Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Transkript

1 Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

2 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger i et regneark hvordan du kan redusere antall desimaler i et tall hvordan du kan summere innholdet i celler Regneark 167

3 Det er lett å summere mange tall i regnearket! Hva er et regneark? Jeg vil lære å bruke formler! Hva kan vi bruke et regneark til? Et regneark er et program som kan brukes til å lage oversiktlige oppsett, for eksempel for regnskap og budsjett. Vi kan også bruke det til avanserte matematiske beregninger og til å lage diagrammer. Siden mange i dag bruker Microsoft Excel, har vi valgt å bruke dette programmet i Tusen millioner. Skjermbildet av et regneark kan se slik ut: rad kolonne formellinje celle 168

4 Regnearket er delt i et rutenett av loddrette kolonner og horisontale rader. Over hver kolonne står det en bokstav og foran hver rad et tall. Hver rute i regnearket kalles en celle. Over rutenettet ligger en linje om viser innholdet til en avmerket celle. Denne linja kalles formellinje. I regnearket kan vi skrive tekst, tall eller regnearkformler. Når vi vil skrive i en celle, setter vi musepekeren i denne cellen og venstreklikker. Da markerer vi cellen. Her ser du de viktigste regnetegnene vi bruker i et regneark: Addisjon: + Subtraksjon: Multiplikasjon: Divisjon: / Når vi vil at regnearket skal gjøre en utregning, skriver vi en formel, det vil si at vi lager en slags kommando. Vi starter alltid en formel med å skrive et likhetstegn først. Eksempel Hvis vi skal addere tallene 12 og 14, kan vi skrive tallet 12 i celle B2, og tallet 14 i celle B3. Så skriver vi formelen =B2+B3 i celle B4. Når vi nå trykker på linjeskifttasten, vises summen i celle B4. Regneark 169

5 Utfør regnestykkene i et regneark. Husk å skrive likhetstegnet foran formlene og bruke riktig regnetegn! 1 a) = b) = 2 a) = b) = 3 a) 9 12 = b) = 4 a) 144 : 8 = b) 238 : 34 = Justere antallet desimaler Vi kan velge hvor mange desimaler regnearket skal vise i hver celle. Oppsettet nedenfor viser hvor mye 4 brød til 13,65 kr per stykk koster til sammen. Vi ser at regnearket oppgir summen 54,60 kr som 54,6. Hvis vi ønsker å ha med to desimaler i summen, som er vanlig når vi regner,0 med penger, trykker vi på knappen,00. For hver gang vi trykker på denne tasten, legges det til én desimal. På samme måte kan vi trykke på knappen desimaler.,00,0 når vi ønsker færre 170

6 5 1 kg pærer koster 13,45 kr. Lag en oppstilling i et regneark som viser hvor mye 3 kg pærer koster. Juster svaret til to desimaler. 6 En pose med fire epler koster 12,65 kr. Lag en oppstilling i et regneark som viser hvor mye ett eple koster. Juster svaret til to desimaler. 7 Skriv inn tallene nedenfor i et regneark.,0,00 Bruk knappene eller slik at tallene får to desimaler.,00,0 a) 2,1 c) 24 e) 100 b) 13,475 d) 200,1275 f) 3, Budsjett og regnskap Vi kan bruke et regneark til å sette opp budsjett og regnskap. Regnearket gjør alle utregningene for oss. Eksempel Du skal arrangere en fest og vil kjøpe inn varene nedenfor. 8 flasker brus til 18,50 kr per stykk 12 pizzaer til 21,50 kr per stykk 2 pakker servietter til 13,80 kr per stykk 4 lys til 14,50 kr per stykk Først lager du en oppstilling i et regneark som viser hvor mye varene koster i alt. Du bestemmer at det skal være én kolonne for vare, én kolonne for antall, én kolonne for pris og én kolonne for sum per vare. Så legger du inn overskriftene i regnearket og skriver navnet på varene, antallet varer og hva varene koster. Regneark 171

7 Du skal nå regne ut summen per vare og starter med brusen. Når du skriver =B2 C2 i celle D2 og trykker på linjeskifttasten, regner programmet ut summen. Brusen koster 148 kr i alt. For å regne ut summen av de andre varene, klikker du i celle D2 og plasserer markøren på den lille firkanten i nederste høyre hjørne slik at denne forandres til et kryss. Hold så venstre museknapp inne og trekk krysset nedover til alle cellene fra D2 til D5 er merket. Når du slipper museknappen, har regnearket regnet ut summen for hver enkelt vare. Nå skal du legge sammen prisene for alle varene. Det gjør du ved å merke alle cellene som skal legges sammen, pluss en ekstra celle. Trykk på, og summen vises i den ekstra cellen. Det går også an å klikke på celle D6 og skrive formelen =SUMMER(D2:D5) direkte i cellen. 172

