STRATEGIDOKUMENT

STRATEGIDOKUMENT 2017-2020 Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr 2. desember 2016

2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål kommet inn til 2. desember 2016.... 3 1) Økologisk mat i institusjoner.... 3 2) Forholdet til Larvik kommunale boligstiftelse.... 4 3) Renter og avdrag på tre skoler.... 5 4) Integreringstilskudd / Leie av kommunale lokaler/anlegg.... 6 5) Huset / Bruk av avgifter fra skjenking.... 7 6) Gang- og sykkelveier / Aktiv Larvik.... 7 7) Salg av eiendom / Sykefravær i sykehjem.... 8 Andre saker og forhold....10 Spørsmål om kostnader ved økt bemanning fra Spørsmål fra Olaf Holm (KRF), 24 november 2016.... 10 Vedlegg:... 10 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 14. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 13. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

3 Spørsmål kommet inn til 2. desember 2016. 1) Økologisk mat i institusjoner. Spørsmål fra Tormod Knutsen (MPDG), 24. november 2016. Innkjøp av minimum 20% økologisk eller kortreist mat til institusjoner, skoler, barnehager og offentlige kantiner gjennomføres fra 2017. Rådmannen har ikke foreslått å legge dette inn i 2017-budsjettet. Beregnet til å koste 1,4 mill per år i institusjonene i Helse og omsorg. Jeg finner bare en tilsvarende henvisning på side 77 i dokumentet, men ikke mer detaljert hvorfor kostnadene øker. Hvilke forutsetninger er lagt inn i beregningen, og hvordan er den utført? Gjelder det økologisk eller kortreist eller begge deler? Dette bør vi få en grundigere forklaring på. Bør i det minste legges inn ved nye forhandlinger om innkjøpsavtaler. (Mulig å vekte miløhensyn med 30% i offentlige anbud.) Rådmannens svar 2. desember Økologiske produkter til storhusholdning er fortsatt vanskelig å skaffe, og det er slik at forpakningene som regel er beregnet på dagligvarehandelen. Når det blir forhandlet om nye avtaler på næringsmidler, er økologiske produkter tatt med, og prisene er derfor hentet fra de leverandører som er omfattet av anbudet. Økologiske kjøttprodukter til produksjon, er problematisk å skaffe i slike kvantum som LKC har behov for. Flytende meieriprodukter derimot, er den varegruppen som er enklest å benytte. Frukt og grønt har det største utvalget av økologiske varer, men også her er det vanskelig. Økologiske produkter i denne varegruppen er som regel ikke tilpasset vår produksjon. Et eks.er «sous vid» poteter som er i markedet, men hvor kvaliteten ikke er god nok. Vi har prøvd ut dette produktet. Økologisk/kortreist frukt og grønt blir levert helt uforedlet i vårt område. Skal vi kjøpe inn slike produkter, må vi bygge en egen «uren sone», og anskaffe maskiner for vasking og kutting. Dette vil kreve store ekstra personal resurser. LKC har vært i dialog med lokale produsenter for og få til et samarbeid - noe vi håper å få til på sikt. Bakgrunnen for beregningen av merkostnaden på 1,4 mill., er de totale utgiftene til råvarer i produksjonen. Det er vanskelig å sette et nøyaktig tall på dette. Prisøkningen varierer veldig innenfor de enkelte varegrupper, og fra varegruppe til varegruppe. Kjøttvarer ligger på en økning fra 20 til 40 prosent. Det er beregnet et gjennomsnitt på ca. 10%.

