Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 07.03.2016 2015/3303-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Svein og Hanne Berntsen Øvre Vikane 45 5304 HETLEVIK Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon for påbygg av naust på gbnr. 13/425 i Askøy kommune Fylkesmannen er i brev av 22.09.2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnt som settefylkesmann for å avgjøre klagesaken. Det er klaget innenfor fristen, og vilkårene for å behandle saker er oppfylt. Fylkesmannen tar ikke klagen til følge, og vi stadfester Askøy kommunes vedtak av 15.07.2015, ref.: 2015/3342-9, slik at det gis dispensasjon til tiltaket. Sakens bakgrunn Dere har 18.05.15 søkt om dispensasjon for påbygg av eksisterende naust på eiendommen gbnr. 13/425. Det finnes i dag et naust med flatt tak og bebygd areal på omtrent 45 m 2. Dere ønsker å oppgradere naustet og heve taket for å øke lagringsplass og gi et bedre og mer tilpasset uttrykk. Nåværende naust har høyde på omtrent 2,6 m. Omsøkt tiltak vil heve mønehøyden til omtrent 6,6 m og øke bebygd areal til 72 m 2. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra arealformål boligbebyggelse og byggegrense mot sjø i reguleringsplan nr. 167, Reguleringsendring for gnr. 13, bnr.3 m.fl. Hetlevik, vedtatt 29.09.2005. I gjeldende reguleringsplan er fotavtrykket til naustet tegnet inn på kartet. Likevel er ingen områder i planen avsatt til naustformål. Reguleringsplanen har derfor ingen bestemmelser knyttet til utforming eller størrelse på naust. Kommuneplanen har bestemmelser knyttet til naust i pkt. 12-2. Kommunen gav dispensasjon til tiltaket i vedtak av 15.07.2015, ref.: 2015/3342-9. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Hordaland (heretter klageren) 04.08.2015. Klageren viser til at tiltaket ikke er i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen pkt. 12-2 som stiller krav til krav til størrelse, utforming m.m. for naust. «Pkt. 12-2 (Krav til størrelse, utforming m.m. for naust) Hjemmel: Pbl. 11-9 nr. 5 og 6 og 11-10 nr. 2. Følgende krav til størrelse, utforming m.m. for naust gjelder ved utarbeiding av reguleringsplaner og behandling av søknad om tillatelse til tiltak: a) Ikke større bebygd areal (BYA) enn 40 m2. b) Maksimal mønehøyde 5,5 meter. Høyde skal måles fra terrengnivå under bygning. c) Maksimalt en etasje. d) Naust skal oppføres med saltak og takvinkel mellom 35-45 grader. e) Takutstikk mer enn 1 meter utenfor fasadeliv, altan/balkong/terrasser e.l. og Hovedkontor Landbruksavdelingen E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: 57 64 30 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: 57 65 33 02 Telefon: 57 64 30 00 www.fylkesmannen.no/sfj Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 82 17 77
2/5 arker/takoppløft e.l., tillates ikke. f) Areal av vindusflate skal ikke overstige 3 % av hovedplanets bruksareal.» Disse bestemmelsene gjenspeiles etter klagerens mening også av regionale forutsetninger for utforming av naust. Klageren viser til Råd om planlegging og forvalting av strandsona i Hordaland (10.3.1). Vedtaket hevdes å kunne ha presedensvirkninger for andre saker, hvor det ønskes å bygge naust større enn det som tillates i kommuneplanen. Kommunen vil ifølge klageren ut fra likhetsbetraktninger kunne få vansker med å nekte dispensasjoner i andre tilfeller som vil være aktuelle særlig i et område som dette med høyt utbyggingspress. Resultatet vil også kunne bli en underminering av de planbestemmelser som er fastsatt i kommuneplanen etter en grundig og demokratisk behandling i kommunen. Dere har kommet med merknader til saken 11.08.2015 der det også kom fram nye opplysninger. Etter å ha fått opplysningene fant ikke klageren grunn til å trekke klagen. Dere har også senere kommet med ytterligere merknader i brev av 24.09.2015. Dere fremhever særlig at naustet slik det er i dag, ikke fungerer etter sitt formål. «Slik nåværende bygg er konstruert og bygget, er det betydelig lekkasjer inn i lagerrommet som dermed er uegnet for de fleste behov. Et flatt betongtak trekker vann (ikke minst i et område som dette mot vest), og det korroderer og utstyr som dermed ikke kan lagres her. I tillegg er det betydelige vannårer i fjellet som danner bakveggen i nøstet. Vi har allerede fått ødelagt møbler, seil mv. Kun grovt tauverk, garn, plastkasser og blåser kan lagres her. Gummibåter, påhengsmotorer for vinterlagring, kanoer, kaimøbler og ikke minst seilgarderobe for seilbåten blir ødelagt det er de største verdiene. Derfor må vi reise et tak over med så mye høyde at vi kan henge opp utstyr på en funksjonell måte. Vi snakker om ett rom. Lager.» Dere har forklart løsningen som er valgt slik: «Nøstets grunnflate målt på yttervegger er i dag 56 m 2 og slik har det vært siden forrige eier bygget nøstet i 1995. Betongtaket går utover dette. I tillegg er det bygget mot terrenget og betydelig skjev ifht rett vinkel. Det må justeres og yttervegger må falle utenfor betongflaten for å få løst problemet. Det er ikke snakk om en utvidelse, men en ren praktisk