Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Transkript

1 Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

2 Agenda Definisjon/særpreg/typer Grunnleggende organisering og ansvarsdeling Særskilte beredskapsordninger Utviklingstrekk

3 Definisjon av en krise Statlig def: «En situasjon som avviker fra det som er normalt, oppstår relativt hastig, har betydning for samfunnet, truer grunnleggende verdier (liv, helse, livsgrunnlag) og krever at tiltak settes i verk raskt. En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne til å utføre sine samfunnsfunksjoner» Riksmålsordboken:»Svært vanskelig, farlig situasjon, akutte vanskeligheter, også omslag fra oppgang til nedgang. Ordet stammer fra gresk krisis avgjørelse, og har slektskap med ordene kritikk og kriterie»

4 Kjennetegn Uklare rammer og utfall Korte tidsfrister Utfordrer normal ressursdisponering Ofte vanskelig å definere når det er en krise glidende overgang Forsterket forventningspress fra publikum, tjenestemottakere, overordnet myndighet, egen organisasjon med mer. Behov for betydelig informasjonshåndtering Etablerte systemer/rutiner for dokumentasjon passer ikke for håndteringen Planverk og prosedyrer er ikke tilpassa den aktuelle utvikling, ledelse får økt betydning

5 Nivå/type/karakter Nivå: Individ Gruppe Samfunn Aktuelle trekk kriser Taktisk bruk av krisebegrepet Omdømmekrise Akutt hendelse hendelse med lengre utvikling Karakter Økonomiske kriser Strukturelle kriser Menneskeskapte kriser Materielle kriser

6 Forebygging av kriser Definert lov- og regelverk ROS-analyser Tilsyn Veiledning Øvelser Kompetanseheving/vedlikehold Strukturelle tiltak vs holdningsendring

7 Beredskap for/ved kriser Øvelse, og ikke minst øve med utgangspunkt i etablert planverk Beredskap for/ved kriser Kjerneelementer i krisehåndtering Etablere situasjonsbilde (en kort situasjons- og interessentanalyse) Beskrive/visualisere/formidle hva som har skjedd Beskrive/visualisere/formidle hvilke ressurser som brukes og som kan brukes Beskrive/visualisere/formidle hva som kan skje og hvordan de ulike mulige alternativene vil håndteres Varslingslister/kontaktlister Organisere/styrke evnen til å håndtere krisen Informasjonshåndtering Internt eksternt medieovervåking Ressursoversikter og disponering Valg av taktikk/prosedyrer Håndteringsfaser Etablere situasjonsbilde Klassifiser krisen Definer krisen Beslutte Iverksette Etterprøve

8 Agenda Definisjon/særpreg/typer Grunnleggende organisering og ansvarsdeling Særskilte beredskapsordninger Utviklingstrekk

9 Norge er et trygt og robust samfunn Grunnberedskapen er god Få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier Vi har håndtert de hendelser som vi har vært utsatt for, selv om det finnes forbedringspunkter Beredskapsarbeide positiv utvikling, økt fokus og tettere bånd mellom redning og beredskapsarbeidet 9

10 Scenarioer i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturhendelser Storm i Indre Oslofjord Langvarig strømrasjonering Flom på Østlandet Varslet fjellskred i Åkneset Kvikkleireskred i by Pandemi i Norge 100-års solstorm Vulkanutbrudd Island Tre samtidige skogbranner Store ulykker Gassutslipp på industrianlegg Brann på oljeterminal i by Skipskollisjon på Vestlandskysten Atomulykke på gjenvinningsanlegg Offshore-ulykke Tilsiktede handlinger Terrorangrep i by Strategisk overfall Cyberangrep på finansiell infrastruktur 10

11 Prinsipper for krisehåndtering Ansvarsprinsippet, betyr at den myndighet som har ansvaret til daglig, har ansvaret også i en krise Likhetsprinsippet, betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen Nærhetsprinsippet, betyr at en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå Samvirkeprinsippet, betyr at virksomheter/etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 11

12 Krisestyring i sektor Regjeringen Kriseråd KSE JD UD HOD FD Andre PST POD DSB Ambassade Hdir. Strålevernet FOH Mattilsynet Kystverket Luftfartstilsynet Avinor PD/særorg Sivilforsv. URE RHF ABU HV-distr

13 Strategisk (etat/direktorat) Politisk strategisk Sentral krisehåndtering (oppgaver) Departementene gir rammer, fullmakter økonomi, koordinerer informasjon opp mot andre departement Lovforvaltere, nasjonal fagmyndighet, fører tilsyn etter loven, etatsledelse, rapportering i fagkanal

