Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler
|
|
- Martin Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler
2 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf
3 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 3 Innholdsfortegnelse Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler... 4 Forklaringer til diagrammene i Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler... 5 Indikatorer for gjennomsnittlige gruppestørrelser 1 og Diagram 1: Gruppestørrelse Diagram 2: Gruppestørrelse Diagram B: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning... 8 Diagram B: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning Diagram 5: Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning Diagram B: Antall elever per kontaktlærer Diagram 7: Andel elever med spesialundervisning og andel lærertimer til spesialundervisning Diagram 8: Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning Diagram B: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning Diagram B: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning Diagram 11: Antall ordinære undervisningstimer per elev årstrinn... 20
4 4 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler er utviklet for å lette arbeidet med budsjett-/ ressursspørsmål i grunnskolen for lokale tillitsvalgte, bl.a. i påvirkningsarbeidet rettet mot politikere og kommunal administrasjon i tida før kommunevalget i september En av hovedkildene for å kunne dokumentere ressursutviklingen i grunnskolen over tid er Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Det å hente ut data fra GSI for å bruke dem til å analysere utviklingen i grunnskolen er et arbeid som krever et visst nivå av kompetanse, og ikke minst tid. Hovedhensikten med Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler er at de lokale tillitsvalgte skal slippe å gå inn på nettsidene til GSI for å hente nødvendige dataopplysninger for deretter å utarbeide analysene. Ved hjelp av Excel-fila blir brukerterskelen atskillig lavere. Et stort omfang av dataopplysninger fra GSI er hentet ut og lagt inn i her. Når man har åpnet datafila og aktivert makroen (du kan lese mer om dette i veiledningen Bruksanvisning for GSI database som du også vil finne på Utdanningsforbundets valgsider), er det bare å velge den kommunen som man ønsker analyser fra. Tallene blir gjengitt i en stor tabell, samt presentert som diagrammer. I alt vil du få 11 ferdige diagrammer som viser utviklingen på forskjellige områder. I enkelte av diagrammene er det lagt inn en linje som viser gjennomsnittet for den kommunegruppen din kommune tilhører. Grupperingen som foretas av SSB er basert på kommunens folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen oppdateres hvert femte år. 1 Mer opplysninger om hvilke kommuner som tilhører de ulike gruppene finner du i KOSTRA-veiledningen I Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler er kommunegrupperingene brukt i Tabell A.1. Årsaken til at det ikke er laget diagrammer for alle indikatorer som viser gjennomsnitt for kommuner i samme kommunegruppe, skyldes at vi ikke har tilgang til grunnlagsdata for å lage slike gjennomsnitt. Nedenfor vil vi kort fortelle hva de ulike diagrammene viser, samt gi opplysninger om hvilke data som ligger til grunn for diagrammene, og hvor i GSI de er registrert. 1 I rapporten Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008 kan du lese mer om emnet:
5 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 5 Forklaringer til diagrammene i Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Grunnlagsdata: Alle opplysninger som ligger til grunn for diagrammene er innrapporterte opplysninger fra den enkelte grunnskole til GSI, Opplysningene gjelder den enkelte kommune, og utvalget er ordinære kommunale grunnskoler. Mange av de samme opplysningene kan du også finne i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) samt på Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsider: Indikatorer for gjennomsnittlige gruppestørrelser 1 og 2 I diagram 1 og 2 kan du se utviklingen i gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og 2 for den kommunen du har valgt. Ønsker du å regne ut gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og 2 på en enkelt skole, kan du bruke Excelfila Kalkulator, som også er å finne på Utdanningsforbundets valgsider på nettet. Diagram 1: Gruppestørrelse 1 Definisjon: Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer 2 og det totale antallet lærertimer 3. Dette blir et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer alle timer, også timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn det den egentlig er. 2 Elevtimer er lik antall elever multiplisert med elevenes undervisningstimetall 3 Det antall timer som for eksempel en lærer underviser i løpet av et år
