SAKSDOKUMENT REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE
|
|
|
- Gorm Dahl
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arkivsaknr.: 16/ Arkivkode: 0 Saksbehandler Erling Kristiansen SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Administrasjonsutvalget Kommunestyret REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE SAMMENDRAG: I medhold av Planstrategi, jf KST-sak 115/15 leverer rådmann sin innstilling til reviderte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) og Plan for kommunal kriseledelse i Nittedal kommune. Av dokumentene fremgår det at kommunen har oppdatert risikobildet med utgangspunkt i statistikk og vurdering av lokale forhold. Arbeidet er gjennomført ved å: - Involvere interne og eksterne fagmiljø - Støtte seg på metodikk og format fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Vurdere det nasjonale risikobildet og se hen til Fylkesros-arbeidet Det har vært en målsetting at prosessen i seg selv skulle bidra til å heve kunnskapsog beredskapsnivået i kommunen. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Plan for kommunal kriseledelse vedtas. 2. Ordfører disponerer inntil 5 millioner NOK dersom det oppstår en krise som nødvendiggjør umiddelbare disposisjoner. Midlene dekkes fra ubundet disposisjonsfond. RÅDMANNEN I NITTEDAL Anne-Birgitte Sveri Godkjent og ekspedert uten underskrift 1
2 2 Vedlegg: vedlegg Sammen med hoveddokumentet «Plan for kommunal kriseledelse», er det vedlagt 15 Risiko- og sårbarhetsanalyser. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Utrykte vedlegg fås ved henvendelse til ordførerens sekretær SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Krav til kommunens arbeid med å ivareta samfunnets beredskapsplikt og krisehåndtering er nedfelt i LOV nr. 45, samt FOR nr 894. Det fremgår av lovens 15, jf forskriftens 4, at planverket skal være oppdatert og revideres minimum én gang pr år. For Nittedal kommunes vedkommende gjøres dette systematisk, og er lagt til januar og februar. I tillegg til dette, revideres Plan for kommunal kriseledelse fortløpende, i de tilfeller at det er nødvendig med oppdateringer av praktisk informasjon. Kommunen har imidlertid nedfelt i Planstrategien at det skal foretas en hovedrevisjon i løpet av Ved denne revisjonen har kommunen endret metodikk for analysearbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap gav i 2014 ut «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» 1. Dette dokumentet har vært kommunens styringsdokument for metode og innhold i utarbeidelse av nye ROS-analyser for Nittedal kommune. I arbeidet med å fremstille risiko og sårbarhet i kommunen, har det vært nedsatt tverrsektorielle faggrupper, med relevante interne og eksterne aktører. I forkant av analysearbeidet har kommunen hatt følgende eksterne møter: - Nettbuss - Telenor - Arcus - Kommunene Lunner, Gran, Skedsmo og Oslo kommune - Møter med Fylkesmannens beredskapsavdeling Underveis i arbeidet, som ble påbegynt i mars 2016 og ble ferdigstilt ultimo juni 2016, har følgende eksterne bidragsytere vært direkte involvert: - Politiet - Nedre Romerike Brann- og redningsetat - Farlig gods A/S 1 ISBN
3 3 Saksopplysninger Metodikken for å utarbeide gode ROS-analyser tar utgangspunkt i å vurdere uønskede hendelser i perspektivet mellom årsaker og konsekvenser, herunder kartlegge hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre sannsynligheten for at årsaken oppstår, og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene dersom en uønsket hendelse allikevel oppstår: Illustrasjonen beskriver sannsynlige årsaker, tiltak før og etter en uønsket hendelse, og sannsynlige konsekvenser som følge av hendelsen. I tillegg skal analysene redegjøre for hvor usikker vurderingen er og i hvilken grad kommunene kan påvirke/forhindre at en uønsket hendelse oppstår. I vurderingen om hvor sannsynlig det er at en uønsket hendelse oppstår, er det gjeldende tidsintervall og sannsynlighet som angir kategorien: Konsekvensene ved hendelsene vurderes i 6 ulike dimensjoner: Liv og helse Stabilitet manglende dekning av grunnleggende behov (mat, drikkevann, varme og medisiner) Stabilitet forstyrrelser i dagliglivet (får ikke kommunisert via ordinære kanaler, kommer seg ikke på jobb eller skole, mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastrukturer og varer)
4 4 Natur og miljø Skade på naturmiljø Natur og miljø Skade på kulturmiljø Materielle verdier Følgende tabeller er benyttet i vurderingen av hver enkelt uønsket hendelse: Det vises til vedlagte forslag til Plan for kommunal kriseledelse med tilhørende ROSanalyser for å se hvordan disse vurderinger og verdier har gitt utslag på lokalt risikobilde.
