Etablering av øvingsområde for Sarpsborg brannvesen
|
|
- Sivert Clausen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Surdal Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk Formannskapet Bystyret Etablering av øvingsområde for Sarpsborg brannvesen Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Odd Erling Henriksen, Trond Klausen, Bård Andersen Rådmannens innstilling: 1. Det etableres et øvingsområde for Sarpsborg brannvesen ved Gatedalen miljøanlegg. 2. Investeringen på 7,7 millioner kroner søkes innarbeidet i budsjett og handlingsplan Videre innarbeides økte kapitalkostnader og tilsvarende besparelse på drift. Vedlegg: Kostnadsoverslag Sammendrag: For å ivareta de kompetanse- og øvingskrav som stilles til etaten har Sarpsborg Brannvesen behov for et område egnet for øving og trening. Oppdrag brannvesenet er involvert i, har over tid endret seg mye og i takt med samfunnets utvikling for øvrig. Disse preges av økt kompleksitet og store krav og forventninger til kompetanse og innsats. Øving og trening med utstyr under ulike forhold og scenarier er helt avgjørende for å løse oppdragene på en god og effektiv måte hvor liv, helse og miljø er truet, og hvor tidskritiske beslutninger basert på kunnskap og erfaring representerer det viktigste suksesskriterium. Det er også avgjørende for innsatspersonellets egen sikkerhet at man har øvd og trent på det som vil kunne møte en under en uønsket hendelse på et skadested. Av de alternativene som er vurdert, alene og sammen med andre aktører, kommer Gatedalen best ut på investerings- og driftskostnader. Området oppfyller også alle hovedkriteriene som er lagt til grunn med hensyn til blant annet miljø, størrelse, tilgjengelighet og krav til responstid. Rådmannen foreslår å avsette 7,7 millioner kroner til prosjektering, opparbeidelse og etablering. Utredning: Bakgrunn Sarpsborg Brannvesen har i dag ikke et eget eller egnet område for øving og trening for å ivareta de mest grunnleggende kompetanse- og øvingskrav som stilles til etaten. 1
2 Oppgaveporteføljen i de oppdrag brannvesenet er involvert i, har over tid endret seg mye og i takt med samfunnets utvikling for øvrig, og preges av økt kompleksitet og store krav og forventninger til kompetanse og innsats. Øving og trening med utstyr under ulike forhold og scenarier er helt avgjørende for å løse oppdragene på en god og effektiv måte hvor liv, helse og miljø er truet, og hvor tidskritiske beslutninger basert på kunnskap og erfaring representerer det viktigste suksesskriterium. Det er også avgjørende for innsatspersonellets egen sikkerhet at man har øvd og trent på det som vil kunne møte en under en uønsket hendelse på et skadested. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2016/2017 et postalt tilsyn hos alle landets brannvesen. Arbeidstilsynets fokus på brannpersonellets arbeidsmiljø med forurensning fra støv, sot og brannrøyk har satt de ansattes helserisiko øverst på dagsorden. Det antas at ansatte i landets brannvesen har en forhøyet risiko for enkelte krefttyper, og at dette er relatert til slukkeinnsatser ved hendelser og trening. Egnede fasiliteter for øvelser og trening er i så måte også et av de viktigste tiltakene for å redusere helserisikoen til brannpersonell. Utover de krav som stilles til arbeidsgiver gjennom Arbeidsmiljøloven om at arbeidstakere får den opplæring, øvelse og instruksjon som er påkrevd, fremkommer det også klart av veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ( 4-13) at beredskapspersonell jevnlig skal øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Lov om kommunal beredskapsplikt og Forskrift om brannforebygging gir også føringer som et øvingsområde vil kunne bidra til å ivareta. Etatens fag- og tilsynsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har i sin siste analyse av overordnede og dimensjonerende krisescenarier i nasjonalt risikobilde også påpekt samfunnets økte forventninger til håndteringsevne. Som tabellen under viser så er brann- og redningstjenesten med i hele krisespekteret gjennom kategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. I tillegg berøres etaten direkte i hele 10 av 15 definerte risikoområder (markert m/rød tekst). Ulike krisescenarioer er i analysen brukt for å kunne analysere de ulike risikoområder mer inngående og er overførbare til alle deler av landet. Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser 1. Ekstremvær 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt Store ulykker 9. Farlige stoffer 11. Gassutslipp på industrianlegg 2
