Foreløpige GSI-tall 2009

Transkript

1 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på fra Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet. Endelige tall foreligger i slutten av april I perioden til skal fylkesmennene gå gjennom og kvalitetssikre tallene. Tallene kan være endret når endelige tall foreligger. I perioden mellom og publisering av endelige tall vil det bli en mellompublisering i februar Alle tall og beregninger er gjort med utgangspunkt i rapporter fra GSI, og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler unntatt utenlandsskolene. Spesialskolene er ikke tatt med i tallgrunnlaget og beregninger bortsett fra i tabell 6 og 10a som omhandler hhv assistentårsverk og spesialundervisning. Datakvaliteten på årsverk til undervisningspersonale, ramme C i GSI-basen, er ikke tilfredsstillende. De rapporterte tallene for årsverk til undervisningspersonale viser seg å inneholde mange feilkilder og de kan derfor ikke sammenlignes tilbake i tid. Dette skyldes både at rapporteringspraksisen er ulik mellom skoler innenfor et og samme år, og at rapporteringspraksis har blitt endret over tid som følge av endret spørsmålsstilling og nye presiseringer i forhold til rapporteringen. Utdanningsdirektoratet har i stedet beregnet årsverk til undervisningspersonale både til undervisning og til andre oppgaver med utgangspunkt i rapportering av årstimer for perioden 2001/2002 til 2009/2010. Årstimer til undervisningspersonale kan hentes ut fra timeplanen og skoleadministrative systemer ved den enkelte skole. Rapporteringen av årstimer vurderes derfor å være pålitelig og sammenlignbar over tid. Tidlig innsats Tidlig innsats i grunnopplæringen innebærer blant annet å sikre at støttetiltak i størst mulig grad skal settes inn i de første ene. Som en følge av tiltak i Stortingsmelding nr 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring ble opplæringsloven endret i august Lovendringene omfatter blant annet en lovfestet plikt til tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på års ( 1-3). Endringen presiserer skoleeieres plikt til tilrettelegging av tidlig innsats for elever på års i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, blant annet ved økt lærertetthet. Plikten vil være en del av tilpasset opplæring. Beregninger av tall fra GSI gir et mål på lærertetthet målt ved gruppestørrelse, lærertimer fordelt på og andelen med enkeltvedtak om spesialundervisning fordelt på. Der det er mulig, er beregninger for trukket ut for å angi et mål på tidlig innsats. Gruppestørrelse Det har vært en svak, men jevn nedgang i gruppestørrelse siden 2005/2006. Årets foreløpige GSI-tall viser at gruppestørrelse 1 er redusert fra 13,70 til 13,66 fra 2008/2009 til 2009/2010. For er gruppestørrelsen redusert fra 13,23 til 13,12. Gruppestørrelse 2 er uendret siden skoleåret 2008/2009. Tabell 9a og 9b viser endringer i gruppestørrelse 1 og 2. Side 1

2 Antall skoler Det er 2997 grunnskoler med elever i 2009/2010. Dette er 62 færre enn forrige skoleår. Det har siden i fjor blitt lagt ned 74 ordinære grunnskoler og opprettet 12 nye ordinære grunnskoler. Beregnede årsverk, lærertimer og assistenter Beregnede årsverk til undervisning økte med 0,4 prosent fra 2008/2009 til 2009/2010 for alle ene samlet, mens økningen i beregnede årsverk til annet enn undervisning økte noe mer. Dette illustreres i figur 2. Beregnede årsverk til undervisning har økt med 0,9 prosent på Økningen er størst på 1.. Dette vises i figur 4 og tabell 5. Antall lærertimer og assistenttimer per elev har gått opp med hhv 0,5 og 15,3 prosent skoleåret sammenliknet med skoleåret 2008/2009. Særlig har årsverk til assistenter økt. Tabell 6, 7 og 8 viser dette i detalj. Andelen lærere uten godkjent utdanning for de ene de underviser på, er økt til 4 prosent fra 3,6 i 2008/2009. Denne andelen har vært økende siden 2004/2005. Spesialundervisning I tabell 10a vises andel elever med spesialundervisning inkludert elever i spesialskoler. Disse tallene viser en andel på 7,9 prosent elever med spesialundervisning, på alle. Tabell 10b viser andel elever med spesialundervisning i ordinære grunnskoler, og viser en andel på 7,6 på alle. Andelen elever med enkeltvedtak og spesialundervisning fortsetter å øke. Dette gjelder for alle. Side 2

3 Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall og antall skoler Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på års, 2001/2002 til 2009/ Sum 1-10 Andre 1) Sum 2009/ / / / / / / / / ) 2001/2002 til 2005/2006: elever ikke fordelt på års, 2007/2008 til 2009/2010: grunnskoleopplæring ut over 10.. Det er elever i offentlige og private grunnskoler i Norge per 1. oktober Dette er 102 elever færre enn i fjor. I tillegg er det 1929 elever i spesialskoler. Dette er 145 færre enn høsten Vi ser at det fra skoleåret 2008/2009 er en økning i elevtallet for 1., 4. og 5. på barneet og for hele ungdomset. Økningen er størst for 1.. Figur 1. viser hvordan elevtallet i grunnskolen var økende frem til skoleåret 2005/2006, for så å gå ned de neste tre årene og har nå økt noe igjen. Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden 2001/2002 til 2009/2010. Elevtall historisk Antall elever s Antall skoler Det er 2997 grunnskoler med elever i 2009/2010. Dette er 62 færre enn forrige skoleår. Det har siden i fjor blitt lagt ned 74 ordinære grunnskoler og opprettet 12 nye ordinære grunnskoler. Side 3

4 Lærere, årsverk til undervisningspersonalet og assistenter Antall lærere Siden 2005/2006 har det vært en økning på vel 4650 lærere i ordinær grunnskole. Antall lærere omfatter også lærere som har deltidsundervisning og lærere som delvis har andre oppgaver enn undervisning knyttet til sin stilling. Antall lærere vil derfor være høyere enn antall beregnede årsverk til undervisningspersonalet. Tabell 2: Utvikling i antall lærere Antall lærere 2009/ / / / / Årsverk til undervisningspersonalet GSI registrerer årstimer og årsverk til undervisningspersonalet. Årstimene og årsverkene deles i dag i hovedgruppene årstimer/årsverk til undervisning og årstimer/årsverk til annet enn undervisning. Årstimene til undervisning og ulike funksjoner som er annet enn undervisning kan hentes ut fra timeplanen og skoleadministrative systemer ved den enkelte skole. Registreringen av årstimer til ulike formål vurderes derfor til å være pålitelig og sammenlignbar over tid, og det er også registrering av årstimer til undervisning som danner grunnlag for beregning av lærertetthet og gruppestørrelse. 1 I denne gjennomgangen brukes også registrering av årstimer som grunnlag for beregning av årsverk. I GSI registreres også årsverk til undervisning og til andre funksjoner direkte som beregnede andeler av en stillingsprosent. Denne rapporteringen har vist seg å være mindre pålitelig enn registrering av årstimer, og disse dataene brukes derfor ikke i den foreløpige rapporteringen. I stedet beregnes årsverk både til undervisning og til andre formål med utgangspunkt i registreringen av årstimer. Beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet Beregningen av årsverk til undervisning skjer med utgangspunkt å dividere årstimetallet til undervisning på undervisningstimetallet (leseplikten) for barneet og ungdomset, hhv 741 timer og 665 timer. Vi får da et mål på årsverk til undervisning. Samme metode er benyttet på årsverk til annet enn undervisning. Figurene nedenfor viser hvordan utviklingen i beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet har vært i perioden 2001/2002 til 2009/ I beregning av gruppestørrelse 1 er årstimer til morsmålsundervisning og finsk trukket fra. Side 4

5 Figur 2. Beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet, alle Beregnet årsverk Beregnet sum årsverk Tabell 3. Beregnede årsverk til undervisning, annet enn undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet 2001/ /2010. Årstimer, alle Beregnede årsverk til undervisning, alle Beregnede årsverk til annet enn undervisning, alle 2 Beregnede årsverk i alt, alle 2009/ / / / / / / / / Beregnede årsverk til undervisning økte med 0,4 prosent frå 2008/2009 til 2009/2010, mens summen av beregnede årsverk til undervisningspersonalet økte med 1,4 prosent. Det var altså en relativt større økning i beregnede årsverk til annet enn undervisning enn i beregnede årsverk til undervisning. 2 Beregnede årsverk til annet enn undervisning er årsverk som kommer til fratrekk fra leseplikten. Dette innbefatter bl.a. årsverk til funksjon som yrkes- og sosialpedagogisk rådgiver, elevrådskontakt, byrdefull arb.situasjon, seniortiltak, kontaktlærer, beredskapressurs m.fl. Jf. SFS2213 Side 5

6 Figur 3. Beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet, barne Beregnede årsverk Beregnede sum årsverk undervisningspersonale Tabell 4. Beregnede årsverk til undervisning, årsverk til annet enn undervisning og beregnede årsverk i alt for undervisningspersonalet, barne Årstimer barne Beregnede årsverk til undervisning, barne Beregnede årsverk til annet enn undervisning, barne Beregnede årsverk i alt, barne 2009/ / / / / / / / / På barneet har beregnede årsverk til undervisning økt med 0,3 prosent i år etter at den økte med 2,4 prosent fra 2007/2008 til 2008/2009. Sum beregnede årsverk undervisningspersonalet har økt med 1,3 prosent siden forrige skoleår. Side 6

7 Figur 4. Beregnede årsverk til undervisning, Beregnede årsverk Tabell 5. Beregnede årsverk til undervisning Årstimer Beregnede årsverk til undervisning / / / / / / / / / Beregnede årsverk til undervisning har økt med 0,9 prosent på Økningen er størst på 1. der økningen er 2,7 prosent. Side 7

8 Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen. Assistenter Assistenter inkl. spesialskoler 2009/ / / / / / / / / Tabell 6 viser at det stadig er en økning i årsverk til assistenter. I perioden 2001/2002 til 2009/2010 har vært en økning i antall årsverk til assistenter på over 2800 årsverk når spesialskoler er inkludert. Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk, elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnet lærerårsverk. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk 2009/ ,13 80,81 13, / ,02 87,73 12, / ,00 91,11 12, / ,96 102,20 11, / ,91 109,59 10, / ,56 118,14 10, / ,43 126,37 9, / ,07 127,66 9, / ,72 124,37 9,53 Det er for skoleåret 2009/ ,13 elever per beregnende lærerårsverk. Det er en oppgang på 0,11 fra 2008/2010. For skoleåret 2009/2010 er det 80,81 elever per assistentårsverk. Dette er en nedgang på 6,92, fra 2008/2009, og antall elever per assistentårsverk har vært avtakende siden 2002/2003. Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk har økt fra 12,7 til 13,6 for 2009/2009. Side 8

9 Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer per elev for årene 2001/2002 til 2008/2009. Lærertimer per elev Assistenttimer per elev 2009/ ,1 16,6 2008/ ,8 14,4 2007/ ,4 12,9 2006/ ,6 11,5 2005/ ,1 9,1 2004/ ,1 8,3 2003/ ,4 7,4 2002/ ,0 6,5 2001/ ,3 Lærertimer og assistenttimer per elev har økt med hhv 0,5 og 15,3 prosent siden skoleåret 2008/2009. Det har vært jevn og ganske stor økning i bruk av assistenter i undervisningen. Nifu Step har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlagt hva assistentene brukes til. 72 prosent av skolene oppgir at assistenter brukes i direkte arbeid med opplæring. De største skolene benytter i større grad assistenter i opplæringen. Det er først og fremst til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever de brukes (Nifu Step, rapport 33/2009). Gruppestørrelse Gruppestørrelse blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen. Gruppestørrelse 1, definisjon Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Dette blir da et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse er et uttrykk for antall elever pr. lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervising og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er. Gruppestørrelse 2, definisjon Gruppestørrelse 2 er et mål på gruppestørrelse i ordinær undervisning. Dvs. at ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Side 9

10 Tabell 9a. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2. Gruppestørrelse Gruppestørrelse Gruppestørrelse / ,12 13,66 16, / ,23 13,70 16, / ,09 13,75 16, / ,32 13,94 16, / ,53 14,03 16, / ,29 13,88 16, / ,13 13,80 16, / ,32 13,64 16, / ,00 13,38 16,27 Gruppestørrelse 1 inkluderer ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. Gruppestørrelse 2 er kun ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Tabell 8 viser at gruppestørrelse 1 har gått noe ned fra 13,70 til 13,66 siste år. Siden 2005/2006 har det vært en nedgang på 2,6 %, fra 14,03 til 13,66. Tabell 9b. Gruppestørrelse for barneet i offentlige grunnskoler Gruppestørrelse Gruppestørrelse / ,20 13, / ,29 13, / ,16 13, / ,38 14, / ,58 14, / ,34 13, / ,18 13, / ,36 13, / ,03 13,42 Gruppestørrelse 1 har gått ned fra 13,23 til 13,12 for siden skoleåret 2008/2009. Tallene for offentlige grunnskoler viser en nedgang fra 13,29 til 13,20 siden forrige skoleår. Gruppestørrelse 2 er uendret siden skoleåret 2008/2009 etter at det har vært en svak nedgang fra 2005/2006 til 2007/2008. At gruppestørrelse 1 går mer ned enn gruppestørrelse 2 har sammenheng med at mye av økningen i lærertimer fra 2007/2008 til 2008/2009 skyldes økning i spesialundervisningen. I 2009/2010 er det for hele grunnskolen lærertimer til undervisning. Dette er en svak økning 2008/2009 hvor det var lærertimer til undervisning. Økningen er som nevnt størst på 1., med 2,7 prosent. Side 10

11 Spesialundervisning Enkeltvedtak om spesialundervisning I GSI registreres det antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. For spesialskolene har det imidlertid ikke vært obligatorisk å fylle ut dette feltet. For å finne det totale antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning er derfor antall elever i spesialskoler slått sammen med antall elever i ordinære grunnskoler som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tabell 10a. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på års, ordinære grunnskoler og spesialskoler Alle 2009/2010 3,98 4,58 5,5 6,69 7,95 8,88 9,28 9,9 10,45 10,66 7, /2009 3,87 4,27 4,93 6,08 7,2 7,86 8,48 9,32 9,42 10,20 7, /2008 3,41 3,81 4,58 5,38 6,29 7,25 7,79 8,52 9,21 9,66 6, /2007 3,10 3,58 4,07 5,01 5,93 6,84 7,39 8,3 8,54 9,00 6,21 Tabell 10b. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på års, ordinære grunnskoler Alle 2009/2010 3,88 4,46 5,39 6,56 7,78 8,72 9,09 9,62 10,08 10,12 7, /2009 3,76 4,19 4,84 5,95 7,09 7,73 8,35 9,07 9,04 9,71 7, /2008 3,27 3,67 4,41 5,19 6,09 7,03 7,57 8,17 8,72 8,91 6, /2007 2,99 3,42 3,94 4,84 5,74 6,63 7,16 7,95 8,01 8,26 5,92 Tabell 10a og 10b viser at det for alle har vært en økning i andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i ordinære grunnskoler og spesialskoler samlet er i 2009/2010 på 7,86 prosent. Siden 2006/2007 har det vært størst prosentvis økning på barneene. Fra 2008/2009 til 2009/2010 er det mer spredt mellom ene hvor økningen er størst. Det er om lag 69 prosent gutter og 31 prosent jenter som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne fordelingen har vært stabil over flere år. Utdanningsdirektoratet, desember 2009 Side 11