Forskningsleveranser 2013

Transkript

1 «Hva sier forskningen?» Forskningsleveranser 2013 Programkommunesamling, Trondheim 11. feb Øyvind Ustad, Seniorrådgiver FoU Husbanken

2 1. Husbankens FoU-arbeid 2. Forskningsleveranser 2013: 3 eksempler med relevans for samlingens fokus: Fafo: «Tre sårbare overganger til bolig» IRIS: «Botetthet og integrering» Fafo: «Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon» 3. Implikasjoner ift. planlegging og forankring? 2

3 Husbankens FoU-arbeid Husbanken skal gjennom sitt FoU-arbeid bidra til fremskaffelsen av variert, faglig forankret kunnskap av relevans for boligrelatert utviklingsarbeid, boligpolitiske beslutninger, samt langsiktig kunnskapsdannelse Kunnskapen skal gi støtte til utvikling av praksisfeltet og til boligpolitiske beslutninger og politikkutforming på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fire komponenter i kunnskapsutviklingen: Kunnskapsproduksjon Kunnskapsformidling Kunnskapsdeling Kunnskapsanvendelse 3

4 Fafo: «Tre sårbare overganger til bolig» Problemstilling: Hvilken kunnskap og hvilket kunnskapsgrunnlag finnes om a) overgangen til etablering i egen bolig etter løslatelse fra fengsel, b) utskrivning fra behandling i spesialisthelsetjenesten innen rusomsorg og psykisk helsevern, samt c) etablering av et selvstendig liv etter barnevernstiltak i institusjon eller fosterhjem? Hvilke aktører og tiltak finnes som kan lette overgangen til bolig? Hva sier kunnskapsgrunnlaget om samarbeidsrelasjonene i feltet? Hvilken etablert kunnskap finnes om utfordringer og suksesskriterier? 4

5 Fra fengsel til bolig Suksesskriterier for en «vellykket» overgang: Relasjonen mellom den innsatte og kontaktbetjenten Kontaktbetjentens evne og mulighet til samarbeid med Nav-kontor og hjemkommune/tilflytningskommune Boligbehov må meldes til NAV så tidlig som mulig/ forutsigbarhet i forhold til løslatelsestidspunkt Økonomisk støtte til bolig + gjeldsordninger Avklarende samarbeidsavtaler - kommune og kriminalomsorg Tilgang på kommunale boliger 5

6 Fra behandlingsinstitusjon til bolig Suksesskriterier for en «vellykket» overgang: En klargjøring av ansvarsfordeling: Uklart hvordan det jobbes med boligspørsmål internt i behandlingsinstitusjonene. Behandlingsinstitusjonen eller NAV som bør ha ansvaret for å starte opp det boligsosiale arbeidet? Etablering av samarbeidsavtaler mellom ulike etater og forvaltningsnivåer Tilgang på overgangsboliger med oppfølging De medisinske praksisene bør tilføres kunnskap om boligsosialt arbeid og boligens betydning ift rehabilitering 6

7 Fra barnevern til bolig Suksesskriterier for en «vellykket» overgang: Godt samarbeid og god kommunikasjon internt i barnevernet: mellom forsterforeldre og det kommunale barnevernet/ mellom barnevernsinstitusjoner og det kommunale barnevernet/ mellom det kommunale barnevernet og Bufetat. En stabil voksenkontakt gjennom 3 faser for etablering i egen bolig: planlegging, flytting og oppfølging Planlagt og godt forberedt flytting begrunnet i den unges behov og ønsker. Flytting utført i en situasjon som ikke er preget av konflikt. Bruk av treningshybel og retrettmuligheter Ettervern 7

8 Tre sårbare overganger sett i sammenheng Alle overgangene er berørt av reformer som har lagt flere oppgaver over på kommunene utfordring ift. ressurser og ny uklarhet rundt ansvarsforhold? Betydningen av tidlig planlegging for fremskaffelse av bolig fremheves som viktig for alle overgangene Individuell plan og ansvarsgrupper viktige verktøy For tette skott mellom ulike etater Begrenset tid og ressurser tilgjengelig for å etablere og ivareta samarbeidsrelasjoner Ulike etater underlagt ulikt lovverk og profesjonskulturer Tilgang på egnede kommunale boliger 8

9 IRIS: Botetthet og integrering Tema: Forholdet mellom botetthet og integrering for rusmiddelavhengige som leier bolig av norske kommuner. Hva betyr det for den enkelte rusmiddelavhengige leietakers integrering at boligen ligger samlokalisert med kommunale boliger eller spredt i ordinært nabolag? 9