4 2) Forholdet til Larvik kommunale boligstiftelse. Spørsmål fra Olav Norheim (SP), 25. november 2016. Vedr: Startegidokumentet side 173. Posten Rammebevilgning kjøp av kommunale utleieboliger, avsatt i 2017 kr.30 mill. Posten Rammebevilgninger kjøp av kommunale flyktningeboliger, avsatt i 2017 kr.30 mill. I kommentarene på sidene 176 og 177 står det forklart behovet for disse avsetningene. Slik vi leser kommentarene er vel dette boliger som kan ligge i porteføljen til boligstiftelsen. Spørsmål: For noen år tilbake ble Larvik Kommunale boligstiftelse etablert, en av grunnene var å lette gjeldsbyrden for kommunen ved at boligstiftelsen kjøpte boligmasse av kommunen. Kommunen skulle således leie boliger av boligstiftelsen. Kommunen skulle så melde sine behov for boliger til boligstiftelsen. Er disse postene i Strategidokumentet en ny kurs igjen eller er det spesielle årsaker til at kommunen nå påtar seg en kostnad på 60 mill. eller kunne dette vært bestilt hos boligstiftelsen. Rådmannens svar 2. desember Flere stiftelser ble etablert for å dekke behov for bolig for ulike grupper. De ulike stiftelsene ble for en tid tilbake slått sammen til en stiftelse. Utfordringsbilde knyttet til boligstiftelsen har flere sider. Offentlige boligstiftelser står i et juridisk spenn mellom å oppfylle stiftelseslovens vilkår og bruke anskaffelsesregelverkets handlingsrom. Organiseringen i forhold til en bloc avtalen mellom boligstiftelsen og kommunene har gitt kommunen en avtalefestet rettighet til tildeling av boliger. Denne avtalen har utfordret stiftelseslovens krav om tilstrekkelig selvstendighet for boligstiftelsen. Vedrørende handlingsrommet mellom boligstiftelsen og kommunen styres dette også av regelverket for offentlige anskaffelser. Utviklingen av hva som er lov til å bestille/kjøpe mellom disse to aktørene styres i det vesentligste av rettsutviklingen i EU. Det har over tid i større grad blitt lov for offentlige aktører å bestille/kjøpe av hverandre. Når det gjelder stiftelser er det fremdeles knyttet juridisk tvil til om kommuner/staten kan bestille/kjøpe direkte av stiftelser. Ut over det ovennevnte er det et spørsmål om hvor hensiktsmessig det vil være for kommunen å ytterligere bygge opp eiendomsmasse i et "selskap" som er strengt styrt av stiftelseslovgivningen. En lovgivning hvor Lotteri og stiftelsestilsynet er øverste bestemmende myndighet og hvor handlingsrommet er marginalt. For øvrig er også boligstiftelsen kun bemannet med en daglig leder i 50%. Dette betyr i praksis at administrasjonen i boligstiftelsen må økes og tilføres kompetanse før det vil være kapasitet til å håndtere byggeprosjekter. Til informasjon er KS sin vurdering av handlingsrommet mellom kommunen og boligstiftelsen vedlagt. For kommunen er det også et argument at de boligene som kjøpes inn, om mulig skal selges til igjen til beboerne. Boligstiftelsen har ikke noen strategi på å selge boligene til beboerne. Når det gjelder MVA-kompensasjon og boligpolitiske virkemidler fra Husbanken er det også en del forhold som er viktige å ta hensyn til. Når Larvik kommune leier inn an-block fra

5 boligstiftelsen gis det kompensasjon for tilrettelagte boliger, ellers ikke. Rådmannen er usikker på om boligstiftelsen vil få MVA-kompensasjon til oppføring av nybygg selv om de er tilrettelagte. Eksempelvis finansieres småhusene av de 30 mill. i låneopptak, og der gis det MVA-kompensasjon. Når det gjelder boligpolitiske virkemidler i Husbanken er det kun kommunen som kan få investeringstilskudd til omsorgsboliger. Både offentlige og private kan få tilskudd til utleieboliger. Boligstiftelsen er for tiden i en rettsprosess med skatteetaten. Dette som følge av at skattetaten har varslet at tilgodehavende MVA på ca 3,5 mill ikke vil bli utbetalt samt at tidligere utbetalt omtrent samme beløp er varslet krevd tilbakebetalt. Partene er uenige i forhold til rettsregler knyttet til MVA kompensasjonsloven. Det bør også nevnes at stiftelsesloven er endret siden boligstiftelsen ble oppretta tidlig på 90- tallet. Oppretter har nå ingen innflytelse på hva en stiftelse gjør. Når stiftelsene ble opprettet på 90-tallet ble boligene finansiert bl.a. med et lån til Larvik kommune. Lånet har først blitt betjent i 2016 (for 2015) etter at denne saken har blitt behandlet av kommunestyret flere ganger. Lånet skal nå, etter avtale mellom stiftelsen og kommunen, være nedbetalt i løpet 2035. Stiftelsens løpende økonomi betegnes som anstrengt. Se også kst-sak 102/09 om «Økonomiske og juridiske forhold vedrørende organisering av boligforvaltningen i larvik kommune». 3) Renter og avdrag på tre skoler. Spørsmål fra Tormod Knutsen (MPDG), 28. november 2016. Hvor store renter og avdrag har vi på lån på de tre nyeste skolene, Fagerli, Mesterfjellet og Ra? Fordelt på renter og avdrag per skole (selv om vi antagelig har forskjellige lån og betingelser, er det greit å bruke kommunens gjennomsnittlige betingelser for slike lån). Grunnen til at jeg spør, er at vi alternativt kunne ha brukt pengene på innhold i (lærerlønn) og vedlikehold av de gamle skolene. Rådmannens svar 2. desember Som spørsmålsstilleren peker på har vi ikke noen finansiering knyttet til de enkelte prosjektene som skal lånefinansieres. Larvik kommune låner opp samlet i tråd med fremdriften i de prosjektene som skal lånefinansiere. I denne beregningen er det brukt en rente på 2% som tilsvarer beregnet rente på nye lån 2017 i strategidokumentet. De tre skolene Ra, Mesterfjellet og Fagerli er oppført med følgende verdi vi anleggsmodulen i vårt regnskapssystem; Ra skole 76,7 mill kr Mesterfjellet skole 220,1 mill kr Fagerli skole 280,2 mill kr Verdien for Fagerli skole er pr i dag siden dette prosjektet ikke er fullt ut ferdig. Lån betales ned i dag med en avdragstid på ca 32 år, beregnet ut fra gjennomsnittlig levetid for prosjektene.