8 Summen vises i celle D6! En av de største fordelene med regneark er at det er lett å gjøre forandringer. Tenk deg at du vil kjøpe inn 6 flasker brus i stedet for 8. Du kan da forandre tallet i celle B2 fra 8 til 6 ved å dobbeltklikke i celle B2 og forandre tallet til 6. Når du gjør forandringen og trykker linjeskifttasten, ser du at flere av tallene i oppsettet ditt forandres. Disse tallene er merket med rødt under. Når vi gjør en forandring i oppsettet, vil programmet automatisk forandre informasjonen i de andre cellene som henger sammen med den cellen der vi gjorde forandringen. Vi ser at programmet sparer oss for mye arbeid. Regneark 173

9 8 Julie skal handle mat. På lappen hennes står følgende: 2 brød til 8,90 kr per stykk 3 liter melk til 9,40 kr per liter 1 boks leverpostei til 11,60 kr 1 pakke ris til 22,80 kr 2 kyllinger til 29,90 kr per stykk 1 pakke saus til 6,90 kr a) Før opp varene med priser i et regneark. b) Skriv inn en formel for hvor mye brødene koster til sammen. c) Kopier formelen over til de andre varene på denne måten: Plasser markøren på den lille firkanten i nederste høyre hjørne av cellen som viser hvor mye brødene koster til sammen. Firkanten gjøres om til et kryss. Hold venstre museknapp inne og trekk krysset nedover til alle cellene er merket. Når du slipper museknappen, har programmet regnet ut summen for de andre varene. d) Varene Julie vil kjøpe, koster i alt 147,50 kr, men hun har bare med seg 120 kr. Forandre på antall varer slik at summen ikke blir høyere enn 120 kr. Ser du at summen endrer seg? 174

10 9 Patrik ønsker høyere ukelønn og må gjøre mer husarbeid. Han har laget en oppstilling i et regneark som viser regnskapet for husarbeid i én uke: a) Lag en tilsvarende oppstilling i et regneark. b) Du ønsker nå at regnearket skal regne ut lønna for en hel uke automatisk. Trykk på eller skriv inn formelen =SUM- MER(B2:B8) i celle B9. Regneark 175

11 10 Julie setter opp et regnskap i et regneark. Regnskapet viser hvilke aktiviteter og innkjøp hun planlegger i neste uke. 11 a) Skriv det samme regnskapet inn i et regneark. b) Hvilken formel må stå i celle D9 for at regnearket skal regne ut summen av utgiftene automatisk? 12 Du skal endre på utgiftene til Julie i oppgave 16 slik at de til sammen ikke blir høyere enn a) 30 kr b) 40 kr c) 50 kr 176

12 Å lage diagrammer Hvis vi skriver inn resultatene fra en undersøkelse i et regneark, kan vi lage diagrammer som viser resultatet av undersøkelsen. Eksempel Kaja har undersøkt hvilke fritidsaktiviteter elevene i gruppa hennes liker best. Nedenfor ser du resultatet av undersøkelsen. Nå ønsker hun å lage et diagram som viser resultatet av undersøkelsen. Hun merker da hele tabellen og klikker på det diagrammet hun ønsker. Hvis hun trykker på stolpediagram, får hun dette diagrammet: Regneark 177

13 Hvis hun klikker på sektordiagram, får hun dette diagrammet: 13 Jon har undersøkt hvordan elevene i gruppa hans kommer til skolen. Her ser du resultatet av undersøkelsen: Til skolen Antall elever Går 15 Sykler 4 Tar bussen 5 Blir kjørt 2 Lagre diagrammene, og skriv dem ut på en skriver. a) Skriv inn i tabellen i et regneark. b) Lag et stolpediagram. c) Lag et sektordiagram. 178