14 Fylkesmannens samordning Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet FM skal oppnevne og lede et fylkesberedskapsråd: Rådets medlemmer: Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, statlige og private aktører som har vesentlige beredskapsoppgaver Rådets oppgaver: Drøfte samfunnssikkerhet- og beredskapsspørsmål Forum for å holde oversikt over sikkerhets og beredskapsarbeidet i fylket Støtte fylkesmannens samordning av krisehåndtering i fred, krise og krig

15 Lokalt nivå (kommune) Regionalt nivå (beredskapsetat) Regional og lokal organisering Fylkesmannen / Politimesteren RHF Mattilsyn Fylkesberedskapsrådet/LRS NVE Forsvaret Håndtering, omsorg, helse, havn, brann, evakuerte/pårørende, mm

16 Lokalt nivå (kommune) Regionalt nivå (beredskapsetat) Regionale og lokale oppgaver Fylkesmann, beredskapsetater samordner innsats, utøver regional kriseledelse, begrenser skaden Ivaretar omsorg for egne innbyggere, forebygger og håndterer, lov om kommunal beredskapsplikt En hendelse skjer alltid i en kommune!

17 Før en hendelse (normal tilstand) Fylkesmannens kommunerettede virksomhet utgjør den vesentligste delen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap: FM fører tilsyn med kommunes beredskapsarbeid i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt FM gjennomfører og leder øvelser for kommunenes og fylkeskommunens kriseledelse FM har en løpende dialog med kommunene og skal fungere som en pådriver og veileder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap FM har et ansvar for å videreformidle varsler om ekstremvær, flom og skred mm fra bla Meteorologisk institutt og NVE til kommunene Fylkesmannen skal ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) som gir et bilde av de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer i fylket

18 Under en hendelse Kriser håndteres i første rekke i kommunen som er berørt Ved større kriser med som enten berører flere kommuner ut over det en kommune selv kan håndtere på egenhånd, kan fylkesmannen samordne innsatsen og informasjonen i fylket: Fylkesberedskapsrådet da vil være fylkesmannens sentrale samarbeids- og støtteorgan Fylkesmannen skal være aktiv ved å dele informasjon og tilby veiledning og kompetanse til berørte kommuner Fylkesmannen har ansvar for skaffe seg oversikt over situasjonen i kommunene og rapportere dette videre til sentrale myndigheter Styrke informasjonshåndteringen i den enkelte kommune og for fylket Atomberedskap Ved en atomhendelse skal FM koordinere beskyttelsestiltak lokal og regionalt samt koordinere formidling av informasjon til media og befolkning

19 Håndtering ved liv/helse Politi LRS Innsatsleder Brann Helse Politi Sivilforsvar Anmodning om støtte Støtte Pårørende Evakuering Kommunal kriseledelse Servicekontor Info til innbyggerne Ordfører Media

20 Krisehåndtering Fylkesmann Forsvaret Politi Sivilforsvar Media Brann Helse Anmodning om støtte Støtte Pårørende Evakuering Kommunal kriseledelse Info til innbyggerne Ordfører Servicekontor Media

21 Agenda Definisjon/særpreg/typer Grunnleggende organisering og ansvarsdeling i Vestfold Særskilte beredskapsordninger Utviklingstrekk

22 Særskilte beredskapsordninger Atomulykkesberedskap Akutt forurensing Skogbrann CBRN Sivilt-militært samarbeid

23 Agenda Definisjon/særpreg/typer Grunnleggende organisering og ansvarsdeling i Vestfold Særskilte beredskapsordninger Utviklingstrekk

24 Utviklingstrekk Risiko- og sårbarhetsbildet er i bevegelse Økt avhengighet av kritiske samfunnsfunksjoner som strøm og telekommunikasjon gjør oss mer sårbare Informasjons- og kommunikasjonsteknologien øker vår globale kontaktflate og reduserer betydningen av nasjonale grenser Globale klimaendringer kan få stor innvirkning på vår sårbarhet i årene fremover Omorganisering av myndighetsansvar, deregulering og privatisering av tjenestetilbudet gir nye utfordringer for eksempel interkommunalt samarbeid for brannvesen! Mer komplekse sikkerhetspolitiske forhold med glidende overganger mellom fred, krise og krig

25 Utviklingstrekk II Eldre bor lenger hjemme Økt antall ibefolkningen med en annen sikkerhetskultur Enkel tilgang til alarmsentraler og økt forvetning om å få hjelp Kommuner må ta en større del av helheten, ref samhandlingsreformen Større regioner og økt ansvar for dimensjonering Media og nærhet med bruk av sosiale medier

26 Takk for oppmerksomheten Jan Helge Kaiser /