6 Helt anslagsvis vil derfor avdrag for de tre skolene utgjøre ca 17 mill kr i 2017 og rentene ca 11,5 mill kr. Dette er en skjematisk beregning ut fra skolenes andel av den samlede gjennomsnittlige gjelda på 3 251,2 mill kr i 2017. 4) Integreringstilskudd / Leie av kommunale lokaler/anlegg. Spørsmål fra Nawzad Amedi (AP), 27. november 2016. 1- Jeg ser at vi har fremdeles ca. 4 mil. Fra integrerings midler/tilskuddet, Som er ikke fordelt enda, er det noe som kan vi bruke til nye tiltak i integrerings området, uten at det skal ha noen økonomiske konsekvenser for budsjettet. 2- Hva kan det være de økonomiske konsekvenser om det blir fri leie av gymsaler og skole svømme bassenger for lag og foreninger i larvik kommune, når de skal drive barn/ungdoms aktiviteter. Det blir fint om jeg får svar både for alle lag og foreninger og kun til de lag og foreningene som er støtteberettiget over kultur/idrettsbudsjettet Rådmannens svar 2. desember Spm. 1: Det er riktig at rådmannen har foreslått å avsette litt i underkant av 4 mill kr til tiltak for å fremme et bedre kvalitativt integreringsarbeid. Etter rådmannens vurdering bør disse midlene også kobles opp mot, og ses i sammenheng med, tiltakene som blir vurdert i sak "Temaplan for integrering av innvandrerbefolkningen". Saken er behandlet i formannskapet den 23.11.2016 og kommer til behandling i kommunestyret den 07.12.2016. I tillegg er det viktig for rådmannen å påpeke at integreringstilskuddet er et per capita tilskudd, dvs. tilskudd pr. person som bosettes. Det innebærer at dersom antallet bosettinger reduseres så vil også tilskuddet reduseres. Rådmannen vil derfor sterkt anbefale at tiltak som blir vurdert finansiert av disse midlene ikke må være av varig karakter slik at man kan havne i en situasjon der man mangler finansiering. I tilknytning til det bør man derfor heller ikke foreslå tiltak som utløser lønnsmidler til faste ansettelser. Rådmannen gjør oppmerksom på at Fargespill i rådmannens forslag ikke er finansiert, og at det har kommet innspill fra kultur og oppvekst på at det er viktig at dette videreføres Spm. 2: Vurderte konsekvenser: 1. Tapte leieinntekter fra lag og foreninger som er støtteberettigede over kultur- og idrettsbudsjettet anslås til kr 2 mill pr. år. Dette gjelder 4 kommunale idrettshaller, 2 kunstgressbaner og 2 svømmehaller - Ikke skole bassengene og gymsalene. Dette utgjør totalt kr. 750.000 (basert på 2016-tall). Til sammen vil inntektsbortfallet være ca 2 750 000. 2. Klubbene betaler i dag en timepris som er allerede sterkt substituert. I tillegg får lag og foreninger et driftstilskudd som inkluderer hodestøtte til de under 19 år. Hodestøtten er kr 300,- pr. aktiv utøver. Klubbenes utgifter til bruk av kommunale idrettshaller går dermed sånn omtrent nesten i balanse hva gjelder tilrettelegging for barn og unge.