6 6 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 1: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1, eksempel fra kommune 17,0 16,5 16,0 Gjenomsnittlig gruppestørrelse 1 16,6 16,6 16,5 16,5 16,0 16,4 15,5 15,2 15,5 15,3 15,3 15,4 15,0 14,5 Figur 1: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 for alle ordinære kommunale grunnskoler 13,33 13,42 13,67 13,85 13,95 14,1 14,01 13,86 13,78 13,7 13,73
7 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 7 Diagram 2: Gruppestørrelse 2 Definisjon: Gruppestørrelse 2 er et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen. Som vi har sett inkluderer gruppestørrelse 1 ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk, mens gruppestørrelse 2 kun gjelder ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes altså ikke med. Diagram 2: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2, eksempel fra kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 19,8 19,6 19,6 19,6 19,6 19,4 19,3 19,2 19,0 18,8 18,8 18,9 19,1 19,1 18,7 18,6 18,4 18,4 18,4 18,2 18,0 17,8 Figur 2: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 for alle ordinære kommunale grunnskoler 15,96 16,32 16,52 16,75 16,81 17,04 17,04 16,95 16,95 16,87 17,06
8 8 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 3: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Diagram 3 og 3B viser hvor stor prosentandel av de som har undervisningsoppgaver i skolen som ikke har godkjent utdanning og/eller som ikke fyller kompetansekravene for å undervise på de årstrinnene de underviser (jf. Utdanningsdirektoratets Rundskriv UDir ). I tariffavtalen i KS-området vil denne gruppen av undervisingspersonale være i stillingskoden 7960, Lærer uten godkjent utdanning. Ofte brukes begrepet ufaglærte på denne gruppen undervisningspersonale. Det blir feil begrep, da gruppen kan bestå av personer med høy akademisk utdanning så vel som personer med kun videregående opplæring. Det de har til felles er at de på registreringstidspunktet ikke oppfyller kompetansekravene i Opplæringslovens Årsverk undervisningspersonale i alt blir registrert i skjema C, linje 18 i GSI, mens årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning hentes fra skjema C, linje 7. Andelen er årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning dividert med årsverk undervisningspersonale i alt. Det er viktig å presisere at assistenter, etter den definisjon som brukes i GSI, ikke tilhører denne gruppen. I GSI-veiledningen er assistenter definert på følgende måte: Med assistenter mener vi assistenter som er til stede i undervisningen (dvs. ikke stillingsressurser til skolefritidsordning). Lærlinger føres opp her med halvparten av virkelig stillingsprosent. Personer ansatt som assistenter, som faktisk underviser, er ikke å regne som assistenter, men undervisningspersonale uten godkjent lærer- og førskoleutdanning. (Disse registreres derfor i linje 7) 4
9 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 9 Diagram 3: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,3 % 8,9 % 4,61 % 4,42 % 4,2 % 3,22 % 3,5 % 2,00 % 1,40 % 1,36 % 0,9 % 0,5 % 1,9 % 1,44 % 6,0 % 5,8 % 2,0 % 2,6 % 2,61 % 2,61 % 2,55 % 2,08 % Kommune (søyle) Kostragruppe (linje) Diagram 3 B: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Diagrammet viser kun utviklingen i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i din kommune. Diagram 3 B: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning, eksempel fra kommune Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,3 % 8,9 % 6,0 % 5,8 % 4,2 % 3,5 % 2,6 % 1,9 % 2,0 % 0,9 % 0,5 %
10 10 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Figur 3: Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for hele landet 5,5 % 5,2 % 3,7 % 2,7 % 2,1 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 3,2 % 3,5 % 3,4 % Diagram 4: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning. Andelen er årsverk assistenter dividert med årsverk undervisningspersonale til undervisning. Andelen årsverk assistenter hentes fra skjema C i GSI, linje 19. For definisjonen av assistenter i GSI, jf. forklaringen under diagram 3. Diagram 4: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning 11,43 % 12,51 % 9,5 % 9,0 % 13,98 % 10,6 % 28,6 % 15,15 % 15,25 % 15,69 % 12,5 % 11,4 % Kommune (søyle) Kostragruppe (linje)