5 5 Alle vurderinger som er gjort i arbeidet har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen er lokalt, selv om statistikken som er lagt til grunn er hentet både fra internasjonale, nasjonale og lokale data. For noen av områdene er det knapphet på data. Et område som har vært særlig vanskelig å foreta relevante vurderinger på, er «Atomulykke Kjeller». Kommunen har i sin helhet lagt ved Skedsmo kommune sin analyse, som baserer seg på en grundig vurdering i et samarbeid mellom flere nasjonale instanser, blant annet Statens strålevern. Det ble ikke ansett som hensiktsmessig å flytte denne vurderingen inn i tilsvarende analyseskjema som er vedlagt for de øvrige områdene. Det er heller ikke grunnlag for å gjøre lokale vurderinger av risiko og sårbarhet for anlegget på Kjeller. Arbeidsgruppen som har sett på denne utfordringen mener imidlertid ikke at Nittedal kommunes evne til å håndtere kriser er svekket som følge av at det ikke er foretatt selvstendige vurderinger i Nittedal på dette området. Gjennomgangen av de ulike scenariene gjør at Nittedal kommune står overfor dette Risiko- og sårbarhetsbilde:
6 6 5 4 r s e n e k v s e n o K A B C D E Sannsynlighet Med følgende scenarier: 1. Strømrasjonering 2. Flom sidevassdrag til Nitelva 3. Flom Nitelva 4. Kvikkleireskred 5. Pandemi 6. Skogbrann 7. Trafikkulykke 8. Farlig transport 9. Utslipp av farlige stoffer 10. Atomulykke Kjeller 11. Ekstremvold 12. Dambrudd 13. Tap av data 14. Vannforsyning 15. Ekstremvær Ut fra illustrasjonen kan en lese at det er sannsynlig at det oppstår en uønsket hendelse i løpet av de neste 10 år (sannsynlighet E). Samtidig er det også sannsynlig at konsekvensene blir moderate. Denne vurderingen er en gjennomsnittsvurdering, og indikerer først og fremst at kommunens evne til å håndtere kriser av ulike typer må være tidsriktig, og rollene må være trent og i beredskap.
7 7 I arbeidet med ROS-analyser skal også konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner beskrives. Følgende matrise beskriver de lokale utfordringer: UØNSKET HENDELSE 1. Strømrasjonering 2. Flom sidevassdrag 3. Flom Niteelva 4. Kvikkleireskred 5. Pandemi 6. Skogbrann 7. Trafikkulykke 8. Farlig transport 9. Utslipp av farlige stoffer 10. Atomulykke Kjeller 11. Ekstremvold 12. Dambrudd 13. Tap av data 14. Vannforsyning 15. Ekstremvær KRITISKE SAMFUNNSFUNKSJONER SOM BLIR BERØRT 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme. 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledlse og krisehåndtering Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x
8 8 Dersom én samfunnsfunksjon blir rammet, kan dette samtidig medføre en følgekonsekvens for andre samfunnsfunksjoner: SVIKT 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tiltang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledelse og krisehåndtering FØLGEHENDELSER/KONSEKVENSER 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme. 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledlse og krisehåndtering x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x I arbeidet med ROS-analysene har arbeidsgruppene foreslått følgende tiltak: Utarbeide en prioriteringsliste over utfasing av strøm Kartlegge risikoområder, sårbare for kvikkleireskred Begrense bygging i utsatte områder Gjenåpning av lukkede bekker Øke krav til overvannshåndtering Styre og regulere utbyggingen i flomutsatte områder Ivareta kantsoner bedre Gjenåpne bekker Unngå gjenbygging av myrer Oppdatering av planverk Utbedringer av fremkommelighet ved jernbanebruer/overganger Påvirkning av sentrale myndigheter Kartlegging av nedgravde/nedlagte oljetanker Kartlegge manglende eller mangelfulle ROS-analyser vedlagt eldre reguleringsplaner
9 9 Kompetanseheving i kommunen Kontroll- og vedlikeholdsplaner Prioritere redundante løsninger Harmonisere applikasjonsportefølje med omkringliggende miljø Sentralisering av løsninger Bedre sikring av høydebasseng Rutiner og opplæring på UMS-varsling Videre utbygging av ringnett Flomsikring Landbruk: o Vurdere alternative sorter o Tilrettelegge for vanningsanlegg o Tiltak i skog Rådmannen vil legge disse tiltak til grunn for videre oppfølging av ROS-analysen. Forhold til eksisterende plandokument Gjennomført i medhold av KST 115/15 Nasjonalt risikobilde:
10 10 Fylkes-ROS 2 (scenarier som skal analyseres): Økonomiske konsekvenser Utvider kriseledelsens forhåndsdefinerte fullmakter fra 1 mill kr til 5 mill kr. Det er på det rene at kommunen har utfordringer knyttet til jernbaneoverganger. Dersom disse skal utbedres kreves omfattende økonomiske prioriteringer til objektene. Miljøkonsekvenser Den kommunale plan for kriseledelse har direkte konsekvenser for arbeidet med miljø og kultur i Nittedal kommune. Planen med tilhørende ROS-analyser anses som et bærende og dimensjonerende verktøy i arbeidet med å forutse og forhindre uønskede hendelser innenfor miljøområdet. Risiko - og sårbarhetsanalyse Direkte relevant. Konsekvenser for universell utforming (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven) Ikke vurdert. Konsekvenser for folkehelse Direkte relevant. Konsekvenser for forebygging av kriminalitet Direkte relevant. Vurdering av konsekvenser Direkte relevant. for barn og unges int eresser Rådmannens vurdering Arbeidet viderefører rådmannens prioritering av beredskapsarbeidet i Nittedal kommune. De nye ROS-analysene har forsterket beredskapen i kommunen. 2 Arbeidet med å ferdigstille et Risiko- og sårbarhetsbilde for fylket er ikke sluttført.
