ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte.
|
|
- Halvard Farstad
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel : Beskrivende statistikk Etter at vi har samlet inn data er en naturlig første ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i dataene på en hensiktsmessig måte. Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på avhenger av hva slags type data vi har (hva slags variabeltype vi har samlet inn data for). Kategoriske data Kategoriske data er observasjoner av kategoriske variable som f.eks. farge, bosted, partitilhørighet, etc. En naturlig fremstilling av slike data er å telle opp hvor mange observasjoner vi har i hver kategori og så fremstille dette i en frekvenstabell eller figur.
2 Diskrete data Diskrete data er observasjoner av diskrete variable. Dvs bare enkelte tall langs tallinja er mulige verdier (i praksis ofte heltallene). Ved få mulige tallverdier kan tilsvarende tabell og figur som for kategoriske variable brukes: Kontinuerlige data Kontinuerlige data er observasjoner av kontinuerlige variable. Dvs alle tall i et intervall på tallinja er mulige verdier. Diskrete variable med mange mulige verdier (f.eks. mer enn 0) behandles også ofte på samme måte som kontinuerlige. For kontinuerlige data kan man lage lignende frekvenstabeller og histogram som for diskrete data, men må først dele dataene opp i passende intervaller. Eksempel: Desembertemperaturen på Sola i årene (n=50 målinger): 4 3
3 Frekvenstabell: Intervall Antall Relativ frekvens (-6,-] 0.0 (-,0] (0,] (,4] (4,6] 0. (6,8] 0.0 Intervallene velger man selv ut fra sunn fornuft. Histogram: I et histogram over kontinuerlige data bør søylene ha et areal som viser den relative frekvensen. Fra: areal = relativ frekvens Får vi: høyde av søyle = relativ frekvens/bredde Intervall Antall Relativ frekvens Bredde Søylehøyde (-6,-] (-,0] (0,] (,4] (4,6] (6,8]
4 Tidsserieplott For data over variable som endrer seg over tid er det naturlig å lage et tidsserieplot som illustrert under. Desembertemperatur Spredningsplott Dersom vi har data for flere variable fra samme enhet kan et spredningsplott (også kalt scatter-plott) gi en fin illustrasjon. Eksempel: Måling av x= antall år med utdanning og y= inntekt (i 000 kr) for n=8 personer: i x i y i
5 Eksempel: Resultat på midtsemesterprøve og slutteksamen. Generelt om plott: Det er mange måter plott kan gi feilaktige inntrykk på se avsnitt.3.6 i boka. Vær spesielt oppmerksom på bruken av y-aksen: 0 9
6 Numeriske oppsummeringsmål Vi har så langt sett på tabeller og plott for fremstilling av informasjon i datasett. Det finnes også ulike numeriske mål som er vanlige å bruke for å oppsummere informasjon i data. Det finnes bl.a. mål for beliggenheten til dataene på tallinjen (sentralmål) og for spredningen på tallinjen (spredningsmål). Senere i kurset (kap. 7) skal vi også lære om mål for sammenheng mellom variable (korrelasjon). De numeriske målene er stort sett ikke relevant å bruke for kategoriske data. Sentralmål De mest brukte sentralmålene (mål for beliggenhet på tallinja) til et datasett er median og gjennomsnitt. Anta generelt at vi har samlet inn et datasett bestående av n målinger som vi på symbolsk form betegner x,x,,x n. Som et eksempel skal vi se på en situasjon der vi har målt høyden til n=6 personer og fått datasettet: x =.73, x =.85, x 3 =.6, x 4 =.0, x 5 =.7 og x 6 =.88. Definisjon: Gjennomsnitt: n x x ( x x n n i i x n ) Eksempel: Høydedataene 6 x x i 6 i.80
7 Definisjon: Median: Observasjonen i midten. Sorter dataene i stigende rekkefølge. Medianen er observasjonen i midten, eller gjennomsnittet av de to observasjonene i midten dersom vi har et partall antall observasjoner. Eksempel: Høydedataene Sortert:.6,.7,.73,.85,.88,.0 Median: ~ x (.73.85).79 Eksempel: Hva blir medianen til dataene 3.3, 7., 7.0, 35.6, 9.3? 3 4
8 Et annet mål på beliggenhet som av og til brukes er modus (eller moden) som er den verdien som forekommer flest ganger i datasettet. Se avsnitt.4.. i boka 5 6
9 Spredningsmål Anta at vi har målt høyden til n=5 andre personer enn de vi betraktet tidligere og fått data x =.74, x =.76, x 3 =.79, x 4 =.84 og x 5 =.87. For disse dataene blir: x ~ x i x x i.79 5 ( ).80 Dvs samme gjennomsnitt og median som forrige datasett - men vi ser at det er mye større spredning i det første datasettet: Datasett : Datasett: De mest brukte målene på spredning (variasjon) i tallene i et datasett er utvalgsvarians og utvalgsstandardavvik. 7 Definisjon: Utvalgsvarians: s n n x i x i Utvalgsstandardavvik: s s Eksempel: Høydedataene Datasett : s [(.73.80) 6 (.85.80) (.6.80) ] (.0.80) (.7.80) (.88.80) s Datasett : s og s Dvs, minst spredning i datasett!