11 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 11 Diagram 4 B: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten å sammenlikne med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 4 B: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning, eksempel fra kommune 35,0 % 30,0 % Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning 28,6 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 9,5 % 9,0 % 10,6 % 12,5 % 11,4 % 5,0 % 0,0 % Figur 4: Andelen årsverk assistenter for hele landet 9,1 % 9,3 % 9,4 % 11,1 % 11,8 % 9,9 % 10,3 % 15,9 % % 13,4 % 13,8 %14,6
12 12 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 5: Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning. Dette omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til Arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, SFS 2213, 5 Informasjonen blir registrert i skjema C, linje 3 i GSI. Diagram 5: Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning 9,8 % 9,6 % 9,4 % 9,2 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 8,2 % 8,0 % 7,8 % 7,6 % Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning 9,6 % 9,0 % 9,2 % 9,2 % 8,9 % 8,3 % V%2b%2bgNqxpqd117PP5Y595HOvdHMDnvNmXg%3d%3d
13 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 13 Diagram 6: Antall elever per kontaktlærer I GSI blir antall elever registrert i skjema A, linje 15 i GSI, antall kontaktlærere blir registrert i skjema C, linje 28. Linjen i diagrammet viser gjennomsnittlig antall elever per kontaktlærer for kommuner i samme kommunegruppe. Denne analysen er interessant å bruke med hensyn til erklæringen for regjeringssamarbeidet (Soria Moria-erklæringen I), der det heter at regjeringen vil at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen. 6 Diagram 6: Antall elever per kontaktlærer, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen 25 Antall elever per kontaktlærer ,63 20,71 19,89 20,15 19,15 19,30 19,26 18,17 18,63 16,86 16,54 16,55 16,39 16,64 16,87 17,
14 14 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 6 B: Antall elever per kontaktlærer Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten sammenlikning med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 6 B: Antall elever per kontaktlærer, eksempel fra kommune 21,0 20,5 20,0 19,5 19,0 18,5 18,0 17,5 17,0 16,5 Antall elever per kontaktlærer 20,6 20,7 20,1 19,9 19,3 19,1 19,3 18,
15 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 15 Figur 5: Gjennomsnittlig antall elever per kontaktlærer for de ordinære kommunale grunnskolene for hele landet fra 2003/04 t.o.m. 2010/11 17,5 15,6 15,5 15,4 15,3 15,5 15,8 15,9
16 16 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 7: Andel elever med spesialundervisning og andel lærertimer til spesialundervisning Dette diagrammet viser prosentandelen elever som mottar spesialundervisning og prosentandelen av lærertimer som brukes til spesialundervisning av alle lærertimer til undervisning i alt. Vi har ikke hatt tilgang til tallmateriale for å kunne sammenlikne den enkelte kommune med gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner. Tall for hele landet vi du finne i Utdanningsforbundets Faktaark 3/2011: Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler. 7 Diagram 7: Andel elever med spesialundervisning og andel lærertimer til spesialundervisning, eksempel fra kommune 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Andel elever med spesialundervisning og andel timer til spesialundervisning 6,4 12,4 11,1 5,1 5,1 4,9 11,8 11,6 11,4 5,6 6,7 13, Andel elever Andel timer 7 Faktaarket er tilgjengelig på
17 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 17 Diagram 8: Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning Diagrammet viser elevtallsutviklingen og utviklingen i antall lærerårsverk i din kommune fra 2000/01 til og med 2010/11. Bruken av dette diagrammet må koples til lokal kunnskap om skolestrukturendringer i kommunene. Dette er ikke opplysninger som framkommer i GSI. Diagram 8: Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning, eksempel fra kommune Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning til ,4 25,9 25,5 23,9 24,4 24,2 24,4 23, ,9 25,9 25,8 28,0 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 Antall elever Lærerårsverk til undervisning
