Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Transkript

1 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale videregående skolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på internettsidene til Statistisk sentralbyrå, SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private videregående skoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 2, som er detaljerte nøkkeltall som SSB har produsert - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Tall fra nivå 2 som brukes ved beregning av satser hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for fylkeskommuner, detaljerte nøkkeltall velg videregående opplæring nivå 2 i rullgardinen trykk enter tall på nivå 2 framkommer i tabellen. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for fylkeskommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Detaljerte regnskapstall.. velg region, funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser hentes slik: SSB.no/kostra/ flere tall i statistikkbanken grunnlagsdata velg tabell under videregående opplæring velg statistikkvariable, region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Satser til private videregående skoler med parallell til offentlig skole Satser til private videregående skoler med paralleller til tilsvarende skoler i det offentlige, beregnes på bakgrunn av utgiftene i de offentlige skolene. Det blir kun beregnet satser etter utdanningsprogram i Kunnskapsløftet. Skoler som følger Reform 94 får tilskudd etter satsene basert på utdanningsprogrammene i Kunnskapsløftet. Det blir gjort følgende konvertering av studieretningene i Reform 94 til Kunnskapsløftet: 1

2 Studieretning i Reform 94 Utdanningsprogram i Kunnskapsløftet Allmenne, økonomiske og administrative fag Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Helse- og sosialfag Hotell- og næringsmiddelfag Idrettsfag Kjemi- og prosessfag Medie- og kommunikasjon Mekaniske fag Musikk, dans og drama Naturbruk Salgs- og servicefag Tekniske byggfag Trearbeidsfag Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design- og håndverksfag Helse- og sosialfag Restaurant- og næringsmiddelfag Idrettsfag Teknikk og industriell produksjon Medier og kommunikasjon Teknikk og industriell produksjon Musikk, dans og drama Naturbruk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Design- og håndverksfag Det beregnes en sats for hvert av utdanningsprogrammene i Kunnskapsløftet. KOSTRAtallene er angitt pr helårsekvivalent. En elevs helårsekvivalent er antall timer eleven får undervisning sett i forhold til det timetallet som er normalt for det programområdet vedkommende går på. Hvert av utdanningsprogrammene i Kunnskapsløftet har en egen funksjon i KOSTRA: Utdanningsprogram Funksjon i Kostra Studiespesialisering F 521 Idrettsfag F 527 Musikk, dans, drama F 529 Bygg og anleggsteknikk F 522 Elektrofag F 523 Design og håndverk F 524 Restaurant- og matfag F 525 Helse- og sosialfag F 526 Teknikk og ind prod F 528 Medier og kommunikasjon F 530 Naturbruk F 531 Service og samferdsel F 532 I nivå 2 har SSB har beregnet, korrigerte brutto driftsutgifter inklusiv kjøp fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) per helårsekvivalent for hvert utdanningsprogram. 2

3 Beregning av tilskuddsatser pr utdanningsprogram Det beregnes tilskuddsatser for hvert utdanningsprogram. I eksemplet nedenfor har vi tatt utgangspunkt i funksjon studiespesialisering. Satser for de andre utdanningsprogrammene beregnes på tilsvarende måte. Grunnlaget satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS utdprog studiespesialisering (521) per ekv Nivå 2: KOSTRA Til tallene tall for fylkeskommuner detaljerte nøkkeltall velg videregående opplæring nivå 2. Kr Her ligger korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS under produktivitet pluss Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS ped. ledelse og ped. fellesutg (520) per ekv 1 pluss Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS, skolelok, forvaltning og internat (510) per ekv - velg funksjon 521 velg tallet i kolonnen gjennomsnitt alle fylkeskommuner Hentes i KOSTRA på samme måte som ovenfor. Hentes i KOSTRA på samme måte som ovenfor. Kr Kr Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter inkludert utgifter ved kjøp fra egne foretak og IKS, til pedagogisk ledelse og pedagogiske fellesutgifter, per elev i videregående opplæring omregnet til helårsekvivalenter (elevårsverk). Utgifter til og elevtall fra alternativ opplæring inngår, men ikke fagopplæring i arbeidslivet, tilbud tilpasset voksne eller fagskoleutdanning. Teller: Korrigerte brutto driftsutgifter inkludert kjøp fra egne foretak og IKS, til pedagogisk ledelse og pedagogiske fellesutgifter, omfatter kontoklasse 1, artene , 375, 380, 429, 590, 690, 710, 729, 790 for funksjon 520. Nevner: Elever i videregående opplæring i fylkeskommunale skoler, etter skolefylke. Ved beregning av kostnader per elev anvendes elevtallet korrigert for kursprosent og vektet til kalenderår for å tilpasses regnskapsåret. Vektingen utgjør 5/12 av inneværende skoleår og 7/12 av forrige skoleår. 3

