VEDLEGG 1 Oppdrag Omregulering Grasmogrenda Kunde Wilhelmsen Invest Notat nr. 1 Til Roar Wilhelmsen Fra Sigrid Bøckman Magne Fjeld Kopi Marit Liv Solbjørg Urszula Wolosz Dato 2013-04 -22 TRAFIKKAN ALYSE 1. Innledning Wilhelmsen Invest har tat t initiativ til omregulering av et av delområde (N4) i Grasmogrenda næringspark i Nannestad kommune, hvor målet er å legge til rette for næringsutbygging. Omreguleringen vil bestå i utarbeidelse av detaljplan og konsekvensutredning, og denne trafikkanalysen bli r en del av grunnlaget for disse planene. Rambøll er engasjert av Wilhelm sen Invest til å bistå med planarbeidet. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Vår ref. SIBOSL N4 Grasmogrenda næringspark ligger på Moreppen i Nannestad kommune på nordvestsiden av Gardermoen og omtrent 4 km fra Nannestad sentrum. Plano mrådet utgjør som helhet i underkant av 300 daa, mens delområde N4 er i underkant av 30 daa. I dag er det meste av næringsparken dyrka mark. Kun området helt sør i er utviklet i henhold til reguleringsplanen med næring. Reguleringsplanen for område t bl e vedtatt i 1996. Siden da er det ikke gjort endringer av arealbruken i området. Det området som er bebygd var allerede det i 1996. Det er derfor Figur 1 Planavgrensning. Kilde: 1/ 7 kart.finn.no Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
usikkert hvor mye ut bygging ett av delområdene vil føre med seg av aktivitet i resten av området. Trafikk analysen kommer fortrinnsvis å fokusere på trafikken som komme r som følge av utviklingen i delområde N4. Det vil i tillegg bli gjort en enkel vurdering av hvordan trafikkforholdene blir med en eventuell full utbygging av området. 2. Dagens trafikk situasjon Grasmogrenda nærings park er avgrenset av Gardermovegen på østsiden og Grasmoveg en på vestsiden. Det går en vei inn i næ ringsparkområdet fra Gardermoveg en, vist i figur 1. Gardermoveg en er en tofelts veg med fartsgrense 80 km/t på den strekningen som strekker seg langs næringsparken. Kurvaturen er stedvis krapp, og flere av kurvene er ekstra skiltet. Det er ingen tilrettelegging for gående og syklende i området. 2.1 Trafikktall Det er hentet ut trafikktall for området fra NVDB (Nasjonal vegdatabank). Tallene angir ÅDT som er gjennomsnittlig døgntrafikk i året for begge kjøre retninger. Trafikktallene er fra 2011. På Gardermovegen er ÅDT 2300, på Aurveg en, som går østo ver fra Gardermovegen, er ÅDT 500 og på Preståsvegen, sørvest for området, er ÅDT 1000. Tungtrafikkandelen e er 10 % på disse vegene. Trafikkmengden tilsier god kapasitet på vegnettet slik det framstår i dag. 2.2 Trafikkulykker I figuren til høyre er det vist trafikkulykk er med personskade for de ti siste årene. Dataene er tatt fra (N VDB) Nasjonal Vegdatabank. De gule sirklene i figuren indikerer alvorlig skade og de grønne indikerer lettere skade. Til sammen er det registrert 13 ulykker ved den fremtidige næringsparken i løpet av perioden. Særlig to typer ulykkestyper skiller seg ut, møteulykker og utforulykker. 8 av de 13 ulykkene har vært møteulykker, hvorav én var en elgpåkjørsel, fire var utforkjøringsulykker og én ulykke var forårsaket av kryssende kj øreretning. 2/ 7 Figur 2 Trafikkulykker i perioden 2002-2011. Kilde NVDB.
2.3 Kollektivtransport Fra område N4 er det 600 m til nærmeste bussh oldeplass, Grasmo. Den trafikkeres av linje 815 med fire avganger om dag en i tillegg til skoleruter. Sør for området, omtrent 900 m fra N4, ligger holdeplassen Møllerstad som trafikkeres av linjene 815, 855 og skoleruter. Linje 855 går Jessheim - Sand - Gardermoen - Nannestad torg Maura, og har to avganger i timen på dagtid og én avgang i timen om kveldstid. De øvrige holdeplassene i nærheten betjener kun skolebuss. Kollektivtilbudet for næringsparken kan karakteriseres som dårlig på grunn av stor avstand til holdeplassene og lav frekvens på tilbudet. Figur 3 Kollektivtilbudet i området. 3/ 7
3. Planforslag Reguleringsplan en fra 1996 er vist til høyre. Totalt areal for byggeområdene er 202 daa og for de øvrige områdene 77 daa. Delområdet som nå skal omreguleres er N4. (Deler av G1, N3, N5 og en del av regulert veg inngår også.) N4 er regulert til industri - og formål. Områdene N1, N2 og N6 er også regulert til industri og, mens N3 og N5 er regulert til en blanding av kontor, industri og. Det er ikke gitt noen spesifikasjon av andelen kontor for de sistnevnte områdene. Delområde N6 er allerede utbygd i henhold til reguleringsplanen med et avfallsanlegg. Område S1 er et bevaringsverdig område som det ikke skal bygges på. Arealene for byggeområdene er gitt i tabellen under. Delområde Areal Formål N1 19 daa Industri, N2 16 daa N3 49,6 daa N4 36,8 daa N5 49,7 daa N6 30,6 daa Figur 4 Reguleringsplan for området. 3.1 Planbestemmelser I følge regulerings bestemmelsene er tillatt bebygd areal (BYA) i området 50 prosent av netto tomt. I tillegg er det satt en maks høyde på byggene på 11,5 m, tilsvarende 3 etasjer. Det har også ligget inne i reguleringsbe st emmelsene ( 2.7) at område N1-3 skal bebygges med 70 prosent av tillatt utnyttelse før det igangsettes noe i områdene N4 og N5. Denne bestemmelsen vil det avvikes fra i detaljeringsplanen for at det skal kunne starte s utbygging i N4. Vegen som er tegnet inn i planen utgjør en forlengelse av den vegen som går inn i området i dag fra sør. Den ne skal i følge planen bygges som en sløyfe og munne ut i Gardermovegen nord for N4. Begge kryssene ut på Fv17 6 skal i følge reguleringsplanbestemmelsene utfo rmes med delvis kanalisering. Wilhelmsen Invest har bedt om å få slippe å bygge vegen fra sør dersom de får tillatel se til å bygge ut i sitt område. I stedet vil de bygge den nødvendige tilkoblingen til området sitt fra nordsiden. 4/ 7
Hvordan vegen bygges, m ed enten en gjennomgående veg eller kun en enkelt adkomst veg, påvirker følgelig trafikkbelastningen i de to kryssene ut fra næringsparken. 3.2 Plan lagt utbygging av N4 Wilhelmsen Invest har en kunde som ønsker å sette opp et bygg på delområde N4. Det er lagt fram forsl ag om et bygg på 2000 m 2, noe som utgjør et mindre areal enn det er regulert for. Det kan derfor tenkes at det kan komme ytterligere utbygging på eiendom men i fremtiden. 4. Nyskapt trafikk 4.1 Turproduksjon Ulike utbyggingsformål genererer ulik mengde trafikk. For mange vanlige reguleringsformål eksisterer det normtall for turgenerering pr arealenhet, eller pr ansatt. Dette er dokumentert i Statens vegvesens håndbøker eller i ulike PROSAM-rapporter. Dette gje lder bl.a. formålene industri/, som er de formålene det er planlagt for i Grasmogrenda. Disse normtallene er akseptert blant trafikkplanleggere. I det etterfølgende vil vi gjennomgå de forutsetningene vi legger til grunn for trafikkberegning ene. Lager/industri Disse genererer (i henhold til Statens vegvesens håndbok 146) 3,5 turer per 100 m² per døgn. Det antas at maks timetrafikk er på 15 % og at 80 % av disse kjører inn i morgenrush og ut i ettermiddagsrush. Kontor Kontor genererer (i henhold til Statens vegvesens håndbok 146) 8 turer per 100 m². Vi antar videre at 20 % av trafikken kommer i makstime, og at 80 % av denne kjører inn i morgenrush og ut i ettermiddagsrush. Full utbygging Med full utbygging blir trafikken i en helt annen størrelsesorden enn med kun ett bygg i N4. Vi må derfor gjøre en vurdering av hvor mye en eventuell full utbygging av området vil generere av turer. Ved en utbygging av kun område N4, går vi ut ifra at all trafikk maksimalt (teoretisk) vil gå ut på nor dsiden. En eventuell full utbygging av næringsparken vil medføre fullstendig utbygging av vegen i henhold til reguleringsplanen, og dermed også en fordeling av trafikken på to kryss i stedet for ett. I løpet av de siste 17 årene har det som tidligere nev nt ikke skjedd noen utbygging i dette området. Det som er bygget i område N6 fantes allerede i 1996 (sett ut i fra regulering splanen). En full utbygging av området i løpet av de neste årene er derfor lite sannsynlig. 5/ 7
