SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper



Like dokumenter
Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, april

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

Årsrapport BOLYST

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Tilstandsrapport 2016

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

1 Om forvaltningsrevisjon

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Det er fire faser i saksbehandling i Kontaktpunkt i tråd med OECDs retningslinjer og Kontaktpunktets saksbehandlingsregler ( Retningslinjene ).

Veileder til arbeid med årsplanen

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

Jakten på tidstyvene i Asker

TILLITSVALGTE: Intervjuguide


Gjerpen vår menighet!

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon:

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

Sportsplan for OIF Håndball

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Et forslag til moduler. Lesing og skriving

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

Sportslig satsning 2015:

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Norsk forening for farlig avfall

ENGASJERE GENERASJON Y

HELT FRIVILLIG BERGEN

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

Bli mentaltrener! Sertifiseringsprogram for mentaltrenere idrett

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Ekstern vurdering i Nearegionen

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Ny arbeidstaker-organisasjon

Referat fra møte i koordineringsgruppen i Osloregionen

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Brukerundersøkelse om språkkafe

Sportslig plan UllensakerSvømmerne

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Beredskapsplan ved kriser

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

Transkript:

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving av rådgiverteam fr Steinkjerlandbruket. Dette innebar et 3 dagers kurs i cachende væremåte, case g trening på veiledningsferdigheter i grupper, individuell ppfølging mellm samlingene samt egen praktisk ppfølging gjennm jbben. Opplegget ble evaluert g avrundet i et seminar på Steinkjer 20. september 2011. Denne rapprten ppsummerer prsessen, diskusjnene, innspill g knklusjner sm ble tatt. Steinkjer kmmune, Enhet Landbruk i samarbeid med SPOR HR v/ Stine Dahlen-Kvalvaag 11.10.2011

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Innledning Steinkjer kmmune inviterte i ktber 2010 sentrale samarbeidspartnere innen rådgivning til å delta i utprøving av rådgiverteam fr steinkjerlandbruket. Hensikten g målet var å kmme fram til helhetlige løsninger sm gårdbrukerne kan gjøre sine veivalg på bakgrunn av, gjennm dialg g utveksling av synspunkter g erfaringer mellm alle invlverte parter. (Anbudsdkument, pkt. 1 av 20.08.2010) I tilknytning til dette ble det utlyst knkurranse med frhandlinger fr gjennmføring av et 3-dagers kurs i cachende væremåte g veiledningsteknikk i grupper. Sm en følge av dette, ble ppdraget tildelt SPOR HR, g gjennmføring av kursrekken ble datfestet til nyåret 2011. Gjennmføring Kurs i Cachende væremåte g veiledningsteknikk i grupper ble gjennmført sm 2+1 dag. Dette fr å gi en grundig g gd start med påfyll av kunnskap, erfaringsutveksling g innlæring av ferdigheter, samt rm fr treningsperide fram til den siste ppfølgingsdagen med videre frdyping. Samling I, Mkk gård i Ogndal 10.-11. januar 2011. Innhld i denne samlinga var flerdelt: Deltakerne skulle bli gdt kjent fr å maksimere utbytte av øvelser mv Nødvendig kunnskapsbasis (teri) fr å frstå mål g hensikt med metde g ferdigheter, herunder; Definisjner på caching, Frståelse av viktige relasjnsfaktrer tillitt g hldninger Frståelse av frskjellen mellm rådgivning g veiledning/caching Frståelse av hvrdan du sm persn påvirker kmmunikasjnen Frståelse av grunnleggende faktrer sm handling g læring Grunnleggende innsikt i hvrdan verdier påvirker mål g hensikt Frståelse fr viktige dialgferdigheter sm bla klargjøring av mål, lytting, ppmerksmhet, åpne spørsmål, utfrsking/bevisstgjøring, ansvarliggjøring, ppfølging/evaluering Erfaringsutveksling fr å få tak i aktuelle prblemstillinger der metdikken kunne anvendes Demnstrasjn g innøving av cachingferdigheter/veiledningsferdigheter; Lytteferdigheter, hva er det vi lytter etter? Effektive g åpne spørsmål, ulike tilnærminger Hvrdan håndtere ulike hindre/sabtører sm dukker pp Utfrsking g ansvarliggjøring Praktiske øvelser g case 1