7 3. En utfordring vil også være hvordan dette vil påvirke de andre privateide hallene som er avhengig av leieinntekter. Det vil bli en skjevfordeling der vi også vil oppleve en stor etterspørsel på gratis timer. Hvordan vi skal håndterer det praktiske rundt dette vil kunne bli en utfordring. 4. Erfaringer fra andre kommuner som har gratis haller, viser at klubbene ikke er flinke til å utnytte kapasiteten. De får tildelt timer, men da det er gratis så er de ikke flinke til å si ifra når timene bortfaller. Dette fører til tapte leieinntekter fra andre eksterne leietakere, eller at andre får ikke benyttet seg av timene gratis. 5) Huset / Bruk av avgifter fra skjenking. Spørsmål fra Turid Løsnes (AP), 29. november 2016. Noen korte spørsmål som vi gjerne skulle ha svar på før morgendagens formannskapsmøte. Kr 300.000,- reduksjon til Huset. Det stemmer at det er lagt inn en reduksjon her? Hvorfor? Når vi oppretter en 1/2 stilling via avgiftspengene/skjenking og bevillingssaker, så vil det medføre at det blir kr 500.000 mindre til barne- og ungdomsarbeid. Det står lista opp i formannssaken hvilke formål som da mister tilskudd. Spørsmålet er om de blir ivaretatt på annet vis. Det vil vi gjerne vite. Rådmannens svar 2. desember 1. Reduksjon på Huset er kr 350 000 i 2017. Dette er videreføring av vedtak 139/16 "Omstilling 2016". Redusert aktivitet på Huset er vedtatt med reduksjon på kr 200 000 i 2016 og kr 350 000 fra 2017. 2. Det er summert opp tiltak på barne- og ungdomstjenester til kr 500 000. I saken er det ikke sagt noe om kostnaden til denne 1/2 stillingen. Det er ikke kr 500 000 men ca kr 280 000. Tilbudene som er listet opp varierer for hvert år etter størrelsen på skjenkemidlene og behov av tilbud. Det er derfor ramset opp alle tilbudene som summerer seg til kr 500 000 siden man ikke akkurat vet hvilke av disse tilbudene som vil bli redusert hvis det innvilges å overføre midler til denne 1/2 stillingen. Så beløpet er ikke fullt kr 500 000. Men det er ingen andre midler som dekker disse tilbudene så de blir redusert tilsvarende med det som bevilges til denne 1/2 stillingen. 6) Gang- og sykkelveier / Aktiv Larvik. Spørsmål fra Birgitte Gulla Løken (H), 28. november 2016. Ligger midler til sykkel- og gangvei Stavern-Helgeroa (første etappe) inne i rådmannens budsjettforslag? Ligger midler til Aktiv Larvik i i rådmannen budsjettforslag? Rådmannens svar 2. desember 1. Gang og sykkelvei På investeringsbudsjettet er det lagt inn 20 mill kr til etablering gang og sykkelvei i perioden 2017-2020, s. 142 i str. Dok.