10 Tolkning av utvalgsvarians/- standardavvik: En grov tommelfingerregel sier at ofte (men ikke alltid) vil omtrent: Ca 68% av dataene ligge i intervallet: Ca 95% av dataene ligge i intervallet: Nesten alle dataene ligge i intervallet: x s, x s x s, x s x 3 s, x 3 s Denne regelen er OK når histogram over dataene er noenlunde symmetrisk. En (enda grovere) regel som alltid gjelder er at Minst 75% av dataene ligger i: x s, x s NB! Boka bruker i kap. bare benevnelsene varians og standardavvik for utvalgsvarians og utvalgsstandardavvik. Dette er uheldig da det lett fører til sammenblanding med varians og standardavvik i en sannsynlighetsfordeling som er begrep vi kommer til senere (i kap. 4..3). Jeg vil derfor konsekvent bruke ordene utvalgsvarians og utvalgsstandardavvik for varians/standardavvik til et utvalg (et datasett). s x s s s Andre mål på spredning i datasett som av og til brukes er variasjonsbredde, kvartilbredde og variasjonskoeffisient. Se kap..5 i boka. 0
11 Beskrivende statistikk i Excel For store datasett bruker vi dataverktøy til å hjelpe oss med å gjøre analysene. Det finnes mange ulike verktøy, og i dette kurset skal vi spesielt lære litt om hvordan å bruke Excel til slike formål. Les avsnitt.8 i boka for en innføring i hvordan å komme i gang med statistikk i Excel. Det finnes også mange nyttige innføringer på YouTube. Data legger man inn som kolonner (gjerne med en overskrift i første rad): NB! De fleste av statistikk-rutinene i Excel finnes under Dataanalyse. Dette er et tilleggsprogram som man første gang man bruker det må laste inn for å få aktivt. I Excel 007/00: (eller Start ) I eldre versjoner av Excel: Velg Verktøy -> Tillegg og marker ved avkryssing i boksen som kommer opp at du ønsker at tillegget Analyseverktøy skal gjøres tilgjengelig. Trykk OK, og nå vil Dataanalyse være tilgjengelig under Verktøy
12 Grunnleggende beskrivende statistikk får man regnet ut ved å åpne Dataanalyse-boksen (i Excel 007/00 finner man den helt til høyre under området Data ), og så velge Deskriptiv statistikk : 3 I boksen som kommer opp må man spesifisere inndataområdet (Input Range) og hvor man ønsker Output skrevet til. - Huk av Labels in first row når man har overskrift øverst i kolonnen. - Huk av for Summary statistics. 4
13 Med temperaturdataene får vi da resultatet under. 5 Resultatet ser ryddigere ut dersom man justerer antall desimaler til et passe antall. Gå til området Hjem, merker de cellene du ønsker å endre antall desimaler i, og velg Format og Formater celler : 6
14 Velg Tall under Format og sett antall desimaler til et passe tall, for eksempel : 7 Trykk OK og man får en penere utskrift: 8
15 Rutine for å lage histogram finner man også under Dataanalyse. Dessverre er rutinen for å lage histogram i Excel ikke særlig god for kontinuerlige data. For kategoriske og diskrete data er den ok. Vi skal først se på eksemplet fra boka med antall fødte barn. 9 I tillegg til dataene må vi angi en gruppering (kolonnen antall i eksemplet under). Excel lager da en frekvenstabell og en histogramsøyle for hver gruppe. 30
16 Vi får da: Ved å klikke ulike plasser på plottet kan man endre aksetekster, form og farge på søylene, osv. For eksempel til: 3 For kontinuerlige data gjøre man tilsvarende. Intervallene for histogrammet må spesifiseres og legges inn under Bin Range 3
17 Resultatet blir dessverre noe upresist: Det er mulig å triske til en mer korrekt x-akse på histogrammet se forklaring på YouTube-videoen: Create a Histogram with a Correct X-Axis Scale in Excel Det finnes også mange andre måter å plotte data på i Excel. Kakediagram lages enkelt når man først har laget en frekvenstabell. Marker gruppeinndelingene og frekvensene og velg Sett inn, Sektor og f. eks. et D sektordiagram : 34