Samlinga hadde et balansert frhld mellm teretisk frståelse, gruppediskusjner g praktiske øvelser. Avslutningsvis fikk deltakerne utdelt et ark, Individuelle læringspunkter, sm de skulle fylle ut. Dette innehldt følgende punkter; Hva har du lært eller blitt mer bevisst på? Hvrdan vil du bruke det du har lært? Hva vil du helt knkret gjøre g hvrdan? Hva vil være annerledes i din arbeidshverdag når du gjør dette? Hvilken effekt vil det ha fr deg g fr mgivelsene? Disse læringspunktene dannet grunnlag fr ppfølgingssamtale sm alle deltakerne hadde med kursleder mellm samling I g II. Hensikten med dette var å lette vergangen fra kurssituasjnen til å anvende ny læring i praksis. Oppfølging av deltakerne mellm kurssamlingene Alle deltakerne ble fulgt pp av kursleder med en times caching på telefn mellm de t samlingene. Hensikten med disse var å støtte deltakerne i praktisk anvendelse av ferdighetene jbbsituasjnen sin, g kunne ta pp aktuelle prblemstillinger knyttet til gjennmføring av cachende væremåte/veiledingsteknikker i praksis. Alle ga psitiv respns på nytteverdien av dette. Samling II, Steinkjer, 3. februar 2011 Samling II innledet med å hente inn erfaring g læring fra mellmperiden. Hvrdan har ferdighetene blitt praktisert, hva har fungert/ikke fungert g hvilket behv har de fr frdypning. Vi repeterte gså krt viktige frutsetninger g ferdigheter fra samling I. Samlinga frøvrig var knsentrert m disse punktene: Frdyping av lytteferdigheter gjennm bruk av ppmerksmhet, nysgjerrighet g intuisjn Mt g hvrdan møte mtstand i kmmunikasjn (knfliktsituasjner); hvrdan møte kritikk, anklage, frsvar, frakt, taushet mv Kllegaveiledning g veiledning i grupper, case g praktisk trening Der første samling hadde fkus på en til en samtaler fr å trene inn ferdigheter, hadde vi på samling t mer fkus på hvrdan veilede i grupper. Dette ble gjennmført på t måter, - Der gårdbruker møter flere rådgivere samtidig - Der rådgiverne møtes fr felles rådgivning g diskusjn i frhld til ett knkret case (Kllegaveiledning, se kursdkumentasjn vedlagt). Altså der ikke gårdbruker er tilstede. Hensikten med å legge pp til t ulike frmer fr veiledning, var å gi deltakerne valgmulighet i de aktuelle rådgivningssituasjnene de står verfr. I nen situasjner kan det være mest hensiktsmessig å knytte til seg flere rådgivere i selve samtalen med gårdbruker, g i andre situasjner kan det være mest hensiktsmessig å diskutere prblemstillingene internt i frkant, uten gårdbruker tilstede. 2

