Skoleåret 2012/13
Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte Side 1 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 5 2.1.2. Elevtall perioden 2012 2017.... 6 2.1.3. Lærertetthet... 6 2.1.4. Årstimer i grunnskolen... 8 2.1.5. Spesialundervisning andel elever... 9 2.1.6. Antall tilmeldte elever og antall elever med tilrådd spesialundervisning fra PPT... 9 2.2. Læringsmiljø...10 2.2.1. Trivsel med lærerne...11 2.2.2. Mobbing på skolen...12 2.2.3. Faglig veiledning...14 2.2.4. Mestring...15 2.2.5. Faglig utfordring...16 2.3. Resultater...18 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn...18 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...19 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn...20 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn...22 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...23 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...24 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...25 2.3.8. Grunnskolepoeng...27 2.4. Gjennomføring...28 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO...28 2.4.2. Elever fra Eide kommune fordelt på fullførtkoder:...28 2.5. «Dialog for læring»....29 2.5.1 Hva er Eideskolen god på, og hvorfor?...30 2.5.2 Hva kan Eideskolen bli bedre på, og hvordan?...30 2.5.2 Hva kan alle bidra med?...30 3. Konklusjon... 32 Side 3 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
1. Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012/13 måler kostratall, elevundersøkelsen, resultat fra nasjonale prøver og resultatene fra avgangsklassen på ungdomsskolen opp mot Møre og Romsdal, Kostragruppe 2 og landet forøvrig. Rapporten er et godt hjelpemiddel for å ta pulsen på Eideskolen. Nytt av året er at vi administrativt har satt målbare indikatorer på alle elementene i rapporten. Disse målene er ikke absolutte, og det vil være rom for å evaluere målene neste skoleår. Hensikten med dette er uansett å komme i gang med å sette målbare mål som har betydning for elevenes læringsutbytte. Tidligere har tilstandsrapporten blitt utarbeidet rent administrativt. Nytt av året er dialogmøtet «Dialog for læring» der representanter fra politikere, foreldrerepresentanter, tillitsvalgte, rektorer, rådmann og fagsjef oppvekst var samlet for å diskutere tilstanden til Eideskolen. Elevrådene var også inviterte, men de deltok ikke på møtet. Tidspunktet kom dessverre i konflikt med skriftlig eksamen. Møtet var en positiv start på økt dialog for å øke kvaliteten på grunnskolen vår. Målet er at det blir arrangert to slike dialogmøter hvert år. Møtet er ytterligere omtalt i kapittel 2.5. Nytt for skoleåret 2012/13 er at rådmannen og fagsjef oppvekst også har vært ute på skolene for å diskutere resultatene fra nasjonale prøver. Dette gav gode refleksjoner rundt resultatene, og gav oss bedre mulighet til å sette fokus på hvor vi er gode, og hvor vi kan bli enda bedre. Det er mye positivt som er på gang i Eideskolen. Særlig kan man trekke frem resultatene fra nasjonale prøver i 5.trinn for lesing. Her har Eideskolen vært stabil god de siste årene. Dette viser at bevisst satsing over tid gir resultater. Eide kommune deltar på KS og Fylkesmannen sitt prosjekt «Den gode skoleeier». Første samling er unnagjort, og vi vil her få nyttig veiledning for å kunne bedre tilstanden i Eideskolen ytterligere. Eideskolen har hatt inne veilederkorpset fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med utviklingsprosjektet vårt. Veilederne har hatt sin siste samling hos oss, og de trekker frem en rekke positive utviklingstrekk for skoleåret 2012/13. Rambøll Management har også vurdert utviklingen i alle kommuner som deltar prosjektet, og har trukket fram Eide kommune som et eksempel på god utvikling. På bakgrunn av dette ble vi spurt om å dele vår erfaring i møte med de andre deltakerkommunene i Trondheim 6. juni. Eide kommune, 28.05.13 Kim Atle Kvalvåg (s.) Fagsjef oppvekst Side 4 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Tallet på elever 487 491 482 482» Årsverk for undervisningspersonale 43,8 41,7 45,3 44,6 Eide kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.1.2. Elevtall perioden 2012 2017. Skole 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Eide u. skole 135 133 149 145 149 137 Eide b. skole 217 220 212 220 228 230 Lyngstad 79 80 79 72 73 73 Vevang 51 49 44 48 46 46 Sum 482 482 484 485 496 486 Vurdering: Elevtallet i Eide kommune har vært relativt stabilt de siste fire skoleårene med en total reduksjon på 5 elever. Elevtallet ser også ut til å holde seg stabilt de neste fem årene, med en liten nedgang på Lyngstad og Vevang skole. 