byggeteknisk forståelse av hva som må gjøres for å løse problemet med lekkasjer som er bakgrunnen for tiltaket.. Takvinkel senkes maksimalt under hensyn til KPA pkt 12-2,d. Nøstet vil uansett ikke fremstå som prangende i vår miljø og ruver ikke i landskapet, da det er bygget inn mot bakenforliggende fjellvegg.» Kommunen viser i sin klagebehandling til at kommuneplanens bestemmelser i kapittel 12 kun gjelder for de områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til naustformål. Bestemmelsene er kommer etter kommunens oppfatning ikke bindende i foreliggende sak. Tiltakets utforming og estetiske uttrykk må ifølge kommunen vurderes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 29. Kommunen kan ikke se at tiltaket vil føre til ytterligere privatisering enn det som i dag er tilfelle. Tiltaket medfører ikke terrenginngrep og kommunen kan ikke se at hensynet til landskapsinteresser, kulturminner eller biologisk mangfold vil tilsidesettes ved en tillatelse. Kommunen kan for øvrig ikke se at det vil være særlig fare for presedensvirkninger for områder avsatt til naustbebyggelse, da omsøkte eiendom er avsatt til boligbebyggelse i reguleringsplan. Etter kommunens forståelse vil en dispensasjon først gi reelle presedensvirkninger når sakene er sammenlignbare både faktisk og juridisk.
3/5 Kommunen tok ikke klagen til følge, og sendte saken videre til Fylkesmannen med innstilling om å stadfeste dispensasjonen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble 22.09.2015 oppnevnt som settefylkesmann til å behandle saken. Regelverk Vi skal som klageinstans se til at kommunen under behandlingen av saken har fulgt de lovene, forskriftene og saksbehandlingsreglene som gjelder på området. Fylkesmannen kan under klagebehandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene som kommunen har gjort. Ved prøving av det kommunale skjønnet skal hensynet til det lokale selvstyret vektlegges, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Det fremgår av plan- og bygningsloven 12-4 at reguleringsplanen er juridisk bindende for nye eller utvidelse av eksisterende tiltak. I LNF-områder er det ikke tillatt med fradeling eller bygging til andre formål enn landbruksformål eller næringsvirksomhet basert på brukets ressursgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 5 bokstav a. Det er et generelt forbud mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen, jf. plan- og bygningsloven 1-8. Forbudet gjelder så langt det ikke er fastsatt annen byggegrense i plan etter plan- og bygningsloven. Tiltak i strid med plan eller bestemmelser i plan- og bygningsloven, kan bare tillates dersom det blir gitt dispensasjon fra bestemmelsen tiltaket strider mot, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kommunen kan ikke dispensere dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 er rettslige vurderingstema, ikke et kommunalt skjønn. Det er derfor ikke anledning til å legge nevneverdig vekt på hensynet til det lokale selvstyret. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Etter forvaltningspraksis skal begrunnelsen for å dispensere være spesiell og gjelde særlig for tiltaket, og kommunen skal ikke dispensere ut fra mer generelle vurderinger. Ved dispensasjon fra planer og tiltaksforbudet i strandsonen skal kommunene legge særlig vekt på statlige og regionale rammer og mål. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller forbudet i plan- og bygningsloven 1-8 når regionale etter statlige sektormyndigheter har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Fylkesmannens vurdering Saken gjelder dispensasjon til påbygg av naust i strid med reguleringsplan. Naustet ligger nærmere sjøen enn byggegrensen mot sjøen fastsatt i reguleringsplanen, og det kreves derfor dispensasjon fra byggeforbudet. Det framgår også nærmere av bestemmelsene til reguleringsplanen 2 nr. 4 at «[e]ventuelle nye tiltak på gnr.13, bnr. 308, 425 og 534 må plasseres innenfor byggegrense mot sjø som angitt i planen.» På reguleringsplanen er fotavtrykket til det eksisterende naustet tegnet inn. Det er ikke presisert i 2 nr. 4 hvorvidt man ved utarbeidelse av bestemmelsen mente flere bygninger enn det som allerede var oppført, eller om man også mente ytterligere tiltak på eksisterende bygninger. Vi finner det naturlig å definere et søknadspliktig tiltak som et nytt tiltak, selv om det innholdsmessig er en forskjell mellom økt antall bygninger og