18 18 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 9: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning Elevtallet er registrert i GSI-skjema A, linje 15. Lærerårsverk i all undervisning er beregnet ut fra lærertimer totalt. Lærertimer totalt blir registrert i GSI-skjema B, linje 1. Antall lærertimer er som årsrammene for undervisning på henholdsvis barnetrinn (741) og ungdomstrinn (656). Tallstørrelsen gir et bilde på lærerressursinnsatsen i undervisningen totalt. Diagrammet kan brukes sammen med diagrammet for gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. Diagram 9: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen 16,00 15,50 15,00 14,50 14,00 13,50 13,00 12,50 12,00 Antall elever per lærerårsverk i all undervisning 15,41 13,88 15,25 15,14 14,61 13,57 13,48 13, Kommune (søyle) Kostragruppe (linje) Diagram 9 B: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten sammenlikning med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 9 B: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning, eksempel fra kommune 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Antall elver per lærerårsverk i all undervisning 9,84 8,94 8,45 7,77 0,
19 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler 19 Diagram 10: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning Linjen i diagrammet viser gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning sammenliknet med gjennomsnittet for kommuner i samme kommunegruppe. Diagram 10: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 14,61 13,82 12,08 12,00 12,34 12,12 11,71 10, Diagram 10 B: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning Elevtallet er registrert i GSI-skjema A, linje 15. Lærerårsverk i ordinær undervisning er beregnet ut fra ordinære lærertimer. Ordinære lærertimer er registrert i GSI-skjema B linje 12. Antall lærertimer er som årsrammene for undervisning på henholdsvis barnetrinn (741) og ungdomstrinn (656). Tallstørrelsen gir et bilde på lærerressursinnsatsen i den ordinære undervisningen på samme måte som gjennomsnittlig gruppestørrelse 2. Diagram 10 B: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning, eksempel fra kommune Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 14,61 13,82 11,71 10,
20 20 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Diagram 11: Antall ordinære undervisningstimer per elev årstrinn Lærertimer til ordinær undervisning blir registrert i skjema B linje 12 i GSI. Tallstørrelsen sier noe om hvor mye lærerressurser som brukes per elev til ordinær undervisning. Hver elev kan ha fått økt sitt undervisningstimetall, men dersom det er blitt flere elever per lærer blir lærertimer per elev lavere. Regjeringen har de senere år styrket begynneropplæringen ved å øke timetallet på årstrinn og ved en særskilt styrking for å bedre lærertettheten på disse årstrinnene. Diagram 11: Antall ordinære undervisningstimer per elev årstrinn, eksempel fra kommune 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 33,0 32,0 31,0 30,0 Antall ordinære lærertimer per elev årstrinn 37,2 35,9 34,5 34,1 34,2 34,0 33,7 33,4 33,4 32,8 38,3
Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte
Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger
DetaljerHvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler
Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet
DetaljerSkolebudsjett og ressursutnyttelse Del 1: Innhold i budsjett og ressurser i GSI
Skolebudsjett og ressursutnyttelse Del 1: Innhold i budsjett og ressurser i GSI God økonomistyring Forankre budsjettet hos de ansatte gjennom de tillitsvalgte Krever: innsyn og åpenhet kunnskap Budsjettår
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/116 036 A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/116 036 A20 Jan Samuelsen SKOLEUTVALGET RÅDMANNENS FORSLAG: Saken legges fram til behandling. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Denne saken
DetaljerUtarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling
Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerVIDEREUTDANNING KOMPETANSEKRAV KOMPETANSEPLANLEGGING. 5. november 2015
VIDEREUTDANNING KOMPETANSEKRAV KOMPETANSEPLANLEGGING 5. november 2015 TO STRATEGIPERIODER FRA 2009 Vektlagte fag/områder: Norsk, engelsk og matematikk Naturfag Regning som grlf Leseopplæring Andre fag
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerTemanotat 2/2011. Lærertetthet i grunnskolen. www.utdanningsforbundet.no
Temanotat 2/2011 Lærertetthet i grunnskolen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2/2011 Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet desember 2010 Saksansvarlig: Paul Erik Karlsen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår
DetaljerForeløpige GSI-tall 2009
Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.
