Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016

Transkript

1 Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: Ved publisering av endelige tall for 2014, 15. juni 2015, hadde SSB endret sine nettsider. Nedenfor får du en beskrivelse på hvor du finner tabellene du skal bruke i satsberegningen. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Offentlig sektor KOSTRA Kommuneregnskap velg tabell Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Utdanning Grunnskoler Elevar i grunnskolen velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole grunnlagsdata (K) velg statistikkvariabel, Antall kommunale grunnskoler, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Beregning av tilskuddssatser til frittstående grunnskoler i Norge Modellen for beregning av knekkpunkt og ukorrigerte satser er basert på en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre beregning av satsene. I grunnlaget for 2014 ligger knekkpunktet på 53 elever. En skole med 60 elever vil for de første 53 elevene få tilskudd etter en høy sats, og tilskudd etter en sats som er lavere for de 7 siste elevplassene. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 53 elevene etter en høy sats og for de 197 siste etter den laveste satsen. 1

2 Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er derfor høyere enn på barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede tilskudd til de frittstående skolene i tillegg til satsene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2016 bygger på regnskapstall fra kommunene for Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2014 til 2015 og fra 2015 til Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen er basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i Faktorer satsene bygger på: Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 222 skolelokaler - kommunekonsern Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 Minus Kilde i KOSTRA / GSI Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tall i 1000 kroner Avskrivinger skolelokaler Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Sum kostnader Halden kommune

3 Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i frittstående skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA / GSI Antall årstimer Årstimer spesialundervisning Årstimer særskilt norskopplæring Årstimer morsmålsopplæring Årstimer tospråklig fagopplæring Sum Halden Årstimer til undervisning Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, , Komm. og interkomm. gr. skoler og komm. sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner , visning For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: 3

4 Andelen av disse kostnadene beregnes slik: * 100 / = 23, Kostnadene utgjør: kr * 23, / 100 = , kr (tall i tusen kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: [( ) , ] kr = , kr (tall i tusen) Trekk for øremerket tilskudd til økt lærertetthet Fra høsten 2013 fikk noen kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. Tilskudd gis til offentlige skoler, frittstående skoler er ikke omfattet av denne ordningen. Utbetalt tilskudd trekkes derfor fra tilskuddsgrunnlaget i de kommunene som har fått slik tilskudd, før en kjører regresjonsanalysen for å finne knekkpunkt. Liste over utbetalt tilskudd for 2014 ligger ved som vedlegg. Korrigert tilskuddsgrunnlag for Halden kommune for 2014 blir slik: , = ,1468 Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i denne kommunen Antall skoler i denne kommunen 12 Gjennomsnittlig skolestørrelse elever / 12 skoler = 297 elever pr skole Kostnad pr skole Tilskuddsgrunnlag / 12 skoler = Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Kommuner som ikke har rapportert kostnader holdes utenfor analysen. Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen. Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRA-tallene i 2014: Antall elever Ukorrigert sats Til og med , Fra 53 60,

5 For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Antall elever årstrinn Antall elever årstrinn Antall elever i kommunale grunnskoler Lærertimer barnetrinn Lærertimer ungdomstrinn Kilde i KOSTRA Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Antall elever Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet ) / (elever barnetrinnet ) = 55, (Lærertimer ungdomstrinnet ) / (elever ungdomstrinnet ) = 60, Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55, / 60, = 0, DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 8,5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet /[ ( /0, )] = 0, Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn /[ ( /0, )] = 1,

6 Kontroll av beregningen: [( * 0, )+ ( * 1, )]/ = 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 53 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 139, * 0, = kr 135,8590 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 139, * 1, = kr 148,6153 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT , , ,6153 Fra og med 54 60, , ,4000 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) I følge friskolelova, 6-1 skal frittstående grunnskoler få innarbeidd 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole / = 71,5080 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X = 117,65 6

7 Økning i satsen for de 53 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 135,8589 * 71,508 % = 97,1500 Andel SPK 97,1500 * 12,25 % = 11,9010 Omregna tillegg for 100 % SPK 11,9010 * 1,1765 = 14,0010 Økning i sats pga 100 % SPK 2,1001 Ny ukorrigert sats for de 53 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT Til og med , ,8590 Økt SPK 2, ,9595 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Barnetrinn Ungdomstrinn Ukorrigert sats 53 elever Lønnsandel sats (71,508 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga 100 % SPK Korrigert sats til og med 53 elever % SPK Ukorrigert sats fra og med 54 elever Lønnsandel sats (71,508 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga 100 % SPK Korrigert sats fra og med 54 elever % SPK

8 Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift og timetallsutvidelse på ungdomstrinn Satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene. Grunnlaget inneholder kommunenes kostnader til frukt og grønt for våren Det gjennomføres derfor et trekk for frukt og grønt for våren Trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager våren 4,91 * 106 = kr 520,46 pr elev Da satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene, må de også korrigeres med forventet lønns- og prisvekst på 3,3 % fra 2014 til 2015 og 2,9 % fra 2015 til Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2014 til 2016 med 1,1 %, vektet med en lønnsandel på 71,5080 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 53 første elevene på ungdomstrinn: Sats for de 53 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100 % SPK: ,9969 Minus Tilskudd til fukt og grønt pr elev 520,4600 Forventet lønns- og prisvekst (3,3 %) = Korrigert sats 2015 nivå 4 962, ,4906 Forventet lønns- og prisvekst (2,9 %) 4 505,3092 = Korrigert sats 2015 nivå ,7998 Minus Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2014 til ,4462 = Korrigert sats 2015 nivå justert for endring SPK-avgift ,3536 Økt timetall høsten ,85 % = Korrigert sats ,8191 Avrundet sats

9 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser for 2016: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Beregning av satser til frittstående grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern / = 0,99 % Satser til frittstående grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 0,99 % og vi får følgende satser til frittstående skoler i utlandet for 2016 (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Sist oppdatert 7. oktober

10 Vedlegg: Tilskudd til økt lærertetthet i kommunene Sum tilskudd Kommunenr. Kommune Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Askim Eidsberg Rakkestad Rygge Vestby Ski Oppegård Aurskog-Høland Sørum Enebakk Lørenskog Skedsmo Ullensaker Nes i Akershus Eidsvoll Nannestad Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Stange Elverum Trysil Gjøvik Østre Toten Nordre Land Drammen Ringerike Øvre Eiker Nedre Eiker Horten Holmestrand Tønsberg

11 0706 Sandefjord Larvik Svelvik Re Andebu Nøtterøy Porsgrunn Skien Bamble Drangedal Vinje Arendal Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sandnes Stavanger Haugesund Klepp Time Sola Karmøy Bergen Stord Os i Hordaland Fjell Askøy Osterøy Luster Kristiansund Sykkylven Vestnes Averøy Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Skaun

12 1663 Malvik Steinkjer Stjørdal Levanger Verdal Lierne Nærøy Bodø Alstahaug Vefsn Hattfjelldal Nesna Rana Sortland Andøy Tromsø Tranøy Lenvik Hammerfest