4 minus Andre salgs- og leieinntekter per helårsekvivalent for funksjon 521, som inngår i kostnadsberegningen, trekkes fra For å beregne dette tallet trengs det opplysninger fra 2 ulike tabeller på nivå 3, tall for andre salgs- og leieinntekter, og antall helårsekvivalenter. Andre salgs- og leieinntekter hentes for: funksjon 510, skolelokaler og skyss, funksjon 520 ped. ledelse, ped fellesutgifter mm studiespesialisering funksjon 521. Antall helårsekvivalenter: Velg her helårsekvivalenter vektet. 2 Andre salgs- og leieinntekter for funksjonene 510 og 520, divideres på helårsekvivalenter vektet, i fylkeskom videregående opplæring. Andre salgs- og leieinntekter for de ulike utdanningsprogrammene divideres på antall elever (helårsekvivalenter, vektet) på utdanningsprogrammet. Nivå 3: Tabell 05064: Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet Velg region: Alle fk Velg funksjon: 521 studiespesialisering Velg artsgruppe: andre salgs og leieinntekter Velg år: Vis tabell, summer andre salgs- og leieinntekter for alle fylkene pr funksjon Tabell 06805: Statistikkbanken KOSTRA grunnlagsdata videregående opplæring velg tabell Velg statistikkvariabel: helårsekvivalenter vektet, i fylkeskom videregående opplæring og tall for de aktuelle utdanningsprogrammene Velg region: Alle fylker Velg år: 2007 Andre salgs- og leieinntekter F 510 pr helårsekvivalent: kr Andre salgs- og leieinntekter F 520 pr helårsekvivalent: kr 69 Andre salgs- og leieinntekter F 521 pr helårsekvivalent: kr 423 Vi får nå en ukorrigert stats for funksjon 521 Studiespesialisering på kroner som er på 2007 nivå. 2 Helårsekvivalenter vektet er definert på følgende måte: Elever i videregående opplæring i fylkeskommunale skoler, omregnet til helårsekvivalenter etter registrert kursprosent, etter skolefylke, per Elever i opplæringstilbud tilpasset voksne (elevstatus V) og studenter i fagskoler er ikke medregnet. Alternativ opplæring er inkludert (SSB) 4

5 Korrigering for avskrivinger, øremerkede tilskudd, lønns- og prisjusteringer og endring i SPK-avgift KOSTRA-tallene som er lagt til grunn for beregningen, inneholder kostnader til avskrivninger. På grunn av at private skoler ikke har anledning til å drive med kapitaloppbygging, trekkes avskrivinger ut av grunnlaget. I grunnlaget for 2007 ligger det kostnader til gratis læremidler på vg2 og kompetansemidler. De private skolene får egne tilskudd til dette. Det må derfor trekkes ut av grunnlaget. Korrigering for avskrivinger Trekket for avskrivinger beregnes slik: Grunnlaget satsene bygger på: Avskrivninger Funksjon 510, skolelokaler forvaltning Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner/antall elever Nivå 3 i fylkeskostra, Tabell Detaljerte regnskapstall driftsregnskapet funksjonsfordelt Det beregnes så et trekk pr elev basert på totalt antall helårsekvivalenter. Nivå 3, tabell 06805: C2 elevtall. Videregående opplæring Hentes slik: Statistikkbanken KOSTRA grunnlagsdata videregående opplæring velg tabell Velg statistikkvariabel: helårsekvivalenter vektet, i fylkeskom videregående opplæring Trekk pr elev basert på avskrivinger: / = Korrigering for øremerkede tilskudd Trekk pr elev basert på tildelinger til gratis læremidler vg2 og kompetansemidler beregnes slik: tildelte midler til private skoler i 2007 dividert på elever i henhold til utbetaling av tilskudd i