3 12. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker Nytt 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 16. Brann i tunnel Nytt Tilsiktede hendelser 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur Figur 1; Analyse av krisescenarioer (DSB/2017) 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt Sarpsborg Med sin plassering, størrelse, infrastruktur og næringsliv har Sarpsborg kommune på mange måter litt av alt hva gjelder utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Her er små og mellomstore bedrifter samt industri med storulykkepotensial, tettbebyggelse, by og landbruk/skogbruk, kritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter, innlandsskog og kyststripe, sommerturisme og større kultur- og idrettsarrangement, verneverdige bygg/områder, jernbane og skipstrafikk, i tillegg til E6 som går gjennom kommunen og representerer hovedfartsåren for gods- og persontrafikk inn og ut av landet. Disse forhold reflekteres også i kommunens egen overordnede risiko- og sårbarbarhetsanalyse, så vel som i tilsvarende analyser innen IUA (Interkommunalt utvalg for akutt forurensning) hvor Sarpsborg kommune v/brannvesenet har et særskilt regionalt ansvar overfor akutt forurensing på land og tungredning. Begge disse analysene m/tilhørende beredskapsplaner oppdateres i 2018 med utgangspunkt i nye krav, økte forventninger og endret risikobilde. Arbeidet knyttet til å få etablert et øvingsområde for Sarpsborg brannvesen går langt tilbake i tid men har jevnlig vært oppe til diskusjon og behandling på ulike nivå de siste 10 årene. Flere ulike utredninger er gjort og alternativer vurdert, alene og sammen med andre aktører og nabobrannvesen. Blant alternativene som tidligere er vurdert er områder i og omkring Borge (m/fredrikstad), Eide, Kampenes og på Opsund (m/borregaard). Med utgangspunkt i verbalvedtak fattet i bystyret i forbindelse med behandling av gjeldende handlingsplan (HP ), er det på initiativ fra Sarpsborg kommune søkt å finne en mulig felles løsning med Fredrikstad kommune. En prosjektgruppe med representanter fra begge kommuner konkluderte etter flere møter og befaringer våren 2018 (27/2, 6/3, 16/3, 13/4, 27/4 og 2/5) med at det ikke var egnede områder for etablering av et felles øvingsområde som oppfylte de fastsatte kriteriene i.f.t størrelse, tilgjengelighet og responstid m.m. slik det var nedfelt i prosjektets mandat. Av alternativene som her har vært vurdert som mest aktuelle, var et område på Valle og ved Industriveien på Rolvsøy i Fredrikstad kommune, i tillegg til et område ved Greåkerveien inne på området til Nordic Paper. Eiendommen på Valle viste seg mindre egnet grunnet størrelse og ytterligere redusert utnyttelsesgrad gjennom store høydeforskjeller og bekk gjennom området. I tillegg var det stor usikkerhet knyttet til grunnforhold. Området ved Industriveien var godt egnet men oppfylte ikke krav til responstid for Sarpsborg brannvesen. Området inne på industriområdet til Nordic Paper på Greåker var godt egnet til formålet, men ble forkastet etter at bedriften meddelte at de likevel ikke ønsket å selge. 3