Deltakerne hadde ikke nen ppfølging etter andre samling g fram til evalueringssamlinga 20. september 2011. Evalueringssamling Steinkjer rådhus 20.9.2011 Det var lagt pp til en halvdags evalueringssamling med kursdeltakerne, hvr hensikten var å ppsummere nytten av dette kurspplegget, erfaringer fra bruken av cachende teknikker g knkludere med hvrdan dette kan brukes videre. Vi startet dagen med å samle trådene fra samlingene, g arbeidet gjrt i mellmperidene. Det var gså hensiktsmessig å repetere ne i frbindelse med knkrete erfaringer deltakerne dr fram. Ttalt sett bidr dette til nyttig bekreftelse g frståelse fr bruken av metde g teknikker. Tre av rådgiverne bidr med innlegg der de frtalte hvrdan de hadde brukt metdikken med samrdna veiledning. Ut fra dette knkretiserte vi 3 ulike utgangspunkt fr samrdna veiledning/rådgivning: 1. Samrdna rådgivning/veiledning med gårdbruker tilstede. Møte der aktuelle rådgivere (t eller flere) sammen med gårdbruker diskuterer g utfrsker prblemstillinger 2. Samrdna rådgivning/veiledning mellm rådgivere uten gårdbruker tilstede. Her avtales det møte, med gårdbrukers kjennskap g tillatelse (gså evt kstnadsansvar) mellm rådgivere(t eller flere) fr å diskutere aktuelle prblemstillinger 3. Rådslagning mellm rådgivere. Dette er en ikke-frmalisert samtale, der rådgiverne bruker hverandre sm sparringspartnere i situasjner der det kan være hensiktsmessig. Denne måten å utnytte hverandres fagkmpetanse på er nyttig g bygger i tillegg gde fagnettverk. Vi frmet gså et frslag til hvrdan en type samrdnet rådgivning etter pkt. 1 kan struktureres; Frslag til struktur samrdna rådgivning med gårdbruker Takk fr et kjempefint kurs, takk fr et meget psitivt tiltak fra kmmunen g takk til alle trivelige medkursdeltakere. Det er svært psitivt å bli kjent med andre rådgivere innen landbruk i kmmunen 1. Avdekking av gårdbrukerens behv 2. Vurdering av m annen fagkmpetanse er hensiktsmessig g nyttig å ta inn, g i så fall avklare dette (inkl evt kstnadsansvar) med gårdbruker 3. Møtefrberedelser; a. Avklar hensikt, mål g tid med gårdbruker før møtet b. Felles avklaring/prat rådgiverne imellm; dele infrmasjn, innhente evt infrmasjn, rlleavklaring i selve møtet; hvem gjør hva? 4. Møte med gårdbruker a. Lede samtalen, hlde agendaen, hjelp til å utfrske prblemstilling, vurdere alternativer, sørge fr framdrift, ppsummere 3

b. Sørge fr ansvarliggjøring; Hva skal skje videre? Hvem gjør hva? Når? Avtale evt. ppfølgingsbehv Knklusjnene fra deltakerne var at de ser samrdna rådgivning sm en hensiktsmessig metde sm kan være tjenelig i flere situasjner g prblemstillinger gårdbrukerne står verfr. De var gså enige m at kurset hadde tilført str nytte innen kmmunikasjn generelt, g spesielt innen det å balansere rådgivning- veiledning g til å hjelpe/mtivere gårdbruker til å finne egne løsninger. Det var imidlertid gså enighet m at samrdna rådgivning ikke skulle være nrmen fr rådgivning, all den tid behvene i mange tilfeller frtsatt vil finne sin løsning gjennm en til en rådgivning. Ansvaret ligger nå på hver enkelt rådgiver i å ha med dette i behvsvurderingene, g ta initiativ verfr andre rådgivere i situasjner der en samrdning kan gi økt nytteverdi fr gårdbruker. Deltakerne uttrykte gså str nyttverdi i å bli kjent med, g bygge nettverk med andre landbruksrådgivere. Det ble uttrykt behv fr å videreføre dette, g Tine tk ansvar fr å invitere til et treffpunkt/nettverksmøte i 2012. Alle deltakere fikk gså tilsendt kurs-evalueringsskjema (se kursdkumentasjn), g det km inn 11 tilbakemeldinger. En sammenstilling av disse er gjengitt nedenfr. 1. Hva er din vurdering av følgende elementer ved kurset Særs gdt Lite gdt Innføring i cachende væremåte 1,7 Diskusjner 2,4 Øvelser 2,1 Kmmentarer: - syns det var lærerikt med øvelsene - nytt g spennende felt fr meg, så var veldig fkusert - spesielt nen av øvelsene var veldig nyttige, der vi lærte verktøy sm kan brukes i flere sammenhenger - pplegget var etter min mening supert pplagt, gdt tilpassa en gruppe sm i utgangspunktet ikke var så ulike med tanke på frkunnskaper m emnet, men samtidig så ulik at det ble gde diskusjner 2. Hvrdan har kurset bidratt til økt kunnskap g frståelse av rådgiver/veilederrllen? Strt bidrag Ikke ne bidrag 2,4 4