18 Man får da dette kakediagrammet: 35 Tidsserieplott finner men tilsvarende under Sett inn og Punkt. (Ved samme valg kan man også få laget vanlig spredningsplott, velg da diagramtypen uten linjer, dvs den øverst til venstre under Punktdiagram ). Gir: 36
19 Oppsummering Frekvenstabeller: Nyttig for alle typer data ) Histogram: Areal av søyle angir relativ frekvens n Gjennomsnitt: x x i ( x x x n n n i Medianen: Observasjonen i midten Utvalgsvarians: s n n x i x i Utvalgsstandardavvik: s s 37
Sannsynlighetsregning og Statistikk.
Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den
DetaljerØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Øving 1
ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 1.1. Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle antall observasjoner av hvert antall henvendelser. Siden antall henvendelser på en gitt dag alltid
DetaljerKapittel 1: Data og fordelinger
STK Innføring i anvendt statistikk Mandag 8. august 8 Ingrid K. lad I løpet av dette kurset skal dere bli fortrolig med statistisk tenkemåte forstå teori og metoder som ligger bak knappene/menyene i vanlige
DetaljerStatistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014
Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende
DetaljerStatistikk. Forkurs 2017
Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger
DetaljerBruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1
Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger
DetaljerStatistikk. Forkurs 2018
Statistikk Forkurs 2018 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger
Detaljer1 Grafisk framstilling av datamateriale
1 Grafisk framstilling av datamateriale Dette notatet er laget med tanke på åfå til en rask gjennomgang av denne delen av pensum. Determentforå ha nedskrevet det som forholdsvis rakt blir sagt i forelesning,
Detaljer2P, Statistikk Quiz. Test, 2 Statistikk
Test, 2 Statistikk Innhold 1.1 Statistisk undersøkelse... 2 2.2 Presentasjon av tallmateriale... 2 2.3 Sentralmål... 8 2.4 Spredningsmål... 11 2.5 Gruppert datamateriale... 14 Grete Larsen 1 1.1 Statistisk
DetaljerST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Løsningsforslag Øving 1 2.1 Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle
DetaljerDataens tidsalder. Hvorfor data? Data, data, data. STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Tirsdag 24. august 2010
STK1000 Innføring i anvendt statistikk Tirsdag 24. august 2010 Geir Storvik (modifisert etter I. Glad s tidligere presentasjon) 1 Data, data, data Genetiske data World Wide Web Overvåkning Medisinske bilder
DetaljerLærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave. Pensumoversikt. Forelesninger og øvinger
2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 3 4 Pensumoversikt Forelesninger og øvinger
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave 3 Pensumoversikt Kap. 2 Beskrivende statistikk,
DetaljerIntroduksjon til statistikk og dataanalyse. Arild Brandrud Næss TMA4240 Statistikk NTNU, høsten 2013
Introduksjon til statistikk og dataanalyse Arild Brandrud Næss TMA4240 Statistikk NTNU, høsten 2013 Introduksjon til statistikk og dataanalyse Hollywood-filmer fra 2011 135 filmer Samla budsjett: $ 7 166
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave 3 Pensumoversikt Kap. 2 Beskrivende statistikk,
Detaljer1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene
1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene Todeling av statistikk Deskriptiv statistikk Oppsummering og beskrivelse av den stikkprøven du har. Statistisk
DetaljerDeskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse
Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.
DetaljerDeskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse
Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.
DetaljerØving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab
Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende introduksjon til Matlab, se kursets hjemmeside https://wiki.math.ntnu.no/tma4240/2015h/matlab. I denne øvingen skal vi analysere to
DetaljerGrunnleggende kurs i Excel. Langnes skole
Grunnleggende kurs i Excel Langnes skole Noen viktige begreper Kolonne Celler - Alle cellene har egne navn, f.eks A1 Kolonner Rader Arkfaner rad - start hver oppgave i en ny fane - kan velge så ark du
DetaljerInnhold. Innledning. Del I
Del I Innledning 1 Hva er statistikk?... 19 1.1 Bokas innhold 20 1.1.1 Noen eksempler 20 1.1.2 Historie 23 1.1.3 Bokas oppbygning 25 1.2 Noen viktige begreper 26 1.2.1 Populasjon og utvalg 26 1.2.2 Variasjon
DetaljerØving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab
Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende bruk av Matlab vises til slides fra basisintroduksjon til Matlab som finnes på kursets hjemmeside. I denne øvingen skal vi analysere
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2
DetaljerSentralmål og spredningsmål
Sentralmål og spredningsmål 3.1 Læreplanmål 1 3.1 Gjennomsnitt og typetall 2 3.2 Median 6 3.3 Variasjonsbredde og kvartilbredde 10 3.4 Varians og standardavvik 15 3.5 Digitale sentralmål og spredningsmål
DetaljerStatistikk Løsninger. Innhold. Statistikk Vg2P
Statistikk Løsninger Innhold Modul 2: Presentasjon av tallmateriale... 2 Tabeller - Frekvens - Relativ frekvens - Kumulativ frekvens... 2 Søylediagram/stolpediagram... 4 Sektordiagram... 5 Linjediagram/kurvediagram...
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010
ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 00 ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk våren 00 Praktisk om kurset Foreleser og faglig ansvarlig: Bjørn H. Auestad (kontor: E-536). Undervisningstider:
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007
ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 007 ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk våren 007 Praktisk om kurset Foreleser og faglig ansvarlig: Bjørn H. Auestad (kontor: E-536). Undervisningstider:
DetaljerEt lite notat om og rundt normalfordelingen.
Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Observasjoner Histogram Viser fordelingen av faktiske observerte
DetaljerTema: Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data. Av Kathrine Frey Frøslie,
Tema: Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data. Av Kathrine Frey Frøslie, www.statistrikk.no Kontinuerlige data er målinger som gjøres langs en skala, for eksempel tid, lengde og vekt. Noen ganger
Detaljer13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS
13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3
DetaljerAkkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen.
1 Øving 1 Oppgave 1.5 (Leie av studentbolig) Et datasett gir oversikt over ledige studentboliger til leie. Opplysninger om boligene er angitt. Hensikten med denne oppgave er å bestemme hva slags type variablene
DetaljerEt lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver?
Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Boka (Ch 1.4) motiverer dette ved å gå fra histogrammer til tetthetskurver.
DetaljerMål på beliggenhet (2.6) Beregning av kvartilene Q 1, Q 2, Q 3. 5-tallssammendrag. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere
2 Mål på beliggenhet (2.6) Kvartiler: Deler de ordnede dataene inn i fire like store deler: ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 1. kvartil Q 1 : 25% av dataene
DetaljerINNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet
INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...
DetaljerEt lite notat om og rundt normalfordelingen.
Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Observasjoner Histogram Viser fordelingen av faktiske observerte
DetaljerStatistikk Oppgaver. Innhold. Statistikk Vg2P
Statistikk Oppgaver Innhold Modul 2: Presentasjon av tallmateriale... 2 Tabeller- Frekvens - Relativ frekvens - Kumulativ frekvens... 2 Søylediagram/stolpediagram... 3 Sektordiagram... 3 Linjediagram/kurvediagram...
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Mål på beliggenhet (2.6) Kvartiler: Deler de ordnede dataene inn i fire like store deler: 1. kvartil Q 1 : 25% av dataene
DetaljerStatistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005
SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger
DetaljerSTK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler
STK1000 Uke 36, 2016. Studentene forventes å lese Ch 1.4 (+ 3.1-3.3 + 3.5) i læreboka (MMC). Tetthetskurver Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler Fra histogram til tetthetskurver Anta at vi har kontinuerlige
DetaljerMATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål
??.??.???? MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene kan benyttes) Total poengsum:
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2
DetaljerAnalyseoversikt, Uke 35
Analyseoversikt, Uke 35 STK1000 Uke 35, 2016. Studentene forventes å lese Ch 1.1-1.3 i læreboka (MMC). Avsnittet om Stem-and-leaf-plot er ikke pensum. Ulike typer data Kategoriske data MMC: «Kvalitative
DetaljerBeskrivende statistikk.
Obligatorisk oppgave i Statistikk, uke : Beskrivende statistikk. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut
DetaljerLærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave. Pensumoversikt. Oversikt. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere
2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 3 4 Pensumoversikt Oversikt Kap. 2 Beskrivende
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Introduksjon til ST0202 Kapittel 1: Statistikk Kapittel 2: Beskrivende analyse og presentasjon av data for én variabel Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag http://wiki.math.ntnu.no/st0202/2012h/start
DetaljerNår du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne
2 Statistikk Innhold Kompetansemål Statistikk, Vg2P... 1 Modul 1: Statistisk undersøkelse... 2 Modul 2: Presentasjon av tallmateriale... 4 Modul 3: Sentralmål... 12 Modul 4: Spredningsmål... 15 Modul 5:
DetaljerEksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon
Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet «label» som av og til brukes for å skille enhetene En variabel er en
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel.
Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel. Det er i flere av oppgavene flere fremgangsmåter. Om din måte var riktig burde komme frem i rettingen. A Både X og Y tilfredsstiller
DetaljerInnføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial )
H. Goldstein Revidert 2011 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet
DetaljerBEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 24. november 2017
BEGYNNERKURS I SPSS Anne Schad Bergsaker 24. november 2017 FORRIGE UKE Blitt kjent med de ulike vinduene i SPSS Skrive inn data Import av datafiler Sette samme og dele opp filer og datasett Velge/velge
DetaljerTema. Beskrivelse. Husk!
Dette er ment som en hjelpeoversikt når du bruker boka til å repetisjon. Bruk Sammendrag etter hvert kapittel som hjelp. Verktøykassen fra side 272 i boka er og til stor hjelp for repetisjon til terminprøve.