4 Etter dette er det jobbet videre med å identifisere egnede områder andre steder for Sarpsborg brannvesen. Av de områder som er vurdert har Gatedalen vist seg best egnet ut fra de fastsatte kriterier, herunder også de økonomiske rammene som begrenser handlingsrommet. Andre alternativer i prosessen var næringstomter på Bjørnstadfeltet som var godt egnet og oppfylte alle kriterier. Med anskaffelse av tomter i den størrelse som et øvingsfelt krever, ville imidlertid investeringskostnaden blitt vesentlig høyere enn det rammene for prosjektet la opp til. Kommunens områder i Vister ble også vurdert som egnet, men ville krevd større investeringer i infrastruktur som vei tilrettelagt for utrykning, vann, strøm m.m. enn hva som er tilfellet med Gatedalen. Gatedalen Området tiltenkt øvingsområde for brann- og redningstjenesten er på ca. 6 mål og ligger innenfor området til Gatedalen miljøanlegg. Arealet det er snakk om er i dag ubenyttet. Hverken tiltaksanalysen, gjeldende reguleringsplan eller festekontrakten med Hafslund Eiendom er til hinder for etablering av et øvingsområde. Det har også nødvendig avstand til boligbebyggelse med tanke på utslipp, er allerede inngjerdet og har tilgang til nødvendig infrastruktur som vann og avløp, strøm og adkomstvei. Statens vegvesen har videre signalisert at det ikke vil være noe til hinder for å etablere en egen utrykningsvei til Statsminister Torps vei for å opprettholde krav til responstid på begge sider av Glomma. En slik løsning er også bedre for å ivareta sikker ferdsel inn og ut av Gatedalen miljøanlegg. Figur 2; Kartutsnitt Gatedalen1:2000 (øvingsområde stiplet m/gul farge) For Sarpsborg brannvesen vil det være en stor besparelse i at all øving/trening kan gjøres innen ordinær arbeidstid med de mannskaper som er på jobb uten at ekstramannskaper må kalles inn på overtid for å ivareta beredskapen. Ved eventuelle hendelser/utrykninger vil mannskaper på øvingsfeltet kunne avslutte umiddelbart og rykke ut i henhold til lovpålagte 4
5 krav om responstid og innsats til alle deler av kommunen. Som eksempel kan her nevnes at det å gjennomføre «varmdykk» for beredskapspersonell, som er en av flere årlige lovpålagte øvelser, må Sarpsborg brannvesen normalt leie øvingsområde i Hobøl kommune (IFsenteret). Kostnadene knyttet til leie, overtid, reise og forpleining i 4-5 omganger for å få gjennomført dette med vikarer og alt personell i vaktturnus beløper seg til ca. kr ,- Denne form for øvelser bør for et brannvesen med det befolkningsgrunnlaget Sarpsborg kommune har, øves på mer enn en gang årlig. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi Av de alternativene som er vurdert kommer Gatedalen betydelig bedre ut på investerings- og driftskostnader. Eiendommen festes i dag av Sarpsborg kommune og er ubenyttet. Det er ikke aktuelt å si opp festekontrakten da kommunen har deponert masser på eiendommen. Bruk av tomten til øvingsfelt vil ikke påvirke en eventuell senere utvidelse av Gatedalen. Lokaliseringen gjør at det er lett tilgang for andre aktører i og utenfor kommunen som har opplærings- og øvingsbehov og som i dag kjøper denne form for tjenester andre steder (industrivern, nabobrannvesen, brannvernopplæring, IUA Østfold, offentlig/privat m.fl.). Et oppdatert utgiftsoverslag (vedlagt) estimerer de totale investeringsutgiftene til containerbasert røykdykkeranlegg m/prosjektering, grunnarbeider/-undersøkelser, infrastruktur m.m. til ca. 7,7 mill. kr. Gjennomsnittlige renteutgifter og avdrag vil utgjøre ca kr de fire første årene ved en avdragstid på 20 år og 3,5 % rente. Nye driftskostnader for øvingsområdet vil være begrenset, og estimeres til omlag kr årlig basert på tidligere anslag for å dekke utgifter til strøm, forbruk av gass (propan) og generelt vedlikehold av anlegget som vil driftes av eget personell. Økte kapitalutgifter og forvaltning, drift og vedlikehold vil dermed være kr. Brannvesenet vil få en direkte besparelse på å kunne gjennomføre en lovpålagt røykdykkerøvelse på eget anlegg innenfor ordinær arbeidstid og uten bruk av ekstra mannskaper. Denne besparelsen er på ca kr. Det er også nærliggende å tro at flere nabobrannvesen og industrivern med samme krav til denne form for øvelse vil finne det mer attraktivt, og ikke minst kostnadsbesparende, å benytte anlegget. Et inntektspotensial på kr for denne type utleie synes realistisk ut fra dagens forutsetninger. Med et mer egnet og tilrettelagt øvingsområde anslår rådmannen at inntekter fra ulike brannvernkurs i regi av Sarpsborg brannvesen allerede første driftsåret kan økes med kr, det vil si en dobling. Dette kan