2.1.3. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 6 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Lokale mål Lærertetthet i ordinær undervisning: Maks 14 elever pr. lærerårsverk. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning: 6 % innen 2018. Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Side 7 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.1.4. Årstimer i grunnskolen 35000 30000 25000 20000 15000 10000 Sum lærertimer Med godkjent utdanning Sum ordinær undervisning Assistenttimer Ordinær undervisning u.trinn Sum spesialundervisning Uten godkjent utdanning 5000 0 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Gruppestørrelser Eide kommune 2012/13 Navn: Elever pr. lærerårsverk Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr kontaktlærer Undervisningstimer totalt pr elev Eide 12,1 16,6 15,55 58,9 Landet 12,2 16,9 15,92 58,4 M & R. 11,7 -- 15,25 60,8 Eide barneskole 13,3 15,6 18,08 55,8 Eide ungdomsskole Lyngstad oppvekstsenter Vevang oppvekstsenter 11,1 19,0 11,25 59,1 11,9 16,9 19,75 62,1 11,1 14,0 17,00 66,8 Vurdering Figuren og tabellen viser at Eide kommune har hatt et relativt stabilt lærertimetall de siste fire skoleårene. Unntaket var 2010/11 da vi hadde en liten nedgang. Sammenligner vi oss med landet og fylket ser vi at hver lærer har noe flere elever Side 8 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
enn fylkesgjennomsnittet, særlig på ungdomstrinnet. Summen av lærertimer har altså vært stabilt, men vi ser at lærertimer som blir brukt til ordinær undervisning minker, med størst redusjon på ungdomstrinnet. Eide kommune bruker altså mindre til ordinær undervisning, noe som henger sammen med: 1. Assistentbruken har økt med 70 % siden 2009/10 2. Lærertimer til spesialundervisning har økt med ca 1,5 lærerårsverk siden 2011/12. Ressursbruken samlet sett er ganske stabil, men tid til ordinær undervisning reduseres. Det bør også nevnes at andre faktorer som særskilt norskopplæring øker, men i noe mindre grad. Dersom Eideskolen skal få bedre resultater, bør en sørge for å styrke den ordinære undervisningen. Viser også til vurderinger som er gjort i neste kapitel om «spesialundervisning». 2.1.5. Spesialundervisning andel elever 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Landet 7,8 8,2 8,6 8,5 Møre og 7,8 8,6 9,0 9,3 Romsdal Eide 9,4 9,0 9,5 11,0 2.1.6. Antall tilmeldte elever og antall elever med tilrådd spesialundervisning fra PPT. År Tilmeldt PPT Tilrådd PPT 2012/13 99 54 2011/12 94 46 2010/11 73 44 2010/09 45 29 Vurdering: Andel elever som får spesialundervisning i Eideskolen øker med ytterligere 1,5 % fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Landet for øvrig ser ut til å ha stabilisert tallet noe. Målet om 6 % andel elever med spesialundervisning innen 2018 er ambisiøst men realistisk. Andre kommuner både i regionen og landet har satt lignende målsettinger. Side 9 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Forvaltningsrevisjonsrapporten av 3.5.2013 har sett på problemstillingen knyttet til dette. Rapporten ble lagt frem for kommunestyret 30.05.2013, og de anbefaler at kommunen vurderer: hvordan de kan legge til rette for at PP-tjenesten i større grad skal kunne ivareta veilederrollen jf. lovkrav. organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet, både internt i enhetene og på tvers av enhetene. andel assistenter i forhold til fagutdanna personale, og opplegget rundt bruken av assistenter (veiledning etc.). hvilke virkemidler som skal til for å redusere omfanget av spesialundervisningen, og styrke den ordinære undervisningen samtidig som barn og ungdom sine rettigheter blir ivaretatt. om det er forsvarlig saksbehandlingstid for spesialpedagogisk tiltak, jf. forvaltningsloven og opplæringsloven. (i samarbeid med PPT) om kommunikasjon generelt med foreldre kan forbedres via for eksempel samarbeidsutvalgene og på hjemmesidene med blant annet fokus på læringsmiljø, foreldrerettigheter, foreldreplikter og foreldremedvirkning. Revisjonen anbefaler at kommunen arbeider videre med ulike tiltak for å sikre tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse fordeling av de økonomiske ressursene mellom enhetene og se samlet på ressursene til skole/barnehage og spesialpedagogiske tiltak slik det også er lagt opp til. å se spesialpedagogiske tiltak, tidlig innsats og tilpasset opplæring i sammenheng både når det gjelder rutiner og felles forståelse/dialog. å sikre et helhetlig plan- og styringssystem, og vurdere å samordne tilstandsvurderinger og planer innenfor oppvekstsektoren i større grad. PPT vil ha en meget viktig rolle, særlig som veiledere for å styrke den ordinære undervisningen. Tabellen som viser antall tilmeldte barn til PPT tyder på at de ansatte på PPT i alt for stor grad bruker sin tid til testing, rapportering og sakkyndige vurderinger. Dersom vi kan få redusert antall elever som blir tilmeldt, vil PPT ha bedre kapasitet til å veilede lærere og skoleledere. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 10 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring NB: Elevundersøkelsen 2013 blir gjennomført i høst siden Utdanningsdirektoratet har flyttet tidspunktet for den obligatoriske undersøkelsen. I det følgende kapitel vil det derfor være samme tall som i Tilstandsrapporten 2011/12. 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Eideskolen skal ha et trygt og godt opplærings- og læringsmiljø for barn og unge Trivsel med lærere skal ha gjennomsnittlig verdi over 4,0. Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Faktoren «trivsel med læreren» indikerer hvordan eleven reflekterer over sitt samarbeid med læreren. Målet er at flest mulig elever skal ha en god relasjon til sin lærer. En god relasjon elev lærer har stor betydning for læringsutbyttet elevene har av undervisningen. I forhold til målet om indikator på 4,0 er vi noe under dette, og må strekke oss for å nå dette målet i 2013/14. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Eide kommune har nulltoleranse for mobbing. Mål: 1.0. Eideskolen skal arbeide systematisk og kontinuerlig for å forebygge og avdekke mobbing. Eideskolen skal arbeide aktivt for å skape et trygt skolemiljø som er fritt for mobbing. Side 12 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Forebyggende arbeid mot mobbing er et aktivt satsingsområde for Eideskolen. Det blir gjennomført kompetanseheving på området fra høsten 2013, og skolene vil bli oppfordret til å delta i en strategi (PALS, ART e.l.) for å styrke elevenes sosiale kompetanse. Det vil også bli utarbeidet felles strategiplaner for arbeid mot mobbing. Skolene har i dag mobbeplaner, men disse må utvides til i større grad omhandle forebyggende tiltak. Utfordringen gjelder også andre arenaer enn skole og barnehage, og for å oppnå målet om en total mobbefri/trakasseringsfri skole, må også lokalsamfunnet ellers ha tydelig forankrede verdigrunnlag som tar avstand fra mobbing og trakassering. Dette Side 13 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
tydeliggjøres i vår målsetning om at «Eide kommune har nulltoleranse for mobbing», og ikke bare Eideskolen. Denne ambisiøse satsingen er viktig og målet skal realiseres. Ordføreren har tatt initiativet til å underskrive manifest mot mobbing på samtlige skoler og barnehager. For skolene har FAU-leder, rektor, elevrådsleder og ordfører signert. Dette er et viktig signal fra den politiske toppledelsen. Fagsjef oppvekst vil også ta initiativet til et dialogmøte mellom foreldre, elever, politikere og ansatte i skoleverket der dette er et tema. Dialogmøtet «Dialog for læring» var en god start for slike dialogmøter, og tanken er at det skal gjennomføres to slike møter hvert år. I høst blir trivsel og sosial kompetanse tema for møtet. Lag og organisasjoner vil bli inviterte slik at verdigrunnlaget for skole, barnehage, samt fritidstilbudet kan bli drøftet. 2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Eide kommune skal ha lærere med rett kompense for å kunne gi god faglig veiledning til sine elever. Mål: 4.0. Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene opplever ikke at de får tilstrekkelig faglig veiledning fra sine lærere. Utviklingen er dårligst på mellomtrinnet der det har vært en stor nedgang fra 2010/11. Denne utfordringen ble belyst i fjorårets tilstandsrapport, og har vært oppe til drøfting på en rekke arenaer. Målsetningen om 4.0 er ambisiøs, men kanskje for lite ambisiøs. Ideelt bør selvsagt alle elever oppleve at de får stor grad av faglig veiledning, men med presset økonomi og hektiske hverdager gjør at det kanskje ikke er realistisk å sette 5.0 som en målsetning. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene i Eideskolen skal oppleve mestringsmotivasjon i sin skolehverdag. Mål: 4,0. Side 15 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene i Eideskolen opplever mestring i skolehverdagen. Eide kommune ligger på landsgjennomsnittet i denne kategorien, men vi velger å si at målet for fremtidige elevundersøkelser er 4,0. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 16 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Lokale mål Elevene skal oppleve faglige utfordringer på sitt eget mestringsnivå. Mål: 4,2. Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene viser at elevene i Eideskolen opplever faglige utfordringer. Side 17 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Under 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 1. Over 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 3. Side 18 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn har vist gode resultater de siste tre skoleårene. En av forklaringene på de gode resultatene er bevisst satsing over tid. Lærerne og skolelederne fortjener honnør for sin innsats her, og målsetningen må være å være stabilt god over tid. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Under 30 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 1 og 2. Side 19 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Over 25 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 4 og 5. Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Sammenlignet med fjoråret, er det en forbedring av resultater. Trenden over tid er allikevel at resultatene spriker for mye, og at det er for stor andel elever i de to laveste mestringsnivåene. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 20 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Under 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 1. Over 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 3. Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Mens fjoråret viste en god fremgang i regning, viser årets resultat at nesten halvparten av elevene er i mestringsnivå 1. Dette er et meget svakt resultat, og regning som grunnleggende ferdighet må ha større fokus. Side 21 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Under 30 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 1 og 2. Over 25 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 4 og 5. Side 22 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene varierer noe fra år til år, men årets resultat viser at målet for prøven er nådd. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 23 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Lokale mål: Under 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 1. Over 20 % av elevene skal ligge i mestringsnivå 3. Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Trenden over de siste fire årene viser en klar nedgang av andel elever i mestringsnivå 1, og vi nærmer oss full måloppnåelse for denne prøven. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 24 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Lokale mål Under 30 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 1 og 2. Over 25 % av elevmassen skal ligge i mestringsnivå 4 og 5. Eide kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Den negative uttalingen som vakte grunn til bekymring i forrige, ser ut til å ha snudd. Årets resultat viser full måloppnåelse for årets prøve. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget Side 25 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Norsk hovedmål skriftlig eksamen: 3,5 Norsk hovedmål standpunkt: 3,8 Matematikk skriftlig eksamen: 3,1 Matematikk standpunkt: 3,5 Engelsk skriftlig eksamen: 3,7 Engelsk skriftlig standpunkt: 3,9 Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Side 26 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Vurdering Målene som har satt er en vurdering over landsgjennomsnittet i tid, og ligger på eller noe over gjennomsnittet. Generelt sett kan man si at resultatene er ganske gode, og at vi ligger omtrent på gjennomsnittet for landet og fylket. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Mål: 40,0 Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene viser at fjorårets resultat var 0,9 poeng over nasjonalt gjennomsnitt. Dette er et godt resultat. Side 27 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål 98 % av elevene i Eide kommune bør gå over fra grunnskole til videregående opplæring. Eide kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåand e opplæring (prosent) Eide kommun e skoleeier Kommunegrupp e 02 Møre og Romsda l fylke 95,3 97,6 97,9 96,6 Nasjonal t Eide kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 2.4.2. Elever fra Eide kommune fordelt på fullførtkoder: Tall fra Møre og Romsdal fylkeskommune skoleåret 2011/12: Elever som har: Antall elever: Alternativ plan (IOP) 3 Bestått 104 Ikke bestått - har en eller flere strykkarakterer på 13 kompetansebeviset