8 10 mill kr ligger inne i driftsbudsjettet i 2018. De 10 mill kr er ment brukt til spleiselag med statens veivesen/fylkeskommunen, mens de 20 mill kr på investeringsbudsjettet er foreslått som forskuttering, alternativt etablere et fond. Viser for øvrig til høringssak sak "Høring av forslag til handlingsprogram for fylkesveier 2018-2021 og invitasjon til å foreslå spleiselagsprosjekter, F-sak 171/16. 2. Aktiv Larvik Lgger inne i budsjettet til kultur og oppvekst med 100 000 kr. Ligger i basisramma som ble fremskrevet fra i fjor. Ligger inne i alle årene. 7) Salg av eiendom / Sykefravær i sykehjem. Spørsmål fra Øivind Heyn (H), 30. november 2016. 1 Ser at det er satt av en pott for salg av kommunal eiendom i budsjettet. Kan vi få en spesifisering av dette? Hvilke eiendommer tenkes det på? Kan vi også få ei liste over eiendommer som er tenkt solgt? Det forelå ei slik liste for en stund tilbake, men finner det ikke igjen. 2 Kan vi få en oversikt over sykefravær (oppdatert) i sykehjem/institusjoner i Larvik kommune siste 2 år? Rådmannens svar 2. desember 1. Spørsmålet om pott for salg av kommunal eiendom er også besvart i utsendelse den 18. november. Salg av fast eiendom føres opp med 6,5 mill kr som et anslag hvert år i perioden. Dette er ikke vedtatte salg pr i dag, men baserer seg på at det hvert år erfaringsmessig selges en del mindre kommunale eiendommer/bygninger i forbindelse med andre saker og i forbindelse med f.eks justering av eiendomsgrenser, utbygginger ol. Nivået på 6,5 mill kr er satt ut fra en vurdering av nivået dette har ligget på de siste årene. Dersom denne salgsinntekten ikke kommer må finansiering skje via andre kilder, stort sett med lån. Budsjettering av salg av eiendom for å finansiere investeringene innebærer både en styrking av investeringsbudsjettets finansieringsside og en svekking av balansen i og med at eiendom selges. For ande del av spørsmålet viser rådmannen til vedtaket i KST - 135/15: «1. Etter gjennomført prosedyre for behovsvurdering av eiendommene, slik denne er beskrevet i saksfremlegget, gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å selge: - Larvik Læringssenter, Fresjeveien 12, gnr. 2011 bnr. 441 - Blokkhus barnehage, Johan Ohlsens gate 10, gnr. 5001 bnr. 689 - Nanset barnepark, Nanset Alle 7, gnr.2011 bnr. 186 samt del av gnr. 2011 bnr. 3 - Frostvedt Barnepark, Almeveien 8E, del av gnr. 2004 bnr. 123 og 1 - Rødbøl skole(skoledelen), Gamle Ravei 312, del av gnr. 2136 bnr. 7 - Gamle skolen på Arøya, gnr. 4083 bnr. 18 2. Stein Gård, Kysthospitalveien 13, gnr. 4040 bnr. 13 og Gamle brannstasjon i Stavern, Helgeroveien 5 og 7, gnr. 5002 bnr. 6 vurderes særskilt i forhold til samfunnsnyttige formål og legges frem sammen med behandlingen av Strategidokumentet.

9 3. Salgsinntektene avsettes til udisponert kapitalfond og benyttes til finansiering av senere investeringer i bygninger.» Status for disse er pr. i dag følgende: Larvik læringssenter: ennå ikke solgt(tenkes solgt men avventer nytt sted for Læringssenteret) Blokkhus barnehage: solgt for 1.790.000,- Nanset barnepark: egen boligutvikling - blir ikke solgt Frostvedt barnepark: Foreløpig bruksendret til bolig skal egenutvikles eller selges på sikt Rødbøl skoledel: Solgt for 4.000.000,- Gamle skolen på Arøya: ennå ikke solgt Det ble i senere KST gitt fullmakt for salg av Stein gård: Legges ut for salg i nær fremtid. Prisantydning ca. 3,5 mill. 2 Kommunen rapporterer på sykefravær, kort og langtidsfravær i halvårsrapporten og årsrapporten. I tillegg gis det orientering og konkret gjennomgang av sykefraværet overordnet for kommunen og ned på hvert tjenesteområde i alle 4 møter i administrasjonsutvalget på årlig basis. Fraværstallene som gjennomgås er sykefraværstall; samlet korttid- og langtidssykefravær. Da kommunen i 2016 har etablert HR avdeling vil det fremover jobbes med rapporteringsformen på sykefraværet. Hvor det er blant annet ønskelig å analyser årsakssammenheng mellom alder, kjønn, stilling etc. for å kunne jobbe mer med analyse av tallene for å deretter kunne jobbe mer målrettet og ikke minst strategisk, med de tiltak som gjennomføres for å redusere sykefraværet. Vedlagt følger sykefraværstallene fra sykehjem, samlet korttid- og langtidssykefravær f.o.m oktober 2014 t.o.m september 2016, sammenlignet med overordnet tjenesteområdet, kommunen totalt og målet i strategidokumentet. For øvrig vises det til kommentarene til fraværet i halvårsrapporten 2016: Det er økning i totalfraværet og sykefraværet i kommunen for første halvår 2016 sammenlignet med første halvår 2015, særskilt innenfor tjenesteområdet Helse og omsorg. Fra 01.01.2016 ble programvaren for arbeidsplanlegging og ressursstyring, integrert med lønns, personal- og økonomissystemet som brukes i kommunen. Tidligere ble fraværet i Helse og omsorg hvor man arbeidet turnus, ført i begge systemer. Man opplevde da at noe av fraværet ble uteglemt fra føring i hovedsystemet hvor fraværsrapporteringen tas ut fra. Ved integrering av programvarene fikk man registrert en del fravær som ikke tidligere har kommet med i registreringene, derfor steg sykefraværstallene etter 01.01.2016.