gjøres med eksisterende personalressurser uten at det får følger for primæroppgavene som tilsyn og informasjon/kampanjer. Rådmannen anslår dermed en samlet innsparing på driftskostnader på kr. Rådmannen legger til grunn at økte kapitalkostnader og andre kostnadsøkninger som følge av investeringen dekkes inn gjennom besparelser på drift. Miljø De miljømessige konsekvensene vil være positive ved at anlegget i hovedsak baseres på bruk av gass fremfor trevirke og organiske materialer som er mer forurensende brennstoff. Dette vil også bidra til økt effektivitet og redusert miljøbelastning ved at oppstart og avslutning av øvingsaktivitet kortes betydelig ned. At øvingsområde også ligger innenfor området til kommunens eget miljøanlegg bidrar videre til at tilgangen til, og avhendingen av eventuelle restmaterialer kan gjøres på en miljømessig optimal måte. Utover dette vil utslipp som følge av transport av materiell og personell til andre steder for trening og øving 5
6 reduseres betydelig og bidra til et bedre miljøregnskap totalt sett. Øvelser legger også grunnlaget for en mer sikker og miljømessig trygg måte å håndtere hendelser på gjennom økt fokus på vurderinger ved håndtering av hendelser med tanke på følgeskader/- konsekvenser av slokkevann m.m. Dette representerer et område som har fått mye oppmerksomhet de siste par årene som følge av erfaringer fra branner andre steder i Norge i sårbare naturområder generelt og på industri- og avfallsanlegg spesielt. Folkehelse: Ikke vurdert. 6
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver
DetaljerVarslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB
Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og
DetaljerTrygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB
Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet
DetaljerNasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet
Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og
DetaljerRevisjon av FylkesROS Nordland
Revisjon av FylkesROS Nordland - Hvorfor revisjon? - Organisering av arbeidet - Innspill Beredskapskonferansen 2. september 2014, Bodø Karsten Steinvik, beredskapsstaben Våre erfaring med FylkesROS 2011-2014
DetaljerHva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet
DetaljerNaturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013
Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse
DetaljerBrannvesenkonferansen
Brannvesenkonferansen 2018 Brann og redningsvesenet i hele krisespekteret Cecilie Daae, direktør DSB 21. mars 2018 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem
DetaljerÅ planlegge for beredskap
Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig
DetaljerHvordan blir Nasjonalt risikobilde til?
Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale
DetaljerEnda bedre brannsamarbeid
Enda bedre brannsamarbeid Innlegg for samarbeidet i Valdres Hans Kr. Madsen Fung. sekjsonssjef 10. april 2018 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter
DetaljerSårbarhet og forebygging
Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier
DetaljerBeredskap i skule og barnehage. Håholmen 30. og 31.mai 2016 Stine Sætre
Beredskap i skule og barnehage Håholmen 30. og 31.mai 2016 Stine Sætre Nasjonalt risikobilde To nye scenario: Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær
DetaljerNasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerÅ sette dagsorden for det som ikke skal skje
Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Partnerforums topplederseminar 23.11.15 Jon A. Lea DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 2 Fag og politikk Beregning av tåleevnen er
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er
DetaljerRisiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
DetaljerRisikoanalyse av skoleskyting
Risikoanalyse av skoleskyting Nasjonalt risikobilde 2015/2016 Tønsberg 31. mars 2016 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde katastrofer som kan ramme
DetaljerNasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens
DetaljerBrannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?
Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen? KS Agenda Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 12. oktober 2015 Hvem og hva er DSB? Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerKritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
Detaljer88/18 16/ Kommunedelplan for oppvekst Strategi for utvikling av framtidige bolig- og næringsområder
Møteinnkalling Formannskapet 2015-2019 Dato: 01.11.2018 kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon 69108810 eller 92062980 - evt. e-post: hoe@sarpsborg.com.
DetaljerNasjonalt risikobilde og øvelser
Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerFagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerAnalyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?
Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar? Erik Thomassen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Samfunnssikkerheten
DetaljerBrann- og redningsvesen
Brann- og redningsvesen - Kommunal tjeneste i hele krisespekteret - Et totalforsvar for fremtiden Per. Kr. Brekke Ass.direktør 18. april 2018 Gammel kjærlighet ruster Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar
DetaljerRevisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune
Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for
DetaljerFylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell
FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder
DetaljerOppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen
DetaljerHva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold
Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Agenda Definisjon/særpreg/typer Grunnleggende organisering og ansvarsdeling Særskilte beredskapsordninger Utviklingstrekk
DetaljerNasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap 2 Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde DSBs kapasiteter Støtter brann-
DetaljerNasjonalt risikobilde
Nasjonalt risikobilde 2014 KATASTROFER SOM KAN RAMME DET NORSKE SAMFUNNET Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014 ISBN: 978-82-7768-352-2 Omslag og design: Dinamo Grafisk
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerHelhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold
Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en
DetaljerMed oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning
Med oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning Morten Støldal Seniorrådgiver 14. mars 2018 Kunnskap Læring Samfunnssikkerhetshjulet Gjennoppretting Forebygging Beredskap Håndtering Det helhetlige
DetaljerFylkeskommunal forskuttering av finansieringsbehov i Bypakke Nedre Glomma
Arkivsak-dok. 16/07975-13 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 15.02.2018 Bystyret 2015-2019 01.03.2018 Fylkeskommunal forskuttering av finansieringsbehov i Bypakke
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerNasjonalt risikobilde
2013 Nasjonalt risikobilde DSB Nasjonalt risikobilde 2013 1 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Utgitt av: direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-308-9
DetaljerFylkesROS Østfold Rammer for prosess
FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og
DetaljerByborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse
ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerCBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.
CBRNE-KONFERANSEN NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser 2019 Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24. april CBRNEkonferansen 2019 Normalisering Cecilie Daae, direktør DSB
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerØvelse Østlandet 2013
Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen
DetaljerGIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse
DetaljerSamfunnssikkerhet i arealplanleggingen
Dagskurs nov. 2014 Norge digitalt Nordland Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - hva sier plan- og bygningsloven? - risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - sjekkliste Karsten Steinvik, seniorrådgiver,
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerBrannvesenet og kommunal beredskapsplikt
Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere
DetaljerPlan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerRisikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde
Risikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde Tønsberg 17. juni 2016 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde katastrofer som kan ramme det norske
DetaljerRisikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?
Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå - hva er likt og hva er ulikt? Ann Karin Midtgaard, Samordnings- og beredskapsavdelingen 26.sep. 2018 Innhold Safety og Security?? Hva er problemet?