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 2: Beskrivende analyse og presentasjon av data for én variabel Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag http://wiki.math.ntnu.no/st0202/2012h/start 2 Grafisk
DetaljerStatistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser
48 3 Statistikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser beregne kumulativ hyppighet, finne og drøfte sentralmål og spredningsmål representere
DetaljerLøsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår
Løsningsforslag ECON 130 Obligatorisk semesteroppgave 017 vår Andreas Myhre Oppgave 1 1. (i) Siden X og Z er uavhengige, vil den simultane fordelingen mellom X og Z kunne skrives som: f(x, z) = P(X = x
DetaljerMATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål
??.??.???? MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 30 minutter og før hjelpemidlene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30- Statistikk Dato for utlevering: 5.03.06 Dato for innlevering: 05.04.06 innen kl. 5:00 Innleveringssted: Ekspedisjonen i. etasje ES hus
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2008. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på
DetaljerECON Statistikk 1 Forelesning 2: Innledning
ECON2130 - Statistikk 1 Forelesning 2: Innledning Data, beskrivende statistikk, visualisering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no 1. Beskrivende statistikk Typer variable Nominelle: Gjensidig utelukkende
DetaljerStolpediagragram og histogram med regneark
Stolpediagragram og histogram med regneark I underkapittel 4C i læreboka for Matematikk 2P forklarer vi hvordan du går fram når du skal tegne stolpediagram og histogram. Her viser vi hvordan du kan bruke
DetaljerSeksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen
Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Har sett på ulike metoder for å plotte eller oppsummere data ved tall Vil nå starte på hvordan beskrive data ved modeller Hovedmetode er tetthetskurver Tetthetskurver
DetaljerInnhold. Innledning. Del I
Innhold Del I Innledning 1 Hva er statistikk?...17 1.1 Bokas innhold 18 1.1.1 Noen eksempler 18 1.1.2 Historie 21 1.1.3 Bokas oppbygning 22 1.2 Noen viktige begreper 23 1.2.1 Populasjon og utvalg 23 1.2.2
DetaljerInnføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1
H. Goldstein Januar 2008 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet
DetaljerEksamen våren 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Variasjonsbredde = 6 C ( 6 C) = 1 C Gjennomsnitt: + 0 + ( 4) + ( 6) + + 6 0 x = = =
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 10. oktober 2012. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet
DetaljerKommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1
Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet (Ideen er den samme, men skjermbildene noe forskjellige i ulike versjoner av Excel) Arket Om regneark Endre cellebredden Plasser markøren midt mellom to kolonner.
DetaljerSentralmål og spredningsmål
Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir
DetaljerUtvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.
Utvalgsfordelinger Vi har sett at utvalgsfordelinger til en statistikk (observator) er fordelingen av verdiene statistikken tar ved mange gjenttatte utvalg av samme størrelse fra samme populasjon. Utvalg
DetaljerDataanalyse. Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse?
Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (Sept.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Øvelsesoppgave i: ECON30 Dato for utlevering: 7.03.04 Dato for innlevering: 07.04.04 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ekspedisjonen, etasje innen kl 5:00 Øvrig informasjon: Denne
DetaljerLoven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere
2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist
DetaljerBEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018
BEGYNNERKURS I SPSS Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018 FORRIGE UKE Blitt kjent med de ulike vinduene i SPSS Skrive inn data Import av datafiler Sette samme og dele opp filer og datasett Velge/velge bort
DetaljerFormellinje. Nytt ark
1 Bli kjent med regnearket Et regnearkdokument er bygd opp som ei arbeidsbok med flere ark. Du gir arbeidsboka navn når du lagrer filen. Du kan legge til flere ark og du kan gi arkene navn som sier noe
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) =P(B oga)+p(b
DetaljerForkurs i kvantitative metoder ILP 2019
Forkurs i kvantitative metoder ILP 2019 Dag 2. Forkurs som arbeidskrav for kvantitativ deler av PED-3055 Gregor Maxwell og Bent-Cato Hustad Førsteamanuensis i spesialpedagogikk Hva lærte vi i går? Hva
DetaljerStatistikk og dataanalyse
Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Fredag 13.10.2006. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:
Detaljer18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS
18.07.2013 Manual til Excel 2010 For mellomtrinnet Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Husk... 2 1. Det kan bare være tall i cellene som skal brukes i formelen.... 2 2. En
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Øvelsesoppgave i: ECON2130 Statistikk 1 Dato for utlevering: Mandag 22. mars 2010 Dato for innlevering: Fredag 9. april 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter
DetaljerFordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger
Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål Tron Anders Moger 20. april 2005 1 Forrige gang: Så på et eksempel med data over medisinerstudenter Lærte hvordan man skulle få oversikt over dataene ved
DetaljerEksamen våren 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 For et utvalg der antall observasjoner er et partall, slik som her, er medianen gjennomsnittet
DetaljerTabell 1: Beskrivende statistikker for dataene
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 7, blokk II Løsningsskisse Oppgave 1 a) Utfør en beskrivende analyse av datasettet % Data for Trondheim: TRD_mean=mean(TRD);
DetaljerLøsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 8 ( februar 2012)
1 ECON 130 HG - februar 01 Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 8 (0.-. februar 01) Oppg..1. Variabel: x = antall kundehenvendelser pr. dag 1. Antall observasjoner: n = 100 dager. I Excel
DetaljerOppgaven består av 10 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1
ECON 130 EKSAMEN 005 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 10 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom , Oppgave 1 I denne oppgaven kan du anta at
DetaljerLØSNING: Oppgavesett nr. 1
LØSNING: Oppgavesett nr. MAT0 Statistikk, 208 (Versjon 0) Oppgave : ( fordeling, gjennomsnitt, varians og standardavvik ) a) Plotter fordelingen til x i : antall personer 5 4 5 3 2 2 2 2 40 50 60 70 80
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Variasjonsredden: 6 C ( 6 C) = 6 C+ 6 C= 12 C Gjennomsnittet: 2 C+ 0 C + ( 4 C) + (
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 2009. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på
Detaljer2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 303 a For eksempel finner vi at den relative frekvensen for jenter med høyde 155 159 cm er 0,067 6,7 % 30 = =. Høyde i cm Antall Relativ (frekvens)
DetaljerHvordan lage kontrolldiagrammer legge inn tall i Epidata. Eksempel I-diagram
Hvordan lage kontrolldiagrammer legge inn tall i Epidata Eksempel I-diagram Hvordan laste ned EpiData? 1. Gå til www.epidata.dk 2. Klikk på download 3. Scroll ned til EpiData Analysis klikk på setup.exe
DetaljerExcel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no
Excel Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015 Laget av trond.sundnes@dn.no 1 Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav)
DetaljerBasisoppgaver til 2P kap. 3 Statistikk
Basisoppgaver til 2P kap. 3 Statistikk 3.1 Frekvenstabell og histogram 3.2 Kumulativ frekvens 3.3 Median 3.4 Gjennomsnitt 3.5 Spredningsmål 3.6 Diagrammer (Det er ikke basisoppgaver til 3.7 Statistiske
DetaljerVelkommen til TMA4240. Velkommen til TMA / 18
Velkommen til TMA4240 Velkommen til TMA4240 1 / 18 Kort om kurset TMA4240 Statistikk Jeg er Sara Martino Dere er MTDT, MTKJ, MTNANO, MTPETR Vi had forelesning: Tirsdager kl 14.15-16.00 i F1 Torsdager kl
DetaljerÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.
ÅMA1 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 0, s. 1 (Det tas forbehold om feil i løsningsforslaget.) a) Gjennomsnitt: x = 1 Emp. standardavvik: Median: 1 (1.33 + 1.) = 1.35
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:
DetaljerIntroduksjonsprogram for Revu: Markeringer
Introduksjonsprogram for Revu: Markeringer Markeringslisten er en spesialkategori med en horisontal layout, som inneholder avanserte funksjoner for behandling, tilgang, gjennomgang og oppsummering av merknader
DetaljerKapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable
Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable Forventning og varians til stokastiske variable Histogrammer for observerte data: Sannsynlighets-histogrammer og tetthetskurver for stokastiske
DetaljerSeksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen
Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Har sett på ulike metoder for å plotte eller oppsummere data Vil nå starte på hvordan beskrive data ved modeller Hovedmetode er tetthetskurver Tetthetskurver
DetaljerTil bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo
MINIMANUAL FOR SPSS Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo Denne minimanualen viser hvordan analyser i metodeundervisningen på masternivå (master i sosialt arbeid, master i familiebehandling
DetaljerDespriptiv statistikk
Plan for dagen Kap 1: Deskriptiv statistikk, populasjon, utval Kap 2: Sannsynsteori Velje referansegruppe Kahoot Heimeside: https://wiki.math.ntnu.no/tma4240/2016h/start Despriptiv statistikk Deskriptiv
DetaljerKapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.
Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians. Tilfeldige variable Tilfeldige variable kalles også stokastiske variable. En tilfeldig variabel er en variabel som får sin numeriske verdi bestemt
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011
ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 0 ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk våren 0 Praktisk om kurset Foreleser og faglig ansvarlig: Bjørn H. Auestad (kontor: E-536). Undervisningstider:
Detaljer