for eksempel flere lærere. Antagelsen bak denne type endring og utvikling av skolen er at skoleledere og lærere har den nødvendige kompetansen, de mangler kun motivasjon. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Norsk skole sine primære utfordringer er knyttet til kompetanse, ikke til ressurser, organisering eller insentiver. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats. Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis. I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen. Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning Hva har effekt på læring?
Singapore et utdannelsesmirakel Utvikling av et kunnskapssamfunn (1965-2011) Ingen naturressurser, helt avhengig av handel og kunnskapsbasert virksomhet BNP pr innbygger: US$ 515 (1965) - US$ 36,537 (2009) BNP vekst i 2010: 14.7% Utdannelse blir sett på som investering, ikke en utgift Multikulturelt: Chinese (74.1%), Malay (13.4%), Indian (9.2%), other races (3.3%) Uddannelsesresultater i toppklasse 13
Position Reading Mathematics Science 1 st Shanghai- China Shanghai- China Shanghai- China 2 nd Korea Singapore Finland- (Finnish) 3 rd Finland- (Finnish) Hong Kong- China Finland 4 th Finland Korea Hong Kong- China 5 th Hong Kong- China Chinese Taipei Singapore 6 th Singapore Finland- (Finnish) Japan Senter for praksisrettet utdanningsforskning
TIMMS Math 2007 (Eight graders) Maths & Science Performance on TIMMS & PISA PISA Math 2009 TIMMS Science 2007 (Eighth graders ) PISA Science 2009 Chinese Taipei Shanghai- China Singapore Shanghai- China Korea, Rep. of Singapore Chinese Taipei Finland- (Finnish) Singapore Hong Kong- China Japan Finland Hong Kong SAR Korea Korea, Rep. of Hong Kong- China Japan Chinese Taipei England Singapore Hungary Finland- (Finnish) Hungary Japan
AVGJØRENDE BETINGELSER Vektlegging av lærerutdanning (mastergrad) og etterutdannelse av lærere. Fokus på den pedagogiske praksis. Kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolen. Sterk vektlegging av skoleledelse. Vurdering av resultater og oppfølging på alle plan i skolen. Skolens og lærernes autoritet står sterkt i samfunnet. Samspill mellom forskning, undervisning og politikk. Samspill mellom grunnskole og videregående opplæring. 16
Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på 56 000 studier med 83 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40 Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effektstørrelse Rangering av 150 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 4 0,88 6 0,82 7 0,75 9 0.72 12 Thomas Nordahl
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effektstørrelse Rangerin g av 150 variabler Individualisert undervisning 0,22 109 Klassestørrelse 0,21 113 Læringsstiler 0,17 125 Organisatorisk nivådifferensiering 0,12 131 Elevens ansvar/kontroll over egen læring 0.04 144 Thomas Nordahl
Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Know thy impact Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Vurder resultater av egen undervisning gjennom bruk av effektstørrelser gj.snitt (post-test) gj.snitt (pre-test) gj.snitt st.avvik Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire sentrale dimensjoner eller oppgaver for læreren Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner i undervisningen. Tydelige og høye forventninger til elevene og motivering av elevene til læring. Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
En integrert pedagogisk kompetanse I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategiske og det situasjonsbestemte I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktsmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv. God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi, en sterk tilstedeværelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers. New York: Routledge Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on High Yield strategies. I: Kappan September s. 30 37. Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Senter for praksisrettet utdanningsforskning