4/5 gjenoppbygging og vedlikehold på eksisterende bygninger. Vi har derfor tolket reguleringsplanen slik at tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelsen. Fylkesmannen i Hordalands klage reiser også spørsmålet om kommuneplanens bestemmelser om naust er bindende for tiltaket, siden reguleringsplanen ikke har særskilte bestemmelser om naust. Bestemmelsene for naust i kommuneplanen gjelder for områder med arealformål «Fritidsbebyggelse med påskrift «N» i plankart (Naustområde)». Siden området tiltaket ligger i har et annet arealformål, er ikke tiltaket bundet av bestemmelsene som gjelder for naustområder. Det kreves derfor ikke dispensasjon fra disse bestemmelsene. Imidlertid kan det, som kommunen påpeker, være naturlig å se hen til disse bestemmelsene ved vurdering av tiltaket. Utgangspunktet er at kommunen skal regulere byggeaktiviteten gjennom plan for å få en helhetlig vurdering av bruken av områdene i kommunen. Gjennom en grundig planprosess kan kommunen sikre at offentlige og private standpunkt kommer fram, slik at planer for arealdisponeringen blir fastlagt på et best mulig grunnlag. I planleggingsprosessen må ulike interesser, fordeler og ulemper, veies opp mot hverandre, og det må konkluderes etter en samlet vurdering. Det følger av lovforarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) pkt. 6.19 s. 242, at det ikke skal være kurant å gi dispensasjon etter 19-2. Videre følger det at tiltaksforbudet i 100-metersbeltet skal håndheves strengt. Dispensasjon kan ifølge plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd kun gis dersom hensynene bak bestemmelsene det blir dispensert fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg kreves det at fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Når det gjelder spørsmålet om hensynene bak bestemmelsene det blir dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt, så er det et poeng at kommunen gjennom plan har differensiert arealbruken i kommunen. Det aktuelle arealet er avsatt til boligformål både i kommune- og reguleringsplanen, noe som vil si at det i utgangspunktet kan være både et bebygget og et privatisert areal. Videre ble reguleringsplanen laget etter at det opprinnelige naustet ble oppført, og fotavtrykket til naustet er tatt inn i reguleringsplanen. Hensynet bak byggegrensen og bestemmelsen i 2 nr. 4 er å hindre nye tiltak. Vi vurderer det slik at det er en vesensforskjell på å gjøre et eksisterende naust på stedet funksjonelle, og det å sette opp flere bygninger enn det som allerede er bygget. Omsøkte tiltak medfører således en svært begrenset endring i forhold til tidligere, slik at dette etter vår oppfatning i begrenset grad vil sette hensynene bak planen vesentlig til side. Hensynene bak byggeforbud i strandsonen er å bevare strandsonen mest mulig urørt til allmenn benyttelse. Hensynene kommer også fram i plan- og bygningsloven 1-8 første ledd ved at det skal tas «særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser». Vurderingen vil da være om disse hensynene vil bli påvirket av tiltaket. Et viktig argument for å unngå bebyggelse i strandsonen, er å unngå privatisering av områder for allmenn benyttelse, eller ytterligere privatisering av for eksempel områder med naust, ved at man får inn fritidsbebyggelse der. I denne saken vil ikke tiltaket medføre noen økt privatisering av området, da naustet fremdeles skal benyttes til samme formål, og fordi området fra før er privatisert. Tilgjengeligheten for allmennheten er begrenset, og påvirkes ikke av tiltaket. Tiltaket vil heller ikke føre til ytterligere naturinngrep på stedet, da naustet oppføres på eksisterende kai og skal tilpasses den eksisterende konstruksjonen. Videre blir det en vurdering av om fordelene er klart større enn ulempene ved tiltaket.
5/5 Selv om kommuneplanens krav til naust ikke er bindende her, er det naturlig å se hen til disse. Vi ser det i utgangspunktet som en ulempe at naustet er større enn det som følger av kravene til naust i naustområder. Likevel har vi forståelse for at tiltakshaveren har behov for et funksjonelt naust, og at han nødvendigvis må ta utgangspunkt i det eksisterende naustet og forholdene på stedet. Det er ved vurderingen av størrelse på bygninger anledning til å legge vekt på at de skal kunne brukes til det formål de er ment for, og egnet og funksjonell lagring av båtutstyr vil være et slikt formål. Vi har lagt vekt på at det foreligger en bygningsteknisk begrunnelse for påbygget, ved at naustet blir mindre utsatt for lekkasje og står seg bedre mot fuktighet bakfra. Vi vurderer det som en fordel med tiltaket at tiltaket gjør naustet funksjonelt og langt bedre egnet til formålet. Vi mener også at det er en generell fordel at det estetiske uttrykket blir bedre og mer tilpasset annen naustbebyggelse på Askøy enn slik det framstår nå. Vi har konkludert med at presedensvirkningen er begrenset, da dette gjelder område regulert til bolig og ikke naustområde, eller LNF-område, og at begrunnelsen for denne dispensasjonen er såpass spesiell for dette tiltaket. Vi har ut fra dette konkludert med at tiltaket i dette konkrete tilfellet har fordeler som er klart større enn ulempene det medfører. Etter en samlet vurdering har vi kommet til at tiltaket fyller vilkårene for dispensasjon. Vedtak Fylkesmannen tar ikke klagen til følge, og vi stadfester Askøy kommunes vedtak av 15.07.2015, ref.: 2015/3342-9, slik at det gis dispensasjon til tiltaket. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Anne Kristin Eitungjerde juridisk sjef Jorunn Fosse Fidjestøl seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Pb. 7310 5020 Bergen Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø