LP i Røyken Implementering fra

Like dokumenter
Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

Statusrapport for innføring av LPmodellen

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

Læringsmiljø Hadeland

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Ledelse av læreres læring

Om modell og resultater. Narvik

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

PPTs rolle i skolen. KUO plan

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Vurdering for læring i organisasjonen

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Evenes, Tjeldsund og Narvik Terje Agledahl

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Utviklingsarbeid i PPT BETYDNINGEN AV FELLESSKAP, NETTVERK OG FAGLIG PÅFYLL BEVISSTGJØRING FOR LOKALT UTVIKLINGSARBEID

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Samarbeid i kommuner og mellom kommuner. «Skolenettverk» Frank Rafaelsen

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.

* Roller, forventninger og felles utfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl. Last ned

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Framtida er nå. Hvordan lede og arbeide med kollektiv kompetanseheving og endring av praksis. Live Brovold Sveum og Ragnhild Antonie Finden

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Zippys venner et livsmestringsprogram for trinn

4. Utviklingsplan

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Tysvær kommune - erfaringar med tverrfagleg arbeid. Sigmund Lier - rådgjevar Tysvær kommune

En forskningsbasert modell

Overgang grunnskole videregående skole Årshjul

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

KS-samling Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten. Tove Randi Skjelkvåle

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?

Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Strategi og plan for utviklingsarbeidet

Ressursteam skole VEILEDER

«Det aller beste» Implementering av pedagogiske team Mai 2016

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kultur for læring - barnehage

Læringsmiljøprosjektet fra

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Drømmejobben: Ressurslærer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Transkript:

LP i Røyken Implementering fra 2006-2015

Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015 Siste barneskole + barneskolen fra forrige periode

Innovasjon Pre- og postundersøkelsen Fagdager for rektorer - opplæring Fagdager for hele personalet Fagdager for PPT Konferanser Hefter og bøker Nettsted

Kommunenivåets organisering Kommune koordinator Arbeidsgruppe Kommunekoordinator, Leder og nestleder i PPT

Nettverk av skoleledere Forberede skolenettverk Analyserer utfordringer som skoleledere har Pre- og postundersøkelsen drøftinger Teori

Skolenes organisering Lærergruppe med gruppeleder Lærergruppe med gruppeleder Lærergruppe med gruppeleder Skolekoordinator PPT veiledere - 2 pr gruppe Skolens Arbeidsgruppe Rektor, gruppeleder, skolekoordinator, PPT

Lærergruppe

Nettverk for skolenes gruppeledere Gruppeledere skoleledere PPT veiledere Skolekoordinator Kommunekoordinator 2 ganger pr. halvår ca 2 t Teoridel Erfaringsdeling Lp-analysen - øves Organiserer gruppene ulikt

PPTs organisering i LP Nettverk av flere kommuners ledere/nestledere i PPT sammen med Læringsmiljøsenteret PPTs arbeids- og drøftingsmøter før veiledning av lærergruppene Veiledning av lærergrupper på skolene Det er to PPT veiledere i hver lærergruppe Skolens arbeidsgruppe 1 ppt veileder

PPT er kromtappen i LP-arbeidet Er involvert i alle ledd i LP-modellen Sagt om PPTs veiledning: PPT hadde både utfordret og hjulpet til «å ro i land».

Erfaringer har ført oss til: Opplæring av nyansatte hver høst ; både ledere og lærere Vektlegging av arbeidet i Arbeidsgruppe på Kommunenivå ( PPT og kommunekoordinator) 2 PPT rådgivere som veileder hver lærergruppe Veiledning av gruppeleder etter hver veiledningsøkt De andre lærerne evaluerer veiledningen Felles fagdager for alle ansatte i alle våre skoler som bygger opp rundt de faktorene som betyr mest for læringsmiljøet og læringsutbyttet til elevene.

Erfaringer. Egne sluttrapporter Avslutningsdag feiring! Spredning av analyseverktøyet

Avslutningsdag for LP- implementeringen Hver skole lager en skolerapport PPT lager en PPT-rapport Vi markerer at en periode er over Og vi ser framover

Sluttrapport Røyken kommune Grønn, nær og levende Frist: xxx Prosjektperiode Skole Koordinator Arbeidsgruppe Sluttrapport etter prosjektperiode, LP-modellen Rapporten skal sendes kommune koordinator og PPT Ansvar: rektor Bakgrunn Hvorfor LP Hva ville vi Besvares av: Rektor Hva har vært gjort Organisering Møter, hyppighet Besvares av: Koordinator Hva har vært bra Innspill fra gruppeledere som har gjennomført gruppemøte med dette som tema, legg ved sol Besvares av: Arbeidsgruppa Hva kunne vært gjort annerledes Innspill fra gruppeledere som har gjennomført gruppemøte med dette som tema, legg ved sol Besvares av: Arbeidsgruppa

Hva sier skolenes rapporter I oppstarten var vi opptatt av mulighetene LP modellen ga i forhold til tilrettelegging overfor enkelt elever (elever som læreren opplevde som utfordrende!). Da så vi LP knyttet til tilpassetopplæring i et smalt perspektiv. Nå ser vi bredden at LP modellen er godt egnet til pedagogisk drøfting i forhold til felles saker. Mer profesjonelle diskusjoner.

Skolenes rapporter Dette siste året har vi valgt å avslutte hver LP-periode med felles samling for begge LP-gruppene der gruppene har lagt fram for plenum det de har arbeidet med i perioden. Å ha tid til utveksling av refleksjoner og ideer i større fora enn teamet Vi har fremdeles et stykke igjen før det er en selvfølge for oss å bruke modellen uten oppfordring at den er institusjonalisert.

LP-analysen mer enn i lærergruppene Brukt sammen med hele klassen På foreldremøter Med enkeltelever Sammen med foresatte

Har LP arbeidet gjort oss til en mer lærende organisasjon? Vi har fått et godt analyseredskap vi går ikke rett på tiltak Vi ser nå flere perspektiver i en sak fokuserer på egen praksis med andres øyne Mer løsningsorienterte Fokuserer mer på hva vi kan få til Styrket «VI-tanken» Skolebasert kompetanseutvikling Løser utfordringer sammen

Røykens vei videre - Oppvekstavdelingen 1.Skolen Oppfriske lp-analysen og modellen Utvide bruke av analysen i komplekse situasjoner i møte med elever Foresatte Mer bruk i møte med faglige utfordringer I møte mellom skoleleder og arbeidstaker (Skolevandring) 2.

2.PPT Samhandling med skolene Etterspørres i ped. kartlegging 3.Røykenmodellen ( tverrfaglig modell) Oppvekstteam ( Tverrfaglig gruppe som drøfter utfordringer med elever) Røykenhuset Familehjelpen Miljøteamet Helsestasjon Barnevern 4. Barnehagene?

Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellen Tusen takk for oppmerksomheten!