Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Transkript

1 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivå. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3, som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database, er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra to tabeller: SSB.no/kostra/ Flere tall i statistikkbanken Grunnlagsdata Grunnskoler - KOSTRA velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. SSB.no/kostra/ Flere tall i statistikkbanken Grunnlagsdata Kommuneregnskap, kommuner velg tabell Kommune, detaljerte regnskapstall..(konsern) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra tabell 06806, se beskrivelse ovenfor. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge I forbindelse med beregning av satser for 2011 tok Utdanningsdirektoratet i bruk en ny modell. Den nye modellen for beregning av satser til grunnskolen bygger på samme data og tilskuddsgrunnlag som den gamle modellen. Det er metoden for beregning av knekkpunkt og ukorrigert sats som er endret. Knekkpunktet og ukorrigerte satser blir beregnet ved hjelp av en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre behandling i modellen. 1

2 Den ukorrigerte satsen behandles videre på samme måte som tidligere. I grunnlaget for 2011 ligger knekkpunktet på 46 elever. En skole med 60 elever vil for de første 46 elevene få tilskudd etter en høy sats og for de siste 14 elevplassene få tilskudd etter sats som er lavere. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 46 elevene etter en høy sats og for de 204 siste etter den laveste satsen. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede tilskudd til de private skolene i tillegg til satsene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2013 bygger på regnskapstall fra kommunene i Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2011 til 2012 og fra 2012 til Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen for grunnskoler var i utgangspunktet basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Fra og med høsten 2011, registreres ikke skoler som spesialskoler i GSI lengre. Dette betyr at antall skoler, elever og årstimer i en kommune omfatter både ordinære og tidligere spesialskoler under samme kategori. I modellen for beregning av satser bruker vi data for kommunale og interkommunale skoler. Fra og med 2011 inneholder dette uttrekket også kommunale- og interkommunale skoler som tidligere var registrert som spesialskoler. Kostnadene til spesialskolene føres fortsatt i KOSTRA på funksjon 214 Spesialskoler, mens kostandene til ordinære grunnskoler føres på funksjon 202 Grunnskole. Funksjon 214 Spesialskole er ikke en del av modellen for beregning av satser til private skoler. Vi får derfor et misforhold mellom dataene i GSI og kostnadene i KOSTRA som vi bruker for å beregne satser til private skoler. Inntil funksjon 214 Spesialskoler er tatt ut av KOSTRA, så slår vi sammen kostnadene for funksjon 202 Grunnskole og funksjon 214 Spesialskoler, ved beregning av satser til private skoler. Fra og med satsberegningen i 2013, baserer modellen seg på kostnadene til Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, Korrigerte brutto driftsutgifter til spesialskoler og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. 2

3 Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, konsern - funksjon Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, konsern - funksjon 214 Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 214 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, konsern funksjon 222 Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 Minus Avskrivinger skolelokaler Tabell: Tabell: Tabell: Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) : Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) : Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) : Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 0 Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Sum kostnader Halden kommune Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene 1 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 3

4 multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA. Heretter beregnes andelen til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 og spesialskoler funksjon 214. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall årstimer Årstimer spesialundervisning Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Årstimer særskilt norskopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Årstimer morsmålopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 144 Årstimer tospråklig fagopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Sum Halden Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, , komm. og interkomm. ordinære gr. skoler og komm.sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner , visning For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: * 100 / = 28, Kostnadene utgjør: kr * 28, = ,5606 kr (tall i tusen kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: [( ) ,5606] kr = ,4394 kr (tall i tusen) 4

5 Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i denne kommunen Antall skoler i denne kommunen 13 Gjennomsnittlig skolestørrelse elever / 13 skoler = 274 elever pr skole Kostnad pr skole Tilskuddsgrunnlag / 13 skoler = Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen. Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRAtallene i 2011: Antall elever Ukorrigert sats Til og med , Fra 47 55, For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall elever Antall elever årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Antall elever årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Antall elever i kommunale grunnskoler Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Lærertimer barnetrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Lærertimer ungdomstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K)

6 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet ) / (elever barnetrinnet ) = 57, (Lærertimer ungdomstrinnet ) / (elever ungdomstrinnet ) = 58, Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 57, / 58, = 0, DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 2,3 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet /( ( /0, )) = 0, Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn /[ ( * 0, )] = 1, Kontroll av beregningen: [( * 0, )+ ( * 1, )]/ = 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 46 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 127, * 0, = kr 126,2318 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 127, * 1, = kr 129,2517 6

7 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT , , ,252 Fra og med 47 54,942 56,256 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeidd 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler - Lønnsutgifter til grunnskole og spesialskoler, Tabell 06806:D1. Konsern Grunnskole nivå 3 (K) Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskoler og spesialskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og korrigerte brutto driftsutgifter til spesialskoler for alle kommunene / = 72,4310 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 7

8 Økning i satsen for de 46 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 126,2318* 72,4310 % = 91,4310 Andel SPK 92,1067 * 10,46 % = 9,5637 Omregna tillegg for 100 % SPK 9,6344* 1,1765 = 11,2517 Økning i sats pga 100 % SPK 1,6879 Ny ukorrigert sats for de 46 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT Til og med 127, , Økt SPK 1, ,9198 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Barnetrinn Ungdomstrinn Ukorrigert sats til og med 46 elever Lønnsandel sats (72,431 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga. 100 % SPK Korrigert sats til og med 46 elever % SPK Ukorrigert sats fra og med 47 elever Lønnsandel sats (72,431 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga. 100 % SPK Korrigert sats fra og med 47 elever % SPK Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift og timetallsutvidelse på trinn Satsene for 2013 bygger på regnskapstall for 2011 fra kommunene. Grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt i Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskudd til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. 8

9 Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,45 * 190 = kr 845,50 pr elev I tillegg korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst på 3,1 % fra 2011 til 2012 og 3,3 % fra 2012 til Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2011 til 2013 med 0,85 %, vektet med en lønnsandel på 72,431 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 46 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 46 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100% SPK: ,88 Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: 845,50 = Korrigert sats 2011 nivå ,38 Forventet lønns- og prisvekst (3,1%) 4 034,17 = Korrigert sats 2012 nivå ,55 Forventet lønns- og prisvekst (3,3%) 4 427,56 = Korrigert sats 2012 nivå ,11 Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2011 til ,29 = Korrigert sats 2012 nivå justert for endring SPK-avgift ,40 Økt timetall høsten ,998% 1 391,70 = Korrigert sats ,10 Avrundet sats

10 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser fro 2013: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra og med 47 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Beregning av satser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, konsern- funksjon Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskole Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern / = 1,01 % Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 1,01 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2013 (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra og med 47 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 10

11 Nye satser pr som følge av timetallsutvidelse 9. trinn høsten 2013 Private grunnskoler i Norge Det justeres for kostnader til økt timetall på barnetrinnet som følge av timetallsutvidelse på 9. fra høsten Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,95 %: Beregnet tilskudd Beregnet tilskudd for høsten (6/12) Økt timetall høsten Sum Prosentvis endring i satsen fra 0,95 % Eks: kr ,95 % = kr Satsene pr avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra og med 47 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Private grunnskoler i utlandet Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 1,01 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra og med 47 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Sist oppdatert 25. juni