Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

Transkript

1 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

2 Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3 Kopiere en formel ved å bruke rullegardin-kopiering... 4 Låse en celle som skal brukes i alle utregningene, før du rullegardin-kopierer en formel... 4 Summere flere celler ved å bruke Autosummer-funksjonen... 5 Regne med prosent... 5 Formelvisning... 6 Beskjæring til utskrift... 7 Tegne diagrammer... 8 Stolpediagram... 8 Sektordiagram... 9 Tegne diagrammer når observasjonene er tall Linjediagram Gjennomsnitt Median Typetall (Modus) Tegne grafen til en funksjon Tegne grafen til en lineær funksjon Tegne grafen til to lineære funksjoner i samme koordinatsystem Side 2 av 21

3 Huskeliste Lage en formel Vi lager en formel slik: Klikk i cellen der formelen skal stå. Skriv først =. Deretter klikker du i cellene som inneholder tallene du skal bruke, og skriver inn riktig regnetegn i mellom dem. Når formelen er ferdig, trykker du på Enter-tasten på tastaturet. Da kommer svaret fram. Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle Dersom du skriver punktum (.) i stedet for komma (,) i et desimaltall, vil Excel automatisk tolke det som en dato. Da vil den cellen bli formatert til datoformat. En celle du skriver % i, vil automatisk formateres til prosent. For å endre på dette må du formatere cellen tilbake til Standard. Det gjøres slik: Høyreklikk i cellen du vil forandre. Velg deretter Standard. Velg Formater celler Side 3 av 21

4 Kopiere en formel ved å bruke rullegardin-kopiering Dersom formelen for utregning er den samme for flere rader under hverandre, kan formelen lages en gang og kopieres nedover til de andre radene. Regnearket endrer da automatisk cellene i formelen til den linjen som formelen kopieres til. Det gjøres slik: Klikk i cellen som inneholder formelen som du skal kopiere. Før markøren nederst i høyre hjørne av denne cellen til den forandrer seg til +. Hold deretter venstre musetast nede mens du drar nedover cellene i kolonnen så langt som du skal kopiere formelen. Låse en celle som skal brukes i alle utregningene, før du rullegardin-kopierer en formel I noen oppgaver skal innholdet i en celle brukes i flere utregninger. Da må denne cellen låses før vi kopierer formelen, ellers vil rullegardin-kopiering endre den cellen som blir brukt i utregningen. Å låse en celle gjøres slik: I denne oppgaven er det tre personer som har samme timelønn. Timelønna, som står i B1, skal brukes til å regne ut hvor mye hver av dem får i lønn. Begynn cellen som du skal lage formelen i, med =, og klikk på de tallene du skal bruke, slik at du får inn cellenavnene (husk gangetegn i mellom). Nå skal celle B1 låses. Det gjøres ved å klikke på F4 på tastaturet. Da kommer symbolet $ foran både B og 1 ($B$1), noe som betyr at celle B1 vil brukes i alle utregningen når vi kopierer formelen. Side 4 av 21

5 Når vi rullegardin-kopierer formelen i celle C4, ser vi at $B$1 som inneholder timelønna, brukes i alle formlene, mens antall timer endres ved at B4 forandres til B5 og B6 på de neste linjene. Summere flere celler ved å bruke Autosummer-funksjonen Når vi skal summere tallene i flere celler, kan vi bruke Autosummer-funksjonen. Det gjøres slik: Vi merker de cellene som inneholder tallene vi skal summere. Deretter klikker vi på Autosummer. Du finner også Autosummer under fanen Formler. Da kommer svaret i cellen under tallene som summeres. Regne med prosent Det ligger delt med 100 (/100) ferdig programmert i %-tegnet. Vi skriver prosenttallet og %-tegnet i samme celle. Da vil det automatisk bli delt med 100 når vi legger denne cellen inn i en formel. Vi kan også velge å løse oppgaven ved å skrive bare prosenttallet uten %-tegnet i cella vi skal bruke i formelen. Da må vi huske på å dele med 100 i formelen vi lager. Side 5 av 21