14 Kan jeg? Ta utskrift av oppgavene. Oppgave 1 Før regnestykkene inn i et regneark, og lag formler for utregning av svarene. a) = c) 38 4 = b) = d) 378 : 12 = Oppgave 2 a) Skriv tallet 3,465 inn i en celle i et regneark. Reduser antall desimaler til to. b) Skriv tallet 3,4 inn i en celle i et regneark. Øk antall desimaler til fire. Oppgave 3 Du skal handle disse varene: 3 blader til 24,50 kr per stk. 5 penner til 9,90 kr per stk. 4 bøker til 79,50 kr per stk. a) Lag en oppstilling i et regneark som viser summen for hver vare og hva varene koster i alt. b) Juster antall blader til 6 og antall bøker til 2. Hvor mye koster varene i alt nå? Oppgave 4 Julie har notert fargen på bilene på en parkeringsplass. Her ser du hva hun noterte: a) Skriv inn i tabellen i et regneark. b) Lag et stolpediagram. c) Lag et sektordiagram. Farge Antall biler Rød 10 Grønn 12 Blå 14 Andre 8 Regneark 179

15 Litt av hvert 1 Trekk pil fra tallene til riktig plass på tallinja > Skriv som brøk. a) 0,5 = b) 0,8 = c) 0,2 = 3 Regn i hodet. a) = b) = 4 Julie observerer temperaturen over en periode på 14 dager om sommeren. Her ser du resultatet av undersøkelsen: 14 C 16 C 15 C 18 C 16 C 19 C 22 C 18 C 15 C 22 C 24 C 25 C 22 C 19 C a) Hva er den høyeste observasjonen? C 180

16 b) Hva var gjennomsnittstemperaturen? (Bruk kalkulator) Regn her: c) Hva er typetallet for observasjonene? C 5 Regn ut. Kontroller svarene med kalkulator. a) b) Regn i hodet. a) 24 : 4 8 : 4 = c) 45 : : 8 = b) 28 : : 4 = d) 56 : 8 36 : 6 = 6 Julie arbeider noen timer hver uke hos en skredder. Den første uka arbeider hun 5 timer og får utbetalt 120 kr. Hvor stor er timelønna denne uka? Regn her: Regneark 181

17 7 Regn ut. a) b) : 8 = : 1 4 = 8 Skriv som brøk og som desimaltall. a) 25 % = = 10 % = = 0, b) 56 % = = c) 4 % = = d) 99 % = = 182

18 9 Hvor mye er 1 % av a) 300 kr? kr d) 800 kr? kr b) 100 kr? kr e) 600 kr? kr c) 400 kr? kr f) 1000 kr? kr 10 Hvor mye er 50 % av a) 100 kr? kr d) 9 kr? kr b) 1200 kr? kr e) 35 kr? kr c) 450 kr? kr f) 1424 kr? kr 11 Julie, Mia og Kaja arrangerer lotteri. Av 300 lodd er det 30 som gir gevinst. Hvor mange prosent av loddene er vinnerlodd? Regn her: 14 Simen vil kjøpe en gitarbok. Den koster 258 kr, men prisen er nå satt ned med 25 %. Hvor stort er avslaget? Regn her: Regneark 183

19 Oppsummering Hva er et regneark? Et regneark er et program som kan brukes til å lage oversiktlige oppsett, for eksempel for regnskap og budsjett. Det kan også brukes til avanserte matematiske beregninger og til å lage diagrammer. rad kolonne formellinje celle Regnearket er delt i et rutenett av loddrette kolonner og horisontale rader. Over hver kolonne står det en bokstav og foran hver rad et tall. Hver rute i regnearket kalles en celle. Over rutenettet har vi en linje med forskjellige symboler. Denne linja kalles formellinje og er nyttig når vi bruker regneark. Å gjøre utregninger Her er de viktigste regnetegnene vi bruker i et regneark: Addisjon + Subtraksjon Multiplikasjon Divisjon / Når vi vil at regnearket skal gjøre en utregning, skriver vi en formel. Vi starter alltid en formel med likhetstegnet. Eksempel Formelen =B2+C2 regner ut summen av celle B2 og C2. 184

20 Å summere celler Merk cellene du vil summere, pluss en ekstra celle, og trykk på. Nå vil regnearket summere innholdet i cellene. Eksempel Justering av antall desimaler Vi kan justere antall desimaler i et tall ved å klikke på knappene,00 og.,0,00,0 Å lage diagrammer Vi kan lage stolpediagram og sektordiagram i et regneark ved å merke cellene vi vil vise, og så klikke på symbolet for riktig diagram. Eksempel søylediagram Tusen millioner takk for denne gang! Regneark 185