10 Datagrunnlag - To spørreundersøkelser: En til boligadministrasjoner (eller tilsvarende) i alle norske kommuner. 187 kommuner (46 %) besvarte hele eller deler av skjemaet; 157 fylte ut hele skjemaet. En mer begrenset til rusavhengige kommunale leietakere i 16 norske kommuner. 72 personer fylte ut skjemaet 10

11 Funn kommuneundersøkelse: En overvekt av kommunale boliger til vanskeligstilte (generelt) ligger i boligkonsentrasjoner: Andelen kommunale boliger til vanskeligstilte som er boligkonsentrasjoner (N=187) 11

12 Funn kommuneundersøkelse: Blant vanskeligstilte kommunale leietakere er rusavhengige leietakere overrepresentert i boligkonsentrasjoner Bor de rusavhengige konsentrert eller spredt (N=154) 12

13 Funn beboerundersøkelse: Preferanser for bosted: Antall Prosent I nærheten av andre rusavhengige 3 4 Ikke i nærheten av andre rusavhengige Totalt Hvor en helst ville bodd hvis en kunne velge kommunal bolig fritt (N=70) 13

14 Kommuneundersøkelsen viste samtidig at boligadministrasjonene vurderte spredte boliger som mest ideell ift faktorer som påvirker integrering Beboerundersøkelsen viser at trivselen blant de rusavhengige er minst i boligkonsentrasjoner hvor tilstedeværelsen av andre rusavhengige er høy Konklusjonen er at boligadministrasjonene og de rusavhengige langt på vei er enige om hvilken boform som er best egnet. Hvorfor er dette vanskelig å få til? 14

15 IRIS: Tre anbefalinger 1. Bygge/kjøpe flere kommunale boliger helst da mindre leiligheter i et spredt men sentralt område. 2. Kommunene bør søke å endre boligmassen sin gjennom å selge seg ut av større komplekser å kjøpe opp spredte boliger. 3. Andelen aktive rusmisbrukere må holdes lav i de konsentrerte boligene. 15

16 Fafo: Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon Problemstilling: Kan sosial innovasjon, og eventuelt sosialt entreprenørskap, være et supplement til offentlig aktivitet på det boligsosiale feltet, og i så fall hvordan? Hvilket rom er det for sosial innovasjon på feltet, og hvilke premisser må være på plass for å skape gode innovasjonsprosesser? 16

17 Sosial innovasjon Overordnet forståelse: Nye ideer som løser sosiale behov. Kjennetegnes ofte av: Kan foregå innenfor en sektor, men skjer ofte på tvers av sektorer (offentlig, privat, sivilsamfunn og frivillige organisasjoner). Involverer et mangfold av aktører med ulike ressurser og kompetanser. Åpenhet, deltakelse og samarbeid, en grasrotaktig nedenfra-ogopp-tilnærming, og gjensidighet. Sosialt entreprenørskap: bedriftsorienterte virksomheter som løser sosiale behov og skaper sosiale verdier. 17

18 Dempet innovasjonstakt Fra sterk grad av sosial innovasjon til lite nytenkning. Prosjekt bostedsløse skapte mye sosial innovasjon i arbeidet med bolig og tjenester til rusmisbrukere og bostedsløse. På vei til egen bolig bygde på erfaringene fra Prosjekt bostedsløse, men utvidet feltet ved å involvere flere velferdspolitiske områder. De boligsosiale utviklingsprogrammene representerer en ny form for samarbeid med kommunene, men ellers lite sosial innovasjon. Det boligsosiale feltet inne i en implementeringsfase? Mange modeller og tilnærminger er forsøkt ut, og finnes mye kunnskap om hva som virker. Økt oppmerksomhet om implementering i kommunene. Fortsatt store utfordringer og behov for sosial innovasjon. 18

19 Statens rolle i å fremme sosial innovasjon Bidra til å spre og implementere sosial innovasjon. Utvikle gode systemer for å spre ideer, modeller og virksomme tilnærminger. Skape rom for videre sosial innovasjon ved å Bringe aktører sammen (på tvers av forvaltningsgrenser og nivåer, samt sektor) etablere nettverk for utvikle nye løsninger. Invitere inn brukere og ikke-kommersielle aktører, tilføre friske blikk og nye tilnærminger til utfordringene på området. Klargjøre mulighetene for samarbeid mellom kommuner og ideell sektor i lys av lov om offentlige anskaffelser og annen regulering. Offentlige midler for å skape rom for sosial innovasjon nedenfra. 19

20 Oppsummering: Implikasjoner ift planlegging og forankring? Avklare roller Internt i kommunen Mellom etater forpliktende avtaler Forankre ressursbruk Har man den rette kommunale boligmassen? Hva er handlingsrommet? Er det et potensiale for mer samarbeid med frivillig sektor innen det boligsosiale arbeidet? 20

21 21