Beregning av satser til private grunnskoler for 2009

Transkript

1 Beregning av satser til private grunnskoler for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Detaljerte regnskapstall.. velg region, kommunekonsern, funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Grunnskoleopplæring nivå 3 velg statistikkvariable, region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge For grunnskolene blir satsene beregnet i en trappetrinn-modell. Dette blir gjort for å ta hensyn til at kostnadene med å drive skoler avhenger av skolenes størrelse. For å ivareta dette fastsettes det 3 tilskuddsatser. En sats for små skoler med inntil 40, denne satsen blir beregnet ut i fra kostnadene til de 20 kommunene med minst gjennomsnittlig skolestørrelse. En sats for mellomstore skoler med , denne blir beregnet ved at det plukkes 10 kommuner fra hver side av den kommunen som i gjennomsnitt har 200 per skole. En sats for store skoler med mer enn 200, denne satsen blir beregnet med utgangspunkt i kostnadene til de 20 kommunene med størst gjennomsnittlige skoler. En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får de tilskudd etter sats for mellomstore skoler. 1

2 En skole med 250 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de neste 160 elevplassene etter sats for mellomstore skoler, og for de siste 50 elevene få tilskudd etter sats for store skoler. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende tilskudd til de private skolene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2009 bygger på regnskapstall fra kommunene i Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2007 til 2008 og fra 2008 til Kommunekorreksjonsfaktor Det er innført en ordning med kommunekorreksjonsfaktor, for å redusere forskjellene mellom de private skolene og de kommunale skolene i samme kommune. Kort fortalt går ordningen ut på at de private skolene som ligger i en kommune med høye kostnader til skole, får et tillegg i den fastsatte satsen. Private skoler i kommuner med lave kostnader til drift av skole, får et trekk i den fastsatte satsen. Ordningen er under avvikling og 2009 er siste året med kommunekorreksjonsfaktor. Kostnadsgrunnlag Følgende kostnader blir hentet for alle kommunene, og danner grunnlaget for beregning av satser til private skoler: Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger for Halden kommune i Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon nivå 3 - tabell pluss Kjøp fra egne foretak og bedrifter som fører særregnskap - funksjon 202. nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt 0 1 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 2

3 pluss Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker - funksjon 202 minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202. pluss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss funksjon pluss Kjøp fra egne foretak og bedrifter som fører særregnskap funksjon 222. pluss Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker funksjon 222 minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) nivå 3 - tabell nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) minus Driftsutgifter skoleskyss nivå 3 - tabell minus Avskrivinger skolelokaler og skyss Sum kostnader Halden kommune nivå 3 - tabell (Kommunekonsern) Kommunene dekker kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter for private skoler. Disse kostnadene blir derfor trukket ut fra tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket finnes ved å beregne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. Deretter beregnes kostnaden ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall timer Årstimer spesial undervisning nivå 3 - tabell

4 pluss Årstimer særskilt norskopplæring nivå 3 - tabell pluss Årstimer morsmålopplæring nivå 3 - tabell pluss Årstimer tospråklig fagopplæring nivå 3 - tabell Sum Halden Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, rapporter, B1 årstimer til undervisning velg kommuner, skoleår og kommunale og interkommunale grunnskoler For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: * 100 / = 25, % Kostnadene utgjør: kr * 25, % = ,11 kr (tall i tusen) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: (( ) ,11) kr = ,89 kr (tall i tusen) Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Utgiftsforskjellen beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Elevtall barnetrinnet Elevtall ungdomstrinnet Lærertimer barnetrinnet Lærertimer ungdomstrinnet Antall kommunale grunnskoler Antall i barne- og ungdomstrinnet i 2007 hentes fra nivå 3 i KOSTRA. 4