Detaljer1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen
Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser
Detaljer2016/765-12 25.05.2016. OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm OS
Verran kommune Malm Oppvekstsenter Notat Til: Fra: Jacob Br. Almlid Gisle Kristian Almlid-Larsen Sak nr: Dato: 2016/765-12 25.05.2016 OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm
DetaljerGrunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294
Saksframlegg LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette å utvikle leksehjelptilbudet
Detaljer1.1 Grunnskoleopplæring for voksne
1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Grunnskoleopplæring for voksne 1.1.1. Voksnes rett til grunnskole Voksne med behov for og rett til opplæring på grunnskolenivå har krav på dette gjennom kommunen de bor
DetaljerTemanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08.
Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 Utarbeidet i avdeling for
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerVedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerGSI , endelige tall
GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerVeiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator. et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser.
Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerGSI'09. Grunnskole (Gr) veiledning. bokmål
GSI'09 Grunnskole (Gr) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 26 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Grunnskoleskjema Generelt Det er tilstanden ved den enkelte skole eller institusjon
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerKonsekvenser for kommuneøkonomi ved etablering av Eidskog Montessoriskole
Konsekvenser for kommuneøkonomi ved etablering av Eidskog Montessoriskole Eidskog Montessoriskole BA har stilt følgende spørsmål til Fylkesmannen i Hedmark: I skrivet vedrørerende avklaring av vesentlige
DetaljerEt spørsmål om tid. Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen. Rapport 1/2016
Et spørsmål om tid Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen Rapport 1/2016 Et spørsmål om tid Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen Rapport 1/2016 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse
DetaljerSør-Aurdal kommune Ringerike kommune. Høringsnotat. Alternative samarbeidsløsninger grunnskole
Sør-Aurdal kommune Ringerike kommune Høringsnotat Alternative samarbeidsløsninger grunnskole Innholdsfortegnelse: side Forside Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotat 2 Befolkningsutviklingen 2 Arbeidsgruppa
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerSaksbehandler: Aksel Røsand Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 15/2159. Hovedutvalg oppvekst og kultur 10.06.2015 Formannskapet Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aksel Røsand Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 15/2159 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 10.06.2015 Formannskapet Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerInnspill fra Utdanningsforbundet til kommende stortingsmelding om livslang læring og utenforskap
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 01.06.2015 15/01052-1 Martin Minken Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142233 forskning Kunnskapsdepartementet
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerRegelverk for skoleskyss i Telemark
Regelverk for skoleskyss i Telemark grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestinget i Telemark 24.april 2012. Revidert 30.mai 2016, jf sak 11/15,
DetaljerArbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen
Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerTilstandsrapport. for grunnskolen i Løten kommune 2015
Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015 Innhold 1. Rapportens innhold... 2 2. Sammendrag... 3 3. Hovedområder og indikatorer... 4 3.1. Elever og undervisningspersonale... 4 3.1.1. Antall
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)
DetaljerDønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2011
Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2011 Torsdag 9. februar, 2012 Dønna kommune februar 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerHøringsvar fra Skien kommune vedrørende forslag til endringer i Opplæringsloven og Privatskoleloven i forhold til følgende områder:
Høringsvar fra Skien kommune vedrørende forslag til endringer i Opplæringsloven og Privatskoleloven i forhold til følgende områder: a) Nasjonal standard for lærertetthet Skien kommune mener at det ikke
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
Detaljerved underskriften: Marianne Aurstad Herluf Griiner Martinus Sæther
MR. 2011/4344 År 2011, den 26.april og 9.mai, ble det holdt forhandlinger med hjemmel i SFS 2213, jf HA del A 4-3 mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og arbeidstakerorganisasjonene om lokal fastsatt arbeidstidsavtale
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerAnalyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene
Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Agenda 1. GSI-tallene: Beregning av lærertetthet og forklaring på utviklingen fra skoleår 2014-15 til 2016-17 2. Sammenligning
DetaljerUndervisningsbegrepet
FYLKESINFO 13/2007 Vår dato Avdeling Vår referanse 2.3.2007 Avdeling for lønns- og arbeidsvilkår 06/00653-13 Vår saksbehandler Arkivkode Arne Olav Kristensen 441.0 Fylkeslagene Undervisningsbegrepet En
DetaljerBeregning av satser til private grunnskoler for 2013
Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres
DetaljerSpesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp
1 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Bestilling Orienterer om ressursbruk, behovskartlegging og tildeling, innenfor området spes.ped både i skole og barnehage. Tilleggmoment: Effekten, tiltak/verktøy,
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerHer bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.
