Skolestrukturutredning 2011 Møte 170811. Et oversiktsbilde av skole
Skole Elevtall 11/12 Bergseng 207 Ervik 73 Gausvik 32 Hagebyen B 134 Hagebyen U 122 Hagebyen tot 256 Harstad B 240 Harstad U 230 Harstad tot 470 Kanebogen 325 Kila B 256 Kila U 217 Kila tot 473 Lundenes 64 Medkila 224 Seljestad B 320 Seljestad U 315 Stangnes 8-13 24 Sørvik 121 Totalt 2904 Avstander mellom skolene fra sør til nord Gausvik - Sørvik Sørvik - Kila Kila - Medkila Medkila - Kanebogen Kanebogen - Seljestad B/U Seljestad B/U - Harstad Harstad - Hagebyen Harstad - Bergseng Bergseng - Ervika ca 12 km ca 6 km ca 7 km ca 2 km ca 2,3 km ca 2,3 km ca 1,8 km ca 2 km ca 3,6 km
Fra Harstad kommunes årsrapport for 2010 120 000 Driftsutgifter i grunnskolen (tall for 2009 mangler) 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 6 720 19 249 7 847 12 761 75 604 68 792 2009 2010 2009 2010 Harstad Gr. 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev Merknad: I de kommunene som har spesialskoler vil kostnadene til spesialskolelokaler vises som en del av undervisningskostnaden I stedet for kostnader til skolelokaler. Utgiftene til skoleskyss er ikke per elev, men per elev som får skyss. Økning i antall stillinger og styrking av begynneropplæring og spesielle behov gir høyere kostnader for Harstad sammenlignet med gruppe 13. Når man ser på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjon 202, 214, 215, 222, 223) så bruker Harstad kommune ca 36 mill. kr. mer pr. år (inkludert SFO) enn gjennomsnittet i gruppe 13.
Fra årsrapport 2010 Driftsutgifter i grunnskolen (eksklusiv spesialskoler) 100 000 95 000 90 000 85 000 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 22 545 19 076 17 003 16 714 68 257 73 791 61 332 64 662 2009 2010 2009 2009 Lønnsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Harstad Gr. 13 Andre driftsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Driftsutgifter SFO 26 610 28 654 22 783 23 474 6 590 5 049 2 969 2 936 2009 2010 2009 2010 Harstad Gr. 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kommunal bruker Netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6-9 år
Fra årsrapport 2010 400 300 200 Utvikling av antall grunnskoleelever på 1. klassetrinn 319 267 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 267 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall barn med skolefritidstilbud Elever pr. gruppe og årsverk (Mangler data for 2009 pga byttet intervall fra 2010) 687 2000 2001 2002 576 457 315 166 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum plasser Herav Delplass 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 47,2 48,1 64,2 64,8 2009 2010 2009 2010 Harstad Gr. 13 17,0 15,0 Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn 13,0 11,0 9,0 7,0 5,0 12,1 12,7 11,3 12,2 14,7 16,0 14,0 14,2 Gj.sn. gruppestørrelse 8. til 10. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 4. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 5 til 7. årstrinn 2010 2010 Harstad Gr. 13
Fra årsrapport 2010 Oversikt over elevtall og stillingshjemler i skolene: 1. År 2.Antall elever 3. Antall klasser (inkl. ekstra klassedeling) 4. Stillings-hjemler lærere 5. Ant elever pr. st. hjemmel 6. Generell styrkning i antall stillinger 7. Spesial pedagogiske tiltak 2001 3332 172 376 8,9 97 2002 3311 176 375 8,8 90 2003 3317 171 350 9,5 48 2004 3268 16 353 9,3 68 44 2005 3233 156 354 9,1 62 55 2006 3211 152 358 9,0 62 66 2007 3139 149 362 8,7 62 70 2008 3003 138 327 9,2 46 73 2009 2968 138 362 8,2 46 79 2010 2931 136 375 7,8 45 84 Økning i antall stillinger fra skoleåret 2009/2010 til 2010/2011 er i hovedsak på grunn av styrking av begynneropplæring og spesielle behov.
