Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015
Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. 2
DSBs nasjonale risikobilde Katastrofer som kan ramme oss i Norge Skal være tenkelige å kunne inntreffe i løpet av ett år De skal true en eller flere av samfunnsverdiene De skal ha tverrsektorielle konsekvenser og kreve tverrsektoriell håndtering De skal kreve ekstraordinær myndighetsinnsats De skal bygge på en hendelse som faktisk har inntruffet Økt vekt på sårbarhet og følgehendelser Beskrive usikkerheten Tydeligere konklusjoner og anbefalinger
NRB 2014 Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær 8. 100-års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt 9. Farlige stoffer 11. Gassutslipp på industrianlegg 12. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker Nytt 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 16. Brann i tunnel Nytt 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt
Beredskaps-Norge i endring Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene Viktige milepæler med oppmerksomhet: Brannstudien Politireformen Forsterkningsutvalget 110-omorganiseringen Nødmeldingsprosjektet Kommunereform
100 90 80 70 80 Kommunenes beredskap fra DSBs kommuneundersøkelse 2015 91 prosent 60 50 40 41 35 30 20 10 0 HelhetligROS Aksetittel Beredskapsplan Serie1 Serie2 Kommunene er ikke godt nok forberedt Etter 22.juli: Styrking av nasjonalt nivå. Hva med regionalt og kommunalt nivå?
God beredskap Viktigste tiltak er å forebygge og redusere sårbarheten Etter 22.7. mye oppmerksomhet mot Politi - Forsvar og sentral krisehåndtering Ikke etablere særskilte beredskapsordninger for å møte den forrige krisen Neste ekstremhendelse vil være annerledes derfor en all hazard/risk approach Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene
God beredskap forts Vi må bli tydeligere på at store hendelser vil føre til forstyrrelser i samfunnsfunksjoner En tro på at beredskapen skal kunne håndtere alt, uten forstyrrelser, er urealistisk og skaper forventninger som det ikke er grunnlag for En høy grad av tillit i befolkningen en viktig forutsetning for å unngå sosial uro ved forstyrrelser Konsekvensene av et endret klima rammer alle sektorer og fagområder --- også gassområdet
Farlige stoffer - DSBs ansvarsområder Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven myndighet innen håndtering av farlige stoffer i industri, næringsliv og for privatpersoner (definert i brann- og eksplosjonsvernloven) nasjonal myndighet for transport av farlig gods på veg og jernbane myndighet på eksplosivområdet ansvarlig for å etablere forvaltningen knyttet til utgangsstoffer for eksplosiver Koordinerende myndighet etter storulykkeforskriften DSB er nasjonal myndighet etter kjemivåpenkonvensjonen 9
Alle tiltak skal føre til at: Den lovlige håndteringen av farlige stoffer skal skje uten uhell, og slik at sikkerheten til omgivelsene blir tilfredsstillende ivaretatt (Safety) Farlige stoffer skal ikke komme på avveie eller havne i urette hender, slik at de kan misbrukes til kriminelle handlinger (Security)
Hva er viktig? Forebygging Risikostyring, systematisk HMS arbeid virksomhetenes ansvar Sikker drift og godt vedlikehold Lokalisering Kommunenes arealplanlegging Beredskap bedriftens og den offentlige samvirke mellom offentlig og privat beredskap Øvelser Informasjon til de som kan bli berørt av en hendelse Læring Egne hendelser og øvelser Andres hendelser 11
Ved krisesituasjoner Øvet og trent beredskap Nødetatene Virksomhetene (Industrivern) Riktig og tidlig varsling til befolkningen Varsling av kommunen 12
Oversikt
https://innmelding.dsb.no/fast/login;jsessionid=3d6ea6b247258f856aad73031cbb4039?0
Antall innmeldte anleggsobjekter med brannfarlig gass Transportrørledning Tankanlegg Lager Kulde og varmepumpeanleggg Kjelanlegg med gass som energikilde Fylleanlegg for gass Forbruksanlegg Drivstoffanlegg med autogass Drivstoffanlegg Biogassanlegg 47 223 45 99 253 73 58 721 1589 4291 0 1000 2000 3000 4000 5000
Forbruksanlegg med brannfarlig gass Gassanlegg i bolig/annen aktivitet 51 % 49 % Forbruksanlegg knyttet til boliger Forbruksanlegg uten tilknytning til bolig
Transportrørledning i Rogaland slik det fremkommer i DSBs database. Totalt er det registrert 47 transportrørledninger med brannfarlig gass
Ulykker
Lillestrøm 5.april 2000
Fjelltunveien 21, Ålesund 2008
Fjelltunveien 21, forts.
Otta 2010 22
Naturgassledning eksplosjon Belgia 2004 22 drept, 30 alvorlig skadet Pr. 31.8.04
Viareggio Italia, juni 2009
Utfordringer
Utfordringer Risikoforståelse og risikoreduksjon Kompetanse Bygging og vedlikehold av gassanlegg Bruksområdene for energigasser i endring Samarbeid med brann- og redningsvesenet Felles øvelser og trening
Takk for oppmerksomheten