Høsten 2012: Kommentarer til brev om Føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet, datert 29.03.2012 Spørsmål og svar fra Utdanningsdirektoratet Henvisning til føringsbrevet datert 29.03.2012 Side
DetaljerNotat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning
Notat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning Forord I møte nr. 04/14 den 15. oktober 2014 fattet Kontrollutvalget i Iveland kommune følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget tar
DetaljerFremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010
Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerVelkommen til Sokndal skole 2014-2015. Informasjonshefte til nye elever ved Sokndal skole. Sokndal skole. Tlf 51470700
Velkommen til Sokndal skole 2014-2015 Informasjonshefte til nye elever ved Sokndal skole Sokndal skole Tlf 51470700 2 Innholdsfortegnelse Rektor ønsker velkommen:... 3 Skolen og SFO... 4 Matpakke, melk
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerBeregning av satser til private grunnskoler for 2015
Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres
DetaljerLærertetthet i grunnskolen
Temanotat 2005/2: Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet av avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2005/2 Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlige: Paul
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak. Høringsdokument - Høring om utredning om skolekretsgrenser
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 09/8676 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Arbeidsutval oppvekst og kultur modgun Kommunestyret modgun Høringsdokument - Høring om utredning om skolekretsgrenser
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerTemanotat 5/2013. Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden
Temanotat 5/2013 Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden 2005 2013 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 5/2013 Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden 2005 2013 Utgitt i seksjon for samfunn og
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerEVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010
EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet
DetaljerMØTEINNKALLING. Skole-, oppvekst- og kulturutvalget
MØTEINNKALLING Dato: 14.04.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på www.vestby.kommune.no.
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerVurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 07/9554-2 A00 &13 DRAMMEN 26.11.2007 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/9554-2 A00 &13 DRAMMEN 26.11.2007 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN
DetaljerStatistikk om grunnskolen for Telemark
Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerBeregning av satser til private grunnskoler for 2012
Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres
DetaljerGSI'09. Kulturskole (Ku) veiledning. bokmål
GSI'09 Kulturskole (Ku) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 5 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Kulturskole Generelt Ansvarlig for utfylling Her skal det føres navn, direkte telefon
DetaljerVeiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER ÅS KOMMUNE
TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2013 Innhold 1. Tilstandsrapport 2013 for skolene i Ås kommune... 4 1.1 Innledning skole... 4 1.2 Krav til innhold i tilstandsrapporten... 4 2. Sammendrag... 5
DetaljerBeregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell
Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerVelkommen til Riska ungdomsskole
Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Språklærere Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer på ungdomstrinnet. Informasjon
DetaljerHØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN
DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG
DetaljerStudietur 2016. Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Studietur 2016 Bakteppe Føringer og mål Overordnede sektormål for barnehage og grunnen Tematikken har vært på dagsorden over tid Ontario: «Whole system approach» «Kommunen
Detaljer