Utdyp: - Bedre innsikt i hvrdan min egen rlle sm rådgiver kunne fungere sm en sperre i utvikling av prsessen. Å lete etter svar g ideer i den sm søker råd eller i det hele tatt den andre persnen er på sikt den beste løsningen - Har vel vært brti mye av terien før, men er blitt mer bevisst på at det er nødvendig med trening fr å få fullt utbytte. Har mye å hente på økt bevissthet g mer trening - Gjrt meg mer ppmerksm på hvrdan jeg kan stille spørsmål fr å få samtalepartneren til å finne løsninger selv - Vi sm rådgivere bør kanskje ha relativt gd kunnskap m rådgiver/veilederrllen, g det er viktig å se frskjellen på når en er rådgiver g når en er veileder - 2-3. men kurset var 1. Pga at vi i Tine har deltatt på flere kurs innen temaet. - Har blitt mer bevisst på hvrdan man bør pptre i diverse rådgiversituasjner 3. Hvilken nytte har kurset hatt i frhld til din praktiske rådgiverrlle/veilederrlle? Veldig Ingen mye Utdyp: - Har hatt lite praktisering til nå, men det kmmer nk til å bli mer - Bedre selvinnsikt, men spørsmål m råd dukker pp uten at jeg kan frberede meg ne særlig. Jeg må bli flinkere til å hekte meg på tankemåten i det en persn kmmer inn på kntret. - Får mest bruk fr den i lederrllen, men kan lære teknikker videre til medarbeiderne - Str nytte, brukes hele tiden i de samtalene jeg har med gårdbrukerne - Jeg trr kurset har gitt meg et løft slik at jeg er en bedre HMS rådgiver i dag i frhld til før jeg gikk kurset - Har vel ikke fullt ut fått utnyttet det vi har lært, men ne har dag gått inn 5. Hva er det viktigste du tar du med deg videre fra dette kurset g sm du vil anvende i praktisk hverdag? - Kjøreregler fr relasjnsbygging, verdien av avbrytelser, samtalestrukturen - Aktiv lytting, kmme i mål med veiledningen, være innm alle fasene - Jeg lytter mer, bruker den cachende tankemåten i det daglige - Trening på teknikker i frhld til medarbeidere - Lytte mer til brukerne - Viktigheten av å være bevisst spørsmålsstillingen, lytte g gi den du rådgir tid til å reflektere. Dette har mye med trygghet å gjøre, både faglig g persnlig, g all den kunnskapen jeg fikk med meg fra dette fine kurset har gjrt meg til en tryggere rådgiver - Være flinkere til å lytte. Tenke ver hvrdan spørsmål blir stilt - Mer fkus på å spørre kundene de rette spørsmålene, få kunden til å finne løsninga selv g da skape eierskap til løsningen. Ikke minst er det viktig å møte andre 2,5 5

rådgivere g bli mer kjent med dem du samarbeider/skal samarbeide med i ulike sammenhenger. Husk å bruke grupperådgivning når det er bruk fr det! - Stille de riktige g åpne spørsmålene - Planlegge møter gdt på frhånd g avklar rllefrdeling dersm flere rådgivere er sammen. Bruke åpne spørsmål i større grad 5. Hvrdan vil du vurdere kursleders prestasjn? Særs gd Lite gdt Evne til å frmidle faget 1,3 _ Evne til å skape kntakt g engasjement 1,3 Gjøre stffet relevant i frhld til praktisk virkelighet 1,9 Utdyp: - Du er kjempeflink! Gd til å hlde engasjementet ppe - Videre utdypning er relativt unødvendig, fr skal nen ppnå en slik karakter (1 ere på alt), er det en frutsetning at det faglige nivået er på tpp, vedkmmende er i stand til å trykke på de rette knappene hs sine kursdeltakere fr å skape medvirkning g engasjement. Det må snakkes et språk sm mttaker skjønner g man må ha en fremtning g væremåte sm gir psitiv respekt, g ikke minst være blid, smilende g psitiv. Alt dette g mer til pplevde jeg! 6. Andre ting du vil si? - Takk fr et kjempefint kurs, takk fr et meget psitivt tiltak fra kmmunen g takk til alle trivelige medkursdeltakere. Det er svært psitivt å bli kjent med andre rådgivere innen landbruk i kmmunen 6