Mangler fag - har en eller flere ikke vurdering (IV) på 6 kompetansebeviset Sluttet 4 Sum 130 Side 28 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Vurdering Skoleporten har ikke publisert nyere tall enn fra 2010. Tall fra KOSTRA viser at faktoren for 2011 er enda høyere, nærmere 7 % av våre elever går ikke over fra grunnskole til videregående skole. Dette er bekymringsfullt da vi vet gjennom forskning at andelen innbyggere som får trygde- eller støtteordninger er betydelig høyere hos elever som ikke fullfører videregående opplæring. (Nordahl 2012) Dialogen med fylkeskommunen blir viktig for å sikre at vi har kunnskap om hvordan elever fra Eide kommune gjennomfører videregående opplæring. Noe tall har vi nå fått tilgang til, men vi må jobbe videre med dette i det neste året. 2.5. «Dialog for læring». Rådmannen og fagsjef oppvekst ønsket å invitere til et dialogmøte mellom skoleeier, skoleledere, tillitsvalgte, elever og foreldre onsdag 22.mai kl. 18.00 i Eide rådhus. Tema for møtet var tilstandsrapporten for grunnskolen 2012/2013. Tilstandsrapporten for grunnskolen har tidligere vært utformet administrativt uten noen form for politisk medvirkning, samt uten at foreldre har noen form for innflytelse på rapporten. Tilstandsrapporten skal nå behandles slik: 1. Rektorene og administrasjonen utarbeider en skisse til tilstandsrapporten. 2. Skissen legges frem på et dialogmøte der følgende deltar: Politisk komité for oppvekst og kultur FAU-leder og nestleder fra hver skole Plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte Utdanningsforbundet. Rektorene Rådmannen og fagsjef oppvekst. Elevrådsleder og nestleder ved hver skole 3. Endelig tilstandsrapport legges frem for behandling i kommunestyret 4. Videre behandling i komité for oppvekst og kultur og i ledermøte oppvekst. Agenda for møtet var: Fremlegging av skisse til tilstandsrapporten ved rådmannen og fagsjef oppvekst Hvilke positive funn viser tilstandsrapporten og hvor ligger utfordringene? Hvordan kan vi bidra for å øke elevenes læringsutbytte? Dette dialogmøtet vil bidra til å sikre gode muligheter for innflytelse og medvirkning fra både politisk hold og fra foreldrene, og skal avholdes hvert år. Side 29 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
2.5.1 Hva er Eideskolen god på, og hvorfor? Første tema for dialogmøte var å trekke frem de positive sidene ved Eideskolen. Dette ble trukket fram: Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn er gode. OU-prosjektet «Utvikling av oppvekstsektoren» setter fokus på likeverdig tilbud, og en utvikling mot Eideskolen. Det blir gitt tilpasset opplæring til en stor andel av elevene. Det er mange dyktige lærere i Eideskolen. Det har blitt mindre mobbing i Eideskolen de siste skoleårene. Noen skoler jobber godt med forebygging mot mobbing. Dialogmøte for å snakke om tilstanden i grunnskolen er positivt. 2.5.2 Hva kan Eideskolen bli bedre på, og hvordan? Neste tema for møtet var å trekke frem forbedringspotensialet: Det er for lite strategisk tenking, og ambisjonsnivået må økes. Skolene må i større grad samarbeide. Eideskolen må etableres gjennom felles møtearenaer. Resultatet fra nasjonale prøver i regning er for dårlige. Det må sikres et større fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Det må jobbes med å øke elevenes sosiale kompetanse. ART/PALS bør vurderes. Det er for lav lærertetthet i Eideskolen. Mellomtrinnet må styrkes. Det må jobbes for å rekruttere kvalifiserte vikarer til Eideskolen. Lærerne må få økt tilbud om kompetanseheving gjennom videre- og etterutdanning. Det er for lavt læringstrykk i Eideskolen. Dialog med foreldre er viktig for å skape et positivt omdømme om skolen. Det er viktig å lære av andre kommuner/skoler som får gode resultater. Det må utarbeides en strategi for rekruttering av lærere og skoleledere i Eideskolen. 2.5.2 Hva kan alle bidra med? Siste punkt på agendaen var hvordan de ulike gruppene kunne bidra inn i Eideskolen for å bidra til å øke elevens læringsutbytte. Lærerne kan bidra med: Motivere elever til å lære. Klasseledelse. Struktur på timer og dager. Hjem-skole-samarbeid. Skape mestringsfølelser for alle elever uansett forutsetninger. Skape godt klassemiljø. Lærene uttrykker at de ønsker like rammefaktorer for alle skoler. Lærerne stilte spørsmål ved om deres fokus skulle ligge på elevenes prestasjoner, eller på læring. Side 30 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Rektorene kan bidra med: Vurdering for læring. Øke kompetansen på vurdering. Motivasjon for