6 Vi har ikke trukket ut tildelte midler i forbindelse med kompetanseutvikling på grunn av at en er usikker på hvor dette er ført i regnskapet til fylkeskommunen. Det kan være ført på gamle studieretninger, og er dermed ikke en del av grunnlaget. Vi velger derfor å holde disse midlene utenfor på nåværende tidspunkt. Gratis læremidler vg2: / = Satsene må videre korrigeres opp med forventet lønns- og prisvekst fra 2007 til 2008 og fra 2008 til Det er ikke endringer i SPK-avgiften fra 2007 til 2008, det gjøres derfor ingen endringer i forhold til dette. Eksempel op korrigering av satsen til studiespesialisering: Ukorrigert sats studiespesialisering: kr minus Avskrivinger kr minus Tilskudd til gratis læremidler vg2 kr minus Korrigert sats 2007 nivå Kr pluss Forventet lønns- og prisvekst (4,3%) Kr = Korrigert sats 2008 nivå Kr pluss Forventet lønns- og prisvekst (4,4%) kr = Korrigert sats 2009 nivå Kr Denne satsen avrundes til nærmeste hundre og er endelig sats for 2009 på kroner Toppidrettstillegg Toppidrettstillegget for 2009 er toppidrettstillegget for 2008 korrigert for forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 på 4,4 %. Toppridrettstillegget for 2009 blir da slik: * 4,4 % = , avrundet til Steinerskolesats Satsen til Steinerskolene bygger på satsene til private skoler med parallell til offentlige skoler og er sammensatt av studiespesialisering, design og håndverk og musikk, dans og drama. 6

7 Basert på KOSTRA-tall 2007 blir steinerskolesatsen slik: Studieretning Grunnlag Andel Sats Studiespesialisering % Design og håndverk % Musikk, dans og drama % Steinerskolesats 2009, avrundet Satser til private videregående skoler i utlandet Satsen til videregående skoler i utlandet bygger på satsen til videregående skoler med parallell i Norge. Skolene i utlandet har pr i dag kun to av utdanningsprogrammene. Dette er studiespesialisering og helse- og sosialfag. Da skoler i utlandet ikke omfattes av momskorreksjonsordningen, justeres disse satsene for en momskorreksjonsfaktor som er beregnet for hvert utdanningsprogram. Momskorreksjonsfaktor Momskorreksjonsfaktoren for de ulike studieprogrammene er beregnet slik på bakgrunn av tall for alle fylkeskommunene: MVA - kompensasjon påløpt i driftsregnskapet for funksjonene 510, 520 og 521, divideres med Korrigerte brutto driftsutgifter fratrukket andre salgs- og leieinntekter for de samme funksjonene. Basert på KOSTRA-tall for 2007 er momskorreksjonsfaktoren for studiespesialisering slik: / = 5,06 Momskorreksjonsfaktoren for funksjon 521 studiespesialisering er på 5,06 %. Momskorreksjonsfaktoren for de andre utdanningsprogrammene beregnes på tilsvarende måte. 7

8 Basert på KOSTRA-tall for 2007 er satsene til private videregående skoler i utlandet for 2009 beregnet slik: Kostra funksjon Studieretning/utdanningsprogram Sats 2009 i Norge Momskorreksjonsfaktor pr utd.progr Endelig sats 2009 utlandet (avrundet) 521 Studiespesialisering ,06 % Helse- og sosialfag ,53 % Sist oppdatert