11 11 Samtidig har ROS-analysene bekreftet at den allerede eksisterende Plan for kommunal kriseledelse har vært relevant for å ivareta kommunens ansvar. Det er allikevel gjort endringer i planen for å gi et tidsriktig bilde av hvilke utfordringer som anses som aktuelle for Nittedal kommune. Forslaget til Plan for kommunal kriseledelse er derfor oppdatert med grafiske fremstillinger av risiko og samtidighetsutfordringer. Rådmannens vurdering er også at nåværende fullmakt pålydende kroner 1 mill. NOK ikke er tilstrekkelig for å kunne ivareta kravet til umiddelbar respons ved en krisesituasjon. Rådmannen mener at beløpet bør heves til 5 mill. NOK. Dette beløpet harmonerer med KST-vedtak i forbindelse med økt beredskap for å håndtere asylanter ved årsskiftet 2015/2016, se sak 137/15. Saken anses som relevant i vurderingen av økonomiske fullmakter ved krise og beredskap. Forslag til alternativer Utvikle flere scenarier Konsekvenser Høyere administrative kostnader. Samtidig er det direkte overføringsverdi mellom ulike uønskede hendelser. Virkelige hendelser som ligger tett opp mot et beskrevet scenarie, vil ha overføringsverdi når situasjonen oppstår. I tillegg er det vurdert at nasjonale scenarier, som f.eks strategisk overfall, 100-års solstorm, cyberangrep (internasjonalt eller nasjonalt) har så store konsekvenser utover kommunens grenser, at det ikke i første rekke er et kommunalt anliggende.
Kommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE
STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,
MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet
Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og
OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB
Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef
Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen
Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune
Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for
Sårbarhet og forebygging
Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier
Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen
Kommunenes ansvar NVE Fagsamling på Scandic Hell 19.-20. september 2018 Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen Verktøyene Lovverk Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Annen sektorlovgivning
Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.
1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen
Fagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
FylkesROS Østfold Rammer for prosess
FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?
Beredskapskonferanse Thon Nordlys, Bodø 11. og 12. desember 2018 Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles? Karsten Steinvik,
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens
Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
Revisjon av FylkesROS Nordland
Revisjon av FylkesROS Nordland - Hvorfor revisjon? - Organisering av arbeidet - Innspill Beredskapskonferansen 2. september 2014, Bodø Karsten Steinvik, beredskapsstaben Våre erfaring med FylkesROS 2011-2014
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver
Oppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
Helhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner
Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500
Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: [email protected] Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/949 Deres ref: Vår dato: 28.04.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen
Molde kommune Rådmannen
Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget
Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB
Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet
ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen
ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
SAKSDOKUMENT VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER
Arkivsaknr.: 16/02692-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler Bjørn Stokvold SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Kommunestyret 26.09.2016 VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER 2017-2020 SAMMENDRAG: Det skal velges forliksrådsmedlemmer
Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse
Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
Nasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er
Helhetlig ROS i kommunene
Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 10.10.2013 [email protected] 1 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.12.2018 18/24378 18/213183 Saksbehandler: Brita Holmen Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
HELHETLIG ROS-ANALYSE
HELHETLIG ROS-ANALYSE 2017-2020 Vedtatt av Vadsø kommunestyre 26.10.2017 1 1. INNLEDNING 1.1 Om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse,
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
SAKSDOKUMENT PRINSIPPSAK - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER I NITTEDAL KOMMUNE
Arkivsaknr.: 14/02800-2 Arkivkode: Saksbehandler Christian Westli SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Formannskapet 10.11.2014 PRINSIPPSAK - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER I NITTEDAL KOMMUNE SAMMENDRAG:
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
Handlingsprogram 2015
Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.
Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: [email protected] Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/1271 Deres ref: Vår dato: 27.05.14 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal
Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695
Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
Nasjonalt risikobilde og øvelser
Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar kommune
Fylkesmannen Samfunnssikkerhet og beredskap Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å kontrollere ns arbeid og etterlevelse
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten [email protected] Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: [email protected] Tlf: 755 31 651 Vår ref: 2014/1270 Deres ref: Vår dato: 18.08.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn
VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet
VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