6 Formelvisning Du får fram formlene du har brukt i regnearket, ved å holde Ctrl-tasten nede og samtidig trykke på J-tasten. Når du skal tilbake til tallene i utregningen, bruker du de samme tastene en gang til. Du kan også få fram formlene ved å gå til Formler og deretter klikke på Vis formler. Side 6 av 21

7 Beskjæring til utskrift Når du skal levere en utskrift av oppgaven du har løst, må du ha med både løsningen av oppgaven og en utskrift av formlene du har brukt. Bruk Utklippsverktøy som du finner på PC-en din. Du finner det ved å klikke på i nedre venstre hjørne, og søke på det der. Hold venstre musetast nede og dra over det området du skal skjære ut. Husk at du må ha med raden med navnene på kolonnene og kolonnen med nummeret på cellene. Lim utklippet inn i Word. Trykk på Ctrl-tasten og J-tasten slik at du får visning av formlene. Gjør samme utklippet som med utregningene. Det er viktig at du tar med raden med navnene på kolonnene og kolonnen med nummeret på cellene her også. Først da blir det tydelig hvilke formler du har brukt, siden formlene inneholder cellenavnene. Lim dette utklippet inn i samme Word-dokument som det forrige utklippet. Side 7 av 21

8 Tegne diagrammer Stolpediagram Skriv inn frekvenstabellen, og merk den delen som du skal bruke til å tegne diagrammet. Klikk på Sett inn, og velg Stolpe. Velg stolpediagrammet øverst til venstre. Diagrammet du får, ser slik ut. Serie 1 kan du fjerne fordi det har ingen mening i dette diagrammet. For at vi skal vite hva diagrammet viser, må vi sette inn forklaring på aksene (aksetitler). Klikk på diagrammet slik at det blir merket med ei ramme rundt. Velg Oppsett og deretter Aksetitler. Side 8 av 21

9 Klikk på Aksetitler, velg Tittel på primær vannrett akse og deretter Tittel under akse. Da står det Aksetittel under førsteaksen i diagrammet du har laget. Skriv «Vare» (det samme som står over observasjonene i frekvenstabellen) i feltet for aksetittelen. Sett inn aksetittel på andreaksen, og skriv «Antall» i aksetittelen. Nå er diagrammet ferdig og ser slik ut. Sektordiagram Skriv inn frekvenstabellen, og merk den delen som du skal bruke til å tegne diagrammet. Klikk på Sett inn, og velg Sektor. Velg sektordiagrammet øverst til venstre. Side 9 av 21

10 Diagrammet ser nå slik ut. På grunn av at det er fargekoder som viser hvilken vare som hører til hvilken sektor, vil en sort/hvitt-utskrift av dette diagrammet ikke bli lett å lese. Det finnes flere måter som en kan gjøre det tydelig på, hvilken observasjon som hører til hver av sektorene. Klikk på diagrammet slik at det blir merket. Klikk på Utforming og deretter på pil på Diagramoppsett for å få fram alle valgene for hvordan man kan vise hva som hører til hvilken sektor. Da kommer det opp flere valg for hvordan du plasserer observasjonene ved eller i sektorene. Når du velger den nest siste øverst til høyre, skrives observasjonene direkte i sektorene. Diagrammet kan gjøres enda tydeligere for en sort/hvitt-utskrift ved at man velger et sort/hvitt-diagram under Diagramstiler. Hvis du velger denne, blir det helt tydelig hvor skillet mellom sektorene er. Side 10 av 21

11 Tegne diagrammer når observasjonene er tall Når observasjonene er tall, skjønner ikke regnearket det og tegner diagram av dem i stedet for å sette dem som akseetiketter. Dette diagrammet skal vise hvor mange elever som fikk de ulike karakterene på en prøve. Vi skriver inn frekvenstabellen og tegner et stolpediagram på vanlig måte. Da ser vi at karakterene som står i første kolonne i frekvenstabellen, kalt Serie 1, er blitt tegnet som blå søyler. Vi skal nå fjerne de blå søylene. Klikk i diagrammet slik at det blir merket. Høyreklikk i diagrammet slik at du får opp disse valgene. Klikk på Merk data. Klikk på Serie 1 slik at den blir merket. Deretter klikker du på Fjern og så OK. Side 11 av 21