5 Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall 1-7 årstrinn nivå 3 - tabell Antall 8 10 årstrinn nivå 3 - tabell Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Lærertimer barnetrinn nivå 3 - tabell Lærertimer ungdomstrinn nivå 3 - tabell Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: Lærertimer barnetrinnet / barnetrinnet = 53,8585 Lærertimer ungdomstrinnet / ungdomstrinnet = 57,1839 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 53,8585/57,1839 =0,9418 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 6 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / (elevtall i barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)) = Andel barnetrinnet /( ( /0,9418)) = 0,9817 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / ( elevtall i ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)) = Andel ungdomstrinn /( ( * 0,9418)) = 1,0423 (Kontroll av beregningen: (( * 0,9817 )+ ( * 1,0423))/ = 1,0) Beregning av kommuner som inngår i grunnlaget for satsene til små, mellomstore og store skoler For å ta hensyn til at kostnadene med å drive skolene varierer med skolestørrelsen, er det beregnet 3 tilskuddsatser for barnetrinn og 3 tilskuddsatser for ungdomstrinn. Sats for små skoler med inntil 40 Sats for mellomstore skoler med

6 Sats for store skoler med mer enn 200 En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får tilskudd etter sats for mellomstore skoler. Data for utplukking av kommuner Kommunene som skal inngå i materialet som benyttes til kostnadsberegningen plukkes ut fra følgende KOSTRA tall. Eksempel fra Halden kommune. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Beregning av ukorrigert sats for små skoler med inntil 40 : Sum kostnader til drift av grunnskole for de 20 kommunene som har minst gjennomsnittsskole / antall skoler i disse kommunene = kostnader per skole Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for små skoler dividert på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen. For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden per elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet 0,9817 og ungdomstrinnet 1,0423. I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeid 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekket fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Beregning av ukorrigert sats for mellomstore skoler med I utvalget av kommuner med skoler i gruppen 41 til 200 tas det utgangspunkt i gjennomsnittlig skolestørrelse på 200. De 10 nærmeste kommunene på hver side av den kommunen som har (eller ligger nærmest) gjennomsnittlig skolestørrelse på 200, danner grunnlaget for satsen for mellomstore skoler. Ved endelig fastsettelse av satsen, tas det hensyn til at skoler med 41 og flere får tilskudd for de første 40 elevene etter en høyere sats. Dette innarbeides beregningsteknisk på følgende måte: Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for mellomstore skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for små skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen, fratrukket gjennomsnittlig elevtall for kommunene i gruppen for små skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. 6

7 Beregning av ukorrigert sats for store skoler med over 200 Grunnlagsmaterialet er de 20 kommunene med størst gjennomsnittlig skoler. Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for store skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for mellomstore skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen fratrukket gjennomsnittlig elevtall i kommune for mellomstore skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. Kommuner som inngår i satsene for 2009 Beregningene som er beskrevet ovenfor gjøres for alle kommunene. Følgende kommuner danner grunnlaget for satsene i 2009: Små skoler med inntil Mellomstore skoler med Store skoler med mer enn Vang 0118 Aremark 0119 Marker 0830 Nissedal 0128 Rakkestad 0213 Ski 1151 Utsira 0418 Nord-Odal 0217 Oppegård 1613 Snillfjord 0517 Sel 0219 Bærum 1632 Roan 0528 Østre Toten 0220 Asker 1748 Fosnes 0529 Vestre Toten 0230 Lørenskog 1816 Vevelstad 0616 Nes (Busk.) 0231 Skedsmo 1827 Dønna 0623 Modum 0301 Oslo kommune 1834 Lurøy 0628 Hurum 0602 Drammen 1835 Træna 0702 Holmestrand 0701 Horten 1836 Rødøy 0723 Tjøme 0714 Hof 1838 Gildeskål 0831 Fyresdal 0904 Grimstad 1852 Tjeldsund 1004 Flekkefjord 1103 Stavanger 1917 Ibestad 1114 Bjerkreim 1127 Randaberg 1943 Kvænangen 1444 Hornindal 1201 Bergen 2014 Loppa 1653 Melhus 1424 Årdal 2015 Hasvik 1721 Verdal 1601 Trondheim 2017 Kvalsund 1840 Saltdal 1711 Meråker 2023 Gamvik 1901 Harstad 1717 Frosta 2027 Unjarga Nesseby 1902 Tromsø 2021 Kárásjohka Karasjok Alle kommuner i utvalget 20 minste kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 minste skolene: kr = kr ,30 Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 71 Gjennomsnittlig skolestørrelse / 71 skoler = 40,2817 pr skole 7