Fra årsrapport 2010 Resultater Nasjonale prøver 5.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 Gr. 13 2,0 2,0 2,0 Harstad 2,0 2,0 2,1 Resultater Nasjonale prøver 8.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 Gr. 13 3,0 3,0 3,0 Harstad 3,0 3,0 3,0 LESING 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 Gr. 13 2,0 2,0 2,0 Harstad 2,0 2,0 2,0 LESING 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Gr. 13 3,1 3,1 3,1 Harstad 3,0 3,1 3,0 REGNING 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 Gr. 13 2,0 2,0 2,0 Harstad 1,9 1,9 1,9 REGNING 08/09 09/10 10/11 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Gr. 13 3,1 3,1 3,1 Harstad 3,0 3,0 2,9 Læringsutbytte (avgangsprøveresulta t ) Harstad G-13 Norge 9 10 9 10 9 10 Engelsk 3,6 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,2 3,1 3,5 3,2 3,4 3,2 Norsk skriftlig 3,6 3,8 3,8 3,6 3,8 3,5 Snitt 3,5 3,6 3,7 3,5 3,7 3,5 Standpunktkarakte rer Harstad G-13 Norge 9 10 9 10 9 10 Engelsk 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,2 3,5 3,5 3,6 3,4 3,6 Norsk skriftlig 3,8 3,8 3,8 3,6 3,8 3,8 Snitt 3, 56 3,7 3, 7 3,66 3,6 6 3,7
Fra årsrapport 2010 Resultat: 7. trinn Harstad Troms Nasjonalt 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Motivasjon 4,2 4,1 4,1 4,1 4,2 4,2 Trivsel 4,2 4,3 4,2 4,3 4,3 4,4 Mobbing 1,5 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 Elevdemokrati 3,4 3,3 3,4 3,3 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø Faglig veiledning Snitt(eks mobbing) 3,2 2,9 3,1 3,1 3,1 3,2 3,7 3,4 3,5 3,4 3,5 3,4 3,7 3,6 3,7 3,6 3,74 3,76 10. trinn Motivasjon 3,7 3,6 3,7 3,7 3,7 3,8 Trivsel 4 4,2 4 4,2 4,1 4,3 Mobbing 1,7 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 Elevmedvirknin g 2,1 2,2 2,2 2,2 2,3 2,4 Elevdemokrati 2,9 3 3,1 3 3,1 3,2 Fysisk læringsmiljø Faglig veiledning Karriereveiledni ng Snitt(eks mobbing) 2 2 2,5 2,3 2,7 2,7 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,6 3,6 3,5 3,6 3,6 3,6 3,02 3,1 3,15 3,16 3,22 3,3 Snitt 7. og 10. årstrinn 3,36 3,35 3,43 3,38 3,48 3,53
Kapasitet antall elever. Tabell fra forrige utredning i 2008. Viser praktisk kapasitet i skolene. Maksimal kapasitet er større. Kapasitet skal kartlegges videre med vurderinger ift forhold som universell utforming og inneklima. Skole Elevtall 11/12 Kapasitet Differanse Bergseng 207 375 168 Ervik 73 150 77 Gausvik 32 95 63 Hagebyen B 134 180 46 Hagebyen U 122 140 18 Hagebyen tot 256 320 64 Harstad B 240 350 110 Harstad U 230 300 70 Harstad tot 470 650 180 Kanebogen 325 425 100 Kila B 256 350 94 Kila U 217 170-47 Kila tot 473 520 47 Lundenes 64 125 61 Medkila 224 350 126 Seljestad B 320 392 72 Seljestad U 315 360 45 Stangnes 8-13 24 60 36 Sørvik 121 150 29 Totalt 2904 3912 1008
Kvalitetsutvikling: Skoleutvikling/etter- og videreutdanning: Skoleomfattende tiltak der alle skoler deltar: Læringsmiljøet:PALS Læringsresultater: Begynneropplæring Vurdering Fra årsrapport 2010: Etter- og videreutdanning I den statlige strategien for etter- og videreutdanning Kompetanse for kvalitet prioriteres videreutdanning for pedagogisk personell. Hvert fylke får tildelt studieplasser ved Universitet eller høyskoler med pedagogisk utdanning. I et fulltidsstudium finansierer staten 40 % av kostnader, kommunene finansierer 40 % og deltakende lærere svarer for 20 % i form av arbeidsinnsats. Kommunestyret har bevilget kr. 500.000,- årlig til videreutdanning for lærere. Våren 2010 fullførte 4 lærere 30 studiepoengs videreutdanning, 2 i norsk og 2 i matematikk. I skoleåret 2010/2011 startet 4 nye lærer på videreutdanning, 2 i leseopplæring 1 i engelsk og 1 i norsk som andrespråk. Fire rektorer startet på rektorutdanning levert av NTNU. Utdanningen er et nasjonalt kompetanseløft initiert av Utdanningsdirektoratet. I IKK (Interkommunalt kontaktutvalg) drives etterutdanning som langsiktige endringsprosesser med faglig veiledning og med utgangspunkt i praksis. Prioriterte områder for etterutdanning er begynneropplæring i Begrepsutvikling(BU), lesing/skriving og matematikk, læringsmiljøet PALS og ART, elevvurdering, IKT, fagdidaktikk og ledelse. Totalt i IKK har det vært 2437 etterutdanningsenheter i 2010 (1 enhet=1 persons deltakelse 1 dag i etterutdanning opptil 8 dager varighet). Harstads andel av dette er ca 95 %.
Andre kommuner Andre kommuner Antall elever Antall B skoler Antall U skoler Antall K skoler Oppgård 3400 5 3 8 Rana 3300 9 4 2 15 Halden 3500 10 3 13 Haugesund 4100 12 8 20 Molde 3100 7 2 3 12 Gjøvik 3400 9 3 2 14 Harstad 2900 7 2 4 13 Totalt
Fremtiden: Storm P: det er vanskelig å spå, og spesielt om fremtiden Undringer: Strukturvurdering igjen kan vi tenke oss modeller som gjør at vi får langsiktig forutsigbarhet? Vi bruker relativt mye på skole får vi igjen for dette ift lærings- miljø og resultat? 22 % av lærerressursene går til spesialundervisning til ca 5 % av elevene likeverdig? Kvalitet: sentrum periferi, store skoler små skoler Hva gir gode skoler?