10 Andre saker og forhold. Spørsmål om kostnader ved økt bemanning fra Spørsmål fra Olaf Holm (KRF), 24 november 2016. Olaf Holm har stilt spørsmål som følger: Dersom bemanningen økes på våre sykehjem - henholdsvis dag- og kveldsskift med: a) 1 stilling 100 % per skift b) 1 stilling 60 % per skift Hva beløper dette seg til? Rådmannen har i svar som ble sendt ut 25. november svart følgende: Bemanning økt med en person pr. vakt (100%) på dag og kveld alle dager pr. avdeling vil koste: 53,8 mill kr. Bemanning økt med en person pr vakt (60%, dvs kortvakter) av en vakt på dag og kveld alle dager pr. avdeling vil koste: 32,3 mill kr. En viktig presisering hadde falt ut I svaret som ble sendt ut 25. november er alle institusjoner medregnet når de etterspurte kostnadene er beregnet. I tillegg til sykehjem er helsehus, rehabilitering, psykiatri og DNAS tatt med i beregningen. Dersom vi ikke tar med Presteløkka, psykiatriavdeling, lindrende avdeling, avklaring og KAD blir beregningen betydelig lavere. DNAS er tatt med, siden driften her i alt vesentlig finansieres av kommunale midler og siden tilskuddet i stor grad er en funksjon av kommunens eget forbruk. Resultatet blir da for 18 avdelinger: Bemanning økt med en person pr. vakt (100% utgjør 2,8 årsverk) på dag og kveld alle dager pr. avdeling. Dette koster anslagsvis 37,3 mill kr. Bemanning økt med en person pr vakt (60%, dvs. kortvakter utgjør 1,7 årsverk) av en vakt på dag og kveld alle dager pr. avdeling. Dette koster anslagsvis 22,4 mill kr. Vedlegg: Vurdering fra KS om handlingsrommet mellom kommunen og boligstiftelsen. Sykefravær dykehjem okt 14 tom sept 16.

Fraværstallet er sykefraværstall; samlet korttid- og langtidssykefravær august 2015 t.o.m. september 2016 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 Helse og Omsorg totalt: 6,12 8,25 8,8 8,76 8,7 10,6 10,09 8,48 6,21 8,86 7,18 7,75 9,40 7,84 Sykehjem 6,33 8,46 8,69 8,94 8,78 10,5 10,59 10,24 7,65 9,81 9,1 11,11 12,22 9,01 Totalt Kommunen 4,68 6,48 6,63 6,82 7,19 9,08 8,78 7,51 6,53 7,49 5,76 4,86 6,48 6,48 Strat.dok mål: 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 14 12 10 8 6 4 2 Helse og Omsorg totalt: Sykehjem Totalt Kommunen Strat.dok mål: 0 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 www.larvik.kommune.no

Fraværstallet er sykefraværstall; samlet korttid- og langtidssykefravær oktober 2014 t.o.m. august 2015 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 Helse og Omsorg totalt: 7,62 7,98 5,57 7,3 8,35 7,68 6,76 5,7 6,99 4,72 6,12 Sykehjem 9,82 8,21 6,11 8,61 9 9,06 7,82 6,02 7,61 6,17 6,33 Totalt Kommunen 6,89 8,37 5,85 7,07 7,42 6,68 5,84 6,28 6,56 3,73 4,68 Strat.dok mål: 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 12 10 8 6 4 Helse og Omsorg totalt: Sykehjem Totalt Kommunen Strat.dok mål: 2 0 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 www.larvik.kommune.no

Prosentvis fordeling av sykefraværet samlet korttid- og langtidssykefravær oktober 2014 t.o.m september 2016 10,00 9,00 8,74 8,00 7,00 7,74 6,64 7,00 6,00 5,00 4,00 Helse og Omsorg totalt Sykehjem Totalt Kommunen Strat.dok mål: 3,00 2,00 1,00 0,00 www.larvik.kommune.no