8 Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,30 / 71 = kr 3 816,7226 Ukorrigert sats pr elev for de 40 første elevene: Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse: kr 3 816,7226 / 40,2817 = 94,751 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 kommuner rundt 200 : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr ,06 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 skolene kr ,06 = kr ,94 rundt 200: Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 145 Gjennomsnittlig skolestørrelse / 145 skoler = 200,7448 pr skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,94 /145 = kr , 8754 Ukorrigert sats pr elev : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200, korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 minste skolene: (kr ,8754 kr 3 816,7226) / (200, ,2817) = 47,750 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 største kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr , 4650 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 største kr , 4650 = kr ,54 skolene: Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 462 Gjennomsnittlig skolestørrelse delt på 462 skoler = 369,8139 Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,540 /462 = kr ,9557 8

9 Ukorrigert sats pr elev over 200 : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 største kommunene korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200 : (kr , , 87545)/(369, ,7448) = 56, 403 (tusen kroner) Beregning av egne satser for barnetrinn og ungdomstrinn På grunn av flere lærertimer i ungdomsskolen fordeles de ukorrigerte satsene mellom barneog ungdomstinn slik: Eksempel for de 40 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT) blir: kr * 0,9817 = kr Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT) blir: kr * 1,0423 = kr Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike trappetrinnene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT 07 Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT ,751 93,012 98, ,750 46,874 49, ,403 55,368 58,787 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) Private grunnskoler fra trinn skal ha kompensert for 100 % av SPK-avgiften, jf. 6-1 i Privatskolelova. Derfor må vi øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - Lønnsutgifter til grunnskole. Lønnsutgifter til grunnskole er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskole eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning / = 75,175 % 9

10 Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 Økning i satsen for de 40 første elevene pga 100 % SPK beregnes slik: lønnsandel av sats * 75,174 = 69,921 74,239 andel SPK * 11,1 % = 7,761 8,240 omregna tillegg for 100 % SPK * 1,1765 = 9,131 9,695 Økning i sats pga 100 % SPK 1,370 1,454 Ny ukorrigert sats for de 40 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT 07 Grunnlag for beregning av tilskuddsats UT ,751 93,012 98,755 Økt SPK 1,370 1,454 94, ,210 Endringen i ukorrigerte satser for de to andre intervallene beregnes på samme måte. Korrigering for frukt og grønt, kompetansemidler, lønns- og prisvekst, endringer i SPK-avgift og timetallsutvidelse på trinn Satsene for 2009 bygger på regnskapstall 2007 fra kommunene. Dette gjør at grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt og kompetansemidler. Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskuddet til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med 1-10 trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskuddet til frukt og grønt som ble gitt til private grunnskoler i 2007 / antall på utbetalingstidspunktet / = kr 305 pr elev Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til kompetansemidler er beregnet slik: tilskudd til kompetansemidler som ble gitt til private grunnskoler i 2007 / antall på utbetalingstidspunktet / = kr 420 pr elev 10

