Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde
Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper øker sitt nærvær i mikroregioner og næringsklynger. Lokale bedrifter blir multinasjonale selskaper. Lokal globale synergi står sterkt i faglitteraturen Men kunnskapsflyt i regionale klynger og i globale kanaler blir mer avhengig av hvordan toneangivende organisasjoner løser kunnskapsoverføring i sine organisasjoner Strukturelle faktorer (klyngens modenhet, livssyklus, økonomisk og industrielt nivå, dynamikk og alder) har betydning for kunnskapsoverføring men strategivalg betyr mer Både organisasjonseffekten og klyngeeffekten av globale kunnskapskoplinger vil avhenge av aktørenes strategier etableringsstrategier, utviklingsstrategier og overføringsstrategier Eksemplifisering en (stilisert) illustrasjon
Strategisk utfordring Klyngelogikk regionalt og globalt: sosialt og territorielt forankret flyt av taus og formell kunnskap Men med globalisering vil kunnskapsoverføring og innovasjon i økende grad skje gjennom mer lukkede kanaler (strategiske prosjekter og allianser, selskapenes egne FoU- miljøer, nasjonale og globale ekspertsystemer etc.) som gjør det krevende å spre kunnskap i de respektive klyngene Delikat lokal global balanse som gjenspeiler seg i ambivalente grunnperspektiver på klyngelogikk i det regionale lederskapet
Det regionale lederskapet den regionale klyngen De åpne ( horisontale ) nettverkene er sentrale for innovasjon Sterke normer for kunnskapsdeling Lav avstand mellom arbeid og kapital/ledelse gjør at nye ideer flyter gjennom hele organisasjonen og gjennom miljøet Stedet har stor betydning. Territoriell kunnskap en nøkkel til global suksess Flyt av erfaringsbasert (taus) og formell kunnskap er innovasjonsdrivende og er avhengig av et bredt lokalt/regionalt produksjonsliv Læring over tid åpne nettverk har sikret overføring av vital global kunnskap til klyngen i krisesituasjoner
Det regionale lederskapet den globale klyngen Globale aktører viktige institusjonsbyggere Overføring av vitale ressurser gjennom globale lokale nettverk Tilfører høy formell kompetanse og evne til å absorbere og utnytte mange typer kunnskap Ekspertsystemer blir viktige for å håndtere komplekse beslutningsprosesser og eierskapsstrukturer Konkurrerer med standardiserte pakkeløsninger basert på løsninger utviklet internt og gjennom egne innovasjonsmodeller Beskytter ideer og er mer opptatt av intern kunnskapsflyt. Beskytter kunnskap i strategiske allianser Du må ha solide nettverk ved siden av de globale partnerne for å lykkes i samhandling med dem Kunnskapsflyt flyttes inn i globale pipelines Hvis bedriftene sprer kunnskapen i miljøet åpnes pipelines. Hvis ikke lukkes de parallelle nettverk Det innovative miljøet vil være romlig men knyttet til bedriftens nettverk. Svekket territoriell forankring
En (stilisert) illustrasjon Multinasjonalt selskap etablerer seg i regionen Tidkrevende og kompleks koordinering av virksomhet. Lange beslutningsprosesser griper inn i åpne læringsprosesser i klyngen og miljøets beslutningsevne Innfører strømlinjeformede innovasjonsmodeller Samarbeidspartnere til konsernet må tilpasse seg det nye styringssystemet Alle utviklingsprosesser som kan involvere lokale aktører må dokumenteres og besluttes sentralt i konsernet Beslutningene setter grenser for hvilke aktører partene kan spre kunnskap til. Påvirker relasjoner til andre aktører, hvem en kan snakke med i systemet og hva som er relevant av kontakt Mindre lokale firmaer utvikler teknologi som blir internasjonalt anerkjent, men av hensyn til eget nettverk blir ikke potensialet hos den lokale innovatøren utnyttet i konsernet og kanskje ikke i klyngen Regionale aktører innenfor konsernet omgår strukturene og omdefinerer oppgaver ved å engasjere mindre lokale firmaer til innovative utviklingsoppdrag - men uten å kalle det innovasjonsprosesser Dynamikken i klyngen blir mer avhengig av dynamikken i konsernet
Noen regionalpolitiske utfordringer Erkjenne at et regionale system av formelle og uformelle relasjoner mellom bedrifter, organisasjoner og myndigheter endres Hvilke plass skal institusjoner på fylkesnivå spille? LO? NHO lokalt? Har disse muligheter til å utvikle samspill med multinasjonale selskap? Behov for kunnskap om effekten av utenlandske investeringer Avhenger av faktorer som klyngens alder, struktur, styrke, dynamikk og sentrale bedrifters strategi
Et kritisk blikk på innovasjonspolitikken (St. meld. Nr. 7) Globalisering som trussel eller mulighet? Hva vil et si at klyngene internasjonaliseres? Lite fokus på at et skaper helt nye nettverk er aktører inngår som noder i nye sammenhenger Stor tro på en nordiske modellen som redskap for å skape internasjonale kontakter Men ingen kritisk vurdering av om verden vil dele denne kunnskapen basert på denne modellen som premiss Undervurdere behovet for å utvikle konkret regional kunnskap om den nye globale virkelighet