12 Nå ser diagrammet slik ut. Vi ser at de blå søylene som symboliserte karakterenes verdi, er fjernet, og at det bare er søylene for frekvensen (antallet) for hver karakter som står igjen. Dette er slik vi ønsket det. Akseetikettene er fortsatt feil. De skal være 6, 5, 4 osv., altså i synkende rekkefølge. Nå skal vi sette inn riktige akseetiketter. Høyreklikk i diagrammet, og velg Merk data en gang til. Klikk på Rediger. Da kommer denne lille boksen opp. Klikk i feltet der det står Område for akseetiketter: Klikk i cellen der 6-tallet står i frekvenstabellen, hold venstre musetast nede, og dra nedover slik at tallene 6 1 merkes med stiplet linje rundt cellene. Klikk OK og OK. Side 12 av 21

13 Nå er riktige akseetiketter på plass. Husk å sette inn aksetitler (Karakter og Frekvens). Linjediagram Vi bruker linjediagram når observasjonene forandrer seg over tid. Det betyr at observasjonene ofte kan være tall, og at regnearket derfor tegner dem som en linje i diagrammet. Akseetikettene kommer heller ikke automatisk inn. Skriv inn frekvenstabellen, og merk den delen som du skal bruke til å tegne diagrammet. Klikk på Sett inn, og velg Linje. Velg linjediagrammet øverst til venstre. Siden observasjonene er tall (årstall), tolker regnearket det slik at det skal tegnes et diagram av det også. Hvordan vi fjerner det blå diagrammet og legger inn riktige akseetiketter, forklares på side 10 og 11. På de neste sidene blir dette forklart videre for linjediagrammet. Det blir også forklart hvordan man kan legge inn hovedstøttelinjer, endre enheten på andreaksen m.m. Side 13 av 21

14 Vi skal nå fjerne det blå linjediagrammet. Klikk i diagrammet slik at det blir merket. Høyreklikk i diagrammet slik at du får opp disse valgene. Klikk på Merk data. Klikk på Serie 1 slik at den blir merket. Deretter klikker du på Fjern. Klikk på Rediger. Da kommer denne lille boksen opp. Klikk i feltet der det står Område for akseetiketter: Klikk i cellen der det står 1899 i frekvenstabellen, hold venstre musetast nede, og dra nedover slik at tallene merkes med stiplet linje rundt cellene. Klikk OK og OK. Nå er det blå diagrammet fjernet, og vi har satt inn riktige akseetiketter. Det er også satt inn aksetitler på begge aksene. Side 14 av 21

15 Nå skal vi legge til hovedstøttelinjer (linjer som går loddrett). Høyreklikk på ett av årstallene under førsteaksen. Klikk på Legg til hovedstøttelinjer. Vi ser at årstallene ligger mellom hovedstøttelinjene. Vi er vant til å legge disse på hovedstøttelinjene når vi tegner diagrammet for hånd. Det kan vi gjøre her også. Høyreklikk på et av årstallene under førsteaksen. Klikk på Formater akse. Da får vi opp dette bildet. Helt nederst i bildet ser vi at det er merket av for at aksen er plassert mellom aksemerker. Vi vil ha den på aksemerker. Klikk slik at det blir et rundt merke inne i sirkelen ved På aksemerker. Deretter klikker du på Lukk. Side 15 av 21

16 Nå ligger årstallene på hovedstøttelinjene. Enheten på andreaksen er 5. Den kan vi forandre til den enheten vi ønsker. Det gjør vi ved å høyreklikke på ett av tallene på andreaksen. Velg Formater akse. Da kommer dette bildet opp. Her kan du gjøre endringer som å bestemme hva det minste tallet på andreaksen skal være. Ved å velge et tall større enn 0, vil du få brutt akse. Den høyeste frekvensen vi har i frekvenstabellen, er 30. Setter vi inn 30 som Maksimum, blir dette det største tallet på andreaksen. Hvis vi skal forandre hovedenheten, klikker vi i Fast utenfor Hovedenhet og skriver tallet for enheten vi velger. Her er det valgt 2. Klikk deretter Lukk. Nå ser diagrammet slik ut. Side 16 av 21

17 Gjennomsnitt Regnearket har en funksjon for å regne ut gjennomsnittet. Klikk i cellen under tallene du skal finne gjennomsnittet av. Klikk på pila ved Autosummer, og velg Gjennomsnitt. Nå kommer formelen for å regne ut gjennomsnittet i cellen. Klikk på Enter-tasten på tastaturet slik at tallet som viser gjennomsnittet, vises i cellen. Median Vi kan finne medianen i tallmaterialet på samme måte som vi finner gjennomsnittet. Klikk i cellen under tallene du skal finne medianen av. Klikk på pila ved Autosummer, og velg Flere funksjoner. Velg Median, og klikk OK. Klikk OK på det neste du får opp i skjermbildet også. Typetall (Modus) Vi kan finne typetallet eller modus som det blir kalt i Excel, på samme måten som vi finner medianen. Velg Modus når du har trykket på Flere funksjoner. Side 17 av 21

18 Tegne grafen til en funksjon Tegne grafen til en lineær funksjon Vi skal tegne grafen til funksjonen y = 50x Velg tre x-verdier der både den minste og den største x-verdien du trenger, er med. Lag formelen som skal regne ut y-verdiene. Husk at regnearket ikke skjønner at det skal være gange mellom 50 og x, så det må du skrive inn. Deretter rullegardin-kopierer du formelen til B3 og B4. Merk hele tabellen, også funksjonsuttrykket. Velg Sett inn og Punkt. Velg det nederste punktdiagrammet. Grafen ser slik ut. Fordi vi merket funksjonsuttrykket, kommer det som kode til grafen til funksjonen. Den kommer med som overskrift også, men den kan vi slette. Nå må vi legge inn hovedstøttelinjer til x-aksen, og vi kan gjerne også endre maksimum for både x- og y-aksen. Høyreklikk på et tall på x-aksen. For å legge til hovedstøttelinjer, velg Legg til hovedstøttelinjer. For å endre maksimum og enhet på x-aksen, velg Formater akse. Det står forklart hvordan på side 15. Side 18 av 21

19 Her er det lagt til hovedstøttelinjer og maksimumsverdien er satt til 25 siden det skulle være den høyeste x-verdien. Vi kunne også forandret hovedenheten på x-aksen til f.eks. 1. Vær obs når du forandrer hovedenheten. Hovedenheten må være delelig med maksimumsverdien du setter. Tegne grafen til to lineære funksjoner i samme koordinatsystem Når vi skal tegne to grafer i samme koordinatsystem, lager vi en kolonne for x- verdiene vi velger, en kolonne der vi regner ut y-verdiene for den ene funksjonen, og en kolonne der vi regner ut y-verdiene for den andre funksjonen. Vi bruker x-verdien fra kolonne A til begge funksjonene. Deretter rullegardin-kopierer vi begge formlene. Vi merker hele tabellen og velger punktdiagram. Diagrammet ser slik ut. Her har regnearket tegnet diagram av radene i stedet for av kolonnene. Dette må vi endre. Side 19 av 21

20 Klikk i diagrammet slik at det blir merket. Høyreklikk i diagrammet og velg Merk data. Klikk Bytt rad/kolonne. Klikk på OK. Diagrammet ser nå slik ut. Ved å endre enheten på begge aksene, sette inn hovedstøttelinjer og dra litt eller skyve sammen ramma rundt, vil diagrammet kunne få et omtrentlig kvadratisk rutenett. Se neste side. Side 20 av 21

21 Side 21 av 21