læring. Metodevalg. Variasjon. Hjelpemidler. Skape trygge og forutsigbare rammer. Videreutvikle klasseledelse. Klassevandring. Veilede nye ansatte. Trygge lærerne. Kollegaveiledning Ekstern veiledning. Relasjonsbygging. Relasjon mellom lærer og elev!! Tettere samarbeid med foreldre. Fokus på læringstrykk. Kunnskap. Holdninger. Foreldre kan bidra med: At barn får sosial kompetanse. Godt verdigrunnlag på alle arenaer. Krav til ambisjonsnivå, innovasjon og strategisk ledelse hos administrasjon og skoleeier. God relasjon skole/hjem. Press for like rammevilkår. Ønsker kommunalt FU. Stille krav til vitenskapelig forankrede begrunnelser i store og små valg som lærere, ledere, administrasjon og skoleeier gjør. Disse må kunne dokumenteres. Politikere kan bidra med: Motivere rektorer, lærere, foreldre og elever Stille krav til rektorer og lærere gjennom rådmannen. Analysere tilstandsrapporten og iverksette tiltak. Tilegne seg økt kompetanse Funnene fra møtet er vurdert og sett i samsvar med resten av tilstandsrapporten. Side 31 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
3. Konklusjon Oppsummering av alle målområder gir følgende oppsett: Område Mål Resultat Lærertetthet i ordinær undervisning <14.0 16,6 Andel elever med spesialundervisning <6,0 11,0 Trivsel med lærere barnetrinn >4,0 3,9 Trivsel med lærere ungdomstrinn >4,0 3,7 Mobbing barnetrinnet 1,0 1,4 Mobbing ungdomstrinnet 1,0 1,4 Faglig veiledning barnetrinnet >4,0 3,1 Faglig veiledning ungdomstrinnet >4,0 2,9 Mestring barnetrinnet >4,0 3,8 Mestring ungdomstrinnet >4,0 3,9 Faglig utfordring barnetrinnet >4,2 4,2 Faglig utfordring ungdomstrinnet >4,2 3,9 Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nivå 1 <20 18,6 Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nivå 3 >20 23,3 Nasjonale prøver lesing 8.trinn Nivå 1 og 2 <30 46,7 Nasjonale prøver lesing 8.trinn Nivå 4 og 5 >25 20 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nivå 1 <20 44,2 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nivå 3 >20 11,6 Nasjonale prøver regning 8.trinn Nivå 1 og 2 <30 18,2 Nasjonale prøver regning 8.trinn Nivå 4 og 5 >25 36,4 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nivå 1 <20 20,9 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nivå 3 >20 14,0 Nasjonale prøver engelsk 8.trinn Nivå 1 og 2 <30 23,9 Nasjonale prøver engelsk 8.trinn Nivå 4 og 5 >25 26,1 Norsk hovedmål skriftlig eksamen >3,5 3,2 Norsk hovedmål standpunkt: >3,8 4,0 Matematikk skriftlig eksamen: >3,1 - Matematikk standpunkt >3,5 3,6 Engelsk skriftlig eksamen: >3,7 3,9 Engelsk skriftlig standpunkt >3,9 3,7 Grunnskolepoeng >40,0 40,8 Overgang videregående skole >98 95,3 Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012/13 avdekker følgende positive trekk ved Eideskolen: Grunnskolepoeng for avgangselever 2011/12 er meget positive. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er også gode. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 5.trinn er meget gode og stabile. Dette viser at satsing over tid gir resultater. Nasjonale prøver i regning på 8.trinn har gode resultater. Side 32 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013
Eideskolen har følgende utfordringer: Det er for høy andel av elever i Eideskolen som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Resultatet fra nasjonale prøver i regning på 5.trinn svake. Elevene opplever i for liten grad å trives på skolen. Elevene opplever i for liten grad å få faglig veiledning i skolen. Elevene opplever i for stor grad mobbing. Det er for lav andel grunnskoleelever som går over til videregående opplæring. For å snu denne negative utviklingen må det satses på tidlig innsats gjennom styrking av det ordinære opplæringstilbudet: Kompetanseutvikling: Sosial kompetanse og forebygging mot mobbing. Etterutdanning fra høsten 2013. Klasseledelse: Forsking viser at av de faktorene som har størst innvirkning på læring er knyttet til læreren og klasseledelse. Ungdomstrinnssatsingen som er beskrevet i kompetanseplanen for Eideskolen vil være et viktig tiltak. Spesialpedagogisk kompetanse må sikres gjennom rekruttering og/eller videreutdanning. Organisasjon og utvikling: Fokus på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Tiltak og utvikling skal skje med bakgrunn i oppdaterte forskningsresultater, og i mindre grad etter egen erfaring og opplevelse. Fokus på samhandlig mellom skoler og samarbeid med tverrfaglige enheter. Samhandling med PPT for å sikre gode rutiner rundt spesialundervisning. Side 33 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. april 2013