4.2 Trafikk fra området Under er det satt opp en oversikt over turproduksjonen ut ifra de faktorene som er forklart i forrige delkapittel. For de to områdene hvor det er en blanding av kontor, industri og, er det antatt at kontor vil utgjøre 30 % av det totale arealet. Byggeområde N1 Industri, N2 N3 N4 N5 Turgenerering (antall turer per døgn) Planforslag (Wilhelmsen Invest) Utbygging én etasje Maksimal utbyggingtre etasjer 333 998 280 840 Merknad 1203 3608 Antar30 %kontorog 70 % /industri 70 644 1932 Totalt 70 3665 10994 1205 3616 Antar30%kontorog 70 % /industri Det er to vidt forskjellige situasjoner med utbygging av kun N4 sammenlignet med hele næringsområdet. 70 turer i døgnet gjennom et nytt kryss på Gardermovegen vil ikke ha noen betydning for trafikkavviklingen. Full utbygging derimot tilsier mer enn en doblin g av trafikken på Gardermovegen i døgnet. 4.3 Kapasitet i kryss Med en utbygging av 2000 m 2 genereres til sammen 70 turer i døgnet og 11 turer i makstimen. Det vil ikke ha noe å si på avviklingen på Gardermovegen. Derimo t kan det være en utfordring at fartsnivået er høyt på Gardermovegen og at økningen i sidevegstrafikken ikke påvirker dette. Om N4 bygges ut med det det er regulert for vil det genereres oppunder 2000 turer i døgnet og ca. 300 turer i makstimen. Med en makstimeandel på 10 % (ÅDT 2300) på Gardermovegen, vil trafikken gjennom krysset i makstime ligge på i underkant av 500 kjøretøy. Sidevegstrafikken vil da være høyere enn på hovedvegen, men uten at det skaper kapasitetsproblemer i krysset. I følge Blakstad (1988) 1 vil et T- kryss av denne typen ha en kapasitet på rundt 1000 kjøretøy, som er godt innenfor det vi har her. Dersom antall venstresvingende biler inn i området en gang i fremtiden oversiger 110 kjøretøy i timen ved 50 km/t eller 60 kjøretøy i timen ved 60 km/t eller høyere, bør venstresvingefelt innføres. Det vil 1 Kilde: Blakstad, Finn. 1988. Trafikktekni kk. 5. utgave. Trondheim: Tapir (Tabell 5.10) 6/ 7
inntreffe ved en utbygging av ca. 18 000 m 2 med industri/ ved fartsgrense 60 km/t eller høyere og ved ca. 35 000 m 2 med /industri ved 50 km/t eller lavere på Gardermovegen. Med full utbygging går vi ut ifra at trafikken vil fordele seg omtrent likt i de to kryssene, siden trafikken vi l velge korteste veg ut av området. Med én etasje og den utnyttelsen av tomtene som det er regulert for, vil avviklingen være akseptabel. Full utbygging i tre etasjer vil kunne medføre større avviklingsproblemer, men er i utgangspunktet lite sannsynlig. 4.4 Øvrige f orhold Tiltaket forventes ikke å påvirke trafikksikkerhet, kollektivtrafikk eller behov for gang /sykkelveg, Eventuelt større utbygging vil kunne utløse krav fra Statens vegvesen om gang /sykkelveg og full kanalisering av kryss m ed flere svingefelt eller eventuelt rundkjøring. 5. Konklusjon Den utbyggingen som er planlagt (2000 m 2 ) i N4 vil ikke ha noe å si for trafikkavviklingen i området. Heller ikke en full utbygging av N4 vil få betydning for trafikkavviklingen. Dersom område N4 blir fullt utbygd i henh old til regulerings planen, er fartsgrensa i krysset mot Gardermovegen avgjørende for om det er behov for et venstresvingefelt sørfra på Gardermovegen. Ved fartsgrense 50km/t eller lavere er det ikke behov for eget venstresvingefelt. Ved 60 km/t eller høyere gjennom krysset vil det være behov for et venstresvingefelt dersom mer enn halvparten av det utbyggingsar ealet som ligger inne i reguleringsplanen for N4, blir utbygd. Det vil være hensiktsmessig å senke fartsgrensa gjennom kryssområdene. 7/ 7