11 Satsene må videre korrigeres opp med forventet lønns- og prisvekst fra 2007 til 2008 og fra 2008 til Det er ikke endringer i SPK-avgiften fra 2007 til 2008, det gjøres derfor ingen endringer i forhold til dette. Eksempel på korrigering av satsen til de 40 første elevene på ungdomstrinn: Ukorrigert sats 20 første elevene ungdomstrinn: kr minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: kr 305 minus Tilskudd til kompetansemidler kr 420 minus Korrigert sats kr Pluss Forventet lønns- og prisvekst (4,3%) Kr = Korrigert sats 2008 nivå Kr Pluss Forventet lønns- og prisvekst (4,4%) kr = Korrigert sats 2009 nivå Kr Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser før korrigering for timetallsøkning på tinn: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Det justeres så for kostnader til økt timetall på 1-4 trinn fra høsten 2008 som ikke ligger i grunnlaget. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 1,967 %: Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2008 ( 6/12-deler) Økt timetall høsten 2008 (5 timer per uke) Prosentvis økning i satsen fra ,967 % Eks: kr ,967 % = kr Satsene for 2009 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: 11

12 Endelige satser avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Kommunekorreksjonsfaktor Ordningen er under avvikling, 2009 er siste året privatskolene får korrigert tilskuddet med kommunekorreksjonsfaktor. I 2009 ligger korreksjonsfaktoren innenfor +/- 2,3 %. Korreksjonsfaktoren er basert på forholdet mellom den faktiske kostnaden pr skole i gjennomsnitt i kommunen og det en privat skole ville ha fått i tilskudd dersom en la en beregnet kostnad for gjennomsnittlig skolestørrelse i denne kommunen til grunn. Det vil si at dersom en skole ligger i en kommune med høye kommunale utgifter til skole, vil privatskolen få et tillegg i satsene for 2009 på inntil 2,3 %. Ligger privatskolen i en kommune med lave kommunale utgifter til skolen, vil skolen få et trekk i satsene for 2009 på inntil 2,3 %. Eksempel på utregning for en privatskole i Halden kommune. Forutsetninger: Kostnader til grunnskole i Halden (tall i tusen kroner) Antall skoler 13 Gjennomsnittlig elevtall per skole 272 Tilskudd den gjennomsnittlige kommunale skolen ville fått per skole om den var privat ,78 (tall i tusen kroner) Utregning: Kostnad per skole i Halden: ,89 / 13 = ,30 (tall i tusen kroner) Det beregnes så hvor stort tilskudd den gjennomsnittlige kommunale skolen ville ha fått om den var privat, kr ,78 (tall i tusen kroner). Når denne korrigeringen gjøres, skal de trinnvise ukorrigerte satsene før korrigering for henholdsvis barne- og ungdomstrinnet benyttes for samlet elevtall, det skilles altså ikke mellom barne- og ungdomstrinnet. Deretter beregnes differansen mellom kostnadene i den offentlige gjennomsnittsskolen i kommunen i forhold til det den ville ha fått i tilskudd som privatskole: , ,78 = - 882,48 (tall i tusen kr) I prosent utgjør dette: (-882,48 * 100)/15 486,78 = -5,7 % 12

13 Siden dette ligger langt utenfor intervallet som korreksjonsfaktoren skal holdes innenfor i 2009, betyr det at tilskuddet til privatskoler i Halden skal justeres med minus 2,3 % i Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men de er ikke omfattet av momskorreksjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon nivå 3 - tabell MVA-refusjon drift, grunnskole nivå 3 - tabell Korreksjonsfaktoren beregnes slik: MVA-refusjon drift, grunnskole dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inkl IKS og egne foretak / = 2,91 % Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,91 % og blir slik: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Satser for private skoler i utlandet 2009, avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 13

14 Nye satser pr som følge av to timer til fysisk aktivitet Private grunnskoler i Norge Det justeres for kostnader til økt timetall på barnetrinnet som følge av to timer til fysisk aktivitet fra høsten Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,307 %: Beløp Total bevilgning Andel barnetrinn 69,7 % Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2009 ( 6/12-deler) Økt timetall høsten 2008 (2 timer per uke fysisk aktivitet) Prosentvis økning i satsen fra ,307 % Eks: kr ,307 % = kr Satsene pr avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Endelige satser avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Private grunnskoler i utlandet Satser til private grunnskoler i Norge (før avrunding) korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,91 % og blir slik: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Satser for private skoler i utlandet pr , avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Sist oppdatert 7. oktober