DetaljerRegelverksutvikling i DSB
Regelverksutvikling i DSB Torbjørn Hoffstad Avdelingsdirektør 22.November 2017 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerSAKSDOKUMENT REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE
Arkivsaknr.: 16/01985-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler Erling Kristiansen SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Administrasjonsutvalget 12.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE
DetaljerHvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør
Hvordan forberede oss på det uforutsette Per K. Brekke ass. direktør 2. September 2018 «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Nye utfordringer, endret risikobilde
DetaljerStyret Salten Brann IKS
Styret Salten Brann IKS Styresak nr. 38/19 12. september 2019 REVIDERING - OVERORDNET BRANN-ROS ANALYSE BASERT PÅ SCENARIO FOR ANSVARSOMRÅDET TIL Vedlegg 1. Revidert Brann-ROS rapport for Salten Brann
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring
DetaljerROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerVelkommen til Fagseminar om Klimatilpasning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef
DetaljerREGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune
REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune Tverrfaglig ROS analyse Vei: Fremkommelighet på veinettet. Beredskap og kriseledelse: Usikkerhet i varsling
DetaljerUlykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi
Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års
DetaljerStyret Salten Brann IKS
Styret Salten Brann IKS Styresak nr. 24/19 Rep. Skap sak nr. 9/19 Innstilling til representantskapet. 1. april 2018 ORIENTERING OM OVERORDNET BRANN-ROS ANALYSE BASERT PÅ SCENARIO FOR ANSVARSOMRÅDET TIL
DetaljerFelles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
DetaljerAtomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no
Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario
DetaljerDialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver
Dialogkonferanse Overvann som samfunnsutfordring - fra strategi til handling Guro Andersen seniorrådgiver 18. juni 2019 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerBeredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5
Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om
DetaljerFagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: 201403003-6 Emnekode: ESARK-650 Saksbeh: JOBR Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 23. februar
DetaljerInnsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune
Arkivsak-dok. 10/00700-27 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 01.11.2018 Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune Innstillingssak.
DetaljerJustisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk
NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som
DetaljerBrann- og redningstjenesten Øst 110-region -samlokalisering av nødmeldetjenesten
Brann- og redningstjenesten Øst 110-region -samlokalisering av nødmeldetjenesten Fylkesberedskapsrådet Østfold 06.04.17 Terje Surdal/Daglig leder Alarmsentral Brann Øst AS Dagens agenda Brann- og redningstjenesten
DetaljerROS TRØNDELAG 2018 Kommunesamling Steinkjer Hilde Tyldum Stordahl Henning L. Irvung
ROS TRØNDELAG 2018 Kommunesamling Steinkjer 27.10.2017 Hilde Tyldum Stordahl Henning L. Irvung Hvorfor ROS Trøndelag? Alle fylker er pålagt å ha en ROS-analyse for å ha oversikt over risiko og sårbarhet
DetaljerFylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?
Beredskapskonferanse Thon Nordlys, Bodø 11. og 12. desember 2018 Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles? Karsten Steinvik,
DetaljerGIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som
DetaljerStortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet
Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr
DetaljerEkstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
DetaljerRVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN
RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle
DetaljerRapport fra tilsyn:
Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerGeodata i kommunens beredskapsarbeid
2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv
DetaljerRapport fra tilsyn:
Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9353 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 12.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) SARPSBORG KOMMUNE BRANN- OG 974637146
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerInnherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerTunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet
2014 Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Bakgrunn Roller og ansvar Lovverket Kriterier for tilskudd Kompetanse Arbeidsgruppe
Detaljer1. Dagens plan- og bygningslov er lite egnet for å håndtere nasjonale akuttsituasjoner
VEDLEGG 1 Statsråden Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1156-2 11.03.2016 Departementets svar på spørsmål fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om
Detaljer76/17 17/ Innløsning av festetomt- gnr 1054 bnr 87 - Skjeberg Golfklubb (NB! 3 nye vedlegg er lagt inn i saken)
Tilleggssak Bystyret 2015-2019 Dato: 15.06.2017 kl. 12:00 Sted: Bystyresalen SAKSKART Side Saker til behandling 76/17 17/01705-4 Innløsning av festetomt- gnr 1054 bnr 87 - Skjeberg Golfklubb (NB! 3 nye
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON
Saksfremlegg Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerINFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens
INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold
DetaljerSivilforsvaret status og utfordringer
Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
Detaljer