Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Transkript

1 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

2 Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet av Tore Morten Viland, seksjon for forhandlinger, profesjonspolitisk avdeling og Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling I veiledningens del 1 vil du få en kort innføring i hvordan du kan analysere GSI-tall for alle norske kommuner. Veiledningen tar sikte på å hjelpe brukeren til å lære noen enkle tekniske grep for å sette i gang funksjonene i databasen. Veiledningens del 2 forteller hva de ulike diagrammene i Excel-fila viser, den gir opplysninger om hvilke data som ligger til grunn for diagrammene, samt hvor i GSI de er registrert. Heftet, samt Excel-fila, er å finne på valgsidene på Utdanningsforbundets nettsider, Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4 En makroaktivert Excel arbeidsbok er lagret med etternavnet.xlsm 1. Advarsel i Excel Her ser man Sikkerhetsadvarsel Makroer er deaktivert kommer fram automatisk ved åpning av dokumentet. 2. Trykk Alternativer Merk av for Aktiver dette innholdet Ok Makroer er dermed aktivert. Uten dette vil fila ikke kjøre ordentlig.

5 Metode A: Nedtrekksmeny 1. I fane for innleggingsark vil man finne følgende meny: Den øverste gule buksen er en nedtrekksmeny. Denne menyen inneholder en liste over alle kommuner i Norge. Listen kommer frem ved at man trykker på pilen til høyre for boksen (a). 2. Trykk knapp for å aktivere beregningene: b a Alternativt kan man bruke hurtigtastene Ctrl + d. Dette aktiverer regnearket. Tabell og grafer blir oppdatert. Det er her meningen at du skal forholde deg til nedtrekksmenyen, i første omgang. Det finnes i tillegg et inntastingsfelt for kommunenavn (b).

6 Metode B: Tast inn kommunenavn Inntastingsfelt for kommunenavn er lagt til fordi du på et senere tidspunkt kan ha nytte av å bruke en funksjon som gir deg enda raskere tilgang til dataene. Når du har blitt mer fortrolig med denne databasen, og vet hvilke kommunenavn du ønsker å fokusere på, kan du øve deg på denne funksjonen. 1. Marker feltet for inntasting av kommunenavn (b) 2. Skriv inn ønsket kommunenavn, etterfulgt av tasten Enter. 3. Trykk knappen «Analyser», alternativt hurtigtast «Ctrl + d» OBS: Pass på at cellen er aktiv! Dvs. at feltmarkøren er i cellen for inntasting av kommunenavn. Kommunenavnet skal da fremkomme i celle B16. Ved feil kan det for eksempel komme opp en null (0) i celle B16. Beregningen blir da ikke korrekt.

7 1. Klikk Microsoft Office-knappen, og klikk deretter Alternativer for Excel. 2. Klikk Klareringssenter, Innstillinger for klareringssenter og deretter Klarerte plasseringer. 3. Hvis du vil opprette en klarert plassering som ikke er lokal på datamaskinen, merker du av for Tillat klarerte plasseringer i nettverket (anbefales ikke). 4. Klikk Legg til ny plassering. Viktig! Vi anbefaler at du ikke angir hele Dokumenter- eller Mine dokumenter-mappen som en klarert plassering. Hvis du gjør dette, oppretter du et større mål som en hacker potensielt kan utnytte, og dermed øker sikkerhetsrisikoen. Opprett en undermappe under Dokumenter eller Mine dokumenter, og angi bare denne mappen som en klarert plassering. 5. Skriv inn navnet på mappen du vil bruke som en klarert plassering, i Bane-boksen, eller klikk Bla gjennom for å søke etter mappen. 6. Hvis du vil inkludere undermapper som klarerte plasseringer, merker du av for Undermapper på denne plasseringen klareres også. 7. Skriv inn hvordan du vil beskrive formålet med den klarerte plasseringen, i Beskrivelse-boksen. 8. Klikk OK.

8 1. Marker området for utskrift (for eksempel område B15:K90) 2. Trykk office-knappen, etterfulgt av Skriv ut.

9 3. Merk av for Merket område (a). Deretter velger du enten å forhåndsvise (b) dokumentet eller skrive det ut (c). a b c

10 Alternativ A: Stående ark 1. Kopier og lim inn tabellen i word. 2. Høyre museklikk på pluss-tegnet i hjørnet (som markert med pil i bildet under). 3. Velg: Beste tilpasning Beste tilpasning til vindu. En automatisk justering foretas. Alternativ B: Liggende ark 1. Kopier og lim inn tabellen i word. 2. Velg Sideoppsett Retning Liggende 3. Velg: Beste tilpasning Beste tilpasning til vindu. En automatisk justering foretas. Slutt.

11 Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler er utviklet for å lette arbeidet med budsjett-/ ressursspørsmål i grunnskolen for lokale tillitsvalgte, bl.a. i påvirkningsarbeidet rettet mot politikere og kommunal administrasjon i tida før valget. En av hovedkildene for å kunne dokumentere ressursutviklingen i grunnskolen over tid er Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Det å hente ut data fra GSI for å bruke dem til å analysere utviklingen i grunnskolen, er et arbeid som krever et visst nivå av kompetanse, og ikke minst tid. Hovedhensikten med Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler, er at de lokale tillitsvalgte skal slippe å gå inn på nettsidene til GSI for å hente nødvendige dataopplysninger for deretter å utarbeide analysene. Ved hjelp av Excel-fila blir brukerterskelen atskillig lavere. Et stort omfang av dataopplysninger fra GSI er hentet ut og lagt inn i her. Når man har åpnet datafila og aktivert makroen, er det bare å velge den kommunen som man ønsker analyser fra. Tallene blir gjengitt i en stor tabell, samt presentert som diagrammer. I alt vil du få 11 ferdige diagrammer som viser utviklingen på forskjellige områder. I enkelte av diagrammene er det lagt inn en linje som viser gjennomsnittet for den kommunegruppen din kommune tilhører. Grupperingen som foretas av SSB er basert på kommunens folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen oppdateres hvert femte år. 1 Mer opplysninger om hvilke kommuner som tilhører de ulike gruppene finner du i KOSTRA-veiledningen I Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler er kommunegrupperingene brukt i Tabell A.1. Årsaken til at det ikke er laget diagrammer for alle indikatorer som viser gjennomsnitt for kommuner i samme kommunegruppe, skyldes at vi ikke har tilgang til grunnlagsdata for å lage slike gjennomsnitt. Nedenfor vil vi kort fortelle hva de ulike diagrammene viser, samt gi opplysninger om hvilke data som ligger til grunn for diagrammene, og hvor i GSI de er registrert. 1 I rapporten Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008 kan du lese mer om emnet:

12 Grunnlagsdata: Alle opplysninger som ligger til grunn for diagrammene er innrapporterte opplysninger fra den enkelte grunnskole til GSI, Opplysningene gjelder den enkelte kommune, og utvalget er ordinære kommunale grunnskoler. Mange av de samme opplysningene kan du også finne i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) samt på Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsider: I diagram 1 og 2 kan du se utviklingen i gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og 2 for den kommunen du har valgt. Ønsker du å regne ut gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og 2 på en enkelt skole, kan du bruke Excelfila Kalkulator, som også er å finne på Utdanningsforbundets valgsider på nettet. Definisjon: Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer 2 og det totale antallet lærertimer 3. Dette blir et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer alle timer, også timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn det den egentlig er. 2 Elevtimer er lik antall elever multiplisert med elevenes undervisningstimetall 3 Det antall timer som for eksempel en lærer underviser i løpet av et år

13 Diagram 1: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1, eksempel fra kommune 17,0 16,5 16,0 Gjenomsnittlig gruppestørrelse 1 16,6 16,6 16,5 16,5 16,0 16,4 15,5 15,2 15,5 15,3 15,3 15,4 15,0 14,5 Figur 1: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 for alle ordinære kommunale grunnskoler 13,33 13,42 13,67 13,85 13,95 14,1 14,01 13,86 13,78 13,7 13,73

14 Definisjon: Gruppestørrelse 2 er et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen. Som vi har sett inkluderer gruppestørrelse 1 ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk, mens gruppestørrelse 2 kun gjelder ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes altså ikke med. Diagram 2: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2, eksempel fra kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 19,8 19,6 19,4 19,2 19,0 18,8 18,6 18,4 18,2 18,0 17,8 18,4 18,8 18,9 18,4 19,1 19,6 19,6 19,6 19,3 19,1 18,7 Figur 2: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 for alle ordinære kommunale grunnskoler 15,96 16,32 16,52 16,75 16,81 17,04 17,04 16,95 16,95 16,87 17,06

15 Diagram 3 og 3B viser hvor stor prosentandel av de som har undervisningsoppgaver i skolen som ikke har godkjent utdanning og/eller som ikke fyller kompetansekravene for å undervise på de årstrinnene de underviser (jf. Utdanningsdirektoratets Rundskriv Udir ). I tariffavtalen i KS-området vil denne gruppen av undervisningspersonalet være i stillingskoden 7960, Lærer uten godkjent utdanning. Ofte brukes begrepet ufaglærte på denne gruppen undervisningspersonale. Det blir feil begrep, da gruppen kan bestå av personer med høy akademisk utdanning så vel som personer med kun videregående opplæring. Det de har til felles er at de på registreringstidspunktet ikke oppfyller kompetansekravene i Opplæringslovens Årsverk undervisningspersonale i alt blir registrert i skjema C, linje 18 i GSI, mens årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning hentes fra skjema C, linje 7. Andelen er årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning dividert med årsverk undervisningspersonale i alt. Det er viktig å presisere at assistenter, etter den definisjon som brukes i GSI, ikke tilhører denne gruppen. I GSI-veiledningen er assistenter definert på følgende måte: Med assistenter mener vi assistenter som er til stede i undervisningen (dvs. ikke stillingsressurser til skolefritidsordning). Lærlinger føres opp her med halvparten av virkelig stillingsprosent. Personer ansatt som assistenter, som faktisk underviser, er ikke å regne som assistenter, men undervisningspersonale uten godkjent lærer- og førskoleutdanning. (Disse registreres derfor i linje 7.) 4

16 Diagram 3: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,3 % Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning 8,9 % 4,61% 4,42% 4,2 % 3,22% 3,5 % 2,00% 1,40% 1,36% 0,9 % 0,5 % 1,9 % 1,44% 2,0 % 2,6 % 6,0 % 5,8 % 2,08% 2,55% 2,61% 2,61% Kommune (søyle) Kostragruppe (linje) Diagrammet viser kun utviklingen i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i din kommune. Diagram 3 B: Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning, eksempel fra kommune 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning 8,3 % 8,9 % 4,2 % 3,5 % 2,6 % 1,9 % 2,0 % 0,9 % 0,5 % 6,0 % 5,8 %

17 Figur 3: Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for hele landet 5,5 % 5,2 % 3,7 % 2,7 % 2,1 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 3,2 % 3,5 % 3,4 % Andelen er årsverk assistenter dividert med årsverk undervisningspersonale til undervisning. Andelen årsverk assistenter hentes fra skjema C i GSI, linje 19. For definisjonen av assistenter i GSI, jf. forklaringen under diagram 3. Diagram 4: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen 35,0 % 30,0 % Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning 28,6 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 11,43% 12,51% 13,98% 15,15% 15,25% 15,69% 10,0 % 5,0 % 9,5 % 9,0 % 10,6 % 12,5 % 11,4 % 0,0 % Kommune (søyle) Kostragruppe (linje)

18 Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten å sammenlikne med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 4 B: Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning, eksempel fra kommune Assistentårsverk som andel av årsverk til undervisning 35,0 % 30,0 % 28,6 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 9,5 % 9,0 % 10,6 % 12,5 % 11,4 % 5,0 % 0,0 % Figur 4: Andelen årsverk assistenter for hele landet 9,1 % 9,3 % 9,4 % 11,1 % 11,8 % 9,9 % 10,3 % 14,6 % 13,4 % 13,8 % 15,9 %

19 Dette omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til Arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, SFS 2213, 5 Informasjonen blir registrert i skjema C, linje 3 i GSI. Diagram 5: Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning Administrative årsverk som andel av årsverk til undervisning 9,8 % 9,6 % 9,4 % 9,2 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 8,2 % 8,0 % 7,8 % 7,6 % 9,6 % 9,0 % 9,2 % 9,2 % 8,9 % 8,3 % V%2b%2bgNqxpqd117PP5Y595HOvdHMDnvNmXg%3d%3d

20 I GSI blir antall elever registrert i skjema A, linje 15 i GSI, antall kontaktlærere blir registrert i skjema C, linje 28. Linjen i diagrammet viser gjennomsnittlig antall elever per kontaktlærer for kommuner i samme kommunegruppe. Denne analysen er interessant å bruke med hensyn til erklæringen for regjeringssamarbeidet (Soria Moria-erklæringen I), der det heter at regjeringen vil at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen. 6 Diagram 6: Antall elever per kontaktlærer, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen Antall elever per kontaktlærer 20,63 20,71 19,89 20,15 19,15 19,30 19,26 18,17 18,63 16,86 16,54 16,55 16,39 16,64 16,87 17,

21 Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten sammenlikning med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 6 B: Antall elever per kontaktlærer, eksempel fra kommune 21,0 20,5 20,0 19,5 19,0 18,5 18,0 17,5 17,0 16,5 Antall elever per kontaktlærer 20,6 20,7 20,1 19,9 19,3 19,1 19,3 18, Figur 5: Gjennomsnittlig antall elever per kontaktlærer for de ordinære kommunale grunnskolene for hele landet fra 2003/04 t.o.m. 2010/11 17,5 15,6 15,5 15,4 15,3 15,5 15,8 15,9

22 Dette diagrammet viser prosentandelen elever som mottar spesialundervisning og prosentandelen av lærertimer som brukes til spesialundervisning av alle lærertimer til undervisning i alt. Vi har ikke hatt tilgang til tallmateriale for å kunne sammenlikne den enkelte kommune med gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner. Tall for hele landet vi du finne i Utdanningsforbundets Faktaark 1/2012: Spesialundervisning. 7 Diagram 7: Andel elever med spesialundervisning og andel lærertimer til spesialundervisning, eksempel fra kommune 16,0 14,0 12,0 10,0 Andel elever med spesialundervisning og andel timer til spesialundervisning 12,4 11,1 11,8 11,6 11,4 13,4 8,0 6,0 6,4 5,1 5,1 4,9 5,6 6,7 4,0 2, Andel elever Andel timer 7 Faktaarket er tilgjengelig på

23 Diagrammet viser elevtallsutviklingen og utviklingen i antall lærerårsverk i din kommune fra 2000/01 til og med 2010/11. Bruken av dette diagrammet må koples til lokal kunnskap om skolestrukturendringer i kommunene. Dette er ikke opplysninger som framkommer i GSI. Diagram 8: Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning, eksempel fra kommune Antall elever og antall lærerårsverk til undervisning til ,4 25,9 25,5 23,9 24,4 24,2 24,4 23, ,9 25,9 25,8 28,0 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 Antall elever Lærerårsverk til undervisning

24 Elevtallet er registrert i GSI-skjema A, linje 15. Lærerårsverk i all undervisning er beregnet ut fra lærertimer totalt. Lærertimer totalt blir registrert i GSI-skjema B, linje 1. Antall lærertimer er som årsrammene for undervisning på henholdsvis barnetrinn (741) og ungdomstrinn (656). Tallstørrelsen gir et bilde på lærerressursinnsatsen i undervisningen totalt. Diagrammet kan brukes sammen med diagrammet for gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. Diagram 9: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen Antall elever per lærerårsverk i all undervisning 16,00 15,50 15,00 14,50 14,00 13,50 13,00 12,50 12,00 15,41 15,25 15,14 14,61 13,88 13,57 13,48 13, Kommune (søyle) Kostragruppe (linje) Diagrammet viser kun utviklingen i din kommune uten sammenlikning med gjennomsnittet for kommunegruppen. Diagram 9 B: Antall elever per lærerårsverk i all undervisning, eksempel fra kommune Antall elver per lærerårsverk i all undervisning 12,00 10,00 8,00 9,84 8,94 8,45 7,77 6,00 4,00 2,00 0,

25 Linjen i diagrammet viser gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning sammenliknet med gjennomsnittet for kommuner i samme kommunegruppe. Diagram 10: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning, eksempel fra kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 14,61 13,82 12,08 12,00 12,34 12,12 11,71 10, Elevtallet er registrert i GSI-skjema A, linje 15. Lærerårsverk i ordinær undervisning er beregnet ut fra ordinære lærertimer. Ordinære lærertimer er registrert i GSI-skjema B linje 12. Antall lærertimer er som årsrammene for undervisning på henholdsvis barnetrinn (741) og ungdomstrinn (656). Tallstørrelsen gir et bilde på lærerressursinnsatsen i den ordinære undervisningen på samme måte som gjennomsnittlig gruppestørrelse 2. Diagram 10 B: Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning, eksempel fra kommune 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Antall elever per lærerårsverk i ordinær undervisning 14,61 13,82 11,71 10,

26 Lærertimer til ordinær undervisning blir registrert i skjema B linje 12 i GSI. Tallstørrelsen sier noe om hvor mye lærerressurser som brukes per elev til ordinær undervisning. Hver elev kan ha fått økt sitt undervisningstimetall, men dersom det er blitt flere elever per lærer blir lærertimer per elev lavere. Regjeringen har de senere år styrket begynneropplæringen ved å øke timetallet på årstrinn og ved en særskilt styrking for å bedre lærertettheten på disse årstrinnene. Diagram 11: Antall ordinære undervisningstimer per elev årstrinn, eksempel fra kommune 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 33,0 32,0 31,0 30,0 Antall ordinære lærertimer per elev årstrinn 37,2 35,9 34,5 34,1 34,2 34,0 